ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no skolemelkfolder.indd :52

Transkript

1 ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no skolemelkfolder.indd :52

2 ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral del av skole - hver dagen og betyr mye for barn og ungdoms helse på kort og lang sikt. Det norske skolemåltidet bygger på at elevene har med seg matpakke. Helsedirektoratet har laget retningslinjer for skolemåltidet. Skolen bør tilby melk, frukt, grønnsaker og mat til dem som ikke har med seg matpakke hjemme fra. I tillegg skal elevene sikres nok tid til å spise med tilsyn i matpausen. Myndighetene anbefaler at barna drikker melk til skolemåltidet. Melk har helt siden 1930-tallet vært en naturlig del av skolemåltidet. I 1971 ble abonnements ordningen på skolemelk innført. UTDRAG FRA HELSEMYNDIGHETENES RETNINGSLINJER OM SKOLEMÅLTIDET: Skolene bør tilby elevene: Minimum 20 minutter matpause Fullt tilsyn i matpausen i klasse, helst også på høyere klassetrinn Frukt og grønnsaker Lettmelk, Ekstra Lettmelk eller Skummetmelk Enkel brødmat Tilgang på kaldt drikkevann Et trivelig spisemiljø Måltider med maksimalt 3 4 timers mellomrom Kantine eller matbod på ungdomsskole og videregående skole (kilde: HVORFOR BØR SKOLEBARN DRIKKE MELK? Meieriprodukter er den viktigste kilden til kalsium og jod i det norske kostholdet, og hos barn og ungdom også en god kilde til blant annet energi, protein, vitamin B 12 og riboflavin. Melkeprodukter bidrar med cirka 70 % av kalsiuminntaket hos norske barn. FOR VEKST OG UTVIKLING Tre porsjoner med meieriprodukter hver dag sikrer barn et næringsrikt bidrag i kosten. Undersøkelser viser at elever som ikke drikker melk på skolen, har problemer med å få i seg nok kalsium i kosten. SKJELETTET UTVIKLES Det er i barne- og ungdomsårene man legger de beste forutsetninger for et sterkt skjelett som skal vare gjennom hele livet. Da er det viktig å ha alle byggesteinene tilgjengelig. Som en del av et balansert kosthold og en aktiv livsstil bidrar kalsium, fosfor og protein til at bein og knokler utvikler seg normalt. Melk er en viktig kilde til kalsium i kostholdet og er derfor spesielt viktig for barn og ungdom når skjelettet utvikles. Vitamin D bidrar til å ta opp kalsium. VITAMIN D I KOSTHOLDET Sola er naturens beste kilde til vitamin D. Men i Norge er det lite sol store deler av året. Vi må derfor få i oss vitamin D gjennom mat eller tilskudd. Fet fisk og tran er de eneste naturlige kildene. I tillegg er smør, margarin og ekstra lett melk tilsatt vitamin D. Det er vanskelig å få i seg nok vitamin D i kosten uten å ta tilskudd. Er du mørk i huden, vil du produsere enda mindre av vitaminet selv. Vitamin D er viktig for at kalsium skal tas opp og omsettes normalt i kroppen, samt for å bygge og vedlikeholde skjelettet. HVOR MYE VITAMIN D TRENGER JEG? De fleste nordmenn anbefales 10 mikrogram per dag, og mer for gravide eller personer over 60 år. Du får dekket dette med en barneskje tran daglig og fet fisk 2-3 ganger per uke. Vitamin D er et fettløselig vitamin, så det skilles ikke ut i urinen. Fet fisk er de beste kildene, slik som makrell, ørret, laks og sild skolemelkfolder.indd :52

3 FLERE TYPER MELK ER TILSATT VITAMIN D Myndighetene anbefaler å berike drikkemelk med vitamin D. I skolemelkordningen er Ekstra lettmelk og Tine Ekstra Lett Melk Mild kakaosmak tilsatt vitamin D. En kartong skolemelk dekker cirka 10 % av anbefalt daglig inntak av vitamin D for barn i skolealder. I tillegg er også disse drikkene tilsatt vitamin D: Styrk, laktoseredusert melk og Biola. 1 dl beriket melk vil gi deg mellom 0,4 og 0,8 mikrogram vitamin D, avhengig av hvilken type du velger. En barneskje med tran gir deg cirka 10 mikrogram. HVA ER LAKTOSE INTOLERANSE? Melk inneholder laktose, eller melkesukker som det også heter. Laktose er et karbohydrat som består av to sukkerenheter. For at sukkeret skal tas opp i kroppen, må det først spaltes opp i de to sukkerenhetene. Dette skjer ved hjelp av et enzym som heter laktase som finnes i tarmen. Noen har lite eller ikke noe av dette enzymet, og klarer derfor ikke å fordøye melkesukkeret. I stedet for å bli tatt opp i tynntarmen, går melkesukkeret videre til tykk tarmen. Det kan gi oppblåsthet, smerter og diaré, som er kjente symptomer på laktoseintoleranse. 2-5 % har laktoseintoleranse i Norge, og det er mer vanlig blant minoriteter fra andre verdensdeler. De fleste med laktose intoleranse kan tåle cirka 5 gram laktose per måltid. Det tilsvarer cirka 1 dl melk. I skolemelkordningen er de smaksatte variantene laktose redusert. Det finnes også en helt laktosefri lettmelk som alle med laktoseintoleranse fint kan drikke. KOSTRÅD VED LAKTOSE INTOLERANSE Det finnes en rekke laktosereduserte og laktosefrie produkter på markedet. Det finnes også produkter som er naturlig laktosefrie eller har et lavt innhold av laktose. For eksempel alle faste hvite oster (Norvegia, Jarlsberg o.l.) er naturlig laktosefrie og inneholder en rekke næringsstoffer skolemelkfolder.indd 3 HVA ER MELKEALLERGI? Ved melkeallergi reagerer kroppen på proteinene i melken. Det er først og fremst barn under 3 år som får påvist melkeallergi, og de fleste vokser det av seg før skolealder. Dersom man har mistanke om at barnet ikke tåler melk bør man kontakte lege. Melk er viktig kilde til B-vitaminer, kalsium, proteiner og energi. Det er ofte nødvendig å benytte et kalsiumtilskudd når melk unngås. Kostholdet bør balanseres slik at det inneholder tilstrekkelig med energi og næringsstoffer. Andre fett- og proteinkilder må tilsettes kosten til små barn når melken fjernes. Det er viktig at personer med melkeallergi kutter ut all melk, melkeprodukter og produkter som inneholder melkeprotein fra kostholdet så lenge de er allergiske. Mer informasjon om melkeallergi finner du på A stma- og allergiforbundets sider :52

4 SLIK SIKRER DU AT ELEVENE MOTTAR KALD OG GOD MELK PÅ SKOLEN MELKEN MÅ FORT INN I KJØLESKAP TINEs sjåfører setter melken inn i kjøleskapet der det er fysisk mulig eller etter nærmere avtale med skolen. Hvis skolen selv skal sette melken inn i melkeskapet, sørg for å få gjort dette så hurtig som mulig, slik at utbrutt kjølekjede holdes ved like. Dette er viktig for å sikre kald melk, god kvalitet og god smak på melken. Melken mister 1 grad per 1-2 minutter den står i romtemperatur, så det er lurt å hente melken så nært opp til spisefriminuttet som mulig. BRUK «GAMMEL» MELK FØRST Husk å rullere melken i skapet, før utdeling. Bruk den melken med kortest holdbarhetsdato først. LISTER TILSENDT FRA SKOLEMELK.NO GIR OVERSIKT OVER HVEM SOM SKAL HA MELK Utlevering skjer i henhold til tilsendt abonnementsoversikt. Oppdaterte lister blir sendt til skolemelkansvarlig på hver leveringsdag eller ved endringer. Du kan selv velge hvor ofte du ønsker abonnementslistene tilsendt. Dette gjøres på «min side» på skolemelk.no. Du kan også laste dem ned fra skolemelk.no når du er pålogget den aktuelle skolen. MELKEKASSER TIL MELKEUTDELING Skolemelkansvarlig kan bestille melkekasser til bruk under utdeling. Bestilling av disse kassene gjør du ved å sende en e-post til skolemelk@tine.no. I emnefeltet skriver du «Bestilling av melkekasser». Husk å oppgi kundenummeret til skolen, leveringsadresse, kontaktperson og det antall kasser som skolen har behov for. SKOLEMELK.NO REGNER AUTOMATISK UT HVOR MYE MELK SOM BLIR LEVERT TIL SKOLEN NB! Leveransen av skolemelk er regnet ut fra holdbarhet på produktet. Dette betyr for eksempel at de smaksatte variantene ikke nødvendigvis blir levert ved hver levering, siden de har flere ukers holdbarhet. Det er derfor viktig at skolen ikke gir ut melk til overs eller bruker til heimkunnskap osv. som mange tidligere gjorde, før holdbarhetsdato er passert. MELKEN SKAL ALLTID BRUKES DAGEN ETTER LEVERINGSDAG Melken skal alltid brukes dagen etter leveringsdag. Dette skyldes at ikke alle skoler får levert melken før storefri, og bestillingssystemet klarer ikke å skille mellom skoler som har levering før eller etter storefri. Det er viktig å følge denne regelen slik at elevene får melk på riktig dag. Første leveringsdag av melken blir opplyst i bestillingsbekreftelsen som foresatte mottar i en e-post når bestillingen er gjennomført. FOR EN FRISK OG GOD SMAK, HOLD MELKE- SKAPET RENT OG SJEKK TEMPERATUREN Husk å holde melkeskapet ryddig og rent, slik at melken alltid smaker fersk og god. Vask kjøleskapet innvendig og utvendig 1 gang i året og ved behov, og fjern støv som ligger på luftinntaket (kondensatoren) oppe på skapet. Aldri oppbevar frukt eller andre matvarer i skolemelkskapet, da melk lett tar til seg smak. Sjekk temperaturen ofte. Temperatur display/regulator er plassert på forskjellige plasser på de forskjellige skapene. Den kan være plassert på toppen av skapet, rett ved kondensatoren eller inni skapet. Temperaturen i skapet skal ligge på 2-4 grader. PROBLEMER MED KJØLESKAPET? Hvis skolen har problemer med kjøleskapet sitt, eller skal bestille nytt, må skolen kontakte skolemelk på telefon eller sende en e-post til kjolemobler@tine.no merket med «Kjøleutstyr» skolemelkfolder.indd :52

5 skolemelkfolder.indd :52

6 VISSTE DU AT VÅR SMAKSATTE SKOLEMELK INNEHOLDER LITE ELLER IKKE TILSATT SUKKER? For barn som ikke er så glad i vanlig melk kan smaksatt melk være et godt alternativ. De smaksatte melkene i skolemelkordningen, er tilsatt en dråpe smak. Melk inneholder naturlig sukker. Tine Ekstra Lettmelk med kakaosmak er tilsatt 0,5 prosent sukker og Tine Økologisk Lettmelk med bringebær smak er uten tilsatt sukker. Det meste av sjokolademelk på markedet inneholder mellom 4 og 5 prosent tilsatt sukker. En kartong skolemelk med smak av kakao inneholder til sammen 1,25 gram tilsatt sukker. Dette tilsvarer under en ½ teskje sukker. Undersøkelser viser at skoler som tilbyr en eller flere smaksatte skolemelk varianter har høyere skolemelk deltakelse enn skoler som kun tilbyr hvitmelk. Smaksatt skolemelk og laktosefri lettmelk har lang holdbarhet. Dette medfører at rullering av disse variantene i skolemelk skapet er lettere og det medfører ikke ekstraarbeid for skolemelkansvarlig, med å åpne opp for flere melkevarianter ved skolen skolemelkfolder.indd :52

7 ERNÆRING OG SUKKERINNHOLD I SKOLEMELKVARIANTENE HVA ER ALTERNATIVET TIL MELK? Barn og ungdom som velger bort melk drikker gjerne saft, juice, iste, brus eller vann i stedet. S aft, iste og brus inneholder mye sukker eller søtstoff og få eller ingen andre næringsstoffer. Juice inneholder vitamin C, men lite av andre næringsstoffer. De smaksatte skolemelkene inne holder alle melkens viktige næringsstoffer. Melk inne holder viktige vitaminer og mineraler som kroppen trenger hver dag. For eksempel proteiner av god kvalitet, kalsium og flere av B-vitaminene. En kartong med skolemelk dekker 1/3 av barns daglige kalsiumbehov. I tabellen under, ser du hva de ulike skolemelkvariantene inneholder: Produkter Tilsatt vitamin D Laktosefri eller laktoseredusert Mengde tilsatt sukker pr 100 g melk TineMelk Lett 0g TineMelk Ekstra Lett Ja 0g TINE Ekstra Lett Melk Mild kakaosmak Ja Ja, laktoseredusert 0,5 g TINE Lettmelk br.bær Økologisk Ja, laktoseredusert 0g TineMelk Lett Laktosefri Ja, laktosefri 0g I tillegg til disse melkevariantene, tilbyr vi juice og yoghurt i skolemelkordningen GRØNT PUNKT TINE samarbeider med grøntpunkt.no angående gjenvinning av skolemelk kartongene. Av alle grunnskoler som har abonnementsordning på skolemelk leverer 80 % av disse alle eller de aller fleste kartongene til gjenvinning. Drikkekartongene leveres hovedsakelig sammen med annen papp og papir. Skoler må ta kontakt med sin renovatør for å sørge for en riktig innsamling. SKYLL, BRETT OG STAPP! På kan du finne en spennende klasseaktivitet som har som mål å motivere skolebarn til å skylle, brette og stappe drikkekartonger hver dag - hele skoleåret. Formålet med kampanjen er å øke engasjementet rundt gjenvinning, og at barna vil lære mer om temaet gjennom å delta i konkurransen. For mer informasjon og for å delta i konkurransen, se Skolemateriell bestilles også her skolemelkfolder.indd :52

8 ? Er det noe vi kan hjelpe deg med? Trenger du hjelp med ordningen? Informasjon om produkter? Eller kanskje noe helt annet? Kontakt oss gjerne på: Tlf: skolemelk.no/skolemelkansvarlig skolemelkfolder.indd :52