Miljøovervåking i vann 2:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Transkript

1 Miljøovervåking i vann 2:2012 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 2010

2 Miljøovervåking i vann 2:2012 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Klima og forurensningsdirektoratet Forfattere: Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Leidulf Fløystad, NINA Tor Erik Eriksen, NIVA Gunnar Halvorsen, NINA Thomas C. Jensen, NINA Marit Mjelde, NIVA Anders Often, NINA Zlatko Petrin, NINA Atle Rustadbakken, NIVA Randi Saksgård, NINA Odd Terje Sandlund, NINA John Rune Selvik, NIVA Birger Skjelbred, NIVA Anne Lyche Solheim, NIVA Bakgrunn for rapporten Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) setter krav til at miljøtilstand i norske vannforekomster skal dokumenteres gjennom standardiserte overvåkingsprogrammer. Basisovervåking skal skaffe data om miljøtilstanden i ferskvann, kystvann og grunnvann i Norge. Ved data fra basisovervåkingen skal vi kunne fastslå den naturlige tilstanden i uberørt norsk natur, følge langsiktige naturlige endringer og vurdere effekten av omfattende menneskelige påvirkninger på vannmiljøet. Overvåkingen skal gjennomføres i et nettverk av faste lokaliteter med standard metoder. Overvåkingsnettverket skal omfatte lokaliteter både i upåvirkede vannforekomster og i vannforekomster som er påvirket av menneskelig virksomhet. Dato: 19. oktober 2012 Antall sider: 98 Emneord: Basisovervåking Innsjøer Vannforskriften Keywords: Surveillance monitoring Lakes Waterframework Directive (WFD) Overvåkingen som er gjennomført i 2009 og 2010 har hatt som formål å teste ut forslag til gjennomføring av basisovervåkingen, styrke datagrunnlaget for fastsettelse av referanseverdier for de ulike kvalitetselementene i vanlige norske innsjøtyper og prøve ut ny metodikk for tilstandsklassifisering av norske innsjøer i henhold til klassifiseringsveilederen. Denne rapporten presenterer resultater fra andre årssyklus med basisovervåking i innsjøer, og rapporten omfatter resultater fra 12 innsjøer i Sør-Norge som ble undersøkt i Refereres som: Schartau, A.K., Haande, S., Fløystad, L., Eriksen, T.E., Halvorsen, G., Jensen, T.C., Mjelde, M., Often, A., Petrin, Z., Rustadbakken, A., Saksgård, R., Sandlund, O.T., Selvik, J.R., Skjelbred, B. & Lyche Solheim, A Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften. Resultater for utvalgte innsjøer Miljøovervåking i vann , 98 s. Det er gjennomført en evaluering av referansesjøene for å undersøke om disse er reelle referansesjøer eller om de er påvirket av menneskelig aktivitet. Resultatet av evaluering og vurdering av resultatene etter evalueringen er gjengitt i kapittel 6 i denne rapporten. Foto forside: Vatnebrynnvatnet, Sigrid Haande, NIVA Miljøovervåking i vann Nr

3 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til Vannforskriften Resultater for utvalgte innsjøer 2010

4 2 Forord Denne rapporten inneholder resultater fra basisovervåkingen i ferskvann i 2010 med vekt på utprøving av ny metodikk for tilstandsklassifisering i hht. Vannforskriften. Overvåkingen har omfattet totalt 12 innsjøer som omfatter både antatte referansesjøer og innsjøer påvirket av eutrofiering eller forsuring. Arbeidet er utført som et samarbeid mellom NINA og NIVA på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (kontrakt nr (NINA) og (NIVA)) på vegne av Overvåkingsgruppen under Direktoratsgruppen for implementering av vanndirektivet i Norge. Rapportering av basisovervåkingen i 2010 (gjennomført i 2011) har blitt senere blitt samordnet med ferdigstillelse av et separat prosjekt som har gått ut på å evaluere antatte referanseinnsjøer i basisovervåkingen. Dette prosjektet har blitt gjennomført i 2012 (kontrakt nr ). Prosjektgruppen har bestått av følgende personer med ansvar og arbeidsoppgaver angitt i parentes: Ann Kristin Schartau, NINA (prosjektleder NINA, koordinering av feltarbeid og rapportering, ansvarlig krepsdyrundersøkelser) Sigrid Haande, NIVA (prosjektleder NIVA, koordinering av feltarbeid og rapportering, ansvarlig vannkjemiske undersøkelser) Birger Skjelbred, NIVA (ansvarlig planteplanktonundersøkelser) Marit Mjelde, NIVA (ansvarlig vannvegetasjonsundersøkelser) Anders Often, NINA (vannvegetasjonsundersøkelser) Thomas C. Jensen, NINA (krepsdyrundersøkelser) Zlatko Petrin, NINA (ansvarlig bunndyrundersøkelser) Tor Erik Eriksen, NIVA (bunndyrundersøkelser) Randi Saksgård, NINA (fiskeundersøkelser) Atle Rustadbakken, NIVA (fiskeundersøkelser) Leidulf Fløystad, NINA (aldersbestemmelser fisk) Odd Terje Sandlund, NINA (ansvarlig fiskeundersøkelser) Gunnar Halvorsen, NINA (evaluering av antatte referanseinnsjøer) John Rune Selvik, NIVA (evaluering av antatte referanseinnsjøer) Anne Lyche Solheim, NIVA (bidrag tilstandsklassifisering) Gunnar Halvorsen, Svein-Erik Sloreid, Dag Svalastog og Bjørn Walseng (alle NINA), Hanne Edvardsen, Camilla H.C. Hagman og Kate Hawley (alle NIVA) har bidratt til gjennomføring av feltarbeidet. Inta Dimante-Deimantovica (NINA) har både deltatt i feltarbeidet og bidratt til bestemmelse av småkreps. Trygve Hesthagen, (NINA) har kvalitetssikret tilstandsklassifiseringen for fisk. Feltarbeidet ville vanskelig latt seg gjennomføre uten velvillig assistanse og støtte fra grunneiere og andre rettighetshavere. Vi vil gjerne få takke Kirsten Andersen og naturoppsynsmann Terje Ruud, begge i Østre Toten kommune, for opplysninger om Hersjøen og praktisk tilrettelegging i felt, Anton Hveem og Karsten Brunstad for lån av båt i hhv. Hersjøen og Austre Bjonevatnet. Vi vil også takke Erik Garnås hos Fylkesmannen i Buskerud for opplysninger om Skjærsjøen og Vatnebrynnvatnet, Ronald Thorvaldsen og Herman Wilskow for medvirkning i feltarbeidet i Isesjø og Tunevatnet, grunneier Tor Sørhaug for praktisk tilrettelegging i felt i Akersvatnet og Horten Natursenter for utlån av båt og bistand i felt i Borrevatnet. Erik Framstad, NINA og Anne Lyche Solheim, NIVA har kvalitetssikret rapporten. Oslo, 31. august 2012 Ann Kristin Schartau Sigrid Haande

5 3 Innhold Sammendrag 5 Summary 7 1. Innledning Bakgrunn og målsetting Valg av vanntyper, økoregioner og påvirkningstyper Presentasjon av innsjøene Materiale og metoder Tidspunkt for prøvetaking Fysisk-kjemiske parametre Planteplankton Vannvegetasjon Småkreps Bunndyr Fisk Rapportering av data Resultater pr. kvalitetselement Fysisk-kjemiske støtteparametre Planteplankton inkl. klorofyll Vannplanter Småkreps Bunndyr Fisk Tilstandsvurdering Metodikk Oppsummering Tilstandsvurdering Austre Bjonevatnet Tilstandsvurdering Blindevatnet Tilstandsvurdering Hersjøen Tilstandsvurdering Sandungen Tilstandsvurdering Skjærsjøen Tilstandsvurdering Vatnebrynnvatnet Tilstandsvurdering Ravnsjøen Tilstandsvurdering Trestikket Tilstandsvurdering Akersvatnet Tilstandsvurdering Borrevatnet Tilstandsvurdering Isesjø Tilstandsvurdering Tunevatnet 70

6 4 6. Evaluering av referanseinnsjøer og revurdering av referanseverdier Bakgrunn for evalueringen Metodikk for kartlegging av påvirkninger Påvirkningskriterier for referanselokaliteter Feil! Bokmerke er ikke definert Informasjonskilder for sjekking av påvirkninger i referansesjøenefeil! Bokmerke er ikke definert Vurdering av omfanget av ulike påvirkningstyperfeil! Bokmerke er ikke definert Kriterier for vurdering av innsjøenes status som referanse i forhold til påvirkningsnivå Feil! Bokmerke er ikke definert. 6.3 Oversikt over påvirkninger i de antatte referansesjøene: Revurdering av referanseverdier Referanser 80 Vedlegg A. 83 Vedlegg B. 92 Vedlegg C. 98 Vedlegg D. Feil! Bokmerke er ikke definert.

7 5 Sammendrag Denne rapporten inneholder resultater fra basisovervåking i ferskvann 2010, gjennomført i hht. vannforskriften/vanndirektivet. Basisovervåkingen, som startet opp i 2009, omfatter både overvåking av upåvirkede vannforekomster (referanseovervåking) og vannforekomster påvirket av omfattende menneskelig virksomhet. NINA og NIVA leverte høsten 2009 forslag til basisovervåkingsnettverk for ferskvann i Norge. Endelig forslag til overvåkingsnettverk forventes å foreligge i løpet av Basisovervåkingen i har derfor først og fremst hatt som formål å teste ut forslag til gjennomføring av basisovervåkingen, styrke datagrunnlaget for fastsettelse av referanseverdier for ulike kvalitetselementer i vanlige norske innsjøtyper og prøve ut ny metodikk for tilstandsklassifisering av norske vannforekomster i hht. Klassifiseringsveilederen. Dataene vil dessuten inngå i datagrunnlaget for framtidig justering og utvikling av klassifiseringssystemet. Overvåkingen i 2010 omfattet totalt 12 innsjøer; de fleste innsjøene tilhører økoregion Østlandet og flertallet av innsjøene er kalkfattige og humøse. Utvalget inkluderer både innsjøer som er antatt å være lite påvirket av menneskelig aktivitet (potensielle referansesjøer) og innsjøer påvirket enten av forsuring eller eutrofiering. Alle biologiske kvalitetselementer (planteplankton, vannvegetasjon, dyreplankton, litorale bunndyr og fisk) og relevante fysisk-kjemisk parametre ble overvåket i potensielle referansesjøer, mens utvalget var noe redusert for hhv. forsurete og eutrofierte innsjøer. Overvåkingen av de påvirkede innsjøene ble begrenset til de antatt mest følsomme kvalitetselementer og parametre, gitt påvirkningstype. Rapporten inneholder aggregerte data i form av årsgjennomsnitt og beregnede indekser. Primærdataene vil gjøres tilgjengelig i databasen Vannmiljøsystemet. Det er gitt en presentasjon av resultatene per kvalitetselement (alle innsjøer samlet) og per innsjø. I tilstandsvurderingen av den enkelte innsjø er økologisk tilstand, både som tilstandsklasse og om mulig også EQR (Økologisk kvalitetsratio jfr. vannforskriften) og normalisert EQR, presentert for alle parametre og kvalitetselementer som er inkludert i klassifiseringssystemet for ferskvann per Samlet tilstand for innsjøen er basert på det verste styrer prinsippet der kvalitetselementer/parametre med høy usikkerhet ikke er tillagt vekt. Resultatene viser at seks av innsjøene som ble overvåket i 2010 er i god tilstand eller bedre. Av innsjøene påvirket av enten eutrofiering eller forsuring er en innsjø i moderat tilstand, en i dårlig tilstand og fire innsjøer i svært dårlig tilstand. Ingen av de antatte referansesjøene overvåket i 2010 tilfredsstilte kriterier for svært god tilstand mht. alle parametre og kvalitetselementer. Generelt indikerer planteplankton og enkelte vannkjemiske parametre bedre tilstand enn vannvegetasjon, bunndyr og fisk. Tilsvarende resultat ble funnet i Dette kan bety enten at ingen av innsjøene er ekte referanser eller at referansekriteriene er satt for strengt for enkelte parametre og kvalitetselementer. Også for de påvirkete innsjøene er det stor variasjon i tilstanden som beskrives for enkeltparametre og kvalitetselementer innen den enkelte innsjø. Dette kan blant annet ha sammenheng med at ulike parametre/kvalitetselementer har forskjellig følsomhet for en gitt påvirkning, og dessuten at enkelte innsjøer er påvirket av flere typer belastninger. Flere av innsjøene er påvirket av hydromorfologiske endringer (primært vannstandsendringer) i tillegg til forsuring eller eutrofiering. Enkelte av innsjøene som ble overvåket i 2010 har vært vanskelig å typifisere, enten fordi vannkjemiske typifiseringsparametre (kalsium, humusinnhold) har verdier som ligger på grensen mellom to vanntyper, eller fordi opprinnelig vanntype (før eutrofiering eller forsuring) ikke er kjent. Endring i vanntypen vil kunne få konsekvenser for fastsettelse av økologisk tilstand.

8 6 Det er ennå for tidlig å revurdere referanseverdier og klassegrenser ut fra disse resultatene. Data fra innsjøene overvåket i 2009 og 2010, sammen med data fra tidligere undersøkelser og fra de kommende årene med basisovervåking, vil imidlertid utgjøre basis for en ny evaluering og eventuelt revidering av referanse- og grenseverdier for eksisterende vanntyper og parametre, og for evt. å inkludere nye parametre i klassifiseringssystemet.

9 7 Summary This report presents results from the second year (2010) of surveillance monitoring c.f. the Water Framework Directive in freshwater in Norway. The surveillance monitoring, includes monitoring of both reference sites (non-impacted) and sites impacted by extensive human pressures. In Autumn 2009 Norwegian Institute for Nature Research (NINA) and Norwegian Institute for Water Research (NIVA) presented a network for future surveillance monitoring for lakes and rivers in Norway. A revision of the network is expected in The main objectives of the surveillance monitoring in have been to evaluate the proposed monitoring design, to improve the basis for setting reference values for various quality elements in common Norwegian lake types and to test new methodology for status classification of Norwegian water-bodies according to the Norwegian Guidance of classification from Further, the results will be used in the future adjustment and development of the classification system for freshwater. In lakes were monitored; these were mainly selected from ecoregion Eastern Norway and most of the lakes belong to the low alkalinity/humic lakes. Potential reference lakes and lakes impacted by either eutrophication or acidification were included. Monitoring of the potential reference lakes included all biological quality elements (phytoplankton, macrophytes, zoo-plankton, littoral macro-invertebrates and fish) together with relevant physico-chemical quality elements. The parameters and quality elements monitored in impacted lakes were limited to those considered as most sensitive to eutrophication and acidification, respectively. This report includes only aggregated data, presented as annual mean values and calculated indices. Primary data will be presented in the database Vannmiljøsystemet. The results are presented for each quality element (across all lakes) and for each lake (across all quality elements). In the status classification of each lake, the ecological status is presented for each parameter and quality element separately, both as status class, and wherever possible, also as EQR (Ecological Quality Ratio c.f. the Water Framework Directive) and normalized EQR values. The whole lake assessment is based on the one-out-all-out principle, after excluding parameters and quality elements with high uncertainty. Six of the lakes monitored in 2010 are classified to be in good status. Of the lakes impacted by either eutrophication or acidification one lake is classified to be in moderate status, one in poor and four in bad status. None of the lakes pre-assigned as reference sites are classified to be in high status for all parameters and quality elements. Generally the phytoplankton and some of the physico-chemical parameters indicate a better status than macrophytes, macroinvertebrates and fish. This was also the case for lakes monitored in The reason may be that none of the lakes are true references or that the reference values are too strict for some parameters/quality elements. Also for the impacted lakes there are substantial differences in the ecological status for different parameters and quality elements within single lakes. One reason may be that parameters and quality elements may differ in their sensitivity to specific pressures. In addition, several of the lakes are impacted by more than one pressure type. The selection of lakes for surveillance monitoring in 2010 were based on information on various types of pollution pressure. Nevertheless, some of the lakes may additionally be impacted by hydro-morphological pressures (shore line modifications).

10 8 Some of the lakes monitored in 2010 are not easily typified, either because typology parameters like calcium and colour have values that represent the border between two lake types or because the lake s original water type is unknown (both eutrophication and acidification may change the water-type). Changes from one lake type to another may influence the ecological status of the lakes. Based on the monitoring data from 2009 and 2010 it is too early to validate the reference values of the current classification system. However, these data together with older monitoring data and data from future surveillance monitoring, will be used as a basis for the validation and revision of reference values and class boundaries for existing water types and parameters, as well as for further development of the WFD-compliant classification system in Norway.

11 9 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og målsetting Vannforskriften setter som mål at minst god tilstand i vannforekomstene skal være nådd seinest i 2015 for vannområder i første planperiode, og innen 2021 for resten av landet. Risikoen for ikke å nå miljømålet uten belastningsreduserende tiltak er vurdert i karakteriseringsarbeidet basert på eksisterende data. I tilstandsvurderingen skal det tas hensyn til at naturtilstanden kan variere geografisk og med ulike miljøforhold. Biogeografiske regioner og vanlige vanntyper for Norge er presentert i Klassifieringsveilederen (Veileder 01:2009; Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009). Etter karakteriseringen kontrolleres tilstanden med overvåking for å undersøke om denne endres gitt de viktigste belastningene. Det er to hovedtyper av overvåking; basisovervåking og tiltaksovervåking. Vannforskriften setter ulike krav til hvor det skal overvåkes og hva som skal overvåkes i disse typene. I tillegg kan man gjennomføre problemkartlegging / supplerende undersøkelser ved behov. Basisovervåkingen (surveillance monitoring sensu vanndirektivet) omfatter både overvåking av upåvirkede vannforekomster (referanseovervåking) og vannforekomster påvirket av omfattende menneskelig virksomhet (i Overvåkingsveilederen kalt trendovervåking). Både referanseovervåkingen og overvåkingen av påvirkede vannforekomster skal gjennomføres på en slik måte at eventuelle endringer over tid (trender) kan avdekkes med rimelig grad av sikkerhet. Valget av vannforekomster skal være representativt i forhold til økoregioner, vanntyper og tilstandsklasser. NINA og NIVA leverte høsten 2009 forslag til basisovervåkingsnettverk for ferskvann i Norge (Schartau m.fl. 2009). Forslaget inkluderer følgende tre moduler: Referanselokaliteter, dvs. tilnærmet upåvirkede vannforekomster i svært god tilstand Store vannforekomster Små/mellomstore, påvirkede vannforekomster med tre del-nettverk der hhv. eutrofiering, forsuring og vassdragsreguleringer (hydromorfologiske endringer) er dominerende påvirkningstype Referansestasjonene skal etableres i vannforekomster med svært god tilstand. De påvirkede vannforekomstene inkluderer et utvalg av lokaliteter i alle tilstandsklasser, blant annet for å sikre en representativ rapportering av økologisk tilstand for norske vannforekomster til EEA og ESA. Hovedvekten er likevel lagt på tilstandsklassene god eller moderat, dvs. forekomster med mulig risiko for ikke å oppnå miljømålene. God kunnskap om disse tilstandsklassene er viktig da miljømålet i Vannforskriften er satt som grenseverdien mellom god og moderat tilstand. Basisovervåking kjennetegnes med få (faste) stasjoner, lav prøvetakingsfrekvens og at alle parametere (kvalitetselementer) skal overvåkes. Stasjoner for basisovervåking skal fange opp utviklingen både for referanseforhold (~upåvirkede forhold) og for påvirkede områder på en representativ måte. Vanndirektivet krever etablering av referanseverdier for alle økologiske kvalitetselementer i alle vanntyper og kategorier av overflatevann (se Anneks II, avsnitt 1.3 og Anneks V, avsnitt 1.1, 1.2 og 1.3.1). All senere klassifisering av økologisk tilstand skal gjøres i forhold til disse referanseverdiene.

12 10 I arbeidet med et nasjonalt klassifiseringssystem for vurdering av økologisk tilstand (se ble det synliggjort at eksisterende datagrunnlag er for dårlig til å kunne etablere referanseverdier for mange parametre og vanntyper, i andre tilfeller er referanseverdiene svært usikre (Poikane 2009). Utvalget av referanselokaliteter skal i første omgang tilpasses behovet for å etablere referanseverdier for ulike økologiske kvalitetselementer. Det forventes imidlertid at lokaliteter for den framtidige referanseovervåkingen velges ut på grunnlag av det oppdaterte utvalget av referanselokaliteter. Målsettingen med basisovervåkingen i har vært å 1) etablere overvåkingslokaliteter og -design for videre basisovervåking i ferskvann i hht. kravene i Vannforskriften, 2) styrke datagrunnlaget for fastsettelse av referanseverdier for ulike kvalitetselmenter i vanlige norske innsjøtyper og 3) prøve ut ny metodikk for tilstandsklassifisering av norske vannforekomster i hht. Veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa, Vanndirektivet 2009). Dernest vil dataene inngå i datagrunnlaget for framtidig justering og utvikling av klassifiseringssystemet. Med et svært begrenset overvåkingsbudsjett ble det valgt å prioritere kun de mest følsomme kvalitetselementene i overvåkingen av de påvirkede innsjøene i Valg av vanntyper, økoregioner og påvirkningstyper Basisovervåkingen i 2010 er begrenset til et utvalg som kun omfatter innsjøer. Når forslaget ikke inkluderer noen elver, så skyldes dette at planleggingen av basisovervåkingen kom sent i gang, og utvelgelsen av nye overvåkingslokaliteter i elv krever noe mer forarbeid enn utvelgelse av innsjøer. Imidlertid er flere av de foreslåtte basisovervåkingslokalitetene i elv inkludert i annen nasjonal overvåking med aktivitet i 2010 (eks. Elvetilførselsprogrammet, Tiltaksovervåking kalking, Overvåking av effekter av langtransporterte foruresninger, men da med et begrenset utvalg kvalitetselementer og parametre). Med et svært begrenset overvåkingsbudsjett til rådighet var det mest rasjonelt å konsentrere utvalget av lokaliteter til én innsjøtype og primært én økoregion. Vi valgte derfor å prioritere økoregion Østlandet fordi dette er regionen med høyest befolkningstetthet og fordi dette var mest kostnadseffektivt i forhold til feltarbeidet. Videre prioriterte vi den kalkfattige, humøse innsjøtypen i lavland og skog (LN3/LN6) fordi: Dette er en av de antatt vanligste vanntypene i Norge Vanntypen finnes i de fleste regioner Vanntypen er følsom for alle de aktuelle påvirkningstypene (eutrofiering, forsuring, hydromorfologiske endringer) Videre var det enighet om å prioritere referansesjøer, men også et lite utvalg innsjøer som enten var påvirket av eutrofiering eller forsuring. Utvalget av basisovervåkingssjøene i 2010 er basert på listene over aktuelle overvåkingssjøer som følger forslaget til basisovervåkingsnettverk (Schartau m.fl. 2009). Den rapporterte vanntypen for disse innsjøene var basert på opplysninger fra Vann-Nett per Etter en gjennomgang av ulike landsomfattende databaser (SESAM, EUREGI, REBECCA) viste det seg imidlertid at flertallet av de aktuelle eutrofierte innsjøene i den valgte økoregionen tilhører en kalkrik innsjøtype. Samtidig har det vært vanskelig å finne nye kalkfattige, humøse innsjøer til erstatning for disse. Med bakgrunn i de vannkjemiske dataene fra 2010 har det dessuten vist seg at fem av innsjøene må betraktes som klare framfor humøse, og en innsjø er svært kalkfattig framfor kalkfattig. Hovedvekten av innsjøene tilhører likevel vanntypen kalkfattig, humøs.

13 11 I utgangspunktet skal alle kvalitetselementer inkluderes i overvåkingen av alle vannforekomster innenfor basisovervåkingen. Gitt de begrensninger som den økonomiske rammen satte, var det imidlertid enighet om at det er viktig å få på plass gode referansedata for så mange lokaliteter og kvalitetselementer som mulig, og at overvåkingen av de påvirkede vannforekomstene måtte begrenses til de antatt mest følsomme kvalitetselementer, gitt påvirkningstype (se også Schartau m.fl. 2009). Overvåking av alle kvalitetselementer i både upåvirkede og påvirkede vannforekomster ville imidlertid gitt et bedre grunnlag for å vurdere de ulike kvalitetselementenes og parametrenes følsomhet for ulike påvirkninger og egnethet i tilstandsvurderingen.

14 12 2. Presentasjon av innsjøene Basisovervåkingen i 2010 ble gjennomført i 12 utvalgte innsjøer med beliggenhet på Østlandet. (Tabell 1, Figur 1). Det ble valgt ut seks sjøer som var antatt lite påvirket (i denne rapporten kalt referansesjøer), to forsurede innsjøer og fire eutrofierte innsjøer. NINA hadde hovedansvaret for fire referansesjøer og de to forsurede innsjøene, mens NIVA hadde ansvaret for to referansesjøer og de fire eutrofierte innsjøene. Bilde og nøkkelfakta for hver enkelt innsjø er presentert i kapittel 5. Tabell 1: Presentasjon av innsjøene som er inkludert i basisovervåking i 2010 med innsjøkode, geografisk beliggenhet (fylke, kommune), vanntype (Vanntype: koder i hht. Vann-nett, IC-type: se Klassifiseringsveilederen) og påvirkningstype. Innsjø Innsjøkode Kommune Fylke Vanntype 1 IC-type Påvirkningstype Austre Bjonevatnet L Gran Oppland LEM222 LN-6 Antatt referanse Blindevatnet L Svelvik, Sande Vestfold LEL221 LN-2b Antatt referanse Hersjøen L Østre Toten Oppland LEM222 LN-6 Antatt referanse Sandungen L Hurum Buskerud LEL221 LN-2b Antatt referanse Skjærsjøen L Ringerike Buskerud LEM222 LN-6 Antatt referanse Vatnebrynnvatnet L Flesberg Buskerud LEM222 LN-6 Antatt referanse Ravnsjøen L Våler, Sarpsborg Østfold LEL122 LN-3 Forsuring Trestikket R Halden, Aremark Østfold REL212 na 2 Forsuring Akersvatnet L Tønsberg, Stokke Vestfold LEL231 LN-1 Eutrofiering Borrevatnet L Horten Vestfold LEL231 LN-1 Eutrofiering Isesjø L Sarpsborg Østfold LEL322 LN-3 Eutrofiering Tunevatnet L Sarpsborg Østfold LEL231 LN-1 Eutrofiering 1 Vanntypekoden angir kategori mht seks ulike typifiseringsparametre: 1) vannkategori (L: innsjø, R: elv som også kan omfatte mindre innsjøer), 2) økoregion (E: Østlandet), 3) klimaregion (L: lavland, M: skog), 4) størrelse (1: svært små, 2: små-moderat stor, 3: store), 5) kalsiuminnhold (1: svært kalkfattige, 2: kalkfattige, 3: moderat kalkrike), 6) humusinnhold (1: klare, 2: humøse). Se Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009) for mer informasjon. 2 Ingen IC-type etabelert for denne vanntypen (svært kalkfattig og humøs).

15 13 Figur 1: Kart som viser den geografiske beliggenheten av de 12 innsjøene i Basisovervåkingen 2010

16 14 3. Materiale og metoder 3.1 Tidspunkt for prøvetaking Feltarbeidet i de 12 innsjøene ble gjennomført i perioden juni-oktober Tabell 2 viser prøvetakingsfrekvens og tidspunkt for feltarbeidet for de ulike biologiske kvalitetselementene og for de fysisk-kjemiske støtteparametrene. Det ble gjennomført feltarbeid for fysiskkjemiske parametre seks ganger i løpet av perioden juni-oktober i referansesjøene og i de eutrofierte innsjøene, mens de forsurede innsjøene ble kun prøvetatt tre ganger (kun vannkjemi). Prøver til planteplankton (referanse- og eutrofierte innsjøer) ble tatt seks ganger ved samme tidspunkt som for prøver til fysisk-kjemiske parametre. Prøver til bunndyr og småkreps (referanse- og forsurede innsjøer) ble tatt to ganger, i hhv. juni og september, og i juni og oktober. Dette ble samkjørt med feltarbeidet for fysisk-kjemiske parametre og planteplankton. Kartlegging av vannplanter ble gjennomført i referansesjøene og de eutrofierte innsjøene i perioden juli-august, og prøvefiske ble gjennomført i referansesjøene og de forsurede innsjøene i perioden august-september. Feltarbeidet ble gjennomført etter standard metoder beskrevet i Veilederene 01:2009 og 02:2009 (Direktoratsgruppa, Vanndirektivet 2009), men se også beskrivelse i kap Tabell 2: Prøvetakingsfrekvens og tidspunkt for feltarbeid for de ulike biologiske kvalitetselementene (P=planteplankton, V=vannplanter, S=småkreps, B=bunndyr, F=fisk) og for kjemiske støtteparametre (K) Innsjø Juni (Uke 22-23) Juli (Uke 26-27) Aug (Uke 30-31) Aug (Uke 34-35) Sept (Uke 38-39) Okt (Uke 42-43) K P V S B F K P V S B F K P V S B F K P V S B F K P V S B F K P V S B F Austre Bjonevatn x x x x x x x x x x x x x x x x x x Blindevatn x x x x x x x x x x x x x x x x x x Hersjøen x x x x x x x x x x x x x x x x x x Sandungen x x x x x x x x x x x x x x x x x x Skjærsjøen x x x x x x x x x x x x x x x x x x Vatnebrynnvatn x x x x x x x x x x x x x x x x x x Ravnsjøen x x x x x x x x Trestikket x x x x x x x x Akersvatn x x x x x x x x x x x x x Borrevatn x x x x x x x x x x x x x Isesjø x x x x x x x x x x x x x Tunevatn x x x x x x x x x x x x x 3.2 Fysisk-kjemiske parametre Prøvetaking av fysisk-kjemiske parametre ble gjennomført fra båt ved det dypeste punktet av hver innsjø. Temperatur og innhold av oksygen (µg/l) ble målt i med et YSI 600 instrument, og siktedyp ble målt med en 25 cm Secchiskive. I hver innsjø ble det tatt integrerte blandprøver fra eufotisk sone, tilsvarende ca. 2,5 x siktedypet. Feltarbeidet ble gjennomført etter standard metoder beskrevet i Veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009). Alle kjemiske analyser ble gjennomført etter akkrediterte metoder ved NIVAs analyselaboratorium. Følgende analyseparametre ble målt: Referansesjøer: surhetgrad (ph), ledningsevne, alkalitet, klorid, sulfat, nitrat, kalsium, magnesium, natrium, kalium, total nitrogen, total organisk karbon, reaktivt og illabilt aluminium, total aluminium, total fosfor, fosfat, ammonium, farge, klorofyll-a, turbiditet. Forsurede innsjøer: surhetgrad (ph), ledningsevne, alkalitet, klorid, sulfat, nitrat, kalsium, magnesium, natrium, kalium, total nitrogen, total organisk karbon, reaktivt og illabilt aluminium, total aluminium, total fosfor, ammonium, farge.

17 15 Eutrofierte innsjøer: surhetgrad, ledningsevne, turbiditet, alkalitet, kalsium, nitrat, ammonium, total nitrogen, fosfat, total fosfor, total organisk karbon, klorofyll-a, farge. 3.3 Planteplankton Planteplankton ble undersøkt i 10 innsjøer; 6 referansesjøer og 4 eutrofierte innsjøer. Hver innsjø ble besøkt seks ganger i perioden juni-oktober Prøvetakingen ble foretatt i henhold til standardprosedyre (NS-9459) med blandprøve fra eufotisk sone (2,5 x siktedypet). Det ble tatt ut prøver for klorofyllanalyse, vannkjemi og planteplankton fra samme blandprøve. Kvantifiseringen av planteplanktonet ble foretatt i omvendt mikroskop iht. norsk standard (NS-EN 15204) og biomassen og artssammensetningen ble beregnet. Vurdering av økologisk tilstand for planteplankton er foreløpig kun basert på klorofyll a, jfr. Veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009), mens en ny trofiindeks (PTI) for artssammensetning er under utvikling og vil bli benyttet ved neste års rapportering, dersom den da er interkalibrert. Det samme gjelder indekser for algeoppblomstringer (jfr. Vedlegg V i vanndirektivet). 3.4 Vannvegetasjon Vannvegetasjonen ble undersøkt i 10 innsjøer; 6 referansesjøer og 4 eutrofierte innsjøer. Hver innsjø ble besøkt én gang i perioden juli-august Registreringene ble foretatt i henhold til NIVAs standardprosedyre i samsvar med NS-EN 15460; ved hjelp av vannkikkert og kasterive fra båt. Kvantifisering av vannvegetasjonen er gjort etter en semi-kvantitativ skala, hvor 1=sjelden, 2=spredt, 3=vanlig, 4=lokalt dominerende og 5=dominerende. I tillegg ble de viktigste helofyttene (sivvegetasjon) notert. Alle dybdeangivelser er gitt i forhold til vannstand ved registreringstidspunktet. Navnsettingen for karplantene følger Lid og Lid (2005), mens kransalgene er navngitt etter Langangen (2007). Vurdering av økologisk tilstand for vannvegetasjonen, inkl. kransalgene, er basert på trofiindeks (TIc) for vannplanter, jfr. Veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009) 1. I tillegg benyttes TIa, trofiindeks basert på semikvanitative data (Mjelde, upubl.). Trofindeksen TIc er basert på forholdet mellom antall sensitive, tolerante og indifferente arter for hver innsjø. Sensitive arter er arter som foretrekker og har størst dekning i mer eller mindre upåvirkede innsjøer (referanseinnsjøer), og som får redusert forekomst og dekning (etter hvert bortfall) ved eutrofiering. Tolerante arter er arter med økt forekomst og dekning ved økende næringsinnhold, og ofte sjeldne eller med lav dekning i upåvirkede innsjøer. Indifferente arter er arter med vide preferanser, vanlig både i upåvirkede og eutrofierte innsjøer, men får redusert forekomst i hypereutrofe innsjøer. Trofiindeksen beregner én verdi for hver innsjø. Verdien kan variere mellom +100, dersom alle tilstedeværende arter er sensitive, og -100, dersom alle er tolerante. I TIc (trofiindeks basert på forekomst-fraværdata) teller alle artene likt uansett hvilken dekning de har. I TIa (trofiindeks basert på semikvantitative data) tas det hensyn til den kvantitative forekomsten av hver art. Grenselinjer for 1 Det har oppstått en feil i EQR god/moderat grensa i interkalibreringsrapporten fra fase 1 (Poikane 2009) for TIc for kalkfattige, klare innsjøer, som gir feil referanseverdi for TIc i Veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009). En EQR-verdi for god/moderat-grensa på 0,61 for denne innsjøtypen (se Poikane 2009) er ikke korrekt, da den gir en referanseverdi på 113, som er over maksimalverdien for indeksen (=100). Den riktige referanseverdien for TIc for denne vanntypen skal derfor være 100 (som er maks indeksverdi), hvilket gir en G/M-grense på 0,65. Klassegrensen for svært god/god er korrekt (0,94), men gir en absolutt-verdi for TIc på 88 (og ikke 100, slik det står i Veileder 01:2009; Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009). Ved beregning av EQR verdi for innsjøene i denne vanntypen har vi derfor brukt 100 som referanseverdi og 88 som svært god/god grense.

18 16 økologisk tilstand er bare utarbeidet for TIc. Det er viktig å være oppmerksom på at klassifikasjonssystemet er foreløpig og fortsatt under utvikling. Det er først og fremst referanseverdiene og grenselinja svært god/god hvor det vil bli foretatt nye vurderinger basert på nyinnsamlete data. Ved vurdering av økologisk tilstand i forhold til eutrofiering bør man i tillegg til indeksene vurdere forekomsten av fremmede arter, for eksempel vasspest (Elodea canadensis). Dersom slike arter danner massebestander, bør ikke tilstanden for vannvegetasjon vurderes som god. Det er også viktig å være klar over at vannvegetasjonen gjenspeiler forholdene i strandnære områder. Status for vegetasjonen vil derfor kunne avvike fra forholdene i sentrale vannmasser, særlig i store innsjøer. 3.5 Småkreps Prøver av litorale og pelagiske småkreps (Cladocera: vannlopper, Copepoda: hoppekreps) ble samlet inn i åtte av basisovervåkingssjøene (6 referansesjøer og 2 forsurede innsjøer) i juni og september Prøvene ble tatt med en planktonhåv (maskevidde 90 µm) etter prosedyre beskrevet i NS-EN og spesifisert i egen prøvetakingsmanual (se Skjelkvåle m.fl. 2006). I strandsonen (litoralen) ble prøvene tatt som horisontale trekk; en over eksponert strand og en gjennom dominerende vannvegetasjon. I de åpne vannmasser (pelagialen) ble to vertikale håvtrekk tatt over innsjøens dypeste punkt; fra en halv meter over bunnen og opp til overflaten. Denne metoden er først og fremst egnet når formålet er å få informasjon om tilstedeværelse av indikatorarter og et grovt estimat over artssammensetning. Dersom formålet er en mengdeangivelse (tetthet, biomasse) av småkreps og andre arter av dyreplankton, må det benyttes en volumhenter (rørhenter eller Schindlerfelle) for å få kvantitative prøver. Prøvene ble fiksert med lugol og lagret mørkt og kjølig fram til bearbeiding i laboratoriet. Alle småkreps, med unntak av små copepoditter og nauplier (hoppekreps) er bestemt til art. Vannloppene er bestemt ved hjelp av Flössner (1972) og Herbst (1976), mens hoppekrepsene er bestemt ved hjelp av Sars (1903, 1918) og Einsle (1993, 1996). Prøver med mange individer (anslagsvis > 200 ind) er fraksjonert (subsamplet) før artsbestemmelse, men hele prøven er gjennomgått for registrering av arter med lav tetthet. 3.6 Bunndyr Bunndyrprøver ble samlet inn fra åtte innsjøer (6 referansesjøer og 2 forsurede innsjøer) i mai/juni og oktober Fra hver innsjø og prøvetakingsdato ble det tatt to prøver; en fra innsjøens litoralsone og en fra utløpselven. Prøvene ble tatt ved hjelp av sparkemetoden (NS-ISO 7828) og spesifisert i egen prøvetakingsmanual (se Skjelkvåle m.fl. 2006). Det ble sparket ca 3 min per prøve, og prøven ble silt gjennom en håv med maskevidde 500 µm. Prøvene ble konservert med 96 % etanol etter at mesteparten av vannet var fjernet. I laboratoriet ble invertebratene sortert og idenfisert til lavest mulige taksonomiske nivå. I tilfeller med et stort antall individer av enkelte taksonomiske grupper, ble disse talt og idenfisert fra en fraksjon av prøven mens hele prøven ble gjennomgått for registrering av andre taksa 2. Taksonomisk sammensetning ble brukt til å beregne fem ulike bunndyrindekser. For å vurdere økologisk tilstand i innsjøene ble forsuringsindeks 1 (modifisert Raddum indeks 1) og MultiClear (Schartau og Petrin, upubl., 2 Fire tilfeller hvor det forekom store mengder av knott (Simuliidae), fjærmygg (Chironomidae), muslinger (Pisidium sp.) og vårfluer (Hydropsyche spp., Hydropsychidae).

19 17 benyttet, mens innsjøens utløpselv ble vurdert ved hjelp av forsuringsindeks 2 (modifisert Raddum indeks 2), NIVA indeks og ASPT (Average Score per Taxon) (se Veileder 01:2009; Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009) 3. ASPT indeksen benyttes for å vurdere eutrofieringstilstanden, de øvrige for vurdering av forsuringstilstand. Indeksene Raddum 1, MultiClear og ASPT ble beregnet ved hjelp av to forskjellige tilnærminger: (1) indeksene ble beregnet for hver prøve, og den gjennomsnittlige verdien (over stasjoner og datoer) ble beregnet. (2) indeksene ble beregnet for kombinerte prøver (littoral + utløp) fra hver prøvetakingsdato, og den gjennomsnittlige verdien over datoer ble beregnet. Førstnevnte er den tradisjonelle tilnærmingen, sistnevnte et nyere alternativ. Erfaringer viser at kombinerte prøver ofte gir en noe høyere indeksverdi (spesielt for MultiClear) enn den tradisjonelle tilnærmingen, men dette er hensynstatt i etablering av klassifiseringssystemet. I denne rapporten er kun resultater fra sistnevnte presentert i form av figurer. Bruken av forsuringsindeks 1 og NIVA indeks i den videre basisovervåkingen vil være begrenset fordi det ikke er mulig å sette referanseverdier for disse. Bruken av forsuringsindeks 2 (modifisert Raddum indeks 2) for tilstandsklassifisering er heller ikke helt uproblematisk. På grunn av beregningsmåten for denne indeksen er det ikke mulig å angi en maksimumsverdi for denne (men se kap 3.6). MultiClear indeksen har ikke vært tradisjonelt brukt i Norge, og dermed har vi liten erfaring med egnethet og pålitelighet av denne indeksen for å vurdere økologisk tilstand. MultiClear er imidlertid den eneste av forsuringsindeksene som fullt ut tilfredsstiller kravene i vanndirektivet, den har dessuten vist en klar sammenheng med forsuringsindeks 1 i andre studier (Schartau, upubl.), og indeksen interkalibreres også mot andre forsuringsindekser brukt i blant annet Storbritannia og Sverige. 3.7 Fisk Totalt åtte av basisovervåkingssjøene (seks referansesjøer og to forsurede innsjøer) ble prøvefisket i 2010; syv ble prøvefisket i september, mens én ble prøvefisket i oktober. Det ble benyttet bunngarn av typen Nordiske oversiktsgarn stratifisert på dyp etter standard metode (NS-EN 14757). Antall garn som ble satt, ble imidlertid redusert i forhold til standardens anbefaling, men det ble satt flere garn enn det som er minstekravet i følge standarden. Bunngarna er 30 m lange og 1,5 m dype (45 m 2 ) og har 12 maskevidder fra 5 til 55 mm. I tillegg ble det satt flytegarn i seks av innsjøene (Austre Bjonevatnet, Blindevatnet, Hersjøen, Sandungen, Skjærsjøen og Vatnebrynnvatnet). Dette omfattet innsjøer der pelagisk sone var beregnet å utgjøre en vesentlig andel av innsjøvolumet (se NS-EN 14757) og innsjøer der det tidligere er registrert pelagiske fiskearter. Fiske med flytegarn ble gjennomført etter standard metode (NS-EN-14757), men med forskjellige garntyper. Flytegarnserien som ble benyttet i Skjærsjøen og Vatnebrynnvatnet var 25 m lang og 5 m dyp, med 11 maskevidder fra 6,25 til 55 mm, areal 150 m 2. Flytegarnserien som ble brukt i A. Bjonevatn, Blindevatn, Hersjøen og Sandungen var 54 m lang og 6 m dyp, areal 324 m 2, med åtte maskevidder fra 10 til 43 mm 4. Fangstutbytte (Cpue: Catch per unit effort) er beregnet som antall fisk fanget pr 100 m 2 garnareal per natt. 3 Beskrivelse av forsuringsindeks 1 og forsuringsindeks 2 i Klassifiseringsveilederen avviker noe fra de opprinnelige beskrivelsene i hht. Raddum og Fjellheim (1984) og Raddum (1999). Indeksene er justert på bakgrunn av ny kunnskap og behov for tilpasning til Vannforskriftens krav. Maksimumsverdi for forsuringsindeks 2 er satt lik 4. 4 Med en viss varsomhet kan fangstene gjort med flytegarnseriene med noe ulikt utvalg av maskevidder sammenlignes med mindre fisk med kroppsstørrelser som fanges i de minste eller største maskeviddene utgjør en betydelig del av fangsten i noen av innsjøene. På sikt bør det tilstrebes at man benytter det samme utvalget av maskevidder, men i norske innsjøer kan bruk av garn med små arealer av hver maskevidde (f.eks. Nordiske oversiktsgarn) føre til så små fangster at materialet ikke kan analyseres statistisk.

20 18 Beregning av fiskeindeksen (FI) og klassifisering av økologisk tilstand basert på sammenligning av dagens fiskesamfunn med data om tilstand i fiskebestandene fra tidligere (angitt som naturtilstand), er beskrevet i Veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009). Informasjon om naturtilstanden (opprinnelig fiskesamfunn) er hentet fra Vanninfo (som inkluderer NINAs fiskedatabase), fylkesmannen og fra lokale grunneiere/fiskere. Informasjon om naturtilstanden er primært basert på intervjuundersøkelser (Hesthagen m.fl. 1993), men i noen tilfeller foreligger det også data fra tidligere prøvefiske. Mer informasjon om metodikk finnes i Veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009). All fisk ble lengdemålt til nærmeste mm, og med unntak av fire lokaliteter (A. Bjonevatn, Blindevatn, Ravnsjøen, Trestikket) ble all fisk veid og kjønnsbestemt. På grunn av begrensede ressurser ble det bestemt at kun et utvalg av fiskematerialet skulle aldersbestemmes. Det ble tatt ut otolitter (ørret, røye og abbor) og skjell (ørret) til aldersbestemmelse. Aldersbestemmelse ble utført på et utvalg av abbor per innsjø samt all ørret og røye. 3.8 Rapportering av data I denne rapporten presenteres aggregerte data i form av årsgjennomsnitt og beregnede indekser (kaittel 4 og 5). I tillegg er feltdata (temperatur- og oksygenprofiler) gitt i Vedlegg A og kjemiske primærdata og klorofyll-a verdier gitt i Vedlegg B. De øvrige primærdataene for alle de biologiske kvalitetselementene vil gjøres tilgjengelig i Vannmiljøsystemet så snart dataformat for en slik rapportering foreligger.

21 19 4. Resultater pr. kvalitetselement 4.1 Fysisk-kjemiske støtteparametre Det gamle klassifiseringssystemet for miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997) er basert på et utvalg fysisk-kjemiske parametre og klorofyll, mens Vanndirektivet vektlegger bruk av biologiske kvalitetselementer i innsjøklassifiseringen og definerer fysisk-kjemiske parametre som støtteparametre. I basisovervåkingen for 2010 har det like fullt blitt analysert en lang rekke fysisk-kjemiske parametre (Tabell 3, Vedlegg A). Det anses som viktig å få gode data for både fysisk-kjemiske parametre og biologiske kvalitetselementer, for å teste sammenhenger mellom disse. I basisovervåkingen for 2010 ble det i hovedsak valgt ut innsjøer av typen L-N3/L-N6 og (se kapittel 1.2). Blindevatn og Sandungen er kalkfattige klarvannssjøer og tilhører vanntypen LN-2b. Akersvatnet og Borrevatnet er moderat kalkrike klarvannssjøer og tilhører vanntype L-N1. Trestikket er humøs og svært kalkfattige (<1 mgca/l). De andre innsjøene tilhørte den vanntypen som allerede var oppgitt i Vann-Nett. Tunevatnet har imidlertid en vanntype som plasserer den på grensen mellom to vanntyper, hhv. moderat kalkrik klar (L-N1) og kalkfattig klar (L-N2). Vi har her valgt den førstnevnte innsjøtypen. Eutrofieringsparametre Figur 2 viser resultatene for eutrofieringsparametrene total fosfor, total nitrogen og siktedyp i 2010 i alle basisovervåkingssjøene. Gjennomsnittsverdiene for Tot-P viser at alle referansesjøene kan klassifiseres i tilstandsklasse svært god. For Tot-N kan de fleste referansesjøene klassifiseres som svært god, mens Blindevatnet og Sandungen henholdsvis ligger i tilstandsklasse moderat og dårlig. Det er sannsynlig at hogstarbeid i nedbørfeltet til disse to innsjøene kan være en medvirkende årsak til økte tilførsler av Tot-N, men omfanget av dette er ukjent. Basert på siktedyp ble fire av referanse-sjøene klassifisert i tilstandsklasse God, mens Skjærsjøen og Vatnebrynnvatnet ble klassifisert i tilstandsklasse Moderat. Siktedypsklassifiseringen er ikke humuskorrigert, og det gis i kapittel 5.1 en utførlig forklaring på hvorfor denne parametren foreløpig ikke tillegges vekt i tilstandsklassifiseringen. Dette har betydning for de humøse sjøene, men også for de klare sjøene hvor humusinnholdet ligger relativt høyt (20-30 mgpt/l). Alle de eutrofierte innsjøene er i moderat eller dårligere tilstand basert på eutrofieringsparametrene. Akersvatnet er i tilstandsklasse svært dårlig basert på Tot-P og i tilstandsklasse dårlig basert på både Tot-N og siktedyp. Borrevatnet er i tilstandsklasse dårlig basert på Tot-P og Tot-N, og i tilstandsklasse moderat basert på siktedyp. Isesjø er i tilstandsklasse moderat basert på alle de tre parametrene, og Tunevatnet er i tilstandsklasse dårlig basert på Tot-P og siktedyp og i tilstandsklasse moderat basert på Tot-N. Forsuringsparametre Figur 3 viser resultatene for forsuringsparametrene surhetsgrad (ph), uorganisk aluminium (LAl) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i 2010 i referansesjøene og de forsurede innsjøene. Minimumsverdiene for ph viser at de fleste referansesjøene klassifiseres i tilstandsklasse svært god, med unntak av Sandungen som klassifiseres i tilstandsklasse god basert på denne parametren. Gjennomsnittsverdiene for ANC tilsier at de fleste referansesjøene kan klassifiseres i tilstandsklasse svært god basert på denne parametren, mens igjen Sandungen klassifiseres i tilstandsklasse god. Alle referansesjøene tilhører tilstandsklasse god basert på uorganisk alumimium.

22 20 De to forsurede innsjøene er i moderat eller dårligere tilstand basert på forsuringsparametrene. Ravnsjøen klassifiseres i tilstandsklasse moderat basert på ph og uorganisk alumimium og i tilstandsklasse god basert på ANC. Trestikket kan klassifiseres i tilstandsklasse moderat basert på ph og i tilsandsklasse dårlig basert på ANC og uorganisk alumimium. Tabell 3: Typifiseringsparamtere (Kalsium og Farge), kjemiske støtteparametre (Tot-P, Tot-N, ph, ANC og LAl) og klorofyll-a, minimums-, gjennomsnitts-, og maksimumsverdier i basisovervåkingssjøene i Innsjø Ca Farge Tot-P Tot-N Klf-a ph ANC LAl mg/l mg Pt/l µg/l µg/l µg/l µekv/l µg/l Min 1,87 45, ,6 6,42 106,2 6,0 A. Bjonevatnet Gj.snitt 1,97 51,2 5, ,3 6,57 115,0 9,3 Maks 2,07 58, ,7 6,75 126,0 14,0 Min 1,72 11, ,98 6,56 85,2 8,0 Blindevatnet Gj.snitt 1,82 16,2 5, ,56 6,79 91,1 12,3 Maks 1,92 18, ,10 7,21 98,0 21,0 Min 1,49 35, ,1 6,45 81,0 2,0 Hersjøen Gj.snitt 1,54 37,6 7, ,7 6,53 86,6 4,7 Maks 1,66 41, ,4 6,70 96,6 8,0 Min 1,88 6, ,8 6,19 36,1 12,0 Sandungen Gj.snitt 1,93 8,1 3, ,4 6,33 57,8 15,8 Maks 2,01 9, ,2 6,43 93,4 20,0 Min 2,56 46, ,1 6,63 140,5 3,0 Skjærsjøen Gj.snitt 3,66 71,4 7, ,9 6,95 207,9 6,5 Maks 3,98 93, ,8 7,19 227,7 10,0 Min 2,09 37, ,4 6,55 113,5 2,0 Vatnebrynnvatnet Gj.snitt 2,63 59,0 6, ,8 6,74 144,9 5,5 Maks 4,12 73, ,7 6,87 234,2 8,0 Min 0,97 32, ,52 25,5 35,0 Ravnsjøen Gj.snitt 1,08 50,3 10, ,68 41,3 38,7 Maks 1,26 64, ,77 52,5 45,0 Min 0,36 30, ,11-1,5 29,0 Trestikket Gj.snitt 0,39 47,9 6, ,24 13,6 33,0 Maks 0,44 59, ,48 39,4 36,0 Min 14,0 23, ,6 7,76 Akersvatnet Gj.snitt 14,8 26,6 89, ,9 8,76 Maks 16,2 33, ,0 9,92 Min 17,3 17, ,7 7,78 Borrevatnet Gj.snitt 18,4 23,0 32, ,5 8,03 Maks 19,9 29, ,0 8,31 Min 2,79 58, ,2 6,68 Isesjø Gj.snitt 2,84 72,8 20, ,7 6,76 Maks 2,89 90, ,0 6,90 Min 4,76 11, ,2 7,24 Tunevatnet Gj.snitt 4,87 13,6 39, ,9 7,46 Maks 4,96 15, ,0 7,96

23 21 Tot P Tot-P (µg/l) Austre Bjonevatnet (R) Blindevatnet (R) Hersjøen (R) Sandungen (R) Skjærsjøen (R) Vatnebrynnvatnet (R) Tot-N Ravnsjøen (F) Trestikket (F) Akersvatnet (E) Borrevatnet (E) Isesjø (E) Tunevatnet (E) Tot-N (µg/l) Austre Bjonevatnet (R) Blindevatnet (R) Hersjøen (R) Sandungen (R) Skjærsjøen (R) Vatnebrynnvatnet (R) Ravnsjøen (F) Siktedyp Trestikket (F) Akersvatnet (E) Borrevatnet (E) Isesjø (E) Tunevatnet (E) Austre Bjonevatnet (R) Blindevatnet (R) Hersjøen (R) Sandungen (R) Skjærsjøen (R) Vatnebrynnvatnet (R) Ravnsjøen (F) Trestikket (F) Akersvatnet (E) Borrevatnet (E) Isesjø (E) Tunevatnet (E) Siktedyp (m) Figur 2: Tilstandsklassifisering av kjemiske støtteparametre; eutrofieringsparametrene total fosfor (Tot-P), total nitrogen (tot-n) og siktedyp i basisovervåkingssjøene i Søylene viser gjennomsnittsverdier for hver innsjø. Økologisk tilstandsklasse er angitt med farge; svært god (blå), god (grønn), moderat (gul), dårlig (oransje) og svært dårlig (rød). Tilstanden er basert på typespesifikke grenseverdier.