Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare

Transkript

1

2 Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud Sukker En snikende fare

3 Forord I den senere tiden har vi observert at enkelte etablerte, norske ernæringsforskere har snakket mindre om det «farlige» kolesterolet og mettet fett til fordel for å fokusere på det som etter vår oppfatning virkelig er skadelig, nemlig det hvite sukkeret. Foreløpig har de hovedsakelig rettet oppmerksomheten mot den store økningen i fedme og diabetes type 2 to åpenbare konsekvenser av flere tiår med et altfor høyt sukkerinntak i befolkningen. Dette er utvilsomt viktige konsekvenser, men et for snevert perspektiv. Sukkerets skadevirkinger er nemlig langt mer omfattende enn disse lidelsene gir uttrykk for. De fleste vet at sukker skader tennene, men mange er ikke klar over at det også forstyrrer kroppens hormonregulering, svekker immunforsvaret og tapper kroppen for mange vitaminer og mineraler. At høyt sukkerinntak kan bidra til atferdsproblemer og psykiske lidelser, er enda mindre kjent. Inntak av hvitt sukker og andre raffinerte karbohydrater er hovedårsaken til insulinresistens og en

4 rekke andre problemer som nå rulles opp i kjølvannet, inkludert hjerte- og karsykdom, en rekke former for kreft, cyster i eggstokkene, kviser og nærsynthet. Den eldste av oss (DVP) begynte å skrive om sukkerets skadevirkninger på slutten av 1970-tallet og har deltatt i en rekke debatter, radio- og fjernsynsprogrammer som blant annet omhandlet problemene forbundet med sukker. De siste årene har også den andre av oss (IM) blitt trukket med i den offentlige debatten, og begge føler nå at tiden er blitt moden for å legge fram en samlet framstilling av argumentene mot et høyt sukkerinntak. Vi har fått en rekke henvendelser fra folk som gjerne vil vite mer om sukker: Hvor ille er dette stoffet? Hva gjør det med oss om vi inntar store mengder sukker over lang tid? Hvor mye skal det til før vi merker skadevirkninger? Gitt sukkerets skadevirkninger, er det ikke bedre å bruke sukkererstatninger? Vår tilnærming til slike spørsmål er et evolusjonært utgangspunkt. Hadde ikke mennesket likt smaken av sukker, ville det ikke vært noe problem. Et viktig spørsmål å besvare er derfor: Hvorfor er vi egentlig så glade i det som smaker søtt? Vi håper at du vil synes at reisen inn i «den snikende hvite farens verden» vil fange din oppmerksomhet i en slik grad at du framover vil framstå som eksempel på at det faktisk er mulig å leve uten store mengder sukker.

5 Ved å redusere ditt eget sukkerforbruk vil du samtidig bidra til å redusere en av de viktigste årsakene til vårt samfunns store helse- og atferdsproblemer. Jar/Oslo, 28. september 2004 Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud

6 Innholdsfortegnelse Sukker Forord Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Hvorfor er vi glade i alt som er søtt? Kapittel 3: Kroppens behov for sukker Kapittel 4: Sukkerets historie og kulturutvikling Kapittel 5: Coca-Cola en trojansk hest Kapittel 6: Symptomrettet versus årsaksrettet behandling: Sukker og polio, tannråte og magesår Kapittel 7: Sukker og fysisk sykdom Kapittel 8: Sukker og mentale lidelser Kapittel 9: Sukker og atferdsproblemer Kapittel 10: Sukker og avhengighet Kapittel 11: Sukker og idrett Kapittel 12: Sukker i matvarer

7 Kapittel 13: Naturlige sukkererstatninger Kapittel 14: Kunstige sukkererstatninger Kapittel 15: Hva er vi tilpasset å spise? Kapittel 16: Hvordan få ned sukkerforbruket Kapittel 17: Hva samfunnet kan gjøre for å redusere sukkerforbruket Kapittel 18: Politiske aspekter rundt sukker Vedlegg 1: Sukkerets mange skadevirkninger Vedlegg 2: Oversikt over naturlige og kunstige sukkererstatninger Vedlegg 3: Pionerer i forskningen på sukkerets skadevirkninger Vedlegg 4: Glykemisk indeks, glykemisk belastning og insulinindeks Vedlegg 5: Frokostblandingers næringsinnhold per 100 g sortert etter andel sukker Vedlegg 6: Næringsinnhold i mørke sjokolader per 100 g sortert etter synkende kakaoinnhold Takk Rettigheter til illustrasjoner Litteratur Notefortegnelse

8 Om denne boken Dedikasjon Dedikasjon 2

9 Kapittel 1 Innledning Hvis bare en liten del av det vi allerede vet om sukker, ble oppdaget i forbindelse med ethvert annet stoff som brukes som mat eller som tilsetningsstoff, ville det stoffet umiddelbart bli forbudt. Forsker og lege John Yudkin (1972, s. 5) Sukker er et produkt vi ikke har noe fysiologisk behov for eller som kan forbedre vår helse. Når store deler av verdens befolkning likevel inntar raffinert sukker hver eneste dag, må det være noen grunnleggende årsaker til dette. Vi tror at noe av svaret ligger i hvordan millioner av års evolusjon har formet våre smakspreferanser og dermed har programmert oss til å like søt smak. Problemet er at det som fungerte så bra i fortiden, ikke fungerer like bra i dagens samfunn. Hvorfor? Fordi samfunnet har endret valgmulighetene. Vi står i dag ikke lenger overfor valget mellom umodne og modne frukter

10 og bær det som var søtt i fortidsmiljøet. I stedet står valget mellom modne frukter og bær og alt som er søtet med sukker eller kunstige søtningsmidler. La oss illustrere dette: De fleste dyr har utviklet naturlige instinkter som gjør at de kan videreføre sitt arvestoff. Fugler ruger instinktivt på sine egg og er derfor tiltrukket av gjenstander som ser ut som egg. Merkelig nok er det slik at hvis ei gås gis valget mellom å ruge på en tennisball eller et gåseegg, velger den å ruge på tennisballen. Forklaringen er trolig at ballen oppfattes å være mer lik et «egg» enn selve gåseegget. Gåsa er fra naturens side programmert til å oppleve runde former som egg. Når ballen er rundere enn egget, er det kanskje ikke så rart at gåsa opplever den som mer egg enn selve egget. På samme måte vil barn som får valget mellom et eple og et stykke eplekake, ofte velge eplekake. Årsaken er at også vi mennesker gjennom arv er programmert fra naturens side, og ett av våre programmer forteller oss at mat som smaker søtt, er bra for oss. Det ekstra sukkeret i kaken fungerer på samme vis som ballen: Vi plukker den minst helsebringende matvaren fordi vårt sanseapparat er innstilt på søtt. En forklaring på at vi gjør slike helsemessig dårlige valg, er at planter som smakte søtt i fortidens miljø, var trygge å spise. Planter som var bitre, mugne eller smakte