PROTOKOLL. fra møte i Arbeidsutvalget Sør-Trøndelag

Transkript

1 1 av 6 PROTOKOLL fra møte i Arbeidsutvalget Sør-Trøndelag Møtedato Vår dato: Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Sør-Trøndelag Bondelag Møtested Trondheim Telefon Sak 14/01274 Som medlemmer møtte: Lars Morten Rosmo, Kari Åker, Frank Røym Forfall: Som varamedlem møtte: Til behandling: Faste saker : 1/2016 Godkjenning av saksliste Vedtak: Godkjent 2/2016 Godkjenning av protokoll fra AU-møte Vedtak: Godkjent 4/2016 Rapportering AU - Oppsummering årsmøtet i NB - Oppfølging av saken vår økt norsk forhandel i årsmøtet i NB - Oppfølging Rørosmøtet 26. mai - Eksportstøtte melk oppfølging av politiske kontakter 5/2016 Fremtidige saker - Næringshage Skjetlein skisse til videre arbeid - Opplegg og innhold for ledermøtet STB - Henvendelse til Oppdal Bondelag diskutere veien videre

2 6/2016 Rapport fra sekretariatet - Bondestevne/ledermøtet STB - Planlegging E6 Trondheim Stjørdal - Igangsatt arbeid E6 Melhus Oppdal - Høring reguleringsplan F714 Åstfjorden, og arbeidet med å endre fylkespolitikernes bestilling - Oppfølging av vedtak 14/ , oppfølging av regionmøtene Matfestivalen - Åpen Gård - Prosjekt 2015 nye medlemmer (brev sendt til lokallagsledere ) 2

3 Saker til behandling 1/15 15/ Valg tiltak lokalt og på fylket Vedtak Styret i Sør-Trøndelag Bondelag viser til rapport fra arbeidsgruppen og vil gjennomføre følgende tiltak i forbindelse med Valg Alle arbeidsgruppens forslag gjennomføres - Smilefjesene vurderes utarbeidet når partiprogrammene er klare - Styret gir arbeidsgruppen mandat til å fortsette arbeidet [Lagre] Saksutredning Det vises til arbeidsgruppens rapport og til styrevedtak i Norges Bondelag. 3

4 2/15 15/ Dyrevelferd og beredskap Vedtak Arbeidsutvalget i Sør-Trøndelag Bondelag ønsker at Sør-Trøndelag Bondelag utarbeider en beredskapsplan for kriser og hendelser som forelegges fylkesstyret innen utgangen av Det skal i tilknytning til beredskapsplanen utarbeides en tiltaksplan for å forebygge alvorlige dyretragedier der ansvar for de ulike tiltak plasseres og avklares. Det jobbes med regelverk/ksl mtp krav om veterinærtilsyn i ulike produksjoner og hvor ofte disse bør gjennomføres. [Lagre] Saksutredning Våren 2015 er preget at den alvorlige dyretragedien i Jøa i Nord-Trøndelag der flere storfe sultet og tørstet i hjel. Bak dyretragedien ligger hendelser som har preget et menneskes psykiske helse. Dette er ikke første gang, og heller ikke siste gang dette skjer. På styremøtet i Sør-Trøndelag Bondelag informerte fylkesleder Lars Morten Rosmo at det i hans hjemkommune er fire saker inne til Mattilsynet som har med dyrevelferd å gjøre. Og vi skjønner at denne kommunen ikke er enestående med slike tilfeller. Det ble bestemt at vi ønsker møte med Mattilsynet for å få en orientering om ståa og diskutere hvilke tiltak som iverksettes og hvilke tiltak for øvrig som kan være gode. I mellomtiden har Inger Johanne Sikkeland orientert om arbeidet som gjøres av Norges Bondelag på området, telefonmøte 5. juni 2015: Norges Bondelag hadde møte 4. juni der alle husdyrorganisasjonene/landbruksorg, Mattilsynet, Landbrukdsdirektoratet og Matmerk deltok. God oppslutning. Mattilsynet orienterte i møtet at de har gått gjennom sin rapport fra noen år siden og setter nå fart i arbeidet med varemottakere og hva de kan bidra med når det gjelder å oppdage dårlig dyrevelferd tidlig. Fylkene trenger mer kunnskap om beredskap viktig. Uka etter årsmøtet kalles org.sjefene inn til telefonmøte med tema beredskapsplan. Ta en titt i P360 på Vestfold sin som er veldig god. Mulig tid også brukes på Yara-samlingen. På lokallagsplan er det viktig å tenke gjennom kultur og takhøyde. Hva fleiper vi med og hva fleiper vi ikke med bl.a i forhold til psykisk helse. I forbindelse med sluttrapport for prosjektet Skadefri Bonde (2012), spilte Sør-Trøndelag Bondelag inn følgende til Norges Bondelag: 4

5 Tiltak 1. Psykisk helse/dyretragedier 1. Det må etableres en tett og formell kontakt mellom Mattilsynet og varemottakere (TINE, Nortura, FKA) der unormal levering i form av mengde eller kvalitet kan gi grunnlag for mer målrettet tilsyn fra Mattilsynet. På denne måten kan avdekkes tidlige utfordringer knyttet til psykisk helse og vedkommende bonde kan få bistand på et tidlig stadium før dyretragedier rekker å utvikle seg. Dette er ingen ny tanke og den ble tatt opp som et eget tema på møte i Midtnorsk Samarbeidsråd i Imidlertid må dette forankres i ledelsen i organisasjonene og det må igangsettes rutiner knyttet til slik varsling. Kommunehelsetjeneste må også kobles sterkere inn der det er store utfordringer knyttet til bøndenes psykiske helse. 2. Godt Bondevett nettstedet utvikles og gjøres kjent i organisasjonene. 3. Psykisk helse blir en del av HMS markdagene. 4. Det etableres en facebook-kampanje: Det er lov å be om hjelp. Hele saksframlegget for oppfølging av skadefri bonde er vedlagt saken. På møtet til Arbeidsutvalget i Sør-Trøndelag Bondelag tirsdag 16. juni deltar Jostein Dragset fra Mattilsynet for å orientere om og diskutere følgende tema: Når kriser oppstår hos bonden vi har nettopp hatt Jøa. Vår fylkesleder vet at Mattillsynet har fire mulige dyrevelferdssaker i hjemkommunen Skaun. Og vi skjønner at Skaun ikke er unik. Hvordan er ståa rundt omkring i kommunene? Hva gjøres og hva kan gjøres? Hvem gjør hva og hvem kan gjøre hva? Hva er de beste tiltakene? Beredskap ved dyresykdommer og ulykker/hendelser hvordan kan vi best samarbeide på det området? Utgangarsau dyrevelferd og folkehelse. Bondelaget har engasjert seg i en sak på Stokkøya. Når er det ikke bra å være utgangarsau? Og når inngjerding kommer tett inn på bebyggelse når er det fare for folkehelsen? Orientering og diskusjon i AU 16. juni 2015: Jostein Dragset fra Mattilsynet orienterte om ny organisering av Mattilsynet fra 1. februar 2015 der vi nå har Region Midt (Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene) med et hovedkontor og fem regioner med sju avdelinger. Det jobbes mer med fagområder der fagfolket kan brukes i hele Region Midt. Hvordan kan Mattilsynet fange opp besetninger som er i risikosonen? Mattilsynets lokalkunnskap (har folk rundt omkring) Bekymringsmeldinger (har rutiner på å følge opp dem) Når det gjelder bekymringsmeldinger sier Dyrevelferdsloven at alle har ansvar for å si i fra hvis det er mistanke om dårlig dyrevelferd. Bevisst regelbrudd er noe helt annen enn der det skjer en katastrofe. For å fange opp de som er i risikosonen/nærmer seg en dyrevelferdskatastrofe, har Mattilsynet en tre-trinns-modell som følges: 1. Fang opp og finn de besetningene som nærmer seg katastrofe (alle gode hjelpere bidra til å oppdage). 2. Håndtere/følge opp de som har kommet i risikosonen. 5

6 3. System for oppfølging når noe skjer ( havarikommisjon, gjennomgang av hva som har skjedd og hvordan det kunne skje). Når skal det ringe en bjelle om at noe er galt/kan være galt i fjøset? - Varemottakere, vareleverandører? - Naboen? Slektninger? Venner? - Veterinæren? - Fastlegen? Andre i helsevesenet? Kobler inn barnevernet, men ikke Mattilsynet. - Regnskapskontor? Finansinstitusjoner? - KSL-revisorer? 5% av dyrehold har pålagt tilsyn i året. Det betyr at en gård får tilsyn ca hvert 20. år. Bondelaget kan se på regelverket med tanke på krav om oftere tilsyn av veterinær i de ulike produksjonene. KSL er viktig. Her kan en stille krav om veterinærtilsyn og avkryssing for det. Jostein Dragset påpekte at KSL også er viktig mtp hvis du ikke klarer å følge det systemet og gjøre det som kreves, så skal du ikke drive med dyre-/matproduksjon. Det er ingen menneskerett å få lov til å produsere mat. Rådgiver/revisor/organisasjoner må bli tøffere her til å si fra om det. Holdninger til egen og andres psykiske helse er også viktig å jobbe med. Å kjenne sin egen psykiske helse er ikke like lett for alle. Det kan fort bli mørkt når en minst venter det. Kanskje en ikke en gang skjønner det selv hva som skjer med en selv. Vi skal produsere trygg, sunn og ren mat med god dyrevelferd. Hvordan sette inn tiltak for å få flere varslere? - Må ha systematisert arbeid med hvem som kan/skal varsle. - Krav i regelverket om oftere tilsyn av veterinær, KSL. - Holdninger til Mattilsynet som medspiller. - Holdninger og kjennskap til psykisk helse/psykisk ubalanse. Lars Morten Rosmo Kari Åker Frank Røym 6