I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.

Transkript

1 I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. Økoregionene som gjelder for ferskvann 3. Vanntyper for elver og innsjø der spesifikke klassegrenser er utviklet for en eller flere kvalitetselementer 3. Veiledning om hvordan vanntyper som ligger på grensen mellom 2 eller flere vanntyper (dvs på grensen mellom 2 typekategorier for en eller flere typifiseringsparametere) skal behandles i tilstandsklassifiseringen 1

2 For de som har brukt Vann-Nett i de siste par årene så er det egentlig ikke så mye nytt mht. ferskvannstypologien, men sammenlignet med den forrige veilederen er det etablert nye kategorier for enkelte typifiseringsparametere. Dette gjelder størrelse av både innsjøer og elver, en ny humuskategori og flere undertyper mht. Ca innhold for de svært kalkfattige elve- og innsjøtypene. Økoregionene er uforandret. For flere av vanntypene er det nå etablert klassifiseringssystem for ett eller flere kvalitetselementer. 2

3 For ferskvann er norske vannforekomster gruppert i 6 økoregioner ut i fra klimatiske forhold og biogeografiske utbredelsesområder for ulike biologiske kvalitetselementer. Særlig fiskefaunaen viser store forskjeller mellom regionene men også andre organismegrupper viser slike utbredelsesmønstre som en følge av innvandringshistorien. I liten grad implementert i klassifiseringssystemet i dag, men i noen tilfeller betyr slike forskjeller at deler av klassifiseringssystemet er bedre egnet for enkelte regioner framfor andre. 3

4 Klimaregion er kun delvis implementert i det norske klassifiseringsssystemet for ferskvann så langt, men kun for planteplankton og vannkjemiske eutrofieringsparametere. 4

5 Størrelse (innsjøer og elver) er ikke implementert i klassifiseringssystemet for ferskvann så langt, men i klassifiseringssystemet for planteplankton og vannkjemiske eutrofieringsparametere er det til en viss grad tatt hensyn til dyp (ulike referanse- og klassegrenser for grunne og dype innsjøer tilhørende ellers like vanntypr). 5

6 6

7 I forhold til forsuring har både vannkjemi og biologi vist at det har vært nødvendig med en finere inndeling av de svært kalkfattige vanntypene. Dette gjelder spesielt for innsjøer og elver som samtidig har svært lagt TOC- eller humusinnhold, dvs. de svært klare vannforekomstene. Vannkjemiske forsuringsparametere viser imidlertid også stor variasjon innen de øvrige humuskategoriene så lenge kalkinnholdet er svært lavt. Derfor er disse vanntypene inndelt i 4 undertyper etter Ca innhold, totalt 12 undertyper etter Ca x humus innhold. Dette kommer ikke klart fram av kap. 3 i klassifiseringsveilederen, men alle typene er angitt i tabell der referanseog klassegrenser er presentert. 7

8 8

9 For kvalitetselementer hvor det finnes mye data og kunnskap er det i større grad utviklet separate klassifiseringssystemer for ulike vanntyper, mens det for andre kvalitetselementer ikke har vært mulig å sette typespesifikke referanse og klassegrenser. Dette gjelder særlig for KE-er med mangelfull tilgang på harmoniserte data eller hvor den naturlige variasjonen er stor (for eksempel som en følge av at andre miljøfaktorer enn de som er inkludert i typifiseringssystemet er viktige strukturerende faktorer). Dette betyr imidlertid ikke at KE-er der det ikke er utviklet typespesifikke klassegrenser kan brukes for alle vanntyper. Klassifiseringsveilederen forsøker å angi hvilke vanntyper hvert enkelt klassifiseringssystem (KE eller indeks) kan brukes for. For andre vanntyper vil klassifiseringen være beheftet med usikkerhet 9

10 7 interkalibrerte innsjøtyper mht. planteplankton. Satt klassegrenser for alle de 25 vanligste vanntypene. L-N7 er ikke IC for planteplankton eller for noen av de øvrige kvalitetselementene 10

11 4 interkalibrerte vanntyper mht vannvegetasjon + 4 med nasjonale klassegrenser (kode angitt i lys grått) 1 interkalibrert vanntype mht bunndyr 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 Ofte drar typefaktorene i motsatt retning og avveininger mellom ulike valg (av «nabo» vanntyper) kan derfor være vanskelig. Ett eksempel på dette følger her til slutt (neste slide). 16

17 17