Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning

Transkript

1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning

2 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff til forskjellige biler: Bensin til bensinmotorer Diesel til dieselmotorer Hvis bilen skal fungere må den ha drivstoff som passer til motoren. Hvis kroppen vår skal fungere må vi ha drivstoff som passer til vår kropp. De som er syke trenger spesiell mat til de er blitt friske igjen

3 Når spiser vi sunt? Vi spiser sunt når vi tilfører kroppen den næringen den trenger i passe store mengder. Ikke for mye, og ikke for lite, av alt det som skal til for å få kroppen til å fungere

4 Næringsmidler Maten vi spiser kaller vi for næringsmidler. Næringsmidlene inneholder næringsstoffer. Maten vi spiser (= næringsmidlene) blir delt opp i bitte små biter (= næringsstoffer) i magen og tarmen før de slipper inn i blodomløpet. Blodet frakter de bitte små bitene rundt til alle delene av kroppen

5 Næringsstoffer De bitte små bitene, næringsstoffene, har forskjellige navn. Det er mest av de stoffene som vi kaller hovednæringsstoffer eller makronæringsstoffer. Det er proteiner, karbohydrater og fett. En liten mengde av maten er de stoffene som vi kaller mikronæringsstoffer. Det er vitaminer, mineraler og sporstoffer

6 Vann Vann er en viktig del av maten vi spiser, men det blir ikke regnet som et næringsmiddel. Vann inngår i de fleste kjemiske reaksjonene som skjer i kroppen. Vann fungerer som et transportmiddel i kroppen. Næring blir fraktet ut til cellene, og avfallsstoffer blir fraktet ut av kroppen. Vann hjelper også kroppen til å holde passe temperatur

7 Blodet Blodet frakter næringsstoffer og oksygen ut til alle cellene i kroppen. Blodet frakter avfalsstoffer og karbondioksyd fra cellene og ut av kroppen. Når vi puster inn frakter de røde blodlegemene oksygen fra lungene til cellene. De røde blodlegemene frakter karbondioksid fra cellene tilbake lungene, og der kvitter kroppen seg med karbondioksid når vi puster ut. De hvite blodcellene beskytter kroppen mot inntrengere. Blodplatene hjelper kroppen til å stoppe blødninger. Resten av blodet er vann med oppløste stoffer slik som vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer, avfallsstoffer og antistoffer,

8 Fordøyelsessystemet I fordøyelsessystemet blir næringsstoffene delt opp i bitte små biter som så suges opp av blodet og fraktes rundt til alle cellene i kroppen. Fordøyelseskanalen består av munnen og spiserøret, magesekken og tarmene. Enzymer fra spyttet i munnen begynner å dele opp karbohydrater til sukker. I tarmen brytes sukkeret videre ned av enzymer til glukose. Glukosen passerer over til blodet. Enzymer i tarmen bryter ned fett til fettsyrer og glyserol. Fettsyrer og glyserol passerer over til blodet. Enzymer i magen deler opp proteinene til kortere aminosyrekjeder (peptider). I tarmen brytes proteinene og peptidene videre ned til aminosyrer. Aminosyrene passerer over til blodet. Blodet frakter næringsstoffene først til leveren. Fra leveren fraktes næringsstoffene rundt til kroppen

9 Hovednæringsstoffer Hovednæringsstoffene er proteiner, karbohydrater og fett. De brukes som brennmaterialer i kroppen. De gir oss energi til å holde oss varme og energi til bevegelse. Hvis vi spiser mer mat enn det kroppen har bruk for, så lagrer kroppen næringen som fett i egne fettceller til senere bruk. Når fettcellene er fulle, så lages nye fettceller. Først rundt magen, og så rundt hele kroppen. Hvis vi spiser for mye, eller for mye karbohydrater i forhold til proteiner og fett, så blir det for mye sukker i blodet. Det er skadelig for kroppen å ha for mye sukker i blodet, og kroppen skynder seg å gjøre om sukkeret til fett, og lagrer det unna til senere bruk. Hvis man legger på seg og blir tykk uten at man spiser for mye, så kan årsaken være at man spiser mat som inneholder for mye karbohydrater i forhold til mengden av fett, proteiner og mikronæringsstoffer

10 Byggematerialer - proteiner Proteiner og fett, sammen med mineraler, brukes som byggematerialer til vekst og vedlikehold av kroppen. En gruppe proteiner kalles for enzymer. De har som oppgave å dele opp næringsstoffer til små byggeklosser og sette dem sammen på nye måter. Det er en bestemt enzymtype for hver kjemisk reaksjon i kroppen. Det finnes forskjellige enzymer i hver eneste celle i menneskekroppen, tilsammen blir det tusenvis av enzymtyper. Proteiner bygger musklene våre. De proteinene som vi spiser blir delt opp til små byggeklosser av enzymer i fordøyelsessytemet, og satt sammen til nye proteiner av andre enzymer der hvor de trengs rundt omkring i kroppen

11 Byggematerialer - fett Fett er et viktig byggemateriale i kroppen. Det finnes forskjellige typer fett. Alle typer fett kan brukes som brennstoff og gi oss energi, men ikke alle typer fett kan brukes som byggematrialer. Derfor er det viktig å velge riktig type fett. Rundt alle cellene i kroppen er det en hinne eller membran som er laget av fett. Rundt de indre organene er det et fettlag som beskytter organene mot støt. Hvis hudcellene mangler fett så blir huden tørr og flassete. Hvis øynene mangler fett så går det ut over synet. Fett er også viktig for at signalene skal gå riktig i nervesystemet i kroppen. Fett er en viktig byggestein i mange hormoner (signalstoffer i kroppen)

12 Byggematerialer - mineraler Sammen med proteiner brukes mineralene til byggematerialer til vekst og vedlikehold av kroppen. Mineralet kalsium er et viktig byggemateriale i skjelettet

13 Byggeplassen Kroppen kan sammenliknes med en byggeplass. Barn og unge skal vokse. Hos alle skal kroppen vedlikeholdes. Karbohydrater kan sammenliknes med ved til bålet som holder varmen på byggeplassen. Enzymer kan sammenlignes med bygningsmenn som deler opp og setter sammen byggeklossene på nye måter. Proteiner kan sammenlignes med mursteiner eller byggeklosser til bygningen. Vitaminer og mineraler kan sammenlignes med sement eller lim som holder mursteinene eller byggeklossene sammen

14 Mikronæringsstoffer Mikronæringsstoffene er vitaminer, mineraler og sporstoffer. Vitaminer styrer de kjemiske reaksjonene i kroppen. Mineraler inngår i mange kjemiske reakjsoner i kroppen og brukes som byggematerialer. Sporstoffer er mineraler som er viktige, men som vi bare trenger bitte litte grann av

15 Antioksydanter Frie oksygenradikaler er avfalsstoffer etter forbrenning av fett og karbohydrater i kroppen. Antioksydanter er et samlenavn på næringsstoffer som beskytter cellene i kroppen mot frie oksygenradikaler. Kroppen kan lage noen antioksydanter selv, og også få antioksydanter gjennom maten vi spiser. Mangel på antioksydanter øker faren for sykdommer, og gjør at kroppen blir fortere gammel. Kroppen ruster innvendig. Mange vitaminer, mineraler og enzymer fungerer som antioksydanter. Eksempler på antioksydanter er C-vitamin, E-vitamin, gulfarge fra gulrot (betakaroten) og mineralet selen. Bær og frukt har spesielt høyt innhold av antioksydanter. All rå plantekost inneholder antioksydanter. Fersk fisk og kjøtt inneholder også små mengder med antioksydanter. Alle grønne, gule, og røde frukter og grønnsaker inneholder antioksydanter

16 Karbohydrater Karbohydrater er sukker og stivelse. Raske karbohydrater brytes raskt ned til glykose, og fører til rask stigning av blodsukkeret. Langsomme karbohydrater tar lengre tid å bryte ned i tarmen. Blodsukkeret stiger ikke like raskt

17 Fett Byggesteinene i fett er organiske syrer. Det er lange kjeder av karbonatomer. Mettede fettsyrer er fett i fast form. For mye av mettede fettsyrer er ikke bra for helsa. Mettede fettsyrer finnes mest i kjøtt. Det kan være lurt å skjære bort synlig fett fra kjøttet. Umettede fettsyrer er fett som er flytende selv når det står i kjøleskapet. Umettede fettsyrer er bra for helsa. Umettede fettsyrer finnes i planter, i fugl og fisk. Kroppen trenger flere forskjellig typer umettet fett. Omega-6-fettsyrer får vi fra plater og kornprodukter. Omega-3-fettsyrer finnes det mye av i tran og fet fisk, og også i egg og plantekost. Soyabønner inneholder omega-3 fettsyrer. Herdet fett er flytende fett som har blitt fast ved en herdingsprosess. Herdet fett er skadelig for kroppen. Herdet fett finnes i mange ferdigprodukter som kjeks, kaker og andre bakevarer, og i margarin. Den mest skadelige formen for herdet fett er transfett. Transfett kan bidra til at mange forskjellige sykdommer utvikler seg i kroppen, alt fra betennelser til hjerte-karsykdommer og kreft

18 Proteiner Proteiner er kjeder av aminosyrer. Det finnes 20 forskjellige aminosyrer i naturen. Aminosyrene kan settes sammen til proteiner på veldig mange forskjellige måter. Aminosyrene settes sammen til proteiner med peptidbindinger. Proteinene har ulike egenskaper ut fra hvordan aminosyrene er satt sammen. I et protein kan det være fra ca 50 til flere tusen aminosyrer som er satt sammen i lange kjeder. Essensielle aminosyrer er aminosyrer som kroppen ikke kan lage selv. Disse aminosyrene må vi få i oss gjennom maten vi spiser

19 Tilsetningsstoffer Tilsetningsstoffer er stoffer som tilsettes maten når den produseres. Noen tilsetningsstoffer er helt nødvendige. For eksempel kan salt hindre at kjøtt og fisk råtner. Noen tilsetningsstoffer er ikke nødvendige, men de er helt ufarlige. For eksempel kan c-vitaminpulver, askorbinsyre, tilsettes melet for at brødene skal bli mer luftige. For at det skal være lett å forstå hva slags stoffer som er tilsatt maten, har alle tilsetningsstoffer som er tillatt å bruke i produksjon av mat og drikke fått et e-nummer. Det finnes lister over hvilke tilsetningsstoffer som kan være skadelige i små eller store porsjoner. Det er lurt å spise maten i så naturlig form som mulig, da er det lett for kroppen å nyttiggjøre seg næringsmidlene på best mulig måte. Unngå ferdigprodukter med lange lister med tilsetningsstoffer. Noen tilsetningsstoffer gir uheldige reaksjoner i kroppen selv i små mengder. Andre tilsetningsstoffer hoper seg opp som avfall i kroppen, og forårsaker helseproblemer etter lang tid

20 Tilsetningsstoffer som bør unngås Personer som har dårlig helse bør spise mat som er minst mulig bearbeidet. Maten bør være så fersk og naturlig som mulig. Unngå mat og drikke som er tilsatt: Kunstige fargestoffer (eksempel E 110 Gul) Kunstige søtningsmidler (eksempel aspartam) Kunstig smak (aroma) Smaksforsterkere Kunstige konserveringsmidler Salisylsyre (naturlig konserveringsmiddel som ikke er bra i store mengder)

21 Forbrenning Et annet ord for forbrenning er stoffskiftet, eller metabolismen. Forbrenning er alt som skjer i kroppen når kroppen bruker næringsstoffer til å bygge seg opp skaffe seg energi bli kvitt avfalsstoffer Basalstoffskiftet er de prosessene som skjer hele tiden i kroppen vi puster, hjertet slår, kroppen holder seg varm. Basalstoffskiftet, eller hvilestoffskiftet, forbruker energi vi må spise mat selv om vi ikke beveger oss noen ting

22 Celleånding Celleånding næring blir til energi: For at vi mennesker skal fungere, trenger vi byggestoffer og brennstoffer. (Energi) Noe av næringen vi får i oss, gir kroppen energi. Energien frigjøres inne i hver celle når næringsstoffene forbrenner. Dette kalles celleånding. For at celleånding skal skje, trenger cellene hele tiden å få tilført oksygen og brennstoffet druesukker. Begge stoffene fraktes til cellene gjennom kapillærene, de bitte små blodårene. Druesukker kommer fra tynntarmen, og oksygen kommer fra lungene. Forbrenningen skjer ved 37 grader. Det er enzymer i cellene som gjør at dette kan skje ved så lav temperatur

23 Energi fra celleånding Celleåndingen foregår i mitokondriene i cellene. Det som skjer er at druesukker og oksygen går til en type ørsmå «sekker» i cellene som kalles mitokondrier. De finnes i alle celler, men det er spesielt mange mitokondrier i muskelcellene, fordi disse cellene trenger mye energi. Forbrenningen består i å bryte ned et stort druesukkermolekyl til flere små molekyler. Noe av energien som kommer ut av forbrenningen, blir til varme, mens resten lagres i små «energipakker». Disse kalles ATP- molekyler. ATP kan fraktes fra mitokondriene til de stedene i cellen der det trengs energi. Energien brukes til: Bevegelse av kroppen, holde en jevn kroppstemperatur, bygge nye celler, frakte molekyler gjennom cellemembranen, og til å sende nervesignaler

24 Blokkeringer Blokkeringer kan oppstå av forskjellige årsaker og på forskjellige steder i kroppen. Blokkeringer kan oppstå når noe mangler og når det er for mye av noe. For lite fysisk aktivitet: Det blir for lite sirkulasjon, og kroppen klarer ikke å kvitte seg med avfallsstoffene. For lite hvile: Kroppen får ikke tid til vedlikeholdsoppgaver og til å reparere skader. For lite oksygen: Det blir lagd melkesyre når cellene får for lite oksygen til celleåndingen. Melkesyren hoper seg opp, og musklene blir stive og støle. For lite av forskjellige typer næringsstoffer: Forskjellige prosesser stopper opp. For mye avfallsstoffer: Forskjellige prosesser stopper opp. Blokkeringer kan også oppstå ved spent muskulatur. Uheldige kroppsholdninger, statisk arbeid og passivitet kan opprettholde spenninger i muskulaturen. Uheldige tankemønstre (bevisste eller ubevisste) kan også opprettholde spenninger i muskulaturen

25 Hjelp kroppen til å reparere seg selv Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning Kroppen har en fantastisk evne til å reparere seg selv. Gi kroppen den næringen som den trenger passe store mengder! Sørg for at fordøyelsen og forbrenningen fungerer best mulig. Velg sunn mat. Velg sunne tankemønstre. Velg sunne handlingsmønstre. La kroppen få både aktivitet og hvile. Beveg kroppen - minst 20 minutter i frisk luft hver dag slik at fordøyelsen og forbrenningen fungerer