«Bringebærsaken» Kort om Mattilsynets oppbygging. Bakgrunn for prøveuttaket

Transkript

1 «Bringebærsaken» Nordisk tilsynskonferanse i Bergen 2013 Andreas Otlo Rådgiver hos Mattilsynet, regionkontoret for Trøndelag og Møre og Romsdal Kort om Mattilsynets oppbygging Har 54 distriktskontorer (DK) spredt i hele landet. Her foregår det utøvende tilsynet. Har 8 regionkontor (RK) som jobber med tilsynsstøtte, og som behandler dispensasjoner og klagesaker. Har ett hovedkontor (HK). Et viktig prinsipp at saker «følger linja», dvs. at saker skal behandles på distriktskontor før de evt. løftes opp til neste nivå i systemet. Bakgrunn for prøveuttaket I forbindelse med et nasjonalt overvåkingsprogram tas det ut ca prøver årlig i Norge av frukt og grønnsaker (60 % import). Prøvene analyseres for rester av plantevernmidler mot egne grenseverdier (MRL). Grenseverdiene baserer seg på EU s grenser. Det er egne retningslinjer for hvordan overskridelser håndteres. NB! På grunn av analysetid er ofte matvarene konsumert før svar foreligger. Noen prøver tas også i industribedrifter. 1

2 Her begynner det, og hva nå? En liten gjennomgang av saksgangen: Den første uken: Etter mottak av analysesvar blir HK konsulert. Det avklares at: Overskridelsen er endelig Det er ikke tillatt å omsette næringsmidler med overskridelse (selv om det ikke medfører helsefare) Forordning 396/2005 åpner ikke for dispensasjoner DK bestemmer seg for å påpeke plikt, og ber virksomheten om å trekke tilbake produkter inkl. underleverandører på eget initiativ Gjennomgang forts. Den første uken: Situasjonen fryses, formelle brev skrives, status på sporing informeres i linja Jurister koples inn. Coop er uenig i DK s vurderinger RK ønsker tekst til pressemelding HK ønsker publisering av tilbaketrekkingen på Matportalen Tine ringer flere ganger, men trekker varene tilbake på eget initiativ Mange telefoner med næring, RK og HK.. Produktene er stoppet før helga 2

3 Gjennomgang forts.. Den påfølgende uka: DK intervjues av NRK DK på Lillehammer involveres da de har tilsyn med Tines anlegg hvor yoghurt produseres. DK skriver brev med omsetningsforbud (pga. muligheten for klageadgang). Pressemeldingen oppdateres. Diskusjon om bruk av yoghurt som dyrefôr. Gjennomgang forts.. Avslutning av saken utover høsten: Mottar klagebrev på omsetningsforbud fra advokatfirma på vegne av Coop. Det kalles sammen til et møte mellom DK, RK og HK for å se på saksgangen. Fokus på kommunikasjon mellom nivåene. DK fastholder omsetningsforbud. Saken sendes til RK. RK ved jurist ber om bistand fra regelverksavdelingen på HK. EØS-regelverket må tolkes grunnet mangel på tilsvarende saker med presedens. RK gir klager delvis medhold. Varene kan omsettes, mens det som er igjen av råvaren fortsatt stoppes. Fakta i saken Funn av 0,044 mg/kg procymidon i bringebær Grenseverdi i frukt, nøtter: 0,02 mg/kg Klar overskridelse! Representerer ingen umiddelbar helsefare i utgangspunktet Knapt sporbart i ferdig produkt (Røra Fabrikker blander polske bær med norske i syltetøyet) Hvorfor ble det så mye oppstyr? 3

4 Regelverket FOR nr 1117: Forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer som gjennomfører Forordning (EF) nr. 396/2005 Det var artikkel 18, 19 og 20 som kom i fokus. Artikkel 18 er grei, og angir grovt sett at næringsmidler og fôr som omsettes ikke skal inneholde rester av plantevernmidler som overstiger grenseverdiene vi forholder oss til. Men artikkel 19 og 20.. Regelverket Problemstilling 1: Artikkel 19 Bestemmelsen lyder som følger: Det er forbudt å bearbeide og/eller blande med henblikk på fortynning de produktene som er omfattet av vedlegg I, og som ikke er i samsvar med artikkel 18 nr. 1 eller 20, med de samme produktene eller andre produkter for å bringe dem i omsetning som næringsmidler eller fôr eller for å bruke dem som fôr til dyr. Formuleringen: med henblikk på fortynning gir en viss tolkningstvil. Var fortynningen en bevisst handling for å omsette produktet, eller var fortynningen et resultat av at virksomheten fulgte en fast resept? Regelverket Problemstilling 2: Artikkel 20 (1): Når det ikke er fastsatt grenseverdier for restmengder i vedlegg II eller III for bearbeidede og/eller sammensatte næringsmidler eller fôrvarer, skal de gjeldende grenseverdiene for restmengder være dem som er fastsatt i artikkel 18 nr. 1 for det relevante produktet som er omfattet av vedlegg I, idet det tas hensyn til endringer i verdiene for rester av plantevernmidler som følge av bearbeidingen og/eller blandingen. Vi har et bearbeidet produkt uten grenseverdi Grenseverdien til råvaren gjelder Men hva legger vi (og juristene) i formuleringen «idet det tas hensyn til..»? 4

5 Også noe å tenke på Problemstilling 3: Da det stoffet som vår sak gjelder ikke er helsefarlig, skal det heller ikke meldes i RASFF. Dette medfører at leverandøren av råvaren, som befinner seg i Tyskland, mest sannsynlig har videresolgt råstoffet til andre land hvor de har blitt omsatt uten at for høye verdier har blitt oppdaget. Dette er problematisk i forhold til likebehandling som jo er en del av formålet med EØS regelverket. Hva har vi lært av dette? Det burde blitt opprettet logg på denne saken. Det blir mange involverte, og vanskelig å holde styr på hvem som gjør hva (DK, RK, HK). Store, profesjonelle aktører går raskt til HK. Derfor viktig at linja holdes av alle inntil DK har ferdigbehandlet saken. Dette viste seg å være en vanskelig sak også for erfarne jurister. Av den grunn vanskelig for DK å fatte selvstendige vedtak på bakgrunn av egen tolkning. Det er skapt en viss forvaltningspraksis i saken med tanke på lignende saker. Viktig at industrien har klare retningslinjer og krav til leverandører vedrørende innhold av evt. plantevernmidler. Dette er først og fremst næringens ansvar! Hva har vi lært forts. Dette er et eksempel på hva som kan skje hvis næringsmidlene IKKE er oppspist innen analyseresultatene foreligger. Vær nøye med prøveuttak og dokumentasjon! Hvor finner man grenseverdiene? Dette bød på utfordringer grunnet store dokumenter med flere hundre sider som skulle sendes over. Manglende dispensasjonsmuligheter i forordninger. Hvordan forholder man seg til det? Formålet med forordningen er at det skal sikres et høyt nivå av forbrukervern. Hva mener forbrukerne? MEN: Hvis saken ikke representerer helsefare, OG næringen har handlet i god tro, kan man ikke ta to steg tilbake og bruke sunn fornuft (forholdsmessighetsprinsippet)? 5

6 Takk for meg 6