JORDBRUKSDRIFT OG VANNKVALITET MED VEKT PÅ LEIRPÅVIRKEDE VASSDAG
|
|
- Markus Gjertsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 JORDBRUKSDRIFT OG VANNKVALITET MED VEKT PÅ LEIRPÅVIRKEDE VASSDAG Erfaringsutvekslingsmøte for vannområdearbeid Grønt fagsenter Hvam 28. oktober 215 Marit Hauken og Håkon Borch, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO
3 TEMA Eutrofiering Vannkvalitetsmål i leirjordsområder Resultater fra JOVA-overvåkingen Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde»
4 Hva gjør dette?
5 Eller dette?
6 Og dette?
7
8 Med dette?
9 EUTROFIERING Algevekst / masseoppblomstringer Oksygensvinn ved bunnen der biomassen brytes ned Frigjøring av fosfor fra sedimentene Endret surhetsgrad (ph) i overflatevannet Utryddelse av naturlige planktonalgesamfunn Fremvekst av andre mindre gunstige samfunn av mikroorganismer Eksempel: Frøylandsvatnet Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde» 9
10 1949/5 1951/ / / / /6 1961/ / / / /7 1971/ / / / /8 1981/ / / / /9 1991/ / / / / 21/2 23/4 25/6 27/8 29/1 211/12 213/14 Salg av fosfor (tonn/år) BAKTEPPE: OMSETNING AV FOSFORGJØDSEL Oppvåkning Aksjon 2 15 Overvåkning Mineralgjødsel 1 5 Vannforskriften Kilde: Mattilsynet. Mineralgjødselstatistikk Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde» 1
11 OPPHAVET TIL NÆRINGSSTOFFENE Gjødsling Beiting Jord Veksthus? Siloutslipp N P Deponi Kyllinghus? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde» 11
12 STYRENDE FAKTORER Nedbør og klima Vekst Pløying Jordart Terreng Drenering
13 INNHOLD AV FOSFOR I JORD Uorganisk fosfor fra forvitret fjell (apatitt) og mineralgjødsel Organisk fosfor fra planterester og husdyrgjødsel P i lite forvitrede jordarter: som apatitt i silikater (erstatter Si) nydannede forbindelser fra forvitret apatitt og gjødsel Liten partikkelstørrelse på nydannede forbindelser Fosfationer adsorbert til leirpartikler -> høyere P-innhold i leirfraksjonen enn i grovere partikler 13
14 BAKGRUNNSNIVÅ FOR FOSFORAVRENNING FRA LANDBRUKSAREALER PÅ MARINE AVSETNINGER Uklare miljømål og grove standarder for naturlig bakgrunnsavrenning fra i vannforskriftsarbeidet Bakgrunnsavrenningsnivåene i dagens forvaltning er satt på bakgrunn av svært mangelfulle datasett Marine leirjordsområder dekker store deler av jordbruksjorda på lavereliggende Østlandet og Trøndelag
15 Avsetninger av marin leire Østlandet 15
16 Avsetninger av marin leire Trøndelag 16
17 Avsetninger av marin leire Jæren 17
18 Marine deposits of clay rich soils - with agriculture 18
19 19
20
21
22 Reference conditions for P-runoff from agricultural ares with clay rich soils UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 22
23 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Reference conditions for P-runoff from agricultural ares with clay rich soils Erosion from clay rich soils Foto: Bioforsk Foto: Bioforsk Håkon Borch. (HiT Nov 211) 23 Foto: Bioforsk
24
25 HVORFOR ER BAKGRUNNSVERDIENE SÅ VIKTIGE? - OG HVORDAN BEREGNES TILTAKSNIVÅET I EN TILTAKSPLAN? Målte nivå av valgte parameter f.eks. 5 µg/p/l Naturlig bakgrunnsnivå x 3 (for elver) x 2 (for sjøer) 12 µg/p/l Avlastingsbehov 38 µg/p/ Avlastningsbehovet styrer tiltaksambisjonene og restriksjoner som vil måtte innføres i jordbruksdriften Naturlig bakgrunnsnivå blir en meget styrende nøkkelparameter!
26 Name of watershed Annual TN transport (kg N/ha) Average (max - min). Annual total P transport (g P/ha) Average (max - min) Annual total SS transport (kg SS/ha) Average (max- min) Annual total N concentration (mg TN/l) Average (max - min) Annual total P concentration (µg TP/l) Average (max - min) Annual total SS concentration (mg SS/l ) Average (max - min) Comment Dal 1.3 ( ) 1) ) (1993 data) No data 1.2 ( ) *1) 2 (1-8) ** 4) 9 ( 44) ** 4) samples Flow proportional mix Svartebekk 2.3 1) 3.1 3) (1993 data) No data.28 (.24.32) * 1) 11 2) ** (1992 data) No data Flow proportional mix samples Tuften 3.1 1) No data No data.48 ( ) * 1) 3 2) ** (1992 data) No data Random sample Skuterud forest 4) No data No data No data 1.2 (.9 1.8) ** 3 (18 48) ** No data Random sample Nyghagabrøtin Flow proportional forest ) 2.1 (.9 6.1) 43 (16 81) 13 (7 33).6 (.3 1.3) * 13.8 ( ) * 3.9 (2,5 5.3) * mix samples Bjørnebekk forest ) Holt forest ) Random sample Random sample Hvamseter forest ) Siljan - forest 6).65 9 No data.14 2 No data Random sample, 91 % flows through a lake Random sample Rakkestad forest / lake 6) No data No data No data No data Random sample Rakkestad forest 6) No data No data No data No data Random sample Rakkestad forest / lake 7) Vasshaglona forest 8) Skjervenbekken 9) 2.8 ( data) 1.5 ( data) 2.3 ( data) 12 (1991 data) 17 (1992 data) 38 (1993 data) 15 (1994 data) No data No data No data 93 ( data) 75 ( data) 93 ( data) No data No data No data No data No data No data No data No data No data No data No data No data No data No data No data.57 ( data).39 ( data).44 ( data) No data No data No data.59 ( ) (.3.51) (.21.96) ( data) 19 ( data) 18 ( data) No data No data No data 5.5 (2-11) 1989 data 6.2 (4-7) 199 data 11.7 (3-29) 1991 data No data No data No data No data No data No data 1.7 (.4-5) 1989 data 3.4( ) 199 data 1.8 ( ) 1991 Random sample, incl. lake Kløsa ( 14 % of total area) Flow proportional mix samples Clear-cuttings in 1993 Random sample No. samples Average
27 NY MODEL SATT OPP I 29 FOR BAKGRUNNSAVRENNING FOR AREALER MED MARIN LEIRJORD Tot-P reference condition = 8, ,66821* % coverage of marine clay rich soils (Clay%) 27
28 MILJØMÅL FOR VASSDRAG PÅ MARIN LEIRE Miljømålet for TotP i leirvassdrag vil som regel ligge mellom 4 og 6 µg/l. Denne grensen bør evalueres så snart man har fått samlet tilstrekkelig med data fra leirvassdrag. Oppsummert blir da naturtilstand og god/moderat grensen miljømålet) for totalfosfor i leirvassdrag foreslått som angitt i tabellen nedenfor: Eksempel på beregning av leirdekningsgrad og naturlig TotP for hele vassdrag basert på akkumulerte verdier for alle delnedbørfeltene er gitt i eget regneark. Kalkrike vassdrag i lavlandet med leirdekningsgrad <5%, har naturtilstand for TotP på 8 µg/l og en god/moderat grense på 21 µg/l dersom de har lite humus (RN1), og en naturtilstand på 11 µg/l og en god/moderat grense på 29 µg/l dersom de er humøse.
29 NYE NEDBØRFELT OVERVÅKES Overvåkingsstasjoner er etablert i 2 små nedbørfelt. Isco prøvetaker vannmengde måles kontinuerlig sensorer for turbiditet, temperatur, ph, konduktivitet meteorologisk stasjon (nedbør, jord- og luft temperature) Vannprøver analysert for TP, solved reactive P (DRP), non-apatite inorganic P (NAIP), total reactiv (TRP), SS Si 29
30 ,35 km 2 3
31 Lund Nord 2,8 km 2 31
32 LUND SYD OVERVÅKINGSRESULTATER BLANDPRØVER Snittverdier SS veid tid 123,8 mg/l Gløderest 87,3 mg/ l Tot-P 122,7 µg/l Tot-P veid tid 12,8 µg/l St. avvik T-P veid tid 115,4 µg/l Orto-P veid tid 1,2 µg/l Biotilgjeglig P veid tid 14 % Tot-N veid tid 18,1 32
33 LUND NORD OVERVÅKINGSRESULTATER BLANDPRØVER Snittverdier SS veid tid 75,2 mg/l Gløderest 52,4 mg/ l Tot-P 86,5 µg/l Tot-P veid tid 82,5 µg/l St. avvik T-P veid tid 57,5 µg/l Orto-P veid tid 18,3 µg/l Biotilgjeglig P veid tid 18,7 % Tot-N veid tid 756,3 33
34 PLOTTED IN THE «CLAY29» - MODEL Lund Nord Lund Sør 34
35 ØKENDE LEIRDEKN ING NEDOVER BEKKEN NB! Få prøvetakinger (N=6) 35
36 PLOTTET I «LEIR-29» - MODELLEN NB! FEW SAMPLES (N=6) P1 Lund Sør P2 P5 P6 P8 P7 P1 P9 36
37 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP HVOR KOMMER FOSFORET FRA? JORDVANNS P - FRAKSJONER OG BIOTILGJENGLIGHET Kartlegge spredt avløp i nedbørfeltene Jordvannsuttak etablert i utstrømningssoner av grunnvann til bekken. Episodestudier Periode
38 KONKLUSJON Det er få studier som kvantifiserer jord- og næringsstofftap fra dyrkbar mark som er i tilnærmet naturlig tilstand. Dette studiet gir verdifull kunnskap som kan brukes til å estimere referansetilstanden. Marin leirjord har et høyere apatitt-p innhold som trolig vil influere P tapet. Så langt har dataene indikert veldig høye TP tap fra denne typen jordsmonn. Prosjektet tar mål av seg til å beskrive mer detaljert P-transport i nedbørfeltet for å skille antropogene påvirkninger og topografiske effekter.
39 JOVA-PROGRAMMET Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde» 39
40 JOVA-FELT: 9 felt (65 68 dekar) med intensiv overvåking 2 felt (2 og 28 km 2 ) uten gårdsdata
41 OVERVÅKINGSFELT = NEDBØRFELT
42 DATA PÅ SKIFTENIVÅ Jordarbeiding (type og dato) Såing/setting (art og dato) Gjødsling (type, mengde, dato) Sprøyting (middel, mengde, dato) Beiting Dyrehold (dyreslag og antall)
43 MÅLESTASJONER Nedbør og temperatur Vannføring Vannprøver Analyse av partikler, nitrogen, fosfor, ledningsevne, ph Ca 1 prøver årlig analyseres for innhold av plantevernmidler
44 VANNFØRINGSMÅLING Prinsipp: Sammenheng mellom vannføring og vannstand Vannhøyden måles Vannføring beregnes
45 KONSENTRASJONER Felt Total-P µg P/L Løst fosfat µg P/L Total-N mg N/L Nitrat-N mg N/L Korn/husdyr Trøndelag (Hotran) ,6 3,3 Korn/husdyr Hedmark (Kolstad) ,1 9,5 Korn Akershus (Skuterud)* 314-5,7 - Korn Akershus (Mørdre) ,8 3,5 Gras/husdyr Jæren (Time) Gras/husdyr Jæren (Skas-Heigre) ,9 3,9 Gras/husdyr Nordland (Naurstad) ,1,4 Gras/husdyr Valdres (Volbu) ,6 2,8 Utmark Valdres (Volbu Nyhaga) 13,9 4,1,6,2 Grønnsak/potet Agder (Vasshaglona) ,7 4,3
46 ÅRLIG NITROGENAVRENNING Felt Total-N (kg/daa jordbruksareal) Middel Korn/husdyr Trøndelag (Hotran) 5,3 Korn/husdyr Hedmark (Kolstad) 5,2 Korn Akershus (Skuterud) 4,7 Korn Akershus (Mørdre) 2,4 Gras/husdyr Jæren (Time) 5,4 Gras/husdyr Jæren (Skas-Heigre) 3,8 Gras/husdyr Nordland (Naurstad) 2,8 Gras/husdyr Valdres (Volbu) 2,1 Grønnsak/potet Agder (Vasshaglona) 9,5
47 ÅRLIGE VARIASJONER NITROGENAVRENNING (I) 47
48 ÅRLIGE VARIASJONER NITROGENAVRENNING (II) 48
49 /92 93/94 95/96 97/98 99/ 1/2 3/4 5/6 7/8 9/1 11/12 Kg N/daa /92 93/94 95/96 97/98 99/ 1/2 3/4 5/6 7/8 9/1 11/12 Kg N/daa /92 93/94 95/96 97/98 99/ 1/2 3/4 5/6 7/8 9/1 11/12 kg N/daa /92 93/94 95/96 97/98 99/ 1/2 3/4 5/6 7/8 9/1 11/12 kg N/daa N BALANSER N TAP Ulike produksjoner Skuterud N balanser Korn N tap Skuterud Gj.sn. =4, Vasshaglona Grønnsaker/potet Vasshaglona Gj.sn. =9, Time ** (+) Gras - lavland Time Gj.sn. =5, Avrenning (mm) Volbu *** (-) Gras - fjellområde Volbu Gj.sn. =2, Avrenning (mm)
50 N BALANSER N TAP kg N/daa Skuterud N balanser Kg N/daa Mørdre kg N/daa Kolstad / 93/ 95/ 97/ 99/ 1/ 3/ 5/ 7/ 9/ 11/ Skuterud N tap /92 93/94 95/96 97/98 99/ 1/2 3/4 5/6 7/8 9/1 11/12 Avrenning (mm) Mørdre /92 93/94 95/96 97/98 99/ 1/2 3/4 5/6 7/8 9/1 11/12 Kolstad Korndyrking Ulike områder
51 mg N/l SESONGVARIASJONER N TAP Korn Eng 2 15 Skuterud 2 15 Time mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr
52 ÅRLIG FOSFORAVRENNING Felt Total-P (g/daa tom 21/211) Total-P (g/daa tom 213/214) Korn/husdyr Trøndelag (Hotran) Korn/husdyr Hedmark (Kolstad) Korn Akershus (Skuterud) Korn Akershus (Mørdre) Gras/husdyr Jæren (Time) Gras/husdyr Jæren (Skas-Heigre) Gras/husdyr Nordland (Naurstad) Gras/husdyr Valdres (Volbu) Grønnsak/potet Agder (Vasshaglona)
53 ÅRLIGE STOFFTAP Felt Suspendert stoff (kg/daa) tom 21/211) Suspendert stoff (kg/daa) tom 213/214) Korn/husdyr Trøndelag (Hotran) Korn/husdyr Hedmark (Kolstad) Korn Akershus (Skuterud) Korn Akershus (Mørdre) Gras/husdyr Jæren (Time) 11 1 Gras/husdyr Jæren (Skas-Heigre) 1 1 Gras/husdyr Nordland (Naurstad) Gras/husdyr Valdres (Volbu) Grønnsak/potet Agder (Vasshaglona)
54 ÅRLIGE VARIASJONER FOSFORAVRENNING 54
55 ÅRLIGE VARIASJONER FOSFORAVRENNING (II) 55
56 /92 93/94 95/96 97/98 99/ 1/2 3/4 5/6 7/8 9/1 11/12 Kg P/daa g P/daa /92 93/94 95/96 97/98 99/ 1/2 3/4 5/6 7/8 9/1 11/12 Kg P/daa g P/daa /92 93/94 95/96 97/98 99/ 1/2 3/4 5/6 7/8 9/1 11/12 kg P/daa g P/daa /92 93/94 95/96 97/98 99/ 1/2 3/4 5/6 7/8 9/1 11/12 kg P/daa g P/daa P BALANSER P TAP Ulike produksjoner P balanser Skuterud Gj.sn. =229 P tap Skuterud Vasshaglona Gj.sn. =723 Vasshaglona Time Time Gj.sn. = Volbu Volbu Gj.sn. =
57 /92 93/94 95/96 97/98 99/ 1/2 3/4 5/6 7/8 9/1 11/12 kg P/daa g P/daa /92 93/94 95/96 97/98 99/ 1/2 3/4 5/6 7/8 9/1 11/12 Kg P/daa g P/daa /92 93/94 95/96 97/98 99/ 1/2 3/4 5/6 7/8 9/1 11/12 kg P/daa g P/daa P balanser P tap P BALANSER P TAP Korndyrking Ulike områder 2 1,5 1,5 -,5 Skuterud Gj.sn. =229 Skuterud ,5 1,5 Mørdre Gj.sn. =288 Mørdre ,5 2 1,5 1,5 -,5 Kolstad Kolstad Gj.sn. =
58 SAMMENHENG MELLOM PARTIKKEL- OG FOSFORTAP
59 SESONGVARIASJONER PARTIKKEL- OG P TAP mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr µg P/l mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mg SS/l Skuterud mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr Time
60 P-AL I JORDA
61 MYE FOSFOR I JORDA GIR MYE FOSFOR SOM FØLGER PARTIKLENE VED AVRENNING µg P/mg SS 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Vasshaglona Skuterud og Mørdre Grønnsaker Korn
62 OPPSUMMERING Høye konsentrasjoner av N og P i jordbruksbekker bidrar til eutrofiering Årlig N-tap til vann fra jordbruk ligger på ca 4,5 kg/daa jordbruksareal Årlig P-tap fra,4 til,6 kg/daa jordbruksareal Sesongvariasjonen større til korn enn til gras Mye fosfor i jord gir mye fosfor ved partikkelavrenning Bruken av mineralgjødsel P avtar 62
63 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Takk til Anne Falk Øgaard og Håkon Borch for lysbilder.
KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?
KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:
DetaljerVannkvalitetsmål i leirjordsområder er de satt riktig
Vannkvalitetsmål i leirjordsområder er de satt riktig Håkon Borch - Bioforsk Fagseminar om vannforvaltningen Norges Bondelag seminar 13. oktober 2014 Scandic Hotell Oslo - Gardermoen 1 Bakgrunnsnivå for
DetaljerAvrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag
Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Vannseminar Stiklestad hotell 6. mars 2013. Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø Innhold: Hvorfor får vi avrenning
DetaljerResultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for
3.9.21 Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for -214 Anne Falk Øgaard og Kamilla Skaalsveen Dette dokumentet viser sammenstilte resultater fra JOVA programmet for perioden
DetaljerBruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås
Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram
DetaljerOvervåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,
Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt erfaringer fra JOVA Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Hans Olav Eggestad Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) JOVA er et
DetaljerAvrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering
DetaljerEffekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer
Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble
DetaljerKLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET
KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser
DetaljerVannkvalitet i jordbruksbekker
Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Hotranfeltet 212 Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt.
DetaljerFarrisovervåkingen 2017
Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 120 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2006 Bioforsk Jord og miljø Bye Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10
DetaljerJordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender
Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Marianne Bechmann er forskningssjef ved Bioforsk Jord og miljø. Av Marianne Bechmann Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 7. mars 2011. Sammendrag
DetaljerFosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen
Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Tore Krogstad Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB PURA arbeidsseminar 5. nov 08 NFR-prosjekt for perioden 1. jan. 2006 31.
DetaljerEva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA
TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers
DetaljerOvervåking Haldenvassdraget 2012/2013
Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 106 2013 Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Resultater fra 21 elver og bekker Inga Greipsland og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og Miljø Hovedkontor/Head
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total
DetaljerNæringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket
Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket Marianne Bechmann Miljørapportering i jordbruket 28. oktober 2011 Hva sier JOVA-data? NIVÅ
DetaljerInnparametre, beregninger og forutsetninger:
Institutt for plante og miljøvitenskap (UMB) 18. september 28 LIMNO-SOIL Beregning av fosfortap fra nedbørfelter rundt 27 Modellen LIMNO SOIL som ble brukt for beregning av fosfortap fra nedbørfelter i
DetaljerKlimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra
Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Jova - Program for jord- og vannovervåking i landbruket Dokumentere
DetaljerJordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
DetaljerJordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet
Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»
DetaljerOvervåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker
Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Vannmiljøkonferansen 16 mars 2011 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø 60 Vannføring TP konsentrasjon 50 40 30 20 10 800 700 600 500 400 0 16.10.09 29.10.09
DetaljerLøst fosfat i jordbruksavrenning forskjell mellom driftssystemer
Løst fosfat i jordbruksavrenning forskjell mellom driftssystemer Av Eva Brod, Marianne Bechmann og Anne Falk Øgaard Eva Brod og Anne Falk Øgaard er forskere ved NIBIO. Marianne Bechmann er seniorforsker
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment
DetaljerBlir vannkvaliteten i elvene våre bedre?
Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss
DetaljerBruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene
Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Håkon Borch, Bioforsk 26.03.2012 1 Tiltaksplaner modellering og verktøy presisjon, usikkerhet og erfaringer Tiltaksanalyser
DetaljerSPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET
SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN
DetaljerMulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland
Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige
DetaljerEndrede forskriftskrav i 2012 Hva skjedde?
Endrede forskriftskrav i 2012 Hva skjedde? Oppslutningen om jordarbeidingstiltak i Haldenvassdraget 06.12.2018 41690366 - lars.selbekk@marker.kommune.no 1 Haldenvassdraget Aurskog-Høland, Marker, Aremark
DetaljerSpredt avløp i jordbrukslandskapet
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 6, 2014 Spredt avløp i jordbrukslandskapet Tilførsler av fosfor og E. coli i jordbruksbekker. Anne-Grete B. Blankenberg, Marianne Bechmann, Stein Turtumøygard,
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 180 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Volbubekken 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64
DetaljerModeller for landbruk i Norge
Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter
DetaljerKartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 9 Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 48 212 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 21 Bioforsk Jord & miljø Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 48 212 2 Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 48
DetaljerTiltaksplaner eksempler, metodikk, verktøy, erfaringer
Tiltaksplaner eksempler, metodikk, verktøy, erfaringer 1 Tilstandsdata på vannforekomsten må foreligge Hvis ikke blir første tiltak å starte statuskartlegging/overvåkingsprogram 2 Rammedirektivet for vann
DetaljerOVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS)
1 Dr. phil Øivind Løvstad Dato: 30.12.2009 LIMNO-CONSULT Ole Messeltsv. 34 A, 0676 Oslo Telefon: (47) 22 30 07 54 Mobiltlf: 90 92 51 24 Organisasjonsnr. 966633336 E-mail: limno@online.no OVERVÅKINGSPROGRAM
DetaljerKUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN
KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN 26.04.2017 Vannforskriften fastlegger et mål om at vannforvaltningen skal være kunnskapsbasert, helhetlig og økosystembasert. All jordbruksdrift
DetaljerTiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 181 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Naurstadbekken 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax:
DetaljerGrøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø
Grøfting, avling og miljøvirkning Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Hvorfor grøfting under våre klimatiske forhold Hvorfor trenger vi grøftesystemer? Dårlig naturlig dreneringstilstand
DetaljerBetydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo
Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt Svein Skøien Landbrukssjef Follo Landbrukskontoret i Follo Felles landbruksforvaltning for
DetaljerTiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter
Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Leknes 29.-30. april 2013 1 Vannkvalitet i bekker elver - innsjøer Næringsstoffer Organisk stoff Oksygensvinn
DetaljerInnsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise
Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 38 211 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 29 Bioforsk Jord & miljø Bioforsk Rapport vol. 6 nr. 38 211 2 Innhold Innhold... 3 Forord...
DetaljerEffekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø
Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning
DetaljerHANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006
HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 99 213 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 211 Bioforsk Jord & miljø Bioforsk Rapport vol. 8 nr. 99 213 1 Bioforsk Rapport vol. 8 nr.
DetaljerO. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.
Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton
DetaljerFosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak
38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange
DetaljerHva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse
Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse Håkon Borch, Bioforsk 18.04.2012 1 Tiltaksplaner hva gjør den god? modellering og verktøy presisjon, usikkerhet Tiltaksanalyser skal besvare; Hvilke
DetaljerTILTAK OG VIRKEMIDLER I LANDBRUKET
TILTAK OG VIRKEMIDLER I LANDBRUKET Møte i vannregionutvalget for Glomma 16.06.2017 SEKTORANSVARET OG JORDBRUK Vannforskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende
DetaljerStatus for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune
Status for Østensjøvann Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune 12.03.2014 1 Status for Østensjøvann Vannforskriften og klassifisering av miljøtilstand i vann Overvåking i
DetaljerErosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt
Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 165 29 Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt Årsrapport for 28/9 fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Line Meinert Rød, Rikard
DetaljerOm kildeberegninger og bruk av tilførselsberegninger i tiltaksplaner - og hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse
Om kildeberegninger og bruk av tilførselsberegninger i tiltaksplaner - og hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse Håkon Borch, Bioforsk KLIF 23.11.2012 1 Tiltaksplaner hva gjør den god?
DetaljerErfaringer med landbruksforurensning og oppfølging av vannforskriften i N-Trøndelag
Erfaringer med landbruksforurensning og oppfølging av vannforskriften i N-Trøndelag Selbu 27.10.2010 Leif Inge Paulsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen Generelt om vannmiljøtilstanden
DetaljerLokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 71 2008 Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007 Marianne Bechmann, Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor
DetaljerBioforsk Rapport Vol. 1 Nr
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr.56 26 Kvantifisering av tap av nitrogen, fosfor og erosjon fra ikke-jordbruksarealer i JOVAprogrammet (Jord og vannovervåking i landbruket) Fokus på utmarksavrenning Stine Marie
DetaljerFosforutvasking fra organisk jord
Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-
DetaljerTILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap. Eva Skarbøvik NIBIO
TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap Eva Skarbøvik NIBIO Kostnadseffektiv overvåking Mest mulig informasjon til lavest mulig kostnad (Kr, tid) Hva slags informasjon?
DetaljerFosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2006
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 36 27 Fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 26 Marianne Bechmann og Hans Olav Eggestad, Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 2 x 7,5-8 cm Hovedkontor
DetaljerFosforkonsentrasjoner i overflate- og grøftevann ved oversvømmelse av dyrka mark
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 85 214 Fosforkonsentrasjoner i overflate- og grøftevann ved oversvømmelse av dyrka mark Anne Falk Øgaard og Inga Greipsland Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head
DetaljerVurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag
Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver seksjon for vannforvaltningen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Utslipp fra avløp og jordbruk = eutrofi
DetaljerFaglige utfordringer ved implementeringen av EUs Vannrammedirektiv. Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Miniseminar SLF 13 mars 2008
Faglige utfordringer ved implementeringen av EUs Vannrammedirektiv Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Miniseminar SLF 13 mars 2008 Kort sikt Hjelp vi skal levere noe i år! Lang sikt - Bedre tid men
DetaljerAgricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø
Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning Sigrun H. Kværnø Hva er Agricat 2? En empirisk, «forvaltningsrettet» modell Utviklet av Bioforsk i 2014 Oppdatert utgave av Agricat (Borch et al., 2010;2014)
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING Gunnhild Riise, Thomas Rohrlack Aleksandra T. Romarheim, Johnny Kristiansen, Pål Brettum og Tore Krogstad Årungen Catchment
DetaljerEutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag
Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Eutrofi - overvåkningsdata hele landet - 2014 140 (85, 32,
DetaljerRammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk
DetaljerUtvasking av fosfor fra organisk jord
Utvasking av fosfor fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, Rikard Pedersen a og Geir Paulsen c a Bioforsk
DetaljerLIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT
LIMNO-SOIL I Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann UMB og Tore Krogstad og Øivind Løvstad Formålet med prosjektet er å foreslå et fremtidsrettet gjennomførbart metodisk opplegg for integrert
DetaljerNitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk
Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak
DetaljerHøy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i
Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige
DetaljerDagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:
Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,
DetaljerHvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?
Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian
DetaljerUndersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
DetaljerErosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt
Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 84 214 Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt Sammendragsrapport fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
DetaljerPartikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard
Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Grøftesystemer kan transportere: Partikler Fosfor Løste næringsstoffer Pesticider fra jordbruksarealene til
DetaljerNotat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn
Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.
DetaljerJordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,
DetaljerTemagruppe landbruk PURA
Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 75 214 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 212 Bioforsk Jord & miljø Sett inn bilde her 2 x 7,5-8 cm 1 1 Forord Denne rapporten er utarbeidet
DetaljerOvervåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing
Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing?? FM landbruksavdeling i Trøndelag Vannforskriften i jordbruket, 6-7. mars 2013 Eva Skarbøvik Bioforsk? Overvåking i landbruksbekker Hvilke bekker
DetaljerBioforsk. Report. i grøfteavrenning i
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 62 2011 Fosfor og nitrogen i grøfteavrenning i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei
DetaljerP-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB
P-indekskalkulatoren Professor Tore Krogstad, UMB Erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda og nærhet til vassdrag er alle viktige faktorer som har betydning for fosfortapene fra dyrka mark. I tillegg vil
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 130 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 2006 Del 2 Bioforsk Jord og miljø Innhold Del 1 Forord 6 Lokalisering av JOVA-felt 7 Feltrapporter
DetaljerHelhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv
Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere
DetaljerAvrenning av næringsstoff frå landbruket
Avrenning av næringsstoff frå landbruket Seminar: Landbruk og vasskvalitet i elvane Vik 22.03.2017 Synnøve Rivedal, NIBIO Resultat frå undersøkingar i Vik Vikja Hopra Revidering gjødselvare forskrift -kva
DetaljerTrender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås
Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje
DetaljerLandbrukets ansvar for godt vannmiljø
Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket Line Meinert Rød seniorrådgiver Hurdal 17. april 2012 Vi er en del av et felles europeisk løft for vannmiljøet
DetaljerJORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA)
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.:, NR.: 85, 16 JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 14 MARIT HAUKEN (RED.), MARIANNE STENRØD M. FL. Divisjon for miljø og naturressurser/divisjon
DetaljerProduksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2
DetaljerUreiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift
Temamøte: Vassdrag i kulturlandskap Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Trude Knutzen Knagenhjelm Landbruksavdelinga Nasjonalt mål God økologisk tilstand
DetaljerErfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak
Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Fagsamling om oppfølging av vassforskrifta i jordbruket, 7-8 oktober 2014 v/elin Valand, sekretariat Jæren vannområde, Rogaland fylkeskommune Stikkord:
DetaljerFosforprosjektet ved vestre Vansjø
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,
Detaljerbetydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra
Hydrologi i små nedbørfelt betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra Evaluering av hydrologien i JOVA feltene, og sammenlikning med andre felt i Norge og nedbørfelt i Estland og Latvia, Formålet;
DetaljerGrunnvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann
Grunnvann Innholdsfortegnelse 1) Overvåking av grunnvann http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/grunnvann/ Side 1 / 6 Grunnvann Publisert 07.11.2014 av Miljødirektoratet ja Grunnvann har stor økologisk
DetaljerSak: Overvåkning av vannkjemi i Glomma ved Borregaard 2017
NOTAT 19. desember 2017 Mottakere: Borregaard AS v/kjersti Garseg Gyllensten Utarbeidet av NIVA v/: Sissel B. Ranneklev og Espen Lund Kopi: Elisabeth Lie, Arkiv Journalnummer: 1450/17 Prosjektnummer: 17189
DetaljerDagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran
Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann
DetaljerResultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger
Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40
Detaljer