MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

Transkript

1 MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen for mattrygghet bruker slik kunnskap til å vurdere om maten vår er trygg. Det er stoffene og mengdene det kommer an på

2 Hva inneholder egentlig maten din? I aviser og på blogger skrives det mye om mat, og ordene sunt og farlig brukes ofte. Er maten i butikken trygg å spise? Hvorfor er noe sunt? Vi er laget av stoffer i maten vi spiser. Disse stoffene er byggesteiner for kroppen. For at kroppen skal ha det bra trenger den alle de riktige byggesteinene. Disse kaller vi for næringsstoffer. Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer hver dag for at den skal fungere best mulig, og den trenger riktige mengder ikke for mye og ikke for lite. Grupper av næringsstoffer Vi har tre store grupper av næringsstoffer som gir kroppen energi. Det er fett, karbohydrater og proteiner. Kroppen trenger også påfyll av vitaminer, mineraler og vann hver dag for å gjøre alle jobbene den skal. Ulike matvarer inneholder ulike mengder av næringsstoffer. Noen matvarer inneholder mye av et stoff, mens andre inneholder mye av et annet. I Norge har vi kostråd som forteller hva du bør spise og Tror du at trygg mat betyr det samme som sunn mat? drikke for å få i deg alt det kroppen trenger. Kostrådene finner du på matportalen.no Vet du for eksempel hvor ofte du bør spise fisk? Eller hvorfor fisk er sunt? Hva forbinder DU med #tryggmat? Last opp #tryggmatbilder på Trygg mat Mat inneholder tusenvis av forskjellige stoffer, og ikke alle er næringsstoffer. Hvorfor er det så mange forskjellige stoffer i maten? Er det trygt å spise disse stoffene? I tillegg til næringsstoffene i maten kan det være tilsatt stoffer som gir for eksempel søt smak eller som gjør at maten holder seg fersk lenger. Maten inneholder også ofte ulike stoffer som finnes i miljøet der maten produseres. Disse kalles gjerne for miljøgifter. Kroppen tåler en viss mengde av de ulike stoffene i maten. Hvis det blir mer enn dette kan maten være farlig å spise. Om VKM Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) bruker forskning til å vurdere om maten er trygg. Vi vurderer hvilke stoffer som finnes i maten, hvor mye det er av disse i maten og hvor mye vi spiser av ulike typer mat til å vurdere om maten er trygg. Myndighetene bruker rapportene til VKM for eksempel når de skal gi råd om hva vi bør spise. I VKM er 120 av landets fremste forskere samlet for å trygge maten og miljøet. Kunnskapsbildet Det kreves mye kunnskap for å kunne vurdere om maten vår er trygg. Vitenskapskomiteen for mattrygghet setter sammen all kunnskapen vi har til et helt bilde, og det er dette vi bruker når det vurderes om maten er trygg. Vi kan ikke si noe ut i fra de enkelte kunnskapsbrikkene. I våre vurderinger brukes hele kunnskapsbildet. Noen ganger mangler det viktig kunnskap. Da forteller vi om det også.

3 Det kan bli for mye av ett stoff Er det trygt å bytte ut sukker med søtstoff? Maten inneholder mange stoffer. Noen stoffer tåler vi mye av, noen tåler vi lite av. Det finnes også stoffer som er så giftige at vi ikke bør få i oss noe av det. Bly er eksempel på et stoff som er veldig giftig og som vi ikke bør få i oss. Hvordan vet vi hvor mye kroppen tåler av de ulike stoffene som er i mat og drikke? For å kunne vite hvor mye vi tåler av et stoff, må vi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet ha masse kunnskap om stoffet. Når alle kunnskapsbrikkene er satt Det er grenser for hvor mye kroppen tåler av ett stoff. SUKKER OG SØTSTOFFER Karbohydrater er navn på en gruppe næringsstoffer. Sukker er et karbohydrat som bidrar med energi til kroppen, men mange får i seg mer sukker enn det som er anbefalt. Derfor er det mange som kjøper mat og drikke som er tilsatt søtstoffer i stedet for sukker. Det finnes både kunstige og naturlige søtstoffer. Aspartam og steviolglykosid («stevia») er eksempler på søtstoffer som det er tillatt å tilsette i mat og drikke. Hvor mye lettbrus tåler kroppen din? For at det skal være tillatt i tilsette et stoff til mat og drikke må det være sikkert at det ikke gir helserisiko i den mengden som tilsettes. Ut i fra kunnskap om de ulike tilsetningsstoffene er det derfor fastsatt grenser for hvor mye det er lov å tilsette av hvert enkelt søtstoff. Hvor mye lettbrus du tåler kommer an på hvor mye du veier og hvilket søtstoff det er snakk om. På tryggmatbloggen.com kan du regne ut hvor mye lettbrus du tåler hver dag. Husk at det er mange kilder til søtstoff, ikke bare lettbrus. Regn ut Dersom du veier 50 kilo kan du drikke 3,3 liter lettbrus tilsatt aspartam eller 2 liter lettbrus tilsatt steviolglykosid («stevia») hver dag. Men er det sunt? Du kan lese mer om hvordan vi har regnet ut dette på sammen, ser man om bildet er klart nok til at vi kan si hvor mye man tåler av et stoff eller om det mangler viktige brikker. Hvis det mangler viktige brikker så blir det ikke tillatt å tilsette for eksempel søtstoffer til mat eller drikke. Fordi ulike matvarer inneholder ulike stoffer, både de stoffene kroppen trenger og de kroppen ikke trenger, anbefaler myndighetene at man har et variert kosthold. Rådene finner du på Så mye kanel er trygt Visste du at det finnes forskjellige typer kanel? Cassiakanel er den vanlige kaneltypen vi kjøper i butikken. Mange synes at kanel både smaker og lukter godt. Det stoffet som gir kanel den spesielle lukten og smaken heter kumarin. Det er mest kumarin i cassiakanelen. Det er grenser for hvor mye kumarin kroppen tåler. Når kroppen får for mye kumarin er det skadelig for leveren. Kroppen reparerer seg selv når man slutter å spise for mye kanel. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har vurdert hvor mye cassiakanel vi tåler. For 13-åringer fant VKM at de kan spise nesten en halv teskje vanlig kanel hver dag uten at det er farlig.

4 «Bruningspiller» og kosttilskudd med betakaroten er ikke trygt for røykere Betakaroten er det stoffet som gir gulrøttene den oransje fargen. Vi kaller betakaroten for et fargestoff. Betakaroten er et fargestoff og en antioksidant som finnes naturlig i mange planter, blant annet gulrøtter. I kroppen kan betakaroten bli omdannet til vitamin A, som er et stoff kroppen trenger. Betakaroten brukes i flere typer «bruningspiller», det vil si piller som skal gjøre at man får brun hud. For de fleste voksne er det trygt å ta disse, forutsatt at dosen er under fire milligram per dag. Det mangler gode studier på barn og unge. Etter å ha vurdert hele kunnskapsbildet så Vitenskapskomiteen for mattrygghet at betakaroten i kosttilskudd gir økt risiko for lungekreft hos røykere. Mattilsynet sier derfor at røykere, astmatikere og KOLS-pasienter ikke bør bruke «bruningspiller». Det er type stoff og mengden vi får i oss som avgjør om det er skadelig for helsen vår. Betakaroten er en antioksidant og kan omdannes til vitamin A, som er viktig for hud, slimhinner og øyne. Betakaroten i vanlige matvarer som grønnsaker og frukt utgjør ikke en helserisiko. Tvert imot viser all forskning at høyt inntak av frukt og grønnsaker beskytter mot en rekke ulike sykdommer. Betakaroten i kosttilskudd som «bruningspiller» øker risikoen for lungekreft hos røykere. Betakaroten i vanlige matvarer som grønnsaker og frukt utgjør ikke en helserisiko Fisk er sunt Vi lærer at fisk er sunt. Er det sant? Hvorfor er fisk sunt? Hvor mye bør jeg spise? Fisk er både trygt og sunt Kunnskapsbildet viser at fisk i seg selv er sunt. Fisk inneholder viktige næringsstoffer som omega-3-fettsyrer, D-vitamin, jod og selen. I fisken finner vi også lettfordøyelige proteiner, som er viktige byggesteiner for kroppen. Forskning viser at vi må spise fisk minst en til to ganger i uken for å få helsegevinstene. Både fet fisk som laks og mager fisk som torsk er bra å spise. Forskerne vet ikke om vi får enda bedre helse av å spise fisk mer enn fire ganger i uken. Etter å ha satt sammen alle kunnskapsbrikkene fant Vitenskapskomiteen for mattrygghet ut at fordelene ved å spise fisk er klart større enn ulempen fra de små mengdene miljøgifter som finnes i fisk i dag. Noen ganger leser vi at fisk inneholder farlige stoffer. Betyr det at fisk er farlig å spise? Fisk, som all annen mat, kan inneholde miljøgifter som PCB, dioksiner og kvikksølv. Det som avgjør om fisken er trygg å spise er hvor mye miljøgifter den inneholder og hvor mye av slik fisk vi spiser. Er det trygt å spise fisk i dag? Ved dagens nivåer av miljøgifter i oppdrettsfisk og villfisk får verken storspisere eller andre i seg helseskadelige mengder ved å spise fisk. Samtidig inneholder fisk stoffer som er av betydning for utvikling av nervesystemet til foster i mors mage og spedbarn. Fisk bidrar også til å beskytte mot hjerte- og karsykdommer hos voksne. Det trengs mer kunnskap om hvorfor fisk er helsebringende. Kosttilskudd med fiskeolje gir ikke alle de samme helsegevinstene som det å spise fisk. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken, anbefaler Helsedirektoratet. Noen fiskeslag som blir veldig gamle og store, som gjedde, tunfisk, hai og blåkveite, kan inneholde mye miljøgifter. På matportalen.no kan du lese mer. Noen fjorder i Norge er så forurenset at du ikke bør spise fisken som blir fanget der. På matportalen.no kan du lese hvor.

5 VKM trygger maten og miljøet OM VKM Vitenskapskomiteen for mattrygghet gjør risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Rapportene våre er faglig grunnlag når Mattilsynet og Miljødirektoratet lager regelverk, gir råd og tillatelser. I Vitenskapskomiteen for mattrygghet er 120 av landets fremste forskere samlet for å trygge maten og miljøet. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) Pb 4404 Nydalen, 0403 Oslo Lovisenberggt 8 (Hjørnevillaen), 0456 Oslo Telefon: E-post: vkm@vkm.no