Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Transkript

1 Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder kan følge en oppskrift og lage mat ved å bruke ulike grunnleggende teknikker og matlagingsmetoder til ulike måltider kan praktisere god hygiene på kjøkkenet, både i forhold til seg selv, redskaper og matvarer. kunne gi 5 punkter til et sunt kosthold. kjenne til de tre gruppene næringsstoffer. vite hvilke tre næringsstoffer som gir energi. kunne dekke et lunsjbord, vise bordskikk. skal kunne redegjøre for de ulike næringsstoffene: karbohydrat, fett og protein kunne kildesortere beskrive hvilke oppgaver protein har i kroppen navngi de beste proteinkildene våre kunne bruke bakepulver som hevemiddel kunne navngi de tre forskjellige fett- typene: mettet, umettet og flerumettet fett kunne forklare om de forskjellige fett- typene kunne bruk forskjellige kutteteknikker kunne bruke stekeovnen hensiktsmessig kunne forstå og følge en oppskrift Periode 2: UKE 41-UKE 46 Side 1 av 7

2 planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder sammenligne måltid man selv lager, med kostrådene fra helsemyndighetene bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhold i mat og drikke og nyttegjøre seg resultatene når man lager mat kan sammenligne måltid man selv lager, med kostholdsrådene fra helsemyndighetene kan bruke ulike digitale kostholdsprogram til å vurdere næringsinnhold i mat og drikke kan bruke kunnskapen når man velger matvarer og oppskrifter kjenne til kostrådene fra helsemyndighetene beskrive vesentlige likheter og forskjeller mellom måltider man selv lager og anbefalt kosthold foreslå endringer til forbedring av egne måltider ift næringsinnhold finne næringsinnhold i ulike matvarer ved bruk av Kostholdsplanleggeren og Matportalen. sammenligne næringsinnholdet i ulike matvarer, måltider og drikke. sette sammen sunne måltider med gode matkombinasjoner med tanke på nærings- og energiinnhold Side 2 av 7

3 Periode 3: UKE 47-UKE 50 sammenligne måltid man selv lager, med kostrådene fra helsemyndighetene informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som henger sammen med livsstil og kosthold bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhold i mat og drikke og nyttegjøre seg resultatene når man lager mat planlegge og gjennomføre måltid i forbindelse med høytid eller fest og ha en vertskapsrolle lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet kan reflektere over hvordan mat er med på å skape ens egen identitet kan lage mat for ulike sosiale sammenhenger kan reflektere over hvordan mat og kultur hører sammen beskrive kjennetegn på en sunn/usunn livsstil (kosthold og fysisk aktivitet) i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger. kjenne til ulike sykdommer som henger sammen med livsstil og kosthold informere andre om en valgt livsstilssykdom: Redegjøre for sammenhengen mellom matvaner, livsstil og sykdommen. Side 3 av 7

4 Periode 4: UKE 1- UKE 6 lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet kan reflektere over hvordan mat er med på å skape ens egen identitet kan lage mat for ulike sosiale sammenhenger kan reflektere over hvordan mat og kultur hører sammen kunne fortelle om matkulturer fra andre land drøfte hvordan mat og kultur henger sammen forstå og følge en oppskrift bruke grunnleggende teknikker og metoder i matlagingen (hvit saus, brun saus) prøve ut og smake til matretter fra ulike matkulturer reflektere over hvordan norsk mat og norsk kultur henger sammen (tacofredag, søndagsvafler) sammenligne norsk matkultur med andre kulturer forklare hva som kan ligge i begrepet «matglede» Side 4 av 7

5 Periode 5: UKE 7-UKE 14 utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklamere for et produkt drøfte hvordan ulike markedsføringsmetoder kan påvirke forbrukernes valg av matvarer vurdere kostholdsinformasjon og reklame i media vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterier skape og prøve ut nye retter fra forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer kan utvikle og produsere et kostholdsprodukt kan gi produktinformasjon og reklamere for produktet utvikle, produsere og gi produktinformasjon for et selvlaget produkt lage etikett og reklameplakat til produktet drøfte hva som påvirker oss som forbrukere planlegge og handle inn råvarer til egenvalgt meny og holde budsjett vise forskjellige matlagingsmetoder sette sammen en sunn god meny Side 5 av 7

6 Periode 6: UKE 15-UKE 20 planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder skape og prøve ut nye retter fra forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer planlegge og gjennomføre måltid i forbindelse med høytider eller fest og ha en vertskapsrolle kan lage nye retter med utgangspunkt i allerede eksisterende ved å bytte ut eller legge til ingredienser kan prøve ut nye retter ut fra ulike råvarer og matlagingsmetoder kan prøve ut nye retter fra ulike matkulturer kan forklare hvilke næringsstoffer ulike matvarer inneholder kan planlegge og lage ernæringsmessig god mat fordele oppgavene på en god måte og prate sammen om matlagingen velge oppskrifter med vanskelighetsgrad som passer for gruppen planlegge tiden slik at hele måltidet blir ferdig til samme tid jobbe selvstendig og effektivt med ulike teknikker og matlagingsmetoder vise kreativitet og lage et måltid med retter som passer sammen våge å smake på nye råvarer og retter endre kjente oppskrifter ved å bytte ut eller legge til ingredienser prøve ut nye oppskrifter og matlagingsmetoder prøve ut og smake til matretter fra ulike matkulturer Side 6 av 7

7 Periode 7: UKE 21-UKE 24 vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterier vurdere og velge matvarer i et mangfoldig varemarked når innkjøp blir planlagt gi eksempel på hvordan kjøkkenredskaper, tilvirkingsmåter eller matvaner har forandret seg over tid eller flyttet seg geografisk, og forklare hvorledes dette har virket inn på folks liv Kan argumentere for fordeler ved å velge etisk og bærekraftig mat Kan velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterier Kan gi eksempler på hvordan kjøkkenredskaper, tillagingsmåter eller matvaner har forandret seg over tid eller forflyttet seg geografisk. Kan forklare hvordan dette har påvirket livet til folk kjenne til hva som menes med begrepene etisk og bærekraftig mat identifisere merking for etisk mat, for eksempel Fairtrade gi gode argumenter for å velge etiske og bærekraftige varer kjenne til begrepene kortreist og langreist mat kjenne til div merking av mat, Godt Norsk, Økologisk, Nøkkelhull kjenne til melkas plass i det norske kostholdet fra 1800-tallet til i dag. kjenne til hvordan oppbevaring av mat har endret seg over tid fortelle om hvordan folk levde og dyrket mat før i tiden reflektere over hvordan nye oppfinnelser har virket inn på vår levemåte (f.eks. melkeproduksjon) Side 7 av 7