Hovedplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø

Transkript

1 Vann, avløp og renovasjon Hovedplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø September 2009

2 FORORD Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø er en temaplan under Kommuneplanen. Hovedplanen er kommunens overordna strategidokument for å møte morgendagens utfordringer med å sikre stabil vannforsyning med tilfredsstillende vannkvalitet og sørge for at spillvann føres frem til renseanlegg med minimal ulempe for befolkningen, herunder ivareta god vannkvalitet i bekker og vassdrag. Hovedplanen har i sin helhet blitt utarbeidet av medarbeidere ved Virksomhet VAR med utgangspunkt i kartdata, egne erfaringer og undersøkelser. Undersøkelser gjennomført av innleide konsulenter har også bidratt til konklusjonene som fremgår av dokumentet. I forkant av den politiske behandlingen er planen gjennomgått med avdeling for Samfunnsutvikling samt Rådmannen representert ved kommunalsjef Nina Ødegaard. Hovedplanen har ligget ute til offentlig høring fra juni til september Ny rullering av Hovedplanen bør gjøres i løpet av 4 6 år. Side 2 av 65

3 SAMMENDRAG Den dominerende delen av innbyggerne i Oppegård kommune bor i tettsted. Således er de aller fleste tilknyttet offentlig vann- og avløpssystem. Av kommunens (pr ) innbyggere er ca tilknyttet offentlig ledningsnett. Dette innebærer en tilknytningsgrad på 98 %. Grovt sett kan vi si at bebyggelsen øst og nord for Gjersjøen er tilknyttet offentlig ledningsnett, mens bebyggelsen vest for Gjersjøen har private drikkevannsbrønner og separate avløpsløsninger. Gjersjøen er drikkevannskilde for i underkant av mennesker i Oppegård og Ås kommune. Store befolkningskonsentrasjoner, jordbruk og transportårer (veg/jernbane) i Gjersjøens nedbørsfelt gir helt spesielle utfordringer i forhold forurensning: Prosjekt PURA har utpekt eutrofiering som følge av næringstilførsler fra jordbruk og kommunalt ledningsnett som en hovedutfordring, men beredskap og forebyggende tiltak knyttet mot eventuelle akuttutslipp i nedbørsfeltet er også et viktig fokusområde. Gjersjøen og Oppegård vannverk har god kapasitet til å produsere drikkevann til Oppegård og Ås kommune i overskuelig fremtid, men en høy andel vannlekkasjer er utfordrende med hensyn på reservevann i rentvannsbassenger (minimum 24 timers vannforbruk) og kapasitet på råvannspumpene. En betydelig reduksjon av dagens vannlekkasjer er derfor et meget viktig driftsmål, hvilket krever kontinuerlig og systematisk arbeid innen lekkasjeproblematikk. Videre er det viktig å få verifisert forsyningskapasiteten på nødpumpestasjonene som kan gi vannforsyning fra Oslo og Ski kommune. Beredskapssamarbeidet må ytterligere forsterkes. Erfaringsmessig renner mye av lekkasjevannet fra vannledningene inn i avløpssystemet og overbelaster dette. Dette fremmedvannet kommer i tillegg til grunnvann og overflatevann som renner inn i utette kummer og ledninger. Spillvannsledningene kan også tilføres fremmedvann via taknedløp og overvannssluk som feilaktig er tilknyttet spillvannsnettet. Fremmedvann vil redusere ledningens kapasitet til å ta unna kommunalt spillvann slik at forurensninger tilføres vassdraget. Matoljer og fett som stivner i det kalde spillvannet fører også til kapasitetsreduksjoner som følge av innsnevring av rørtverrsnittet. NIVA sin mangeårige overvåking av vannkvaliteten i Gjersjøvassdraget viser at kommunalt spillvann på avveie fortsatt er et miljømessig stort problem. Fjerning av fremmedvann og fettansamlinger er således sentrale tiltak for å sikre god vannkvalitet i kommunens bekker og vassdrag. I tillegg vil kildesporing i avløpsnettet for overvann kunne påvise feilkoblinger og/eller innlekking fra utette spillvannsledninger. EUs vannrammedirektiv har gjennom den norske Vannforvaltningsforskriften satt det ambisiøse målet om å oppnå god vannkvalitet innen 2015 i de vannområdene som inngår i første planperiode. Prosjekt PURA har med dette som utgangspunkt utarbeidet en tiltaksanalyse der nødvendige tiltak foreslås. For Oppegård kommunes vedkommende vil dette medføre årskostnader slik det fremgår av tabellen nedenfor: Side 3 av 65

4 Nr Navn Kommune(r) Totale Årskostnader for tiltak (NOK) 1) vannforekomst Jordbruk 2) Spredt beb. Komm. Ledn. Tette flater*** Sum 1 Gjersjøelva Oppegård Oslo 2 Gjersjøen Oppegård, Ås, Ski Kolbotnvann Oppegård Greverudbekken Oppegård, Oslo, Ski 5 Tussebekken/ Oppegård, Ski, * Tussetjern Oslo 9 Ås/Oppegård til Bunnefjorden Ås, Oppegård ** * Mesterparten av de kommunale ledningene for vannforekomst 5 ligger i Ski kommune. ** Kommunalt ledningsnett for vannforekomst 9 ligger i Ås kommune. *** Tiltak iverksettes i utgangspunktet ikke grunnet fosforets lave biotilgjengelighet (10 %), men dersom kommunalt avløp på avveie og/eller avrenning fra gjødslede overflater fanges opp kan biotilgjengeligheten, og dermed kostnadseffektiviteten, øke. Aktuelle områder for etablering av fangdammer/renseparker må utredes nærmere. Oppegård kommune har satt av 8 millioner kr årlig til rehabilitering av avløpsnettet i perioden Satsingen på avløpsnettet som er lagt til grunn i Handlingsprogram vurderes som tilstrekkelig. Det er likevel noen elementer som kan endre dette bildet og som derfor må utredes nærmere: Spillvannlsledningen i Skiveien, som også fører spylevann fra Oppegård vannverk mot Nordre Follo renseanlegg (NFRA), er til tider overbelastet slik at Greverudbekken blir forurenset. Daglig leder ved NFRA har overfor Oppegård kommune ytret et ønske om at spylevannet fra Oppegård vannverk føres mot Bekkelaget renseanlegg, noe som vil redusere belastningen på NFRA betydelig. Områder med lite/ujevnt fall og ledningsnett av PVC, har tiltakende problemer med tilstoppinger og tilhørende kjelleroversvømmelser. Eksempelvis er Fløisbonn industriområde Ødegaarden et slik område. Oppegård kommune har også satt av 8 millioner kr årlig til rehabilitering av vannledningsnettet i perioden Her videreføres strategien med å rehabilitere ledninger av grått støpejern da dette ledningsmaterialet er utbredt i vannforekomst 3 og 4 der den eldste bebyggelsen i kommunen ligger. I tillegg legger Handlingsprogram opp til en årlig satsing på opptil 3 mill kr for å sikre tosidig vannforsyning. Dagens satsningsnivå som nevnt foran vurderes som tilstrekkelig, men følgende elementer kan endre dette bildet og må derfor utredes nærmere: Overføringsledningen til Ås kommune fra Oppegård vannverk har hatt flere lekkasjer og har stedvis betydelige utvendig korrosjon. Ledningen ble lagt på 60-tallet, og tidspunkt for reinvestering bør utredes nærmere. Pumpeledningene fra Råvannspumpestasjonen til Oppegård vannverk er også over 40 år gamle. Tilstanden bør undersøkes nærmere for å fastsette tidspunkt for reinvestering. Når det gjelder Nordre Follo Renseanlegg og Bekkelaget renseanlegg, så er kostnadsøkninger i hovedsak knyttet mot nyinvesteringer. Flere abonnenter som følge av befolkningsøkningen vil helt eller delvis kunne finansiere en kapasitetsutvidelse, men dette må man evt. komme tilbake til når konkrete planer foreligger. Planlagte tiltak ved Oppegård vannverk ligger inne i Handlingsprogram sitt budsjett. Side 4 av 65

5 En befolkningsfremskrivning fra 2008 angir en forventet befolkningsvekst bare for Oslo på personer frem mot år For kommunene som drenerer mot indre Oslofjord forventes en total befolkningsvekst på personer innen Med utgangspunkt i forannevnte befolkningsprognoser har Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord (vanligvis bare benevnt Fagrådet ) igangsatt en prosess for å utarbeide en Strategi 2010 der befolkningsvekst og klimaendringer problematiseres i forhold til dagens kapasitet på avløpsanlegg med utslipp til indre Oslofjord. Utbedring av stikkledninger for vann og avløp, samt avløpsanlegg i spredt bebyggelse, medfører kostnader som ikke kan dekkes inn gjennom kommunale vann- og avløpsgebyr. Tilsvarende gjelder utbedringspålegg knyttet mot fettavskillere, oljeutskillere, nedgravde oljetanker etc. Husbanken har behovsprøvde støtteordninger som kan komme til anvendelse ved pålegg om utbedring av forannevnte private anlegg, og Oppegård kommune bør derfor ha en aktiv veilednings- og koordineringsrolle knyttet mot de pålegg som gis. Bebyggelsen vest for Gjersjøen ligger langt fra eksisterende kommunalt ledningsnett for vann og avløp. Mulige fremtidige alternativer for vannforsyning og avløpshåndtering på Bålerud er skissert i vedlegg 9. PURA sin tiltaksanalyse har pekt på viktigheten av en bevisst arealforvaltning knyttet mot arealplaner, reguleringsplaner og byggesaksbehandling: Forhindre lukking av bekker. Motivere utbyggere/grunneiere til å gjenåpne bekker lagt i rør. Sikre opprettholdelse og reetablering av kantvegetasjon langs bekker og vassdrag. Stille krav til overvannshåndtering i anleggs- og driftsfase i forbindelse med utbyggingsprosjekter. Videre kan samarbeid med skoler, barnehager, frivillige organisasjoner m.fl. knyttet mot friluftsaktiviteter bidra til bevisstheten rundt vannkvaliteten i bekker og vassdrag øker. PURA-prosjektet har pekt på at størsteparten av miljøgiftene som tilføres vannsforekomstene kommer via atmosfæren (og Skagerak/ytre Oslofjord for de marine vannforekomstene), men at det naturlig å se nærmere på evt. uheldige lokale effekter som følger av bl.a. avrenning fra veier og tette flater. Alunskiferdeponiet på Taraldrud er et annet eksempel på forurensning med lokale effekter. PURA-prosjektet har for øvrig påpekt betydelige kunnskapshull innen miljøgiftproblematikken, spesielt knyttet mot Bunnefjorden, med tilhørende behov for økte statlige midler til videre forskning/undersøkelser. Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø vil være styrende for de konkrete tiltak som foreslås i Tiltaksplan VA Tiltaksplanen vil legges frem for politisk behandling første kvartal Side 5 av 65

6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Status vedrørende hovedkonklusjoner og strategier i tidligere hovedplaner Rammebetingelser Mål Målsetninger for bekker og vassdrag Målsetninger for vannforsyningen Målsetninger for avløpshåndteringen Historikk Dagens tilstand Status for bekker og vassdrag Status for vannforsyningen Vannkilde Produksjon av drikkevann Råvannspumpestasjon Renseprosess Distribusjon av drikkevann Dokumentasjon av vannkvalitet Vannkonsum og vannlekkasjer Sikkerhet mot avbrudd i vannforsyningen Vann med forringet kvalitet Reservevann Tosidig vannforsyning Forsyningssoner med trykkøkning Forsyningssoner med trykkreduksjon Forsyningskritiske vannledninger Status for avløpshåndteringen Rensedistrikter og avløpssoner Transportsystemet Avløpsledningsnettet Pumpestasjoner Overløp Målerenner Avløpsmengder og avløpskvalitet Avløp i spredt bebyggelse Forebygging av utslipp til vassdraget Organisering av drift og vedlikehold Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Sammenligning tilstand og mål Befolkningsutvikling og utbyggingspolitikk Avløp og vannmiljø Vannforsyning Strategier Tiltak og økonomiske konsekvenser Finansiering VEDLEGG: 1. Status og videre fremdrift for problemstillinger nevnt i tidligere hovedplaner 2. NIVA rapport LNR (se sak 09/30-2) 3. Statens Vegvesen. Rapport om avrenning fra veiflater (se sak 09/30-2) 4. Utvidelse av ekspropriasjonstillatelse (se sak 09/30-2) 5. Gjersjøskjønnet (se sak 09/30-2) 6. Brev fra Mattilsynet (se sak 09/30-2) 7. Utslippstillatelse uten vedlegg (se sak 09/30-2) 8. Rapporter fra måleprogram avløp (se sak 09/30-2) 9. Notat om alternative VA-løsninger på Bålerud (se sak 09/30-4) Side 6 av 65

7 1. Innledning I 2008 startet virksomhet VAR opp arbeidet med rullering av hovedplan for vannforsyning og hovedplan for avløp & vannmiljø. Forannevnte planer ble vedtatt av kommunestyret i henholdsvis 2002 og 2004, og det ble deretter utarbeidet en Tiltaksplan VA som ble vedtatt av kommunestyret i Tiltaksplan VA vil legges frem for politisk behandling første kvartal 2010, der tiltak foreslås på grunnlag av strategier og hovedkonklusjoner i hovedplanen. Viktige føringer for hovedplanarbeidet har vært: Hovedkonklusjoner og strategier fra eksisterende hovedplaner. Kommuneplan Endring av rammebetingelser siden 2002/2004: Lover/forskrifter, endret teknisk status som følge av gjennomførte arbeider, kommunale og regionale planer/avtaler med hensyn på utbygging og strategisk samarbeid, samt nye momenter innen risiko og sårbarhet (ROS). Forprosjekt Oppegård vannverk, politisk behandlet mai Konklusjoner fra måleprogram og VA-simulering. Konklusjoner fra PURA-prosjektet med utgangspunkt i vannforvaltningsforskriften. 2. Status vedrørende hovedkonklusjoner og strategier i tidligere hovedplaner I vedlegg 1 er de viktigste problemstillingene fra eksisterende hovedplaner stilt opp i tabellform, med status pr. 1. mai 2009 og opplysning om videre planlagt fremdrift. 3. Rammebetingelser Siden forrige politiske behandling av hovedplanene i 2002 og 2004, har det kommet til noen nye rammebetingelser. De viktigste er som følger: Revisjon av forurensningsloven med mer delegert myndighet til kommunene. EUs rammedirektiv for vannforvaltning, i Norge implementert gjennom vannforvaltningsforskriften. Mattilsynet har overtatt tilsynet med vannforsyningen. Økt fokus på klorresistente mikroorganismer. Betydelig befolkningsvekst og økt satsing på blokkbebyggelse og fortetting i eksisterende boligområder. Økt ressurstilgang for vann- og avløpstiltak. Økt sikkerhet i vannforsyningen bl.a. som følge av nytt høydebasseng på Hellerasten. Økende strategisk samarbeid i Oslofjord-regionen innen vannforsyning og avløpshåndtering. Det har vært høy aktivitet innen bygg- og anleggssektoren de senere årene, hvilket har gjort det generelt utfordrende å rekruttere fagfolk til vann- og avløpssektoren i kommunene. På tross av dette har Oppegård kommune lykkes i å rekruttere godt kvalifiserte medarbeidere til Side 7 av 65

8 nå, men det understrekes at det er underskudd på vann- og avløpsingeniører i privat så vel som kommunal sektor i Norge, og at det fremdeles utdannes få nye. 4. Mål Kommuneplan trekker opp mål for kommunens vassdrag, for vannforsyningen og for avløpshåndteringen. Høsten 2009 blir det startet opp en felles rullering av kommuneplanene i Follo. 4.1 Målsetninger for bekker og vassdrag Hovedmål for vannkvaliteten i bekker og vassdrag er som følger: God miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann. Felles målsettinger innen vassdragsforvaltning er allerede forankret i det interkommunale PURA-prosjektet (vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget). I henhold til EUs rammedirektiv for vannforvaltning og den norske Vannforvaltningsforskriften, gjort gjeldende fra , er hovedmålet å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann innen Med bakgrunn i definerte miljømål for vannforekomstene skal man samhandle og gjennomføre tiltak for å oppnå godt vannmiljø der målene ikke er nådd. I de vannforekomstene hvor forholdene er gode, skal man sørge for at de gode forholdene opprettholdes og at tilstanden ikke forverres. PURA sitt vannområde er delt inn i 18 ferskvannsforekomster og 2 marine vannforekomster slik det fremgår av figur Følgende vannforekomster ligger helt eller delvis i Oppegård kommune: Vannforekomst 1 Gjersjøelva Vannforekomst 2 Gjersjøen Vannforekomst 3 Kolbotnvann Vannforekomst 4 Greverudbekken Vannforekomst 5 Tussebekken/Tussetjern Vannforekomst 9 Ås/Oppegård til Bunnefjorden Vannforekomst 20 Bunnefjorden Hovedutfordringen i disse vannforekomstene er eutrofiering som følge av store tilførsler av næringsstoffer. I ferskvann gjelder dette først og fremst fosfor, mens i saltvann er nitrogen også et sentralt næringsstoff. I spredt bebyggelse er det dessuten viktig å forebygge tilførsel av bakterier via grunnvann og/eller overflatevann som kan forurense private brønner. For drikkevannskilder generelt må beredskapen mot akutt forurensning være høy. Side 8 av 65

9 Figur 4.1.1: PURA: 18 ferskvannsforekomster og 2 marine vannforekomster Side 9 av 65

10 Det er gjennomført en tiltaksanalyse med hovedvekt på fjerning av næringsstoffet fosfor. Tiltak som effektivt fjerner tilførsler av fosfor vil også redusere tilførsler av nitrogen, organisk stoff, partikler og bakterier, samt forbedre fiskestatus. Det er derfor ikke satt spesifikke vannkvalitetsmål for disse parametrene i vannforekomstene, og tilstandsanalysen baseres således hovedsakelig på mål for fosforreduksjon samt en vurdering av økologisk status (biologisk tilstand). I tabell fremgår de konkrete målene for ferskvannforekomstene i Oppegård kommune. Tabell 4.1.1: Vannkvalitetsmål for vannforekomst 1, 2, 3, 4, 5 og 9. Nr Navn vannforekomst Status fosfor (gjsn ) (µg P/l) Totalt fosfor Biotilgj. fosfor Mål fosfor (µg P/l) Tot. fosfor Biotilgj. fosfor Øvrige vannkvalitetsmål 1 Gjersjøelva God økologisk status. Fiskestatus opprettholdes eller forbedres. 2 Gjersjøen God økologisk status. Ingen masseoppblomstringer av blågrønnalger. Slorene er et vernet våtmarksområde (Fuglereservat). Godt råvann for drikkevann. Badevannskvalitet. Redusere avrenning fra vei. 3 Kolbotnvann God økologisk status. Ingen masseoppblomstringer av giftige blågrønnalger som kan nå Gjersjøen. Balansert fiskestatus. Badevannskvalitet. Redusere avrenning fra vei. 4 Greverudbekken God økologisk status. Redusere utslipp fra alunskiferdeponi. Redusere avrenning fra vei. 5 Tussebekken/ Tussetjern 9 Ås/Oppegård til Bunnefjorden ,5 God økologisk status. Avfallsdeponi (Paddetjern). Badevannskvalitet. Redusere avrenning fra vei ,5 God økologisk status. Delebekken og Bekkenstenbekken bør vernes For ferskvannsforekomstene er lokale tilførsler av miljøgifter kun unntaksvis verifisert som kritisk for å oppnå miljømålene om god økologisk status (GØT), spesielt med hensyn på at atmosfæren står for mesteparten av tilførslene. Hovedmålene for Bunnefjorden settes ut fra de to viktigste virkningstypene som er miljøgifter og eutrofiering. I tillegg til tilførsler fra atmosfæren, bestemmer vannkvaliteten i Bunnefjorden hovedsaklig av strømninger i de store vannmassene i resten av Oslofjorden og Skagerak. Lokale forhold i Oppegård har derfor liten påvirkning på vannkvaliteten ute i fjorden. Vannkvaliteten i strandsonen blir derimot påvirket av blant annet lokale utslipp fra separate avløpsanlegg, avrenning av overvann fra veiene langs fjorden, samt forurensningstransport via bekker. De lokale forurensingskildene spiller en stor rolle i forhold til badevannskvaliteten på badeplassene langs fjorden. Vannkvalitetsmål for Bunnefjorden har vært grundig utredet av NIVA og fremgår av tabell Dette arbeidet startet i 2005 i regi av Fagrådet for vann- og avløpssamarbeid i Indre Side 10 av 65

11 Oslofjord (vanligvis bare kalt Fagrådet ), og ble i siste fase en integrert del av PURAprosjektet. Tabell 4.1.2: Vannkvalitetsmål for vannforekomst 20. Påvirkning Indikatorer Mål Miljøgifter Miljøgifter Sedimenter Dypområder > 10 meter Sedimenter Grunnområder < 10 meter Konsentrasjonen av miljøgifter skal ikke øke i forhold til situasjonen i dag, men reduseres i takt med naturlig sedimentering og antatte reduksjoner i tilførsler som har og vil finne sted Miljøgiftinnholdet skal ikke være til hinder for normal havnedrift og utvikling av småbåthavner. Konsentrasjonene bør ligge under det som i SFT s nye klassifiseringssystem defineres som moderat tilstand. Miljøgifter Organismer - Konsentrasjonen av miljøgifter i organismer skal ikke være til hinder for yrkesfiske uten omsetningsrestriksjoner. - Miljøgifter i organismer (fisk, skalldyr, snegl) skal ikke føre til langsiktige, negative effekter på individ eller bestandsnivå. Miljøgifter Kostholdsrestriksjoner Kostholdsrestriksjoner er et langsiktig forvaltningsmål/parameter som miljøvernmyndighetene må jobbe med å tilfredsstille Eutrofiering Næringstilførsler Totalfosforkonsentrasjoner under 12 μg/l i fjorden om sommeren Totalnitrogenkonsentrasjoner under 250 μg/l i fjorden om sommeren. Eutrofiering Planteplanktonbiomasse Konsentrasjoner under 2 μg/l i fjorden Eutrofiering Siktedyp Medianverdi i Bunnefjorden på 6,5 meter, og 85 % av observasjonene skal vise siktedyp større enn 4,5 meter. For Bunnebotn er tallene hhv. 6,0 og 3 meter. Eutrofiering Oksygenkonsentrasjon i dypvann Oksygenkonsentrasjon er høyere enn 1,5 ml/l for vannmassene på meter, og høyere enn 0,5 ml/l for vannmassene dypere enn 50 meter Bakterier Badevannskvalitet Folkehelsas krav til badevannskvalitet skal være førende Alger Badevannskvalitet Alger fra Årungen føres ut i Bunnebotn via Årungenelva, dør og skiller ut algegifter som påvirker badevannskvaliteten. Det er derfor et viktig mål å redusere algeveksten i Årungen Biologi gruntvann Biologi - gruntvann Strandsonen Grunne bløtbunnsområder - Bevare og eventuelt restituere strandsonen til sin naturlige tilstand som er tilstanden slik den var rundt Nyetablere levedyktige bestander av grisetang i Bunnefjorden og øke forekomsten av de øvrige tangartene. Forekomst av gjelvtang skal reduseres. Det skal forekomme grisetang på minst 5 av de 28 stasjonene i Bunnefjorden. - Økt etablering av ålegras og høyere planter i Bunnebotn Økt forekomst av ålegras, både i horisontal utbredelse og i form av økt nedre voksegrense. Økt nedre voksegrense for ålegras vil kunne oppnås ved en reduksjon i oppblomstring av planktonalger, da dette øker den integrerte lysgjennomgangen i vannsøylen. For både fosfor- og nitrogentilførsel gjelder at de beregnede reduksjonene i ferskvannsforekomstene frem til 2015 kun gir marginale effekter for vannforekomst Bunnefjorden. Her må også eksterne reduksjoner i tilførsler fra andre deler av Oslofjorden begrenses for å oppnå målsettingen om total fosfor under 12 μg/l. 4.2 Målsetninger for vannforsyningen Kommuneplanen mål for vannforsyningen er fortsatt gjeldende: Driftssikker vannforsyning med jevn og tilfredsstillende vannkvalitet Underordnet dette generelle målet ligger en rekke fagtekniske vurderinger knyttet opp mot problemstillingene som fremgår av vedlegg 1. Arbeidet med denne rulleringen av hovedplanen har således endt opp i følgende delmål: Side 11 av 65

12 Drikkevannet skal tilfredsstille kravet i drikkevannsforskriften ved levering ut fra Oppegård vannverk og ved den enkelte abonnent sitt tappepunkt. Det skal ikke være nødvendig med restriksjoner på vannbruk i kommunen. Minste vanntrykk i hovedledningene skal være minimum 30 mvs (meter vannsøyle). Vannlekkasjene skal gjennomsnittlig over året ikke overstige 30 % av totalforbruket. Vannledningsnettet skal fornyes med minimum 1 % årlig. Hele kommunen skal ha reservevann som dekker minimum 24 timers forbruk i et normaldøgn dersom vannkilden eller vannbehandlingsanlegget må settes ut av drift. 4.3 Målsetninger for avløpshåndteringen Hovedmål for avløpshåndteringen er som følger: Effektiv håndtering av spillvann og overvann som ikke skaper helse- og miljøproblemer, skader eiendom eller medfører ulemper for innbyggerne. Underordnet dette generelle målet ligger en rekke fagtekniske vurderinger knyttet opp mot problemstillingene som fremgår av vedlegg 1. Arbeidet med denne rulleringen av hovedplanen har således endt opp i følgende delmål: Konsentrert kloakk til renseanleggene. Overvannssystemer og flomveier må holdes åpne til en hver tid, og må kunne ta unna de vannmengder som måtte oppstå ved nedbør og snøsmelting. Spillvannsnettet skal fornyes med minimum 1 % årlig. Side 12 av 65

13 5. Historikk Den første bebyggelse på Kolbotn hadde egne brønner og kloakkutslipp på egen tomt. Da bebyggelsen økte fungerte denne løsningen ikke lenger på grunn av forurensing, og kommunen begynte derfor å legge vann- og kloakkledninger i boligområdene rundt Boligområdene i syd ble ikke prioritert, så her ble det mot slutten av 50-tallet satt i gang arbeider i regi av Oppegård Vel / Slåbråten byggelag der Tussetjern ble brukt som vannkilde. Dårlig økonomi i byggelaget medførte blant annet at mange grøfter måtte graves for hånd. Figur 5.1: Dugnadsarbeid for vannforsyning i Oppegård syd, bilder tatt fra jubileumsboken Oppegård Vel Bygdas våkne samvittighet. I nord ble Kolbotnvannet brukt som både vannkilde og resipient for avløpet. I syd ble Tussevann brukt som vannkilde og Gjersjøen som resipient. Etter hvert ble Kolbotnvannet svært forurenset. To kloakkrenseanlegg hadde avløp direkte til Gjersjøen. Ett av anleggene ble etablert i 1957 og lå ved Gjersjø bro der det tok imot kloakken fra Kolbotnområdet. Dette utslippet hadde i mindre grad betydning for vannkvaliteten i Gjersjøen, siden utslippet hovedsakelig fulgte med utløpet i Gjersjøen til Gjersjøelva. Det andre renseanlegget med utslipp til Gjersjøen lå i Ski. Avløpsrensingen var heller dårlig på begge anleggene. Oppegård var nødt til å skaffe seg en permanent vannkilde med tilstrekkelig kapasitet. Valget falt på Gjersjøen, og vannet ble innledningsvis pumpet opp fra en stasjon ved Slalombakken omkring En forutsetning for dette valget var at en måtte sette i verk tiltak mot den økende forurensningsbelastningen. Side 13 av 65

14 9. desember 1961 godkjente Industridepartementet Oppegårds planer om vannverk ved Gjersjøen, og i 1968 stod vannverket ferdig. Dette, i tillegg til et sterkt eutrofiert Kolbotnvann, bidro til at et omfattende overvåkingsprogram ble satt i gang av Oppegård kommune med bistand fra NIVA. Dokumentasjon av vannkvaliteten i Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker har pågått kontinuerlig i ca. 40 år, og de lange tidsseriene har gjort det mulig å følge utviklingen i vannforekomstene, foreslå tiltak og fange opp effekten av disse tiltakene. Det viktigste tiltaket som måtte gjøres for å kunne ta ut vann til drikkevann fra Gjersjøen var å lede avløpsvannet bort fra Gjersjøen. I nord ble dette gjort ved å bygge tunnelsystemet mot Oslo og Bekkelaget renseanlegg. Tunnelforbindelsen mot Bekkelaget ble tatt i bruk I syd bygget Oppegård, Ski og Ås kommuner et renseanlegg i fellesskap, Nordre Follo Renseanlegg, som sto ferdig i Avløpet fra dette anlegget går til Bunnefjorden. På 70-tallet ble det vannkvaliteten i Gjersjøvassdraget mye bedre som følge av kloakkering med avskjærende ledningsnett, der avløpet ble ført til renseanlegg. I tillegg ble det i perioden gjennomført et innsjøinternt tiltak i Kolbotnvannet med kunstig lufting av bunnvannet for å hindre utfelling av fosfor fra bunnsedimentet. Dette tiltaket ble satt i gang på nytt sommeren 2007 som en følge av forverret vannkvalitet i Kolbotnvann i 2005 og Det ble på 70-tallet også satt ut rovfisken Gjørs i Gjersjøen, dette for å endre den økologiske balansen med den hensikt å redusere produksjon/vekst av blågrønnalger. NIVA-rapport LNR i vedlegg 2 konkluder med at innholdet av tungmetaller i bunnslammet (sedimentene) i Gjersjøen er lavt, bortsett fra kadmium. Kilden til kadmium er ikke kjent, men veitrafikk er en mulighet. Det ble funnet lave konsentrasjoner av organiske miljøgifter (PAH og PCB) i Gjersjøen. Sedimentene i Kolbotnvannet viste betydelig høyere verdier av både metaller og organiske miljøgifter enn Gjersjøen. Sedimentene kan karakteriseres som sterkt forurenset av sink, kobber og bly. Situasjonen i sedimentene i Veslebukta var betydelig bedre enn i hovedbassenget. Innholdet av disse stoffene i sedimentet medfører ikke noen praktiske konsekvenser for dagens bruk av vannet. Side 14 av 65

15 6. Dagens tilstand 6.1 Status for bekker og vassdrag På oppdrag fra Oppegård kommune har NIVA i en årrekke dokumentert vannkvaliteten i nedbørsfeltet til Gjersjøen. Figur viser prøvetakingspunktene og i tabell fremgår utviklingen i perioden Figur 6.1.1: Nedbørsfeltet til Gjersjøen med prøvetakingspunkter i vassdraget Overvåkingen har frem til nå i hovedsak basert seg på analyser av kjemiske parametre som har vært knyttet mot SFTs tilstandsklasser for vannkvalitet (1997) med en fargekoding brukt i tabell 3 som følger: Tilstandsklasse: I. Meget god II. God III. Mindre god IV. Dårlig V. Meget dårlig EUs vannrammedirektiv legger i langt større grad opp til overvåking med vekt på biologiske parametre, og overvåkingsprogrammene vil således måtte legges om fra 1. januar Overvåkingen vil da utføres etter samme lest i hele vannområdet til PURA, og det legges opp til en felles rapportering på måleresultater. Med hensyn til lokaliteter og frekvens vil den nye overvåkingen i liten grad avvike fra tidligere rutiner. Side 15 av 65

16 Tabell 6.1.1: Vannkvalitet i bekker/elver og innsjøer som er tilknyttet Gjersjøvassdraget Vannforekomst Bekk/elv/innsjø Parameter* Gjersjøelva Gjersjøelva Tot-P Tot-N TKB Gjersjøen Gjersjøen Tot-P Tot-N Klorofyll Sikt ,5 2,5 Fåleslora Tot-P Tot-N TKB Kantorbekken Tot-P Tot-N TKB Kolbotnvann Kolbotnvann Tot-P Tot-N Klorofyll Sikt 1,9 2,5 1,9 2,1 1,7 2,5 Augestadbekken Tot-P Tot-N TKB Skredderstubekken Tot-P Tot-N TKB Midtoddveibekken Tot-P Tot-N TKB Myrvollbekken Tot-P Tot-N TKB Nordengabekken Tot-P Tot-N TKB Greverudbekken Greverudbekken Tot-P Tot-N TKB Tussebekken Tussebekken Tot-P Tot-N TKB Dalsbekken Dalsbekken Tot-P Tot-N TKB * Næringssaltene fosfor og nitrogen (P og N) er oppgitt med aritmetisk middel for året i µg/l (mg/m 3 ). Tilsvarende for klorofyll. Siktedybde (Sikt) er oppgitt i meter. Termotolerante koliforme bakterier (TKB) er gitt som 90-percentil, dvs. at 90 % av målingene ligger under denne verdien (som er oppgitt som antall/100 ml). Bekkene som renner til Kolbotnvannet har svært varierende vannføring, og man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner fra måleresultater i et enkelt år da tidspunkt for Side 16 av 65

17 prøvetaking kan være helt avgjørende. Man tilstreber å ta prøver som i gjennomsnitt gjenspeiler nedbørsvariasjonen over året, men dette er selvsagt ikke enkelt å få til da det i bekkene tas 1 prøve i måneden. Når dette er sagt kan vi tolke tabellen med prøveresultater som følger: Vannkvaliteten i Gjersjøen og Gjersjøelva har blitt jevnt dårligere de siste årene. Dette kan skyldes mer avrenning fra jordbruksarealer og mer spillvann som lekker ut fra det kommunale avløpsnettet. Med unntak av Gjersjøelva har samtlige bekker høye TKB-verdier, noe som er en klar indikasjon på at det lekker spillvann fra kommunale ledninger. Etter en forverring av vannkvaliteten i Kolbotnvann i 2005 og 2006 ble det startet opp lufting av bunnvannet sommeren Det kan se ut som om dette har slått positivt ut på vannkvaliteten. Størsteparten av næringsstoffene er bundet til partikler. Når bekkene renner ut i Kolbotnvann og Gjersjøen vil partiklene sedimentere og næringsstoffene lagres i bunnsedimentene. Dersom det oppstår oksygenfrie forhold nær bunnen vil fosfor løses ut og bli tilgjengelig for algevekst. Dette er tilfelle i Kolbotnvann. Våtmarksområdet Slorene i den sørøstlige delen av Gjersjøen er et resultat av sedimentering fra bekkene gjennom mange år. Figur 6.1.2: Dalsbekken, Tussebekken og Greverudbekken renner ut i Gjersjøen ved våtmarksområdet Slorene Side 17 av 65

18 NIVA la i 2006 frem en rapport som bl.a. anbefalte Oppegård kommune å starte opp lufting av bunnvannet i Kolbotnvann for å hindre oksygenfrie forhold med tilhørende økning av fosforverdiene i vannmassene. Limnox-installasjonen som var i bruk på 70-tallet ble derfor rehabilitert og det ble kjøpt inn en ny kompressor. Luftingen ble etter en kort innkjøringsperiode satt i full drift i august For å dokumentere effekten av dette tiltaket ble det fra 2006 iverksatt et utvidet prøvetakingsprogram i Kolbotnvannet der også Nordengabekken og Myrvollbekken inngikk. Måleresultater så langt er lovende, med økende oksygenkonsentrasjoner i hele Kolbotnvannet og betydelig nedgang i utfelt fosfor fra bunnsedimentene. Kolbotnvann, Tussetjern, Gjersjøen og Bunnefjorden er alle steder som benyttes til bading. Oslo kommune har ansvar for måling av bakterier på badeplasser langs Bunnefjorden, og tabell 4 nedenfor viser typiske verdier som er målt de siste år sammenstilt med krav til badevannskvalitet. Tabell 6.1.2: Oslo kommune tar prøver av badevannet på 3 badeplasser i Oppegård kommune. Resultatene klassifiseres etter FHI sin vannkvalitetsnorm for friluftsbad Jun 27-Jun 28-Jun 25-Jul 22-Aug Sted TKB/ 100 ml TKB/ 100 ml TKB/ 100 ml TKB/ 100 ml TKB/ 100 ml Bekkensten v/bekk Bekkensten v/strand Ingierstrand v/bekk Ingierstrand v/stupebrett Ingierstrand v/ strand Bestemorstrand v/strand Kommunegrensen mellom Oppegård og Ski går rett gjennom Tussetjern, og det er badeplasser på begge sider av dette skillet. Oppegård kommune har tatt sporadiske målinger av bakterier på Oppegård sin side av tjernet, men dette bør gjøres mer systematisk. Kolbotnvann og Gjersjøen har ikke offentlige badeplasser og det tas derfor heller ikke prøver med hensyn på badevannskvalitet. Likevel har Oppegård kommune siden 2005 tatt ekstra prøver for kontroll av algetoksiner, og det har generelt blitt advart mot bading i Kolbotnvannet da målte verdier har overskredet verdens helseorganisasjon (WHO) sin grenseverdi på 10 µg/l flere ganger i badesesongen. Bakterier er en viktig parameter i områder med spredt bebyggelse der det benyttes private brønner. Vannet blir normalt ikke renset før det konsumeres som drikkevann, og det er derfor svært viktig å beskytte disse områdene mot forurensing via grunnvannet og overflatevann. Stort sett gjelder dette områder på Svartskog og Bålerud. Oppegård vannverk har fullrensing av råvannet og er således ikke spesielt sårbar for bakterier og virus i Gjersjøen. De siste års økende fokus på klorresistente mikroorganismer har likevel medført et krav om en 2. barriere mot denne type smittekilder, og det er derfor avsatt midler i investeringsbudsjettet for installasjon av et UV-anlegg. En eventuell oppblomstring av toksiske blågrønnalger i Gjersjøen kan i ytterste konsekvens medføre at det må installeres et nytt rensetrinn med aktivt kullfilter. For å unngå dette er det viktig at det iverksettes forebyggende tiltak i Gjersjøens nedslagsfelt som reduserer fosfortilførslene. Side 18 av 65

19 Høsten 2006 ble det oppdaget et større deponi av Alunskifer i vannforekomst 4 ved Taraldrud. Det er målt meget lave ph-verdier i grunnvannet som renner gjennom disse steinmassene, og dette resulterer i utvasking av tungmetaller. I bekken nedstrøms dette deponiet er alt liv slått ut, men det bedrer seg etter hvert som forurensningene sedimenterer og det forurensede vannet fortynnes. Deponiet ligger i Ski kommune, men det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som er ansvarlig myndighetsutøver. Det er iverksatt noen fysiske tiltak for å heve ph-verdien før vannet renner ut i vassdraget som senere blir til Greverudbekken. Statens Vegvesen har bidratt i PURA-prosjektet med omfattende beregninger knyttet mot avrenning fra veier i vannområdet. Rapporten fremgår i sin helhet av vedlegg 3. PURAprosjektet har pekt på at størsteparten av miljøgiftene som tilføres ferskvannsforekomstene kommer via atmosfæren, men i det videre arbeidet er det naturlig å se nærmere på evt. uheldige lokale effekter som følger av bl.a. avrenning fra veier og tette flater. PURAprosjektet har for øvrig påpekt betydelige kunnskapshull innen miljøgiftproblematikken, spesielt knyttet mot Bunnefjorden, med tilhørende behov for økte statlige midler til videre forskning/undersøkelser. Arealforvaltning knyttet mot lokale vassdrag har vesentlig betydning knyttet opp mot vannkvalitet. Opprettholdelse og forsterkning av vegetasjonsbeltet nær vassdragene, fordrøyning og infiltrasjon av overvann samt unngå at bekker går i lukkede rørsystemer er kjente tiltak som kan bedre vannkvaliteten i vassdraget og sikre biologisk mangfold. I kommuneplanens planbestemmelser er det derfor lagt inn restriksjoner knyttet mot arbeid og tiltak i og i nærheten av vassdrag. 6.2 Status for vannforsyningen Den dominerende delen av innbyggerne i Oppegård kommune bor i tettsted. Således er de aller fleste tilknyttet offentlig vannforsyningssystem. Av kommunens (pr ) innbyggere er ca tilknyttet offentlig ledningsnett. Dette innebærer en tilknytningsgrad på 98 %. Grovt sett kan vi si at bebyggelsen øst og nord for Gjersjøen er tilknyttet offentlig vannledningsnett, mens bebyggelsen vest for Gjersjøen har private drikkevannsbrønner Vannkilde Gjersjøen er råvannskilde for Oppegård vannverk, og ligger nedstrøms vannforekomst 2 8 slik det fremgår av figur Alle forurensninger som tilføres vassdraget i disse vannforekomstene kan således i prinsippet nå Gjersjøen. Vann som renner inn i Gjersjøen vil ha en teoretisk gjennomsnittlig oppholdstid på ca. 3 år før det renner ut i Gjersjøelva. Den lange oppholdstiden gir god effekt i forhold til selvrensing av det tilførte vannet ved at mikroorganismer og andre forurensninger bindes til partikler og sedimenterer. Berggrunnen i nedbørsfeltet består av gneiss og granitt. Løsmassene består av morene og marin leire. Store deler av nedbørsfeltet ligger under den marine grense på ca. 220 meter over havet (m.o.h.), og dette gjør råvannet mindre påvirket av sur nedbør da kalkavstninger på tidligere havbunn medvirker til å holde Gjersjøen tilnærmet nøytral (ph 7). Side 19 av 65

20 Gjersjøen ligger 40 m.o.h. og har en dybde på 63,5 meter på sitt dypeste. Inntaksledningen som føres til råvannspumpestasjonen tar inn vann på 36 meters dyp gjennom en silanordning. Alternativt kan det tas inn vann fra en annen ledning på 6 meters dyp. Oppegård kommune fikk i 1970 utvidet ekspropriasjonstillatelse til å kunne ta ut m 3 vann/døgn fra Gjersjøen til å dekke behov for vannforsyning, jf. brev av fra Industri- og håndverksdepartementet i vedlegg 4. Blant vilkårene i tillatelsen heter det at departementet kan pålegge Oppegård kommune å levere vann til Ski og Ås kommuner. Det er en forutsetning for utvidelsen at eksisterende oppdemning kote opprettholdes som øverste reguleringsgrense og at gjeldene nedre tappegrense kote ikke underskrides. Ovennevnte brev henviser til ekspropriasjonstillatelsen av 29. juni 1962 samt endringer meddelt ved departementets brev av 8. april Vedlegg 5 er et utdrag av Gjersjøskjønnet der det med hjemmel i forannevnte fastlås bl.a. følgende: Forbud mot ny bebyggelse nærmere Gjersjøen enn 100 meter uten etter helserådets tillatelse i hvert enkelt tilfelle. Forbud mot anlegg og drift av campingplasser nærmere Gjersjøen enn 100 meter. Forbud mot bensinstasjoner og parkeringsplasser langs Gamle Mossevei fra 100 meter sør for Ringnes til Gjersjø bro. Tiltak for bedring av sportsfisket i Gjersjøen er forbudt, herunder all utsetting av settefisk og yngel av fiskeslag som for tiden ikke finnes i Gjersjøen. Forbudet er ikke til hinder for utøvelse av sportsfiske eller salg av fiskekort. Bading i Gjersjøen er forbudt. Forbud mot å avholde sportsstevner av enhver art på Gjersjøen uten tillatelse av helserådets i hvert enkelt tilfelle Produksjon av drikkevann Oppegård kommune produserer drikkevann for levering til alle innbyggere i kommunen tilknyttet kommunalt ledningsnett, samt til alle innbyggere i Ås kommune. I 2008 ble det pumpet opp drøyt 6 millioner m 3 vann fra Gjersjøen til Oppegård vannverk. 5,55 millioner m 3 renset drikkevann ble levert ut fra vannverket, herav 3,83 millioner m 3 til Oppegård kommune og 1,72 millioner m 3 til Ås kommune. Oppegård vannverk er fullautomatisert og således kun bemannet på dagtid. Oppumping av vann fra Gjersjøen med påfølgende rensing styres ut fra vannmengden som til en hver tid leveres ut fra vannverket Råvannspumpestasjon Figur viser de 3 pumpene som sørger for å pumpe vannet gjennom 2 parallelle støpejernledninger opp til vannverket som ligger ca. 150 meter høyere enn Gjersjøen. Side 20 av 65

21 Figur : 3 stk pumper i stasjonen ved Gjersjøen Atkomst til pumpestasjonen skjer ved bruk av en trallebane på skinnegang som er plassert mellom de 2 støpejernsledningene, jf. figur , og denne benyttes til transport av utstyr og personell. Det er ikke kjørevei frem til pumpestasjonen, men det er mulig å komme til med båt når Gjersjøen er isfri. Mattilsynet har i brev av bl.a. pålagt Oppegård kommune å forbedre atkomsten til råvannspumpene, jf. vedlegg 6. Side 21 av 65

22 Figur : 2 parallelle pumpeledninger i fjelltunnel med 43 grader stigning Renseprosess Råvannet som pumpes opp til Oppegård vannverk gjennomgår en renseprosess som følger: 1. Tilsetting av fellingskjemikalie (aluminiumsulfat) med påfølgende parallelt prosessavsnitt med sedimentering (figur ) og flotasjon (figur ). 2. Filtrering i parallelle sandfilter (figur ). 3. ph-justering (lut) og desinfeksjon (klor), jf. figur Prosessteknisk flytskjema i figur viser hvordan vannet beveger seg gjennom de ulike renseprosessene frem til rentvannsbassenger og levering ut til distribusjonsnettet. Side 22 av 65

23 Flytskjema Stangåsen Vannverk Sandfiltre Flotasjons basseng Sedimenterings basseng Evt plassering Fremtidig UV-anlegg Klor og lut Rentvanns basseng Pumpeledning Forbrukerne Gjersjøen Inntaksledning Råvannspumpestasjon Hellerasten høydebasseng Forbrukerne Figur : Flytskjema for renseprosessen ved Oppegård vannverk Figur : Sedimentasjonsbasseng, totalt 2 stk Side 23 av 65

24 Figur : Flotasjonsbasseng, totalt 2 stk Figur : Sandfilter, totalt 4 stk Side 24 av 65

25 Figur : Innblandingskum for lut og klor. Sandfiltrene spyles jevnlig. Slam fra sedimentasjons- og flotasjonsprosessene føres sammen med spylevann fra sandfiltrene til mellomlagring i en stor fjellhall mellom Stangåsen og Skiveien. En ventil på utløpet fra denne fjellhallen sørger for en jevn strøm av avløpsvann ut på spillvannsnettet som føres til Nordre Follo Renseanlegg Distribusjon av drikkevann Det er totalt 4 soner med forhøyet trykk og 3 med redusert trykk. Trykkforholdende varierer betydelig slik det fremgår av tabell Figur viser plassering av trykkøkningsstasjoner, trykkreduksjonsventiler og stengte ventiler sett i forhold til de respektive trykksoner i Oppegård kommune. Områder som hverken har trykkøkning eller trykkreduksjon tilhører det som kalles statisk sone, dvs. at vannspeilet i rentvannsbassengene regulerer trykket på ledningsnettet. Tabell : Variasjon innefor de respektive trykksoner Sone Type Max trykk i sonen Min trykk i sonen P102 Sønsterud* Trykkøkning 8,0 bar 3,5 bar P103 Stangåsen Trykkøkning 4,5 bar 3,0 bar P104 Bjerkeveien Trykkøkning 7,0 bar 4,0 bar P105 Hellerasten** Trykkøkning 7,0 bar 3,5 bar P106 Fjellveien Trykkøkning 6,0 bar 3,5 bar Ingieråsen Trykkreduksjon 6,0 bar 4,5 bar Oppegård vest/greverud Trykkreduksjon 6,5 bar 4,5 bar Ares vei Trykkreduksjon 4,5 bar 4,0 bar Statisk sone Statisk trykk 13,0 bar 3,7 bar * P103 Skrenten fungerer i dag som reservestasjon for P 102 Sønsterud. Legges ned når P105 settes i drift * * Ny trykkøkningsstasjon under bygging. Trykksonen som i dag forsynes ved hjelp av P102 vil deretter bli delt i 2 ca. ved Sønsterudveien/Vallhallaveien. Side 25 av 65

26 Figur : Trykksoner med plassering av stengte ventiler, trykkreduksjonsventiler og trykkøkningsstasjoner. Inklusive 2 stk nødpumpestasjoner. Side 26 av 65

27 6.2.4 Dokumentasjon av vannkvalitet Det tas jevnlig prøver av vannkvaliteten etter et prøvetakingsprogram godkjent av Mattilsynet. Representative måleverdier ved Oppegård vannverk og ute på ledningsnettet fremgår av henholdsvis tabell og Prøvepunktene fremgår av figur Driftspersonellet på Oppegård vannverk tar daglige prøver av både råvann og rentvann. Bakteriologisk undersøkelse av råvannet for 2008 viser en variasjon et kimtall fra (bakterier per milliliter), med en gjennomsnittsverdi på 40. Prøve fra Gjersjøen som ble tatt ut i 2008 og analysert for Giardia og Cryptosporidum, viser 0. Et uavhengig analysefirma tar ukentlige vannprøver for å dokumentere vannkvaliteten på produsert vann på vannverket, og levert vann til forbrukerne. Drikkevannskvaliteten for noen sentrale parametrer målt ut fra Stangåsen vannrenseanlegg, og fra prøvepunkter på ledningsnettet, er vist i tabellen nedenfor. Som det fremgår, tilfredsstilles alle krav i hht. Drikkevannsforskriften. Tabell : Sentrale vannkvalitetsparametre målt ut fra vannbehandlingsanlegget og på ledningsnettet 2008 Parameter Enhet Gjennomsnittsverdi Grenseverdi Tiltakstype* Fra vannverket Ledningsnettet Levert abonnent / forbruker Turbiditet FTU 0,22 0,5 1 B Fargetall mg Pt/l 6,6 5,12 20 B Surhetsgrad ph 7,5 7,54 6,5 9,5 C Restklor/frittklor mg Cl/l 0, C Koliforme bakterier Antall /100ml B Termotolerante Antall /100ml 0-0 A koliforme bakterier ( E.coli) Tot.ant bakterier Antall / ml 1 3,9 <100 C v/22, (Kimtall) Intestinale Antall/ 100 ml A entrokokker Clostridium Antall/ 100 ml A perfringens Aluminimum mg AL/l 0,07 0,067 0,2 C Temperatur C 6,69 7, Jern Mg Al/l 0,003 0,031 0,2 C Mangan mg Mn/l 0,0012 0,0019 0,05 C Ammonium mg N/l - 0,072 0,50 C * Tiltakstype A: Det skal umiddelbart iverksettes tiltak for å bringe parameterverdien under grenseverdien. Det kan ikke gis dispensasjon fra grenseverdier. Tilsynsmyndighetene skal umiddelbart varsles. Tiltakstype B: Nødvendige tiltak skal gjennomføres så snart som mulig for å bringe parameterverdien under grenseverdien, og tilsynsmyndigheten skal varsles. Tiltakstype C: Nødvendige tiltak skal gjennomføres så snart som mulig for å bringe parameterverdien under grenseverdien. Tilsynsmyndigheten skal varsles. Side 27 av 65

28 Figur : Prøvepunkter vannforsyning i Oppegård kommune Vannkonsum og vannlekkasjer I 2008 varierte vannforbruket i Oppegård kommune mellom og m 3 i døgnet. På det meste ble det pumpet opp m 3 vann fra Gjersjøen på ett døgn. Side 28 av 65

29 Variasjonen i vannforbruk fra døgn til døgn skyldes hovedsakelig vannlekkasjer som oppstår eller blir utbedret. I tillegg vil hagevanning kunne gi ekstra stort vannforbruk sommerstid, og sommeren 2008 medførte stort forbruk at Ås måtte tidsstyre sitt uttak av vann til tider på døgnet da vannforbruket i Oppegård var relativt lavt. Variasjoner i forbruket innenfor ett døgn er normalt slik at man bruker mest vann om morgenen og når man kommer hjem fra jobb om ettermiddagen. Om natten sover man og teoretisk sett skal vannforbruket da være tilnærmet lik null. Forbruk av vann på natten (nattforbruk) skyldes da hovedsakelig vannlekkasjer og industrielt forbruk, og siden det knapt finnes industri i Oppegård kommune kan vi si at målt nattforbruk tilsvarer de vannmengder som lekker ut av kommunale og private vannledninger. Utviklingen i vannforbruket siden år 2000 fremgår av nedenstående tabell Tabell Drikkevannsmengder (1000 m 3 ) levert Ås og Oppegård kommune Levert vann: Totalt Ås Oppegård Konsum* Lekkasjer* % lekkasjer** * Avlesninger fra private husvannmålere dekker omtrent 75 % av abonnentene, resterende beregnes ut fra boligens areal. Når man trekker dette totale konsumet fra vannmengdene levert til Oppegård, får man de beregnede lekkasjemengdene. Ekstrakostnader (ca. 0,5 kr/m 3 ) for vannproduksjon/-distribusjon som følge av vannlekkasjer, knytter seg i hovedsak til økt forbruk av strøm og kjemikalier. ** Viser størrelsen på lekkasjemengdene dersom disse hadde utgjort 30 % av totalforbruket det respektive året. Antall rørbrudd varierer, og avhenger av meteorologiske forhold som kulde, barfrost, mildvær etc. Alle rørbrudd registreres og en kartlegging viser at rørbrudd skjer på ledninger av grått støpejern. Foreløpig er det ikke registrert rørbrudd på ledninger av duktilt støpejern, noe som ikke nødvendigvis betyr at de ikke lekker, men at lekkasjene ikke er så lette å oppdage. Figur viser lokalisering av rørbrudd for perioden mai Side 29 av 65

30 Figur : Lokalisering av rørbrudd på vannledningsnettet for perioden mai Side 30 av 65

31 Lekkasjer på støpejernsledninger oppstår som følge av innvendig og utvendig korrosjon, eller en kombinasjon av dette. Dårlig anleggsteknisk utførelse vil under ellers samme korrosjonsforhold dessuten kunne fremskynde brudd på grå støpejernsledninger. Tilsvarende kan trykkstøt, som følger av ukyndig manøvrering av ventiler og hurtig start/stopp av pumper i trykkøkningsstasjoner, fremprovosere ledningsbrudd. 60,000 50,000 40,000 m 30,000 20,000 10,000 0 Plast Støpejern grått Støpejern duk til Uk jent < ,131 1, ,090 4,591 41, , , Annet ,199 Figur : Material- og aldersfordelingen av vannledningene. Ved å plassere vannmengdemålere på strategiske punkter i distribusjonssystemet og koble disse mot driftskontrollanlegget, vil nye vannlekkasjer kunne påvises raskere med tilhørende reduksjon i vanntap. Figur viser hvor slike vannmålere er utplassert, og hvor det er planer om å plassere ut flere. Side 31 av 65

32 Figur : Vannmålere på vannledningsnettet Sikkerhet mot avbrudd i vannforsyningen Sett fra et hygieneperspektiv er det minst like viktig å ha nok vann som godt vann. En grunnleggende driftsstrategi er derfor å forebygge feil som kan medføre trykkløst distribusjonssystem, samt etablere reserveløsninger dersom man likevel skulle havne i en slik situasjon. Trykkløse ledninger øker også faren for innsig av forurenset vann. Side 32 av 65

33 Vann med forringet kvalitet Kravet i drikkevannsforskriften er at man skal levere vann med kvalitet innefor gitte grenseverdier, helt frem til abonnentens tappepunkt. Utover dette kan den enkelte forbruker sin oppfatning av lukt, smak og farge være med på å definere hva som er forringet kvalitet. Ved misstanke om bakteriell forurensning kan kokepåbud være en midlertidig løsning. Helt unntaksvis kan det være aktuelt å fraråde bruk av vannet til drikkeformål og matlaging, for eksempel dersom det har blitt påvist høye verdier av tungmetaller. I de aller fleste tilfeller kan vannet brukes til vask og rengjøring selv om kvaliteten er forringet. Innvendig korrosjon av ubeskyttede eldre støpejernsledninger (som ikke har et sementmørtelbelegg) resulterer i et korrosjonsprodukt som kan gi vannet en rødbrun farge, hvilket kan føre til missfarging av klesvask og sanitetsporselen. De mest utsatte områdene er: - Hellerasten/Tårnåsen - Området rundt Holteveien, Kapellveien - Områder ved Ingieråsen. - Områder øst for Oppegård stasjon Reservevann Oppegård kommune har i 2009 sluttført byggingen av et høydebasseng på Hellerasten som sammen med eksisterende rentvannsbassenger på Oppegård vannverk gir en vannreserve på m 3 (tilsvarer 28 timers forbruk i et gjennomsnittsdøgn, basert på tall fra 2008, med oppnådd mål om vannlekkasjer på 30 % av totalforbruk) Figur : Hellerasten høydebasseng Ved hjelp av totalt 2 nødpumpestasjoner (reservevann), plassering vist i figur under kapittel 6.2.3, er det mulig å forsyne Oppegård kommune med vann fra Ski kommune sitt Side 33 av 65

34 ledningsnett i sør og Oslo kommune sitt ledningsnett i nord. Forsyningskapasiteten planlegges testet i løpet av 2009 som et ledd i beredskapsplanleggingen Tosidig vannforsyning En annen grunnleggende driftsstrategi er at alle abonnenter skal kunne forsynes med drikkevann fra to uavhengige distribusjonspunkter, dvs. dersom en vannledningsstrekning må stenges som følge av vannlekkasje eller andre driftsårsaker, skal vannforsyningen ikke utebli foran eller etter denne strekningen. Dette kalles tosidig vannforsyning. Områder som ikke har etablert tosidig vannforsyning vil da være tilknyttet en endeledning, og har m.a.o. ensidig vannforsyning. Figur og tabell viser hvilke områder dette gjelder. Figur : Endeledninger vist med rød farge Side 34 av 65

35 Tabell : Områder med ensidig vannforsyning Gatenavn Ant. berørte husstander Ant. meter vannledning som må bygges for å oppnå tosidig vannforsyning Kommentar Gjallarveien, nord Barnehage og skole i tillegg. Fjellveien, Vil få effekt for hele Baldersveien/Snarveien området. Holteveien, nord del av Kolbotn Terrasse Kongeveien/Sønsterudveien Vil få effekt for hele området. Østagløttveien Plogsvingen/Kantorveien Ødegården skog Klaus Egges vei Må borres Greverudveien 20 Ikke beregnet Christian Krogs vei Kvernbakken Gimleveien Ingierkollveien 38 Ikke beregnet Sofiemyr I tillegg til at disse områdene mangler alternativ forsyningsvei, er endeledninger utsatt for tilfeller av forringet vannkvalitet grunnet lang oppholdstid i ledningen. De vil av samme årsak også kunne være mer utsatt for frost Forsyningssoner med trykkøkning Som det fremgår av kapittel er det flere soner som har trykkøkning. Ved utfall av trykkøkningsstasjonene vil trykket synke raskt som følge av at det tappes vann fra ledningene, og dersom ikke pumpene kommer raskt i drift vil man miste vannet helt, først i de høyest liggende områdene. Trykkøkningsstasjonene Hellerasten og Sønsterudveien vil kunne forsyne hverandres soner i tilfelle driftsavbrudd. Sønsterudveien trykkøkningsstasjon er også utstyrt med nødstrømsaggregat, mens Hellerasten trykkøkningsstasjon er det klargjort for mobilt nødstrømsaggregat. Øvrige trykkøkningsstasjoner har ingen tilsvarende reserve, men trykkøkningsstasjonen for Stangåsen er lokalisert inne på vannverket og er således dekket med vannverkets nødstrømsaggregat. Råvannspumpestasjonen har eget nødstrømsaggregat Forsyningssoner med trykkreduksjon Av kapittel fremgår også soner der de kommunale ledningene har redusert trykk ved hjelp av trykkreduksjonsventiler. Dersom man som følge av feil manøvrering av stengeventiler eller feil på trykkreduksjonsventiler får trykkøkning inn til den reduserte sonen, vil dette kunne gi vannlekkasjer. Strategisk plasserte sikkerhetsventiler vil redusere denne risikoen. Side 35 av 65

36 Dersom laveste punkt i et hus har et inngående vanntrykk fra kommunens ledningsnett som overstiger 6 bar, skal det monteres inn en trykkreduksjonsventil før husvannmåleren. Dette for å forebygge skader på vannledningene hos abonnenten Forsyningskritiske vannledninger I forbindelse med planlegging og utbygging av det nye høydebassenget på Hellerasten, ble eksisterende datamodell for simulering av kapasitet for vannledningsnettet i Oppegård videreutviklet og kalibrert med nye trykk- og vannføringsmålinger. Hovedkonklusjonene er at dagens dimensjoner er tilstrekkelige, og at det ikke oppstår undertrykk i nettet for de vannuttak som er simulert. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre datamodellen. Vannledningen som ble lagt gjennom Kolbotnvannet i 2004/2005 har redusert sårbarheten og avhengigheten man tidligere hadde knyttet mot hovedforsyningsåren langs Skiveien. Likevel er det noen ledningsstrekninger som peker seg ut som spesielt kritiske, og som det derfor er viktig å holde fokus på i den videre planlegging og drift: Råvannspumpeledningene fra Gjersjøen opp til Oppegård vannverk er over 40 år gamle. Brudd på den ene eller begge ledningene vil kunne gi redusert forsyningskapasitet eller i verste fall avbrudd i vannforsyningen fra Oppegård vannverk. Så langt er det ikke registrert brudd, men tilstanden bør undersøkes nærmere. Fra Oppegård vannverk er det lagt en ledning ned til Skiveien, og deretter langsetter denne helt fram til kommunegrensen i syd. Høsten 2006 måtte det skiftes ut ca. 100 meter av denne ledningen på grunn av vannlekkasjer, og det er også reparert vannlekkasjer andre steder på strekningen. Ledningen er over 40 år gammel og er kritisk for vannleveransene til Ås kommune. Tilstanden bør undersøkes nærmere. Det nye høydebassenget på Hellerasten forsynes ved hjelp av statisk trykk fra rentvannsbasseng på Oppegård vannverk. Store vannlekkasjer på ledningsnettet mellom disse bassengene gir trykktap slik at Hellerasten høydebasseng ikke fylles optimalt. Det må derfor være fokus på å redusere lekkasjene i årene fremover for å oppnå maksimalt reservevannsvolum. 6.3 Status for avløpshåndteringen Som for vannforsyningen er 98 % av innbyggerne i Oppegård kommune tilknyttet offentlig spillvannsnett. De resterende innbyggerne bor i hovedsak vest for Gjersjøen og har separate avløpsanlegg tilknyttet kommunalt organisert tømmeordning for tette tanker og privet Rensedistrikter og avløpssoner Avløpssystemet i Oppegård er delt inn i to rensedistrikter. Ca. 2/3 av kommunens befolkning er tilknyttet Bekkelaget renseanlegg som ligger i Oslo kommune, mens ca. 1/3 er tilknyttet Nordre Follo renseanlegg som ligger like ved Tusenfryd i Ås kommune. Skillet mellom rensedistriktene går like sør for Sofiemyr idrettspark og Fløysbonn skole, men et område nord for Oppegård vannverk overføres også mot Bekkelaget. Både Nordre Follo renseanlegg ( og Bekkelaget renseanlegg ( har sitt utslipp til indre Oslofjord; Nordre Follo renseanlegg til Bunnefjorden og Bekkelaget renseanlegg til Bekkelagsbassenget. Begge anleggene ble på 90-tallet oppgradert for å Side 36 av 65

37 imøtekomme et nytt krav til nitrogenfjerning. Avløpsvannet fra Oppegård kommune gjennomgår således en meget høygradig rensing før det slippes ut til resipient. Fylkesmannen i Oslo og Akershus fører tilsyn med disse renseanleggene i henhold til Forurensningsforskriftens 14. Avløpssystemet i Oppegård kommune består i sin helhet av separatsystem, dvs. at overflatevann dreneres via sluk og overvannsledninger til nærliggende bekkeløp/vassdrag, mens avløp fra boliger og næringsbygg føres til separate spillvannsledninger. I noen områder, særlig i Oppegård sydøst, er det ikke bygget sluk og overvannsledninger. I disse områder håndteres overvannet via grøfter eller avrenning på mark/vei, evt. er det uheldige løsninger der overvann dreneres via spillvannsledningene. Avløpssystemet er delt opp i 16 avløpssoner, jf. figur En av disse avløpssonene, Svartskog, består av områder som mangler offentlig avløpssystem. 13 av de resterende 15 sonene har vel definerte målepunkter som er benyttet for å kartlegge avløpssystemets funksjon på sonenivå. 6 avløpssoner tilhører Nordre Follo rensedistrikt, og 9 avløpssoner tilhører Bekkelaget rensedistrikt. Side 37 av 65

38 Figur : Avløpssoner (16 stk) med plassering av avløpspumpestasjoner, nødoverløp og målerenner. Grensene mellom vannforekomstene er vist med stiplet, sort linje. Hovedstammen i rensedistriktet som drenerer mot Bekkelaget renseanlegg går fra Myrvoll, via Solbråtan, på nordsiden av Kolbotnvannet, gjennom Veslebukta, videre i tunnel gjennom Kantoråsen, vestre Ingieråsen og videre parallelt med Trollåsveien og E18 mot Oslo. Via denne strengen avledes avløpsvann fra 8 avløpssoner med til sammen ca personer. Side 38 av 65

39 En avløpssone, Høyås/Ormerud, drenerer mot Bekkelaget renseanlegg via lokalt avløpssystem på Oslosiden ved Prinsdal, før det når Bekkelaget renseanlegg. Denne sonen har et innbyggerantall på ca 1540 personer. Hovedstammen til Nordre Follo renseanlegg har to grener. Den ene starter ved Stangåsen vannbehandlingsanlegg, går via en tunnel ned til Skiveien og videre til Greverud. Den andre grenen starter ved Sofiemyråsen og går på oversiden av (øst for) bebyggelsen på Greverud. Fra Greverud går ledningene sammen gjennom Oppegård sydøst, krysser E 6 og pumpes inn på en tunnel som går til Nordre Follo renseanlegg. Via hovedstammen til Nordre Follo avledes avløpsvann fra 6 avløpssoner med til sammen ca personer. Figur : Spillvannsledninger i Oppegård kommune. Hovedstammer vist med rødt. Tunneler er også vist. Grensene mellom vannforekomstene er vist med stiplet, sort linje. Side 39 av 65

40 6.3.2 Transportsystemet Transportsystemet for spillvann består av ledningsnett som vist i figur ovenfor, pumpestasjoner og renner i tunnel og føres via målerenner før det ledes inn til renseanleggene. I pumpestasjonene og enkelte punkter på ledningsnettet er det overløp som fører spillvannet til vassdraget dersom transportsystemet ikke klarer å ta unna tilrenningen. Pumpestasjoner, overløp og målerenner fremgår av figur Avløpsledningsnettet Avløpsledningsnettet i Oppegård kommune består totalt av ca 200 km ledninger. Av disse ledningene er ca 112 km spillvannsledninger og 88 km overvannsledninger. Differansen mellom mengden spillvannsledninger og overvannsledninger skyldes blant annet at enkelte gamle områder i kommunen ikke har ledningsnett for overvann. Avløpsledningsnettet består hovedsakelig av betongledninger og PVC/PE-ledninger. En ikke ubetydelig andel av de eldre spillvannsledningene er rehabilitert. Dette er primært utført av hensyn til å redusere utlekkingen av spillvann til overvannsledningen eller til grunnen. Rehabiliteringen av spillvannsledingene ble startet opp allerede i 1977, og fornyelsestakten har siden ligget på et relativt høyt nivå. En stor del av rehabiliteringen har foregått ved at PVC eller PE-rør er trukket inn i de eldre betongledningene. De eldre betongledningene er derfor gradvis erstattet med nyere ledninger av plast. Material- og aldersfordelingen av spillvannsledningene fremgår av figur ,000 30,000 25,000 m 20,000 15,000 10,000 5,000 0 Betong PVC/PE Strømpe Ukjent < 1970 [m] 32, , [m] 23,200 34, , [m] 0 18, Figur : Material- og aldersfordelingen av spillvannsledningene. Side 40 av 65

41 Oppegård kommune har forvaltningsansvar for ca. 3 km med tunnel der avløpsledningene enten går i rør eller i åpen renne, jf. figur Pumpestasjoner Topografien i Oppegård kommune er kupert, og det har således kun vært nødvendig å etablere 6 avløpspumpestasjoner for å transportere spillvannet til renseanleggene. 5 av disse er tilknyttet kommunens driftskontrollsystem, mens Skogveien pumpestasjon planlegges lagt inn. Nøkkeldata om avløpspumpestasjonene fremgår av tabell Tabell : Oversikt over kommunens avløpspumpestasjoner Pumpestasjon Kapasitet* [l/s] Tilknytning [Antall personer] Teoretisk spillvannsmengde [l/s] Maksimal tilrenning, Q maks [l/s] Ekornrud 6, ,1 6,8 Ekornrudveien 7,6 30 0,1 0,9 Kringsjåveien 12, ,4 3,6 Gjersjøveien 6,2 30 0,1 0,9 Skogveien 8,8 80 0,2 2,3 Sofiemyrveien 4,4 Kun næring?? * Samlet med to pumper i drift, med unntak for Sofiemyrveien. Basert på kapasitetstesting 2002, med unntak av Ekornrud som ble testet i Ekornrud avløpspumpestasjon, som er Oppegård kommunes største sett i forhold til antallet tilknyttede personer, er den eneste som har montert nødstrømsaggregat. Stasjonen ser ut til å ha noe lav kapasitet ved maksimal tilrenning, men det forventes at spyling av pumpeledningen med renseplugg vil kunne øke kapasiteten tilstrekkelig. Øvrige pumpestasjoner har en meget god kapasitet i forhold til tilrenningen, og det er så langt ikke vurdert behov for installasjon av nødstrøm Overløp Overløp avlaster ledningssystemet når tilrenningen er større enn transportsystemets kapasitet. Siden avløpssystemet består av separatsystem er ikke behovet for overløp til stede i en normal driftssituasjon. Likevel finnes noen overløp som kan avlaste spillvannssystemet i helt ekstreme tilrenningssituasjoner, samt i forbindelse med teknisk svikt i for eksempel en pumpestasjon. Denne kategori overløp benevnes ofte nødoverløp. Oppegård kommune har følgende overløp på transportsystemet: Nødoveløp i Ekornrud pumpestasjon Nødoveløp i Ekornrudveien pumpestasjon Nødoveløp i Kringsjåveien pumpestasjon Nødoveløp i Gjersjøveien pumpestasjon Nødoveløp i Sofiemyrveien pumpestasjon Solbråtanveien ved Storebukta: Overløp med utslipp til Kolbotnvann. Gamle Mossevei: Overløp fra Bekkelagstunnelen med rist før utslipp til 40 m dyp i Bunnefjorden. Det foreligger en utslippstillatelse fra Fylkesmannen, jf. vedlegg 7. Side 41 av 65

42 I forbindelse med måling av vannføring i hovedavløpsnettet andre halvår 2007 ble det installert måleutstyr for å registrere evt. overløpsdrift på overløpet i Solbråtanveien. I perioden fra august til desember 2007 ble det bare registrert ett tilfelle av overløpsdrift, og det var i en ekstrem situasjon med nedbør på frossen mark. Dersom det går spillvann i overløp i pumpestasjonene, blir det sendt en alarm over driftskontrollsystemet. Dette vil føre til umiddelbar utrykning av driftspersonell, og evt. tekniske feil i pumpestasjonen vil bli rettet så raskt det er praktisk mulig Målerenner Tunnelsystemet mot Bekkelaget har 2 målerenner, en i tilknytning til overløpet ved Gamle Mossevei og den andre på tilførselsstrengen som kommer via Mastemyr. Avløpssonen som leder avløpet via Prinsdal i Oslo mangler en permanent målestasjon, og avløpsmengden som ledes via Prinsdal blir derfor teoretisk beregnet. Målestasjon Haugbro er en målerenne på hovedledningen som leder avløpet mot Nordre Follo renseanlegg. Samtlige målerenner nevnt ovenfor er tilknyttet kommunens driftskontrollsystem Avløpsmengder og avløpskvalitet Avløpsvannet som renner mot Nordre Follo renseanlegg har lave fosforkonsentrasjoner, og det er betydelig mer fortynnet enn som tiltransporteres fra Ski og Ås kommune. Dette indikerer stor grad av innlekking av fremmedvann på avløpsledningene. Fremmedvann kommer inn på avløpsledningene gjennom utette skjøter, brudd og sprekker på avløpsrørene, overløp fra overvann i felleskummer og feilkoblinger av sluk/sandfang samt takvann på private stikkledninger for spillvann. Der det er lekkasjer på vannledninger i kombinasjon med dårlige spillvannsledninger og kummer, er sannsynligheten stor for inntrenging av fremmedvann på spillvannsnettet. Tabell : Avløpsmengde fra Oppegård fordelt på Bekkelaget og NFR Rensedistrikt År 2007 [m 3 ] År 2008 [m 3 ] Middel [m 3 ] Andel av totalen [%]* Bekkelaget RA Nordre Follo RA Totalt * 1/3 av befolkningen i Oppegård Syd har avløp til Nordre Follo RA. Ut fra dette ser vi at det leveres uforholdsmessig mye avløpsvann til Nordre Follo RA sammenlignet med det som leveres til Bekkelaget RA. Måleprogrammet som ble gjennomført av Aquarosim AS andre halvår 2007 påviste at spillvannsledningene generelt har god kapasitet i tørrvær, men at det kommer betydelige mengder fremmedvann inn i spillvannsledningene i hele Oppegård kommune ved nedbør og snøsmelting. Det ble satt ut 10 vannføringsmålere og 4 nedbørsmålere på strategiske steder i hovedavløpsnettet som logget verdier kontinuerlig fra juni 2007 til januar Det ble også logget om det gikk spillvann i overløp til Kolbotnvannet ved Storebukta, noe som bare ble registrert én gang, og da ved et tilfelle av kraftig regn på frossen mark den En simulering av avløpsforholdene denne dagen fremgår nedenfor i figur Side 42 av 65

43 Figur : Simulering av avløpsforholdene ved regn på frossen mark den Ledninger som ikke klarer å ta unna avløpsvannet (ledninger med oppstuving) er markert med rød farge Med data fra måleprogrammet er det bygget opp en datamodell som kan simulere ulike typer nedbørsforhold og ytterlige belastninger på ledningsnettet som følge av utbygging av boliger og næringsvirksomhet. Siden man ikke har historiske kortidsnedbørsdata fra Oppegård kommune, er det benyttet data fra den såkalte Blinder-serien med antagelse om at denne ikke har veldig ulik situasjonen i Oppegård. Figur nedenfor viser en simulering av avløpsnettet i Oppegård kommune med dagens spillvannsnett ved å bruke nedbørstilfellet fra Side 43 av 65

44 Dette regnes som det kraftigste nedbørstilfellet i Blindern-serien for varighet fra 360 minutter og oppover og kan grovt anslås som en års flom. Figur : Simulering av oppstuving (rød farge) i spillvannsnettet ved bruk av nedbørsserien fra Blindern den Rapportene fra måleprogrammet fremgår i sin helhet av vedlegg 8. Hovedkonklusjonene er som følger: Side 44 av 65

45 Ledningsnettet (spillvannsnettet) i Oppegård har i utgangspunktet tilstrekkelig kapasitet. Målinger, kalibrering og modellberegninger tyder imidlertid på at ledningsnettet er forholdsvis kraftig påvirket av fremmedvann, og ved kraftig nedbør vil det kunne oppstå fare for skader, driftsproblemer og overløpsutslipp. Den forventede økte pe-belastningen (økt antall personer) er i seg selv ikke kritisk, da den i utgangspunktet ikke medfører så store avløpsmengder. Dette forutsetter imidlertid at overvannet i utbyggingsområdene håndteres på en forsvarlig måte, og ikke tilføres spillvannsnettet, heller ikke nedstrøms utbyggingsområdene. Om man velger å snu avløpssonen til Ekornrud pumpestasjon i sydlig retning, bør denne knyttes til strengen som går over golfbanen. Dette vil imidlertid kunne skape lokale oppstuvningsproblemer ved ekstremnedbør. For å øke sikkerhetsmarginene med tanke på fremtidig økt belastning bør Oppegård kommune arbeide systematisk med å lokalisere og redusere fremmedvannet på sitt spillvannsnett. En annen anbefaling kan være at Oppegård kommune definerer noen mål for hva spillvannsnettet skal tåle av belastning. Dette kan være mål av typen: - hovedledningnettet skal ikke ha oppstuvning over topp rør oftere enn hvert 10 år - man tillater ikke oppstuvning høyere enn 0,7 meter over topp rør oftere enn hvert 50 år - man tillater ikke overløpsutslipp oftere enn hvert 5 år Dette er kun ment som eksempler, men poenget er at man ved å sette seg konkrete mål stimulerer til målrettet tiltaksplanlegging, Avløp i spredt bebyggelse All bebyggelse mellom Gjersjøen og Bunnefjorden avleder sitt avløp til mindre, separate avløpsløsninger. Dette gjelder drøyt personer langs med Gjersjøens vestre side og på Svartskogsplatået, og for mer tettbebygde strøk i Bålerud/Svartskogområdet. I tillegg til har ca. 10 husstander på øst for Gjersjøen lokale avløpsløsninger. Plassering av disse anleggene er vist i figur nedenfor. Detaljert fremstilling av vann- og avløpsløsningene på Bålerud er vist i figur Side 45 av 65

46 Figur : Lokale løsninger for vannforsyning og avløp i Oppegård kommune. Grensene mellom vannforekomstene er vist med stiplet, sort linje. Side 46 av 65

47 Figur : Spredt bebyggelse med private, lokale løsninger for vannforsyning og avløp på Bålerud. Side 47 av 65

48 En sammenstilling av den geografiske fordelingen av husstander i kommunen som ikke er tilknyttet offentlig ledningsnett, viser følgende: Tabell : Geografisk fordeling av separate avløpsanlegg i kommunen, tall per Sted/vei Antall helårsboliger Antall fritidsboliger Antall personer bosatt i Oppegård kommune Bålerud Ingierstrand Øvrige, herunder Svartskog Totalt Tallene inkluderer fritidsbebyggelsen i de aktuelle områdene, og av disse er ca. 10 hytter/hus tilknyttet kommunal privet-ordning. Øvrige har avløpsløsninger slik det fremgår av tabell Tabell : Fordeling av separate avløpsanlegg i ulike tekniske løsninger, kartlagt Kategori avløpsløsning Antall anlegg Andel av total [%] Slamavskiller med kun gråvann 7 4 Slamavskiller med gråvann og svartvann Tett tank, totalt, hvorav; m 3 tank m 3 tank m 3 tank m 3 tank 1 - Totalt Den vanligste løsningen i kommunen er tett tank, med 75 % av det totale antallet anlegg. Dette er den sikreste løsningen for å forebygge bakterieforurensing av drikkevannsbrønnene Forebygging av utslipp til vassdraget Forebyggende tilsyn og vedlikehold er meget viktig for å hindre utslipp av skadelig avløpsvann til vassdraget, herunder vann som inneholder næringsstoffer, olje, kjemikalier og lignende. Utslipp kan oppstå ved at spillvannsledninger er underdimensjonert og/eller har fått redusert sin kapasitet som følge av fettavleiringer, sedimentering av sand/grus, inntrenging av røtter etc. slik at vannet stuver seg tilbake og renner i overløp til en kjeller eller et vassdrag. Figur nedenfor viser registrerte tilstoppinger på ledningsnettet siste 3 år. Utslipp som følge av utette ledninger kan være vanskeligere å oppdage, men her vil systematiske undersøkelser ved hjelp av kildesporing, vannføringsmålinger samt rørinspeksjon med videokamera være nyttige verktøy ved planlegging og prioritering av rehabiliteringsprosjekter. Side 48 av 65

49 Figur : Registrerte tilstoppinger på spillvannsnettet for perioden mai Grensene mellom vannforekomstene er vist med stiplet, sort linje. Side 49 av 65

50 Forurensningsforskriftens 15 A-4 sier i 5. ledd at påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomhet og husholdninger er forbudt fra Videre gir 15 A kommunen som tilsynsmyndighet mulighet til å stille krav til fettavskillere, sandfang med mer. I Oppegård kommune er det registrert 1160 stk nedgravde oljetanker tilknyttet fyringsanlegg i tillegg til nedgravde drivstofftanker i sammenheng med bensinstasjoner/drivstoffanlegg. Nordre Follo brannvesen er delegert oppfølgingen av nedgravde oljetanker tilknyttet fyringsanlegg. Lekkasje til grunnen fra slike tanker vil normalt kun ha lokale konsekvenser og vil i liten grad utgjøre en fare for forurensing av drikkevannskilden, men dersom olje siger ut i vassdraget vil oljefilmen være lett synlig i stillestående vann, og dette fører erfaringsvis til stort press fra publikum for å finne forurensningskilden. Figur viser kart hvor registrerte oljetanker i Oppegård kommune er markert. Figur : Registrerte oljetanker i Oppegård kommune, inklusive de under 3200 m 3. Grensene mellom vannforekomstene er vist med stiplet, sort linje. Side 50 av 65

51 Forurensningsforskriftens kapittel 15 hjemler krav til påslipp av oljeholdig avløpsvann til kommunale ledninger. Slikt vann kommer typisk fra verksteder, vaskehaller, bensinstasjoner etc. Oljeholdig vann går gjennom en oljeutskiller før det ledes til kommunal spillvannsledning. Kommunene har fått delegert myndighet til å føre tilsyn med slike påslippspunkter, og Oppegård kommune gjennomførte derfor i 2008, med bistand fra Promitek AS, en tilstandskontroll på steder/næringslokaler der man kunne forvente at oljeutskiller var installert. Resultatet av undersøkelsen viste at av 17 oljeutskillere hadde 14 en eller annen mangel. Pålegg om utbedring er sendt. Videre er det vurdert at av 7 steder som ikke har oljeutskiller i dag, bør 2 av stedene få dette installert. Figur nedenfor viser hvilke steder det er ført tilsyn med. Figur : Utført tilsyn med oljeutskillere i Oppegård kommune Side 51 av 65

52 Fagrådet har prøvd å få til en felles tilsynsordning, og Oslo kommune vurderes som en mulig vertskommune for tilsyn med både oljeutskillere og fettavskillere. 6.4 Organisering av drift og vedlikehold Virksomhet VAR foretar kontinuerlig vurdering av tiltak som skal sikre optimal drift og nødvendig kapasitet for installasjonene som sikrer vannforsyningen og avløpshåndteringen i Oppegård kommune. I dette arbeidet bidrar både planleggere, driftledere og driftsoperatører. Virksomhet VAR sitt organisasjonskart fremgår av den til en hver tid gjeldende virksomhetsplan. Oppegård vannverk praktiserer en 4-delt vaktordning med der én mann bemanner vakta mens en annen har bakvakt som en ekstra sikkerhet. Driften av ledningsnettet praktiseres med en 5- delt vaktordning med 2 mann på vakt der den ene er vaktansvarlig. I denne vaktordningen bistår virksomhet Vei & Park vaktansvarlig på 3 av vaktlagene. Driftspersonellet håndterer vakt og rutinemessige driftsoppgaver, men det kjøpes tjenester etter behov fra leverandører og entreprenører i forbindelse med anleggsarbeid og ved arbeidsoppgaver der kommunen selv mangler kompetanse, nødvendig utstyr eller ikke har tid til å gjøre oppgaven i egenregi. Prosjektering av ukompliserte VA-anlegg gjøres i egenregi så langt kapasiteten strekker til. Gode kartsystemer og effektive drift- og overvåkingssystemer bidrar med å kunne drifte de VA-tekniske installasjonene effektivt med relativt få ansatte. I tillegg er system for kundehåndtering (abonnenter) viktig for effektiv og riktig innkreving av gebyrer. De organisasjonskritiske systemene er som følger: System for styring og overvåking av Oppegård Vannverk, levert av Siemens AS. System for styring og overvåking av installasjoner i distribusjonssystemet, levert av Guard Systems Engineering AS. Gemini VA, ledningskartsystem levert av Powel ASA. KOMTEK, system for abonnementsregistrering med mer, levert av Norkart Geoservice AS. Virksomhet VAR har inngått avtaler for service og vedlikehold av disse systemene. For øvrig forankres virksomhetens organisering av drift og vedlikehold i de til en hver tid gjeldene skriftlige rutiner, herunder også Oppegård kommunes overbyggende rutiner. Side 52 av 65

53 7. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Det er gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for kommunenes vann og avløpssystem hvor man har satt potensielle hendelser inn i et system for å definere risiko. Risiko = Sannsynlighet + konsekvens. Vurderingene er gjort ved diskusjon på bakgrunn av erfaringer internt i virksomheten. Hendelser med et slikt omfang at de faller inn under kommunens sentrale krisehåndteringsplan er ikke tatt med i denne analysen, men vil bli belyst i kommunens sentrale ROS analyse. Akseptert risiko Risikoen kan aksepteres dersom det er økonomisk eller teknisk urimelig å redusere den Uaksaptabel risiko 44 Figur 7.1: Risikomatrise: Numrene i matrisen referer til potensielle hendelser på kommunens vann- og avløpssystem. Se liste i tabell 7.1. De fleste hendelsene havnet i gult område. Det betyr at risikoen er så stor at det bør iverksettes tiltak, men at det i hvert enkelt tilfelle må vurderes om gevinsten ved tiltakene står i forhold til kostnadene. Hvilke tiltak som vil bli gjennomført vil komme fram i tiltaksplan. For hendelser i rødt område må det iverksettes tiltak. Disse hendelsene er brudd på vannledning (34) og kloakkstopp (43). Vurderingen er basert på en høy vannlekkasjeprosent de senere årene samt at mye kommunalt spillvann, i tillegg til ordinære tilstoppinger på spillvannsnettet, renner til vassdragene i forbindelse med nedbør. Konkrete tiltak vil komme i tiltaksplanen. Hendelsen brudd på kloakkledning gjennom Kolbotnvannet (41) kan i ytterste konsekvens medføre delvis nedtapping av Kolbotnvann og destabilisering av jordmasser i strandsonen (fare for utglidning/ras). Hendelsen vil også kunne gi betydelige kloakkutslipp til Kolbotnvann. Side 53 av 65

54 Tabell 7.1: Potensielle hendeler på vann og avløpssystemet Hendelse VANNKILDEN 1. Utslipp av kloakk fra Nordre Follo Renseanlegg til Gjersjøen 2. Toksiner i råvannet fra bakterier/alger 3. Betydelig tilsig av ugrasmiddel fra gartneri til vannkilden 4. Trafikkulykke med farlig gods på vei i nedslagsfeltet (flytende som blandes med vann) 5. Trafikkulykke med farlig gods på vei i nedslagsfeltet (oljeprodukter) 6. Utslipp av olje/kjemikalier fra verksted 7. Lekkasje fra bensinstasjoner og drifstofftanker 8. Brudd i dam ved utløpet av Gjersjøen 9. Utrasing av fjell/jord i Gjersjøen 10. Dumping av avfall i Gjersjøen RÅVANNSPUMPING 11. Trallebane til Gjersjøen stanser 12. Rørbrudd på grunn av steinras i tunnel 13. Utfall av ordinær strømforsyning 14. Feil i el.inntallasjon pga lynnedslag 15. Brann i el. utstyr 16. Hærverk/sabotasje pumpestasjon 17. Ødeleggelse av inntaksledning(er) 18. Tilstopping av inntaksledning VANNBEHANDLING 19. Utfall av ordinær strømforsyning 20. Feil i el.inntallasjon pga lynnedslag 21. Brann i el. utstyr 22. Hærverk/sabotasje vannbehandlingsanlegg 23. Alvorlig feil ved vitalt teknisk utstyr ved vannbehandlingsanlegg 24. Over- eller underdosering av kjemikalier 25. Klorlekkasje (HMS-relatert fare): Ikke lenger relevant 26. Mangel på nødvendige kjemikalier i vannbehnadlingen VANNLEDNINGER 27. Svikt i strømtilførsel til Sønsterud pumpestasjon. 28. Brann i el.utstyr i Sønsterud pumpestasjon. 29. Brann i el.utstyr i annen pumpestasjon 30. Forgiftning med bakterier, radioaktive stoffer etc. på nettet 31. Hærverk på nettet 32. Svikt i vannforsyningen (pga. plutselig stort forbruk/rørbrudd kombinert med tørkeperiode) 33. Kloakk inn i vannledning 34. Brudd på vannledning 35. Brudd på en hovedvannledning til nordre del 36. Brudd på vannledning til område med ensidig forsyning 37. Forurensing i høydebassenget AVLØPSLEDNINGER 38. Brudd på hovedkloakkledning 39. Store utslipp av kloakk til vassdrag/terreng. 40. Kloakk strømmer ut i nordenden av Gjersjøen. 41. Brudd på kloakkledning gjennom Kolbotnvannet. 42. Store kloakkutslipp til Greverudbekken, Tussebekken, Kantorbekken eller Gjersjøen. 43. Kloakk stopp 44. Svikt i strømforsyning til avløpspumpestasjoner uten nødstrøm. Side 54 av 65

55 8. Sammenligning tilstand og mål 8.1 Befolkningsutvikling og utbyggingspolitikk Kommuneplan for Oppegård kommune angir en nedre og en øvre prognose for befolkningsøkningen i planperioden, avhengig av antallet nye boliger per år, på mellom personer. Det forutsettes at denne nye befolkningen blir tilknyttet det offentlige ledningsnettet. Hvis en større boligbygging vil inntreffe i Svartskogsområdet i planperioden, vil områder som har separate avløpsanlegg i dag kunne bli tilknyttet offentlig ledningsnett. Det er utarbeidet et eget notat vedrørende mulige fremtidige scenarioer for fremtidige vannog avløpsløsninger for Bålerud, jf. vedlegg 9. En moderat befolkningsvekst på ca personer vil resultere i en teoretisk årlig økt avløpsmengde på ca m 3, eller en økning med ca 3,5 % i forhold til dagens situasjon. En økning av befolkningen med ca personer vil tilsvarende resultere i en årlig økning av avløpsmengden med ca m 3, eller ca 9 %. Siden fremmedvanntilførselen utgjør ca 50 % av total tilførsel, vil en vellykket strategi med å redusere denne kunne resultere i en mindre tilførsel til renseanleggene selv om befolkningen øker. En befolkningsfremskrivning fra 2008 angir en forventet befolkningsvekst bare for Oslo på personer frem mot år For kommunene som drenerer mot indre Oslofjord forventes en total befolkningsvekst på personer innen Med utgangspunkt i ovennevnte befolkningsprognoser har Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord (vanligvis bare benevnt Fagrådet ) igangsatt en prosess for å utarbeide en Strategi 2010 der befolkningsvekst og klimaendringer problematiseres i forhold til dagens kapasitet på avløpsanlegg med utslipp til indre Oslofjord. Bekkelaget renseanlegg vurderer kapasitetsutvidelse i nær fremtid, og Nordre Follo Renseanlegg har igangsatt tiltak for å utvide slamkapasiteten. 8.2 Avløp og vannmiljø PURA-prosjektet har gjennom omfattende studier konkludert med bl.a. følgende: Eutrofiering som følge av fosfortilførsler er hovedproblemet i Gjersjøvassdraget og i vannområdet for øvrig. Jordbruket står for de største tilførslene av næringsstoffer som fosfor og nitrogen. Tiltak for å redusere tilførslene er mindre kostbart i jordbruket sammenlignet med tiltak innen kommunalt ledningsnett, tette flater og spredt bebyggelse. I vannforekomst 3 (Kolbotnvann) er det praktisk talt ikke jordbruk. Reduksjon av fosfortilførsler må derfor skje ved prioriterte tiltak på kommunalt avløpsnett, avrenning fra tette flater og innsjøinterne tiltak i Kolbotnvannet. Rensedammer kan være kostnadseffektive tiltak der forholdene ligger til rette for å etablere slike konstruksjoner, gitt at dammene også fanger opp avrenning fra områder som gjødsles og/eller bekker som er forurenset av spillvann på avveie. Fosfor som renner av fra veier og tette flater har en meget lav biotilgjengelighet, hvilket betyr at alger ikke kan nyttiggjøre seg fosforet særlig effektivt, og dersom denne type overflatevann utgjør hoveddelen av det som tilføres rensedammen vil kostnadseffektiviteten bli relativt lav. Gjennom en konsekvensanalyse vil man kunne ha et godt grunnlag for å vurdere hvor slike tiltak bør prioriteres/gjennomføres. Side 55 av 65

56 Bakterier er den viktigste forurensningsparameteren i spredt bebyggelse, begrunnet i faren for forurensing av grunnvannsbrønner. Reduksjon av fosfortilførsel til vassdragene må derfor vurderes som en positiv tilleggseffekt ved tiltaksgjennomføring. Tiltaksanalysen som er gjennomført i PURA-prosjektet har fokusert på at fosfortilførsler må reduseres for å oppnå miljømålet om god økologisk tilstand (GØT) innen år Tiltak som effektivt fjerner tilførsler av fosfor vil også redusere tilførsler av nitrogen, organisk stoff, partikler og bakterier, samt vil forbedre fiskestatus. Man har derfor ikke satt spesifikke vannkvalitetsmål for disse parametrene i vannforekomstene. Figur viser hvor mye fosfor som må fjernes innen 2015 for den respektive vannforekomst. Dagens tilførsler av total fosfor for den enkelte vannforekomst relatert mot nødvendig avlastning for å nå miljømålet innen 2015 Miljømål 2015 Nødvendig avlastning 3500 Total fosfor (TP) i kg/år Figur 8.2.1: Dagens fosfortilførsler i vannforekomstene relatert mot miljømålet Nordre Follo renseanlegg har problemer med konsesjonskravet fra Fylkesmannen som følge av at Ski kommune har tilknyttet langt flere p.e. (personekvivalenter) enn eierandelen deres tilsier. Daglig leder ved renseanlegget har overfor Oppegård kommune ytret et ønske om at spylevannet fra Oppegård vannverk føres mot Bekkelaget renseanlegg, noe som vil redusere belastningen på Nordre Follo renseanlegg betydelig. Uansett vil Oppegård kommune i 2009 prioritere at store deler av avløpsledningene i Oppegård syd blir undersøkt nærmere for å kartlegge tilstanden. Systematisk kontroll og vurderinger skal danne grunnlaget for tiltak Side 56 av 65

57 direkte rettet mot å fjerne fremmedvann fra spillvannsnettet, men også for å spore kilder til utslipp av kloakk til bekker og vassdrag. Ovenstående momenter gir viktige føringer for utarbeidelse av Tiltaksplan VA PURA sin tiltaksanalyse har pekt på viktigheten av en bevisst arealforvaltning knyttet mot arealplaner, reguleringsplaner og byggesaksbehandling: Forhindre lukking av bekker. Motivere utbyggere/grunneiere til å gjenåpne bekker lagt i rør. Sikre opprettholdelse og reetablering av kantvegetasjon langs bekker og vassdrag. Stille krav til overvannshåndtering i anleggs- og driftsfase i forbindelse med utbyggingsprosjekter. Videre kan samarbeid med skoler, barnehager, frivillige organisasjoner m.fl. knyttet mot friluftsaktiviteter bidra til bevisstheten rundt vannkvaliteten i bekker og vassdrag øker. PURA-prosjektet har pekt på at størsteparten av miljøgiftene som tilføres vannsforekomstene kommer via atmosfæren (og Skagerak/ytre Oslofjord for de marine vannforekomstene), men at det naturlig å se nærmere på evt. uheldige lokale effekter som følger av bl.a. avrenning fra veier og tette flater. Alunskiferdeponiet på Taraldrud er et annet eksempel på forurensning med lokale effekter. PURA-prosjektet har for øvrig påpekt betydelige kunnskapshull innen miljøgiftproblematikken, spesielt knyttet mot Bunnefjorden, med tilhørende behov for økte statlige midler til videre forskning/undersøkelser. Selv om det ikke er påvist høye verdier av plantevernmidler i Gjersjøen, bør man likevel være oppmerksom på dette da denne drikkevannskilden ligger i nedbørsfeltet til et av landets viktigste jordbruksdistrikter. Hovedferdselsårene for vei og jernbane ut av Oslo og til utlandet går gjennom nedbørsfeltet til Gjersjøen, og forebyggende tiltak mot akuttutslipp bør ha fokus. En nærmere risikovurdering i samarbeid med Statens Vegvesen, Jernbaneverket/NSB og Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensning i indre oslofjord (IUA), herunder bl.a. Nordre Follo Brannvesen, vil være hensiktsmessig for en nærmere tiltaksvurdering. Når ny E6 mellom Taraldrud og Tusenfryd åpner høsten 2009 vil eventuelle utslipp bli fanget opp av egne overvannsystemer. Overvannet føres til Nordre Follo Renseanlegg sin overløpstunnel som har utløp i Bunnefjorden. Langs andre deler av E6 er det egne fangdammer som skal samle opp forurensing fra overvann, og i dette lys vil all trafikk som omdirigeres til E6 fra E18 på Gjersjøens vesteside bedre sikkerheten mot akutt forurensning av drikkevannskilden. 8.3 Vannforsyning Oppegård vannverk leverer kontinuerlig drikkevann til abonnentene i Ås og Oppegård kommune innenfor de grenseverdier som fremgår av drikkevannsforskriften. Utfordringene nå og i årene fremover er som følger: Omtrent halvparten av drikkevannet som produseres ved Oppegård vannverk forsvinner i grøfter og til vassdrag som følge av utette kommunale og private vannledninger. Side 57 av 65

58 Drikkevannskilden Gjersjøen sin fysiske plassering gjør den svært sårbar for akutt forurensing. Utslipp fra spillvannsledninger til vassdraget kan teoretisk også medføre at klorresistente mikroorganisamer som Giardia pumpes opp til Oppegård vannverk, og inntil det er installert UV-anlegg i produksjonslinjen har vannverket kun 1 hygienisk barriere mot denne smittekilden (Drikkevannsforskriften krever 2). Dersom vannkvaliteten i Gjersjøen skulle forverre seg slik at det blir en oppblomstring av toksiske blågrønnalger, så vil disse algene teoretisk kunne pumpes opp til Oppegård vannverk. En slik situasjon ville da kreve et nytt behandlingstrinn med aktivt kull slik man for eksempel har i Moss der Vannsjø er drikkevannskilde. Spylevann og slam fra renseprosessene ved Oppegård vannverk tilføres spillvannsledningen i Skiveien via at fjellhall på 1100 m 3 der en utløpsventil skal sikre en utjevning av vannmengdene. Det er likevel registrert overløp fra spillvannsnettet til Greverudbekken på grunn av dette spylevannet, og fremtidige løsningsalternativer må utredes nærmere. Råvannspumpestasjonens fysiske plassering ved Gjersjøen gjør den svært sårbar ved et eventuelt branntilløp. Dersom pumpestasjonen faller ut vil man fra sommeren 2009 ha rentvannsbassenger som kan forsyne Ås og Oppegård kommune med vann i ca. et halvt døgn, deretter må det tas i bruk andre vannkilder. Reduksjon av vannlekkasjer, avtaler med nabokommuner om nødvannsforsyning, med tilhørende uttesting av kapasitet gjennom beredskapsøvelser, vil redusere sårbarheten. Beredskap ved totalhavari i råvannspumpestasjon må sikres ved å ha separate reservepumper med tilhørende strømaggregat som raskt kan tilkobles og erstatte havarerte pumper. Vannledninger fra råvannspumpestasjonen til Oppegård vannverk, samt ledninger fra vannverket ned til Skiveien og videre mot kommunegrensa i syd, er over 40 år gamle. Eventuell kollaps av disse forsyningslinjene er kritisk da fullgode alternativer ikke er etablert. Det er fremdeles mange områder som har ensidig vannforsyning. Utfordringer knyttet mot eventuell kommunal vannforsyning (og avløpshåndtering) på Bålerud er beskrevet i eget notat, jf. vedlegg 9. Problemstillingen må utredes nærmere. Side 58 av 65

59 9. Strategier Strategier må baseres på dagens status for Oppegård kommunes infrastruktur for vannforsyning og avløpshåndtering, konklusjoner fra PURA-prosjektet og gjennomført ROSanalyse. Klimaendringer, befolkningsvekst og økende interkommunale utfordringer vil også være viktige premissleverandører når strategier skal legges. Herunder nevnes følgende: CIENS-rapport Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen konkluderer bl.a. med at Årsnedbøren i Osloregionen ventes å øke noe og kraftige regnskyll vil skje hyppigere. Høstnedbøren antas å øke med omtrent 20 prosent, mens sommernedbøren anslås å synke med om lag 15 prosent. Dagens maksimale døgnnedbør, basert på perioden , forventes å forekomme 1,5-2,5 gangers så ofte om 100 år. Videre forventes maksimalnedbør med 100 års gjentaksintervall å kunne øke med mellom 15 og 30 %. En befolkningsfremskrivning fra 2008 angir en forventet befolkningsvekst for Oslo på personer frem mot år Dette, sammen med forventede klimaendringer, gir betydelige utfordringer med hensyn på vannkvaliteten i både ferskvannsforekomster og indre Oslofjord som helhet. Fagrådet for vann- og avløpssamarbeid i Indre Oslofjord har derfor satt i gang et utredningsarbeid kalt Strategi 2010 som på et overordnet nivå skal ta opp kommunenes felles utfordringer på både tilførsels- og renseanleggssiden. Ut fra målene som er beskrevet i kapittel 4 og de problemstillinger som fremgår av dette hovedplandokumentet, legges følgende strategier til grunn for vannforsyningen, avløpshåndteringen og vassdragsforvaltningen i Oppegård kommune: Avløp og vannmiljø Bruke lovverket aktivt til å sikre best mulig vannkvalitet i vassdragene. Forhindre lukking av bekker. Motivere utbyggere/grunneiere til å gjenåpne bekker lagt i rør. Sikre opprettholdelse og reetablering av kantvegetasjon langs bekker og vassdrag. Stille krav til overvannshåndtering i anleggs- og driftsfase i forbindelse med utbyggingsprosjekter. Øke det lokale engasjementet rundt bekker og vassdrag ved samarbeid med skoler, barnehager og frivillige organisasjoner. Være pådriver i kartlegging av lokale forurensningskilder og i arbeidet med å få tettet kunnskapshull innen miljøgiftproblematikk. Sørge for at landbrukskontoret i Follo har tilstrekkelige virkemidler, slik at jordbruket blir i stand til å få redusert tilførsler av næringsstoffer til vassdragene. Videreutvikle samarbeidet innen PURA og Fagrådet innen avløpshåndtering og vassdragsforvaltning. Rehabilitere spillvannsledninger der det gir størst kost/nytte-effekt, fortrinnsvis i vannforekomst 3 og 4. Drifte ledningsnettet proaktivt slik at forurensningsutslipp til bekker og vassdrag minimaliseres, bl.a. ved krav om syning av stikkledninger i byggesaker. Dokumentere effekt av vannmiljøtiltak gjennom overvåkingsprogrammer. Sikre høy forurensningsbredskap gjennom kommunal vaktordning og samarbeid innen IUA (Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensning) i Indre Oslofjord. Side 59 av 65

60 Vannforsyning Sikre høy beredskap i vannforsyningen gjennom kommunale vaktordninger, og gjennom avtaler og beredskapssamarbeid med Oslo, Ski og Ås kommune. Jobbe systematisk og målbevisst for å redusere vannlekkasjer på kort og lang sikt. Sikre tosidig vannforsyning for nye og eksisterende bolig- og næringsområder. Rehabilitere vannledninger der det gir størst kost/nytte-effekt, men sett i sammenheng med fornying av spillvannsnettet. Proaktivt drift og vedlikehold ved Oppegård vannverk som til en hver tid sikrer dokumenterbare vannleveranser innenfor kravene i Drikkevannsforskriften. Side 60 av 65

61 10. Tiltak og økonomiske konsekvenser Nødvendige tiltak og økonomiske konsekvenser for Oppegård kommune kan oppsummeres som følger: PURA sin tiltaksanalyse antyder, med en viss usikkerhet, at man med dagens utskiftningstakt av ledningsanlegg i vannforekomst 3 (Kolbotnvann), med tilhørende budsjetter, vil nå målet om god økologisk tilstand innen For vannforekomst 4 (Greverudbekken) og 5 (Tussebekken) vil det være stor fokus på å fjerne fremmedvann fra spillvannsledningene, men dette vil ikke nødvendigvis bety store investeringskostnader: Grundige undersøkelser må gjøres før det kan trekkes konklusjoner. Generelt vil reduksjon av fremmedvann forebygge et evt. fremtidig behov for å utvide kapasiteten på spillvannsnettet. For vannforekomst 9 (Ås/Oppegård til Bunnefjorden) er det ingen eksisterende kommunaltekniske anlegg i Oppegård kommune, og kostnader for å beskytte drikkevannsbrønner vil således ikke belaste kommunens budsjetter. Det skal tilføyes at Oppegård kommune i dag organiserer slam- og privettømming for beboere i spredt bebyggelse basert på selvkost. En eventuell fremtidig utbygging i vannforekomsten, og/eller nye avløpstekniske samarbeidsprosjekter med kommunene i indre Oslofjord, kan endre dette bildet. I vannforekomst 2 (Gjersjøen) bør tiltak i jordbruket prioriteres ut fra et kost-/nyttevurdering. Likevel kan det være aktuelt med tiltak i områder som drenerer til Kantorbekken for å bedre forholdene lokalt i bekken og ved dennes utløp til Gjersjøen. Avløpstekniske tiltak i vannforekomst 1 (Gjersjøelva) prioriteres ikke nå da vannkvaliteten i all hovedsak er bestemt av vannkvaliteten i Gjersjøen. Viktige bekker og vassdrag, inklusive lukkede bekkesystem, bør kartlegges/kartfestes, og det bør settes i gang regulering av Gjersjøelvdalen. Vannkvaliteten i vannforekomst 20 (Bunnefjorden) er i all hovedsak påvirket av atmosfæriske tilførsler og andre deler av Indre Oslofjord og Skagerak forøvrig. Internasjonale avtaler mellom norske og utenlandske miljøvernmyndigheter er virkemidler som må på plass for å redusere disse eksterne tilførslene. Når dette er sagt, så er det mulig å forbedre lokale forhold i strandsonen ved å redusere landbasert tilførsler i ferskvannsforekomstene. Innen vannforsyning ligger hovedutfordringen i dag på høy lekkasjeprosent og sårbarhet knyttet mot Gjersjøen som drikkevannskilde. Det er ikke grunnlag for å si at kostnadene til drift og vedlikehold vil øke i årene fremover, men nærmere undersøkelser av forsyningskritiske vannledninger slik det fremgår av kapittel vil kunne klargjøre dette bildet. Biotilgjengeligheten for fosforet som fremgår av figur varierer ut fra sektor til sektor. PURA-prosjektet har lagt til grunn følgende biotilgjengelighet: Jordbruk: 50% Spredt bebyggelse: 90% Kommunalt nett: 90% Tette flater: 10% Figur 10.1 viser hvordan dette slår ut for den enkelte vannforekomst: Side 61 av 65

62 Figur 10.1: Dagens fosfortilførsler i vannforekomstene korrigert for biotilgjengelighet Tabell 10.1 viser investeringskostnader per kg total fosfor fjernet for den respektive sektor, mens tabell 10.2 viser anslåtte årskostnader. Det er lagt til grunn 40 års avskrivning for investeringer på kommunalt ledningsnett og 20 års avskrivning for rensetekniske tiltak (rensedammer og avløpsanlegg i spredt bebyggelse). Tabell 10.1: Sektorvise investeringskostnader for å fjerne ett kg total fosfor. Vannområde PURA Sektor Investeringskostnad (NOK/kg tot-p) 1) Investeres Avskrivningstid Jordbruk år Spredt bebyggelse (SB) år Kommunalt ledningsnett (KL) år Tette flater (TF) år 1) Tabellen viser grovt anslåtte gjennomsnittstall for de ulike sektorene, men det er stor variasjon fra sted til sted grunnet lokale forhold. Investeringskostnader knyttet mot jordbruket baserer seg på at det skal investeres totalt 17 mill kr over en 6- års periode (2,83 mill per år) til hydrotekniske tiltak, og sammen med endret jordbearbeiding skal dette fjerne årlige tilførsler av 3400 kg total fosfor. Tabell 10.2: Sektorvise årskostnader for å fjerne ett kg fosfor. Vannområde PURA. Sektor Årskostnad (NOK/kg tot-p) % biotilg. fosfor Årskostnad (NOK/kg biotilgj.-p) Investering 1) Drift 2) Jordbruk (J) Spredt bebyggelse (SB) Kommunalt ledningsnett (KL) Tette flater (TF) ) Årskostnader for investeringer er beregnet ut fra tallgrunnlaget i tabell 10.1 og en kalkulasjonsrente på 6 %. 2) Gode tall for kostnader for fjerning av P i jordbruket foreligger ikke ennå. Tall fra Bioforsk ( - Tiltaksveileder for Vanndirektivet) angir en årlig driftskostnad på 250 kr/kg total P fjernet for tiltaket endret jordarbeiding. Dette har vist seg å være et for lavt tall. I våre beregninger er det lagt til grunn et årlig behov for tilskudd i landbruket på ca 4,2 mill kr, og en årlig driftskostnad på 800 kr/kg total P fjernet. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) vurderer kostnader for tiltak innen jordbruk i et eget prosjekt. Kostnadene for å fjerne 1 kg fosfor i jordbruket er utvilsomt betydelig lavere enn for de øvrige sektorene. Endring av driftskostnader for de andre sektorene er ikke beregnet: For Side 62 av 65

63 kommunalt ledningsnett kan dette dreie seg om lavere kostnader til spyling av avløpsledninger, mindre forsikringskostnader knyttet til kjelleroversvømmelser etc, men dette vil være marginalt i forhold til investeringskostnadene. Tiltaksanalysen har påvist at det er klart billigst å iverksette tiltak i jordbruket, selv etter justering for fosforets biotilgjengeliget, og man bør derfor starte med tiltak i denne sektoren. Tiltaksanalysen har tatt utgangspunkt i at det er realistisk å fjerne 50 % av fosforet som tilføres vannforekomstene fra jordbruket, og dersom man med dette oppnår den nødvendige avlastningen som kreves vil det ikke være påkrevet med ytterligere tiltak med hensyn på eutrofieringsproblematikk i ferskvannsforekomstene. Tabell Årskostnader for hver vannforekomst for å nå miljømålet innen 2015 (evt. 2021). Nr Navn Kommune(r) Totale Årskostnader for tiltak (NOK) 1) vannforekomst Jordbruk 2) Spredt beb. Komm. Ledn. Tette flater*** Sum 1 Gjersjøelva Oppegård Oslo 2 Gjersjøen Oppegård, Ås, Ski Kolbotnvann Oppegård Greverudbekken Oppegård, Oslo, Ski 5 Tussebekken/ Oppegård, Ski, * Tussetjern Oslo 9 Ås/Oppegård til Bunnefjorden Ås, Oppegård ** * Mesterparten av de kommunale ledningene for vannforekomst 5 ligger i Ski kommune. ** Kommunalt ledningsnett for vannforekomst 9 ligger i Ås kommune. *** Tiltak iverksettes i utgangspunktet ikke grunnet fosforets lave biotilgjengelighet (10 %), men dersom kommunalt avløp på avveie og/eller avrenning fra gjødslede overflater fanges opp kan biotilgjengeligheten, og dermed kostnadseffektiviteten, øke. Aktuelle områder for etablering av fangdammer/renseparker må utredes nærmere. I vannforekomst 3 (Kolbotnvann) er det i praksis ikke jordbruksaktivitet, og vi ser at så å si alt biotilgjengelig fosfor tilføres fra kommunalt ledningsnett. For å nå GØT innen 2015 må det derfor settes inn tiltak på ledningsnettet der effekten er størst. Eksisterende Tiltaksplan peker ut områder i vannforekomsten med gammelt ledningsnett uten pakninger og der man erfaringsmessig vet at materialkvaliteten er dårlig, eksempelvis gamle betongrør. Grundigere analyser kan peke ut enkeltsteder på ledningsnettet der det er feilkoblinger, tilførsler av fremmedvann, setninger, fettansamlinger etc. som gjør at disse områdene opprioriteres i Tiltaksplan VA Oppegård kommune vedtok i 2005 Tiltaksplan VA Ut fra ovenstående nevnte kriterier, samt et sterkt politisk ønske om å bedre vannkvaliteten i Kolbotnvannet, har dette medført at samtlige rehabiliteringstiltak på avløpsnettet de siste 2-3 årene er gjennomført i vannforekomst 3. PURA sin tiltaksanalyse underbygger at dette har vært en riktig strategi da dette gir størst effekt i denne vannforekomsten. Tiltaksanalysen viser at det vil være riktig å fokusere på tiltak innen kommunalt ledningsnett også i vannforekomst 4 (Greverudbekken). Oppegård kommune har satt av 8 millioner kr årlig til rehabilitering av avløpsnettet i perioden Satsingen på avløpsnettet som er lagt til grunn i Handlingsprogram vurderes som tilstrekkelig. Det er likevel noen elementer som kan endre dette bildet og som derfor må utredes nærmere: Spillvannlsledningen i Skiveien, som også fører spylevann fra Oppegård vannverk mot Nordre Follo renseanlegg (NFRA), er til tider overbelastet slik at Greverudbekken blir forurenset. Daglig leder ved NFRA har overfor Oppegård kommune ytret et ønske om Side 63 av 65

64 at spylevannet fra Oppegård vannverk føres mot Bekkelaget renseanlegg, noe som vil redusere belastningen på NFRA betydelig. Områder med lite/ujevnt fall og ledningsnett av PVC, har tiltakende problemer med tilstoppinger og tilhørende kjelleroversvømmelser. Eksempelvis er Fløisbonn industriområde Ødegaarden et slik område. Oppegård kommune har også satt av 8 millioner kr årlig til rehabilitering av vannledningsnettet i perioden Her videreføres strategien med å rehabilitere ledninger av grått støpejern da dette ledningsmaterialet er utbredt i vannforekomst 3 og 4 der den eldste bebyggelsen i kommunen ligger. I tillegg legger Handlingsprogram opp til en årlig satsing på opptil 3 mill kr for å sikre tosidig vannforsyning. Dagens satsningsnivå som nevnt foran vurderes som tilstrekkelig, men følgende elementer kan endre dette bildet og må derfor utredes nærmere: Overføringsledningen til Ås kommune fra Oppegård vannverk har hatt flere lekkasjer og har stedvis betydelige utvendig korrosjon. Ledningen ble lagt på 60-tallet, og tidspunkt for reinvestering bør utredes nærmere. Pumpeledningene fra Råvannspumpestasjonen til Oppegård vannverk er også over 40 år gamle. Tilstanden bør undersøkes nærmere for å fastsette tidspunkt for reinvestering. Investeringskostnader for å skifte gammelt ledningsnett varierer betydelig avhengig av hvor ledningene befinner seg. I Oslo, der man i tillegg til tettbebyggelse har infrastruktur som kabler, fjernvarme, trikkeskinner etc. i umiddelbar nærhet, under og over grøftetraseen, kan kostnaden per lengdemeter rehabilitert vann- og avløpsledning komme opp mot kr. Kommunene i PURA har oppgitt lavere kostnader enn dette, og i vannforekomst 3 har Oppegård kommune, basert på erfaringstall, lagt til grunn kostnader som fremgår av tabell Tabell 10.3: Rehabilitering av kommunalt ledningsnett. Erfaringsmessige kostnader i Oppegård kommune. Metode Antall meter* Kr/meter grøft Total sum Kr/Kg ** 1. Kostnader full oppgraving VL, SP, OV Kostnader no dig metoder kun SP + nye kummer Kostnader no dig metoder VL, SP, OV + nye kummer * antall meter spillvannsledninger lagt før 1970 i vannforekomst 3 som ikke er rehabilitert før ** beregnet investeringskostnad for å fjerne ett kilo total fosfor (TP). Det er rasjonelt og vanlig kommunal praksis å skifte alle ledninger og kummer i eksisterende ledningsgrøft når man iverksetter rehabiliteringsarbeider. Likevel er det praktisk mulig å kun rehabilitere spillvannsledningen med en NO-dig løsning, og noen ganger velger man dette dersom vannledningen har en tilstrekkelig lang restlevetid. Når det gjelder Nordre Follo Renseanlegg og Bekkelaget renseanlegg, så er kostnadsøkninger i hovedsak knyttet mot nyinvesteringer. Flere abonnenter som følge av befolkningsøkningen vil helt eller delvis kunne finansiere en kapasitetsutvidelse, men dette må man evt. komme tilbake til når konkrete planer foreligger. Planlagte tiltak ved Oppegård vannverk ligger inne i Handlingsprogram sitt budsjett. Side 64 av 65

65 11. Finansiering Tiltak knyttet mot produksjon og distribusjon av kommunalt drikkevann, samt avløpshåndtering fra abonnentene, finansieres i sin helhet av de til en hver tid gjeldende vannog avløpsgebyrer som beregnes iht. gjeldende lov og regelverk for selvkost. Tabell 11.1 viser gebyrutviklingen siden 2006 samt beregnede gebyrer frem mot 2013 for å kunne finansiere tiltakene hovedplanen legger opp til. Tabell 11.1 Vann- og avløpsgebyr oppgitt i kr/m 3. Prosentvis økning fra fjoråret oppgitt i parentes. Gebyr (kr/m 3 ) Vann 9,54 (0) 11,45 (20) 13,74 (20) 16,49 (20) 16,49 16,49 16,49 16,49 Avløp 12,65 (0) 14,55 (15) 16,00 (10) 16,00 16,00 16,00 16,00 16,00 Utskifting av ledningsnettet regnes som vedlikehold og budsjetteres/utgiftsføres som en driftsutgift. Dersom utskiftingen innebærer påkostning, i form av økt kapasitet eller høyere standard (utover oppgradering til tidsmessig standard), vil den delen av utgiftene som fører til økt kapasitet eller standardheving måtte anses som påkostning, og derved budsjetteres og regnskapsføres som en investering. Kun investeringer kan gjennomføres ved låneopptak. For å sikre et minimum av utskifting av ledningsnettet må gebyrnivået ta høyde for minst 1 % årlig utskifting av ledningsnettet (forutsatt 100 års levetid). Ved utlegging av nytt ledningsnett sier hovedregelen, som vist over, at utgiften skal dekkes av investeringsbudsjettet. Dette vil normalt være en dyrere løsning for innbyggerne ved at det i gebyrgrunnlaget skal inkluderes alternativ-/rentekostnad. Utbedring av stikkledninger for vann og avløp, samt avløpsanlegg i spredt bebyggelse, medfører kostnader som ikke kan dekkes inn gjennom gebyrregimet nevnt ovenfor. Tilsvarende gjelder utbedringspålegg knyttet mot fettavskillere, oljeutskillere, nedgravde oljetanker etc. Husbanken har behovsprøvde støtteordninger som kan komme til anvendelse ved pålegg om utbedring av forannevnte private anlegg, og Oppegård kommune bør derfor ha en aktiv veilednings- og koordineringsrolle knyttet mot de pålegg som gis. Side 65 av 65

66 Tema Problemstilling/status 2002/2004, jf. hovedplaner Tiltak Kolbotnvannet Lufting av Kolbotnvannet er aktuelt tiltak sammen med utskifting av avløpsnett i Kolbotnvannets nedslagsfelt. Det har vært prøvd kalking av vannet via dosering i overvann. Status per 1. mai 2009 Limnox rehabilitert 2006 og satt i full drift august God effekt så langt. Det er utført utskifting av eksisterende ledningsnett i Frøyas vei, Iduns vei, Sønsterudveien, Henriks vei, Holbergs vei, Jonas Lies vei, Oskar Braatens vei og Alexander Kiellands vei. Videre fremdrift/tiltak/planer Limnox holdes i permanent drift på ubestemt tid. Fornying av avløpsnettet opprettholdes på dagens nivå i henhold til konklusjoner fra PURA-prosjektet. Spyling av spillvannsledninger med svanker og dårlig fall forebygger overløp i felleskummer. Dårlige felleskummer saneres. Det skal skiftes vann- og avløpsledninger i Kirkeveien/Granåsbakken, Søndre Skrenten og Frøyas vei/hermods vei/gautes vei/brages vei i 2009/2010 (til sammen meter, ca 1,7 % av ledningsnettet) Fangdammer/renseparker utredes i 2009/2010. Tiltak for å minimalisere risikoen for brudd/tilstopping av hovedkloakk som krysser Kolbotnvann ved Båtsleppa, skal vurderes gjennomført. Fremmedvann Nordre Follo Renseanlegg Målinger på NFR viser lavt P-innhold i spillvann fra Oppegård, det er med andre ord stor innlekking av fremmedvann på spillvannsnettet. Fortsatt stor innlekking på ledningsnettet. Det er skiftet avløpsledninger i Parkveien/Kringsjåveien og i Slåbråtveien/Orreveien/Rugdeveien/ Nordliveien. Sommeren og høsten 2007 ble det utført et måleprogram på hovedavløpsledningene mot Nordre Follo RA og Bekkelaget RA. Måleprogrammet gav gode svar på sammenhengen mellom regnvær og fyllingsgrad på spillvannsnettet. Alle avløpsledninger i Oppegård syd skal kontrolleres i 2009 med derpå følgende utarbeidelse av tiltaksplan for området. Det skal også utføres undersøkelser i forhold til påkobling av takvann på avløpsledninger. 1

67 Tema Fortettingsproblematikk Oppegård Øst Problemstilling/status 2002/2004, jf. hovedplaner Planlagt utbygging i området Myrvoll/Ekornrud gjør at det er aktuelt å øke kapasiteten på pumpestasjon og/eller eksisterende ledninger. Aktuelt med ny pumpeledning gjennom Kolbotnvannet Kolbotn sentrum Havari av hovedledningen langs Skiveien identifisert som et problem ved hjelp av datasimulering Nødvendig omlegging og opprusting av ledninger i forbindelse med sentrumsutbygging. Beskyttelse av Gjersjøen som drikkevannskilde Sikre råvannskilden mot forurensning. Vurdere tiltak i tilknytning til de mest kritiske punktene der hovedveiene passerer tett på Gjersjøen eller tilførselsbekker (etablere en separat handlingsplan) 20 husstander/næringsbygg med separate avløpsanlegg i direkte tilknytning til Status per 1. mai 2009 Fjerning av fremmedvann vil redusere behovet for kapasitetsøkning, og det er derfor gjennomført et prosjekt med rørinspeksjon fra Peder Sletners vei og ned til Ekornrud PS, samt sjekk av evt. feilkoblinger på spillvannsnettet oppstrøms pumpestasjonen. Ingen vesentlige feil er funnet så langt. Det er ikke lagt pumpeledning gjennom Kolbotnvannet. Det ble etter nettsimulering lagt ny vannledning gjennom Kolbotnvannet i forkant av sentrumsutbyggingen. Omlegging av vann- og avløpsledninger i og rundt Kolbotn Torg er gjennomført. I forbindelse med omlegging av Edvard Griegs vei (Fylkesvei), ble det også lagt nye vann- og avløpsledninger. Prosjekt PURA er etablert. Forurensningsproblematikk og handlingsplaner inngår i dette prosjektet. Kartlegging av separate avløpsanlegg er gjennomført. Første utkast til miljøovervåkingsprogram, basert på biologiske og kjemiske parametere, ble oversendt vannregionmyndighet desember Dette videreutvikles i 2009 og vil helt eller delvis erstatte overvåkingen som NIVA utfører for Videre fremdrift/tiltak/planer Det vurderes å pumpe avløpsvannet fra Ekornrud PS mot Nordre Follo RA i forbindelse med utbygging på den gamle trelasttomta og tilstøtende arealer. Spillvann føres over golfbanen, overvann håndteres lokalt. Dette gjøres for å minske risikoen for at avløpsvann tilføres Kolbotnvannet i forbindelse med store nedbørsmengder. Fremmedvann fra tilsigsområdet til Ekornrud PS må identifiseres og fjernes. Pluggkjøring av pumpeledning fra Ekornrud pumpestasjon vil trolig kunne øke kapasiteten noe Mangler ferdigbefaring/overtagelse Det gjenstår meter av vannledning i Kolbotnveien som bør rehabiliteres. PURA har levert sitt bidrag til vannregionmyndighet. Forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram er på høring frem til 14. juli Forvaltningsplanen skal vedtas som fylkesdelplan av fylkestingene, og oversendes til Regjeringen for godkjenning. Godkjenningen skal skje innen utgangen av 2009 og planen blir gjeldende fra Det må i PURA-området jobbes aktivt med å forebygge driftsstans og tilstoppinger som medfører utslipp av avløpsvann til 2

68 Tema Oppgradering Oppegård vannverk Problemstilling/status 2002/2004, jf. hovedplaner Gjersjøen Oppgradering av 6 avløpspumpestasjoner Vurdere endring av spyleplaner, herunder antall spylepunkter Ytterligere rehabiliteringsbehov for Oppegård vannbehandlingsanlegg Problematisk atkomst til råvannspumpestasjon Redusere vannets korrosivitet i ledningsnettet Status per 1. mai 2009 Oppegård kommune i dag. Alle avløpspumpestasjonene er blitt oppgradert bl.a. med tørroppstilte pumper. Forebygging av driftsstans med tilhørende overløpsutslipp til Gjersjøvassdraget er sentralt. Skogveien pumpestasjon er så langt ikke tilknyttet driftsovervåkingsanlegget. Nordmenns kjøkkenvaner har endret seg til mer bruk av matoljer. Dette tenderer til å stivne i det kalde avløpsvannet og således skape tilstoppinger med tilhørende overløp til kjellere og/eller vassdrag. Erfaringsmessig er fett i avløpsvannet driftsmessig mer uheldig for PVC-ledninger enn for betongledninger. Alle 4 Sandfiltre er rehabilitert i 2006 og 2007, og 4 elektroskap ble skiftet i Hovedtavle og 8 sentraler er skiftet. Trallebanen er oppgradert og ferdigstilt. Omlegging til frekvensstyring av råvannspumpestasjonen er utført. Forprosjekt gjennomført og politisk behandlet 2007, herunder Mattilsynets pålegg om installasjon av UV-anlegg. Mattilsynets har med som frist også pålagt kommunen å iverksette tiltak for å bedre atkomsten til råvannspumpene. Det er satt av 4 mill kr på investeringsbudsjettet til dette. Endrings av vannets korrosivitet som følge av at vannverket endret phjusteringen fra kalk-dosering til lut er enda ikke konsekvensutredet. Videre fremdrift/tiltak/planer vassdragene. I fellesskap med de andre PURAkommunene skal det utarbeides en strategi for å forebygge driftsproblemer som følger av økende bruk av fett og matoljer i husholdningene og næringslivet for øvrig. Igangsette detaljplanlegging av UV-anlegg og gjennomføre anlegget Sørge for tilstrekkelig beredskapsløsninger i tilfelle brann og/eller sabotasje i råvannspumpestasjon. Trekke inn ytterligere problemstillinger fra risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) Rehabilitere flotasjonsbasseng Utvendig og innvendig byggvedlikehold, herunder utskifting av heis i Øke sikkerheten i form av adgangskontroll og rømningsveier. Iverksette tiltak for optimalisering av polymeranlegg. Vurdere dagens løsning der spylevann føres til Nordre Follo renseanlegg via en flottørventil som styrer vannstrømmen fra et 1100 m 3 basseng like ved Skiveien. 3

69 Tema Problemstilling/status 2002/2004, jf. hovedplaner Reservevannsdekning Økt kapasitet for reservevann Hovedplan konkluderte med at eksisterende bassengkapasitet er for liten til å tilfredsstille krav om 24 timers vannforsyning. Bassengkapasiteten må utvides. Gjennomsnittlig døgnforbruk i Oppegård kommune år 2000 var ca m3/d. Status per 1. mai 2009 Det ble i 1999 etablert nødvannspumpestasjoner på grensen mot Oslo og Ski. Det foreligger avtale om uttak av 40 l/s pr. pumpestasjon, hvilket tilsvarer total ca m3/d, men forsyningskapasiteten er ikke testet i fullskala. 400 mm overføringsledning lagt fra rundkjøring i Sønsterudveien/Skiveien opp til høydebassenget på Hellerasten. Kommunen har bygget nytt høydebasseng på Hellerasten med et bassengvolum på 5.000m3. I tillegg er det et bassengvolum på m3 tilknyttet vannbehandlingsanlegget, men av forsyningstekniske årsaker kan anslagsvis kun 2/3 av dette volumet regnes som tilgjengelig mhp. kravet om 24 timers reservevannsdekning. Gjennomsnittlig døgnforbruk i Oppegård kommune år 2006 var ca m3/d, i 2007 var det ca m3/d, mens i 2008 var det ca m3/d. Noe av økningen kan tilskrives befolkningsvekst, med hovedsakelig skyldes økningen vannlekkasjer. Det kreves en halvering av dagens lekkasjemengder for å nå kravet om 24 timers reservevannsdekning. Videre fremdrift/tiltak/planer Nytt høydebasseng med tilhørende trykkøkningsstasjon settes i drift sommeren Testing av nødvannspumpestasjoner er en prioritert oppgave etter at nytt høydebasseng er satt i drift. Viktig med informasjon til innbyggerne da det vil bli en del brunt vann på nettet når vannstrømmer snur. Datasimulering skal gjennomføres i forkant av testingen. Fornye/revidere beredskapsavtale med nabokommuner. 4

70 Tema Problemstilling/status 2002/2004, jf. hovedplaner Lekkasjereduksjon Mål om lekkasjereduksjon til under 20% av total vannproduksjon. Alle vannledninger av grått støpejern bør fornyes i løpet av 40 år. En videreføring av dagens fornyelsestakt vurderes som helt uforsvarlig Skifte til nytt driftskontrollsystem. Mer aktiv lekkasjekontroll. Systematiske vanntrykksmålinger Tosidig vannforsyning Informasjon om vann, avløp og renovasjon (VAR) i Oppegård kommune Mål: Alle områder over 50 boliger skal ha tosidig vannforsyning. Dette gjelder flere områder der utbygging til tosidig forsyning er aktuell. Informere og oppmuntre forbrukere til rasjonelt vannforbruk Informere befolkningen om Gjersjøens sentrale rolle Etablering av en infostrategi knyttet til avløpshåndteringen Utredning om etablering av servicenormer Status per 1. mai 2009 Nattforbruket er høyt og tyder på høy lekkasjeandel. Antas ca. 50 % pr desember Tiltaksplan VA prioriterer prosjekter i områder oppstrøms Kolbotnvannet som har vannledninger av grått støpejern. Nytt driftskontrollsystem etablert 2006/ sonevannmålere er satt ned. Loggere for lekkasjekontroll står ute i kummer. Disse leses jevnlig av for å avdekke nye lekkasjer. Gjennomført i forbindelse prosjektene i Oscar Braathens vei - Jonas Lies vei Holbergsvei, Orreveien Nordliveien, Kirkeveien/Sønsterudveien, Bakkeveien, Dalsveien, Vestenga, Kornmovn - Vardeveien. Årlig VAR - dag er innført. Første gang i 2007, fra 2008 samtidig som åpen dag på brannstasjonen. Pedagogiske klistremerker og tegneserier deles ut i møte med barn og ungdom. Vannflasker er delt ut til alle elever i grunnskolen. Info på vannmålerkort: Vann og kostnader ved lekkasjer på toalett og kraner, begrensninger for hva som er Videre fremdrift/tiltak/planer Mål for vannlekkasjer settes til 30 % (godt nok) og 20 % (ønsket) av total vannproduksjon. Sluttføre strategi og rutiner for aktiv og systematisk kontroll/utbedring av vannlekkasjer, herunder fokusere på lekkasjer i statisk sone mellom vannverket og nytt høydebasseng på Hellerasten. Tiltaksplan VA vil videreføre arbeidet med utskiftning av gråjernsledninger. Fullføre etablering av sonevannmålere. Kalibrere alle vannmålere og sørge for at samtlige er koblet mot driftskontrollanlegget. Fortsatt bruk av loggere på nettet. Fortsatt sende pålegg om utbedring når lekkasjer avdekkes på privat stikkledning. Utarbeide fremdriftsplan for gjennomføring av prosjektene som fremgår av hovedplanens tabell Generell og oppdatert informasjon bør ligge på internett, også informasjon vedrørende anleggsarbeider/reparasjoner på ledningsnettet Forbedre rutiner for info til berørte abonnenter i forbindelse med anleggsarbeider og bytting av husvannmålere. Bruke Servicekontoret aktivt som bindeledd mot publikum. 5

71 Tema Problemstilling/status 2002/2004, jf. hovedplaner (serviceerklæring) Kvalitetssystem VAR Utfall/forurensning av Gjersjøen/RA (Beredskapsplan) Behov for å utvikle driftsplaner med henblikk på å oppnå en mer målrettet og effektiv drift av avløpssystemet Status per 1. mai 2009 tillatt skyldt ned i do etc. Ved fornying av ledningsnettet holdes det informasjonsmøte der berørte beboere inviteres for informasjon og innspill VAR-info oppdateres fra tid til annen på kommunes nettsider og finnes under menyen avfallshåndtering samt vann og miljø. Her ligger bl.a. Hovedplaner, Tiltaksplan VA og overvåkingsrapporter fra NIVA. PURA har egen nettside. Det foreligger beredskapsplaner basert på risikovurderinger for råvannskilde, vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystem. Denne oppdateres i forbindelse med hovedplanarbeidet, og det samarbeides med nabokommuner, herunder Oslo kommune som har engasjert SINTEF i sitt ROS-prosjekt. Fagrådet for vann- og avløpssamarbeid i indre Oslofjord har igangsatt arbeid med strategi for samordning og effektivisering av avløpshåndteringen i Indre Oslofjord. Her er Oppegård kommune med. Oppegård kommune er ikke helt i mål vedrørende driftsplanleggingen. Systematisk planlegging av driften, der man utnytter nytt driftskontrollsystem, måledata, kartverk og lokalkunnskap er nøkkelen til suksess innen driftsoptimalisering. Dessuten etterspør myndigheter skriftlige driftsrutiner og dokumentasjon, herunder HMS. Videre fremdrift/tiltak/planer Serviceerklæring skal utarbeides i løpet av Revidere ROS-analyser rutinemessig. Legge vann- og avløpsstrategier knyttet opp mot befolkningsvekst og klimaendringer. Sørge for at digitalt ledningskartverk er oppdatert Få på plass hensiktsmessige, skriftlige driftsrutiner inkl. HMS. Utnytte driftsdata og personell i planlegging og utførelse av den daglige driften. Utarbeide Årsplan med planlagte egenregiaktiviteter innen drift, anlegg og HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet). Revidere virksomhetsplan rutinemessig. Jobbe videre med skriftlige rutiner vedrørende planleggingsoppgaver og kundehåndtering. 6