Korn og husdyrområder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Korn og husdyrområder"

Transkript

1 Hva er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?? Bioforsk ved Lillian Øygarden Korn og husdyrområder

2 Hva er en tiltaksanalyse? EU s vannrammedirektiv Dokumentere miljøtilstand Definere miljømål Kartlegge kilder Beregne reduksjonsbehov for tilførsler Evaluere tiltaksgjennomføring

3 Modeller i nedbørfelt- må modellere hydrologien riktig. Problem med vinterhydrologi i mange modeller Når hydrologien ikke stemmer blir heller ikke effekter av tiltak riktig modellert. Prosessbaserte modeller ikke brukbare for tiltaksanalyser?

4 Hvilke modeller (prosessbaserte) brukes nå/har vært brukt Gjennom EUROHARP prosjektet ble mange modeller testet for Norske forhold NL-CAT(ANIMO/SWAP/SWQN/SWQL) ved ALTERRA, Nederland MONERIS ved FV-IGB, Tyskland, NOPOLU ved IFEN / BETURE-CEREC, Frankrike, Source Apportionment ved NERI, Danmark, SWAT ved EC-JRC / NTUA / IRSA-CNR, Italia, Hellas og Spania, REALTA ved KMM, Irland, N-LES CAT ved NERI, Danmark, TRK(SOILNDB/HBV-N) ved SLU / SMHI, Sverige, EveNFlow ved ADAS, Storbritannia. Ikke brukt til tiltak

5 Noen resultater av EUROHARP prosjektet Selv om nedbørfeltet har relativt mye data sammenliknet med andre norske lokaliteter var det flere av modellene som manglet viktig informasjon, som f.eks. grunnvannsstand, og jordbeskrivelser for skogsområder (som dominerer i nedbørfeltet). Resultatene etter kalibrering illustrerer at alle modellene er relativt gode til å modellere vannføringen i området, total nitrogen på en årlig basis simuleres tålelig bra, mens modelleringen av fosfor er problematisk. (hvorfor?) Det er svært liten forskjell mellom modellene til tross for at kun TRK og Moneris har evaluert sin modell som egnet for simuleringer av nordiske forhold (hvorfor?)

6 Intensitet i avrenning hog Høgfoss ska Skas Heigre hot -Hotran mor -Mørdre sku -Skuterud kol -Kolstad vol -Volbu nau -Naurstad vas -Vasshaglona nyh -Nyhaga van -Vandsemb bye -Bye vin -Vinningland rap -Räpu rag -Rägina mec -Mellupite catchment med -Mellupite drainage field Store forskjeller i hydrologien mellom stor og små nedbørfelter (høg andre norske felter) Særlig små felt viser store forskjeller når FI(intensitet i avrenning) blir beregnet på time og gjennomsnittlig døgnverdi for avrenning Store forskjeller innenfor en dag kan ha stor betydning for erosjon og N,P tap Grøfteavrenning viser nesten like stor FI enn nedbørsfelter (tyder på viktighet av grøfteavrenning i den totale avrenningen) Store forskjeller mellom Norske (Jova) felter og Baltiske felt (pga bla grøfteintensitet)

7 Modeller må kunne klare norske forhold Jordtyper Klima fryse/tine perioder frost/redusert infiltrasjon grøftesystemer (meget viktig) makropore strømning(?) mm Dersom kalibrert/testet på store nedsbørsfelt får alle modeller det til å stemme (Euroharp Vansjø) Men erosjon/næringsstofftap skjer på småfelt, her er det store forskjeller i avrenningen innenfor en dag (ref.: flashiness index)

8 Har tiltaksanalysene gjort bruk av modeller vanskeligere? Effekter av tiltak jordbruk ofte basert på forskningsresultater i ruteforsøk. Eks. Endret jordarbeiding (pløying, harving, direkte såing ) og effekt på erosjon. Modeller gir relative verdier for gjennomsnittsrisiko for erosjon ved ulike dyrkingssystemer. Rangering i forhold til flateerosjon. Mangler landskapsskala = ikke lik tilførsel til vassdrag. Mangler andre erosjonsprosesser i landskapet!

9 Erosjons risiko- endret jordarbeiding Ulike relative faktorer (Cfaktor ) for jordarbeiding (Lundekvam, UMB): Høstpløying 1,00 Høstkorn 0,95 Høstkorn, direkte såing 0,20 Vårpløying 0,15 Permanent gras 0,04

10 Relativ erosjonsrisiko er IKKE nok Tidligere : fokus hvor mye endret jordarbeiding ville redusere risikoen for jordtap. Fokus på jordet til bonden. Bruk av relative verdier. Beregning av partikkeltap og ulike varianter for å kople på fosfortap. Eks; Dersom areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges om til stubb gjennom vinteren vil erosjonsrisikoen for disse arealene reduseres med 85 %. Dersom de høstharves vil risikoen for jordtap reduseres med 45 %. I tiltaksanalyser nå ønskes både kvantifisering av partikkeltap og fosfortap, beregnet som tilførsler til vannforekomstene. Målet er hvilken effekt dette har på bestemte miljømål gitt som fosforkonsentrasjon i mg /l. Her mangler kunnskap om skalaprosesser, og om prosesser som ikke er målt i ruteforsøk. Tiltaksanalyser nå må ha med alle tiltak effekter som kan påvirke avrenning. Tidligere kunne en velge den viktigste, eks endret jordarbeiding erosjon og P tap. Når dette skal inn i sektorregnskap økt krav til dokumentasjon av også andre tiltak som eks: gjødsling, hydroteknikk.. Disse lar seg ofte ikke kvantifisere uten tilgang på ekstra opplysninger fra bonden eller ved direkte kartlegging i nedbørfelter. Kan ikke modelleres uten detaljerte data fra hvert nedbørfelt. Samspillseffekter- særdeles akuelt i tiltaksanalyser, men ikke basert på felt/ruteforsøk. Eks: et høstpløyd jorde endres til stubb med gras i vannvei, vegetasjonssone og felles fangdam med naboen.

11

12 Morsa Typeområder for tiltaksanalyse Erosjon og partikkeltransport Vurderinger basert på erosjonsrisikokart Hovedtiltaket er redusert jordarbeiding + vegetasjonssoner og fangdammer Jærvassdraget Høy husdyrintensitet Vurderinger basert på fosforstatus Hovedtiltaket er redusert gjødsling Leira Erosjon utrasing, problemer med hydrotekniske tiltak Vurderinger basert på direkte kartlegging av problemområder Hydrotekniske tiltak

13 Grønnsaksområder Har ikke vært prioritert for forskning. Betydning? Kan ha stor P avrenning. Fordeling overflate /grøfteavrenning? Partikler i drensvann- mangler dokumentasjon. Mangler kunnskap om aktuelle tiltak. Hvor mye kan P gjødsling reduseres uten at det går ut over avling og kvalitet? Andre tiltak som fangvekster? Forskjeller mellom grønnsakslag i P behov og avrenning??

14 Eks Morsa: Beregnet P-tap fra de ulike delnedbørfeltene for 2000 og Basert på beregninger med GIS avrenning med data om dagens jordarbeiding. Røde søyler = Fosfortap i 2000 Gul søyle viser = effekter av endret jordarbeiding Grønne søyler = effekter når også andre tiltak som vegetasjonssoner og fangdammer (pr 2006) er inkludert Mangler: andre erosjonsformer, gjødsling, drensavløphydroteknikk---

15 Også erosjonsrisikokartene er mangelfulle Mangel: Basert på Romeriks klima. Burde tilpasses nedbør i ulike distrikt. Hellingslengder: 100 m Forutsetter høstpløying

16 I noen områder egne tiltaksanalysekart Basert på erosjonsrisiko i klasse 3 og meter belter langs vassdrag. Inkludert også flomutsatt?. Hvordan skal man modellere effekter av slike sammenslåtte klasser (= tilskuddsklasser).?

17 Effekter av tiltak landbruk

18 Utvikling av verktøy tiltaksplanlegging på nedbørfeltnivå GIS avrenning - Ploss-modellen (er under navnsetting ) Inkluderer ulike prosesser og transportmekanismer Utvikling av modellverktøy mot mer helhetlig planlegging Sterkere fokus på gjødsling i tillegg til redusert jordarbeiding

19 Tiltaksanalyser i områder med høy husdyrtetthet. Egnet modellverktøy? Spesialutviklet regresjonsanalyse.. Trenger data om jordas P innhold. Jordprøver er bondens eiendom begrensning i data og bruk Risiko for overflateavrenning rett etter spredning Punktkilder Trenger mer enn koeffisient metoden

20 Kritiske arealer kostnadseffektiv tiltaksgjennomføring. Hvilke data kreves for å finne kritiske arealer? For mye fokus på totaleffekter?

21 Høyrisikoskifter Lavrisiko Høyrisiko_nær bekk Skiftene som grenser til bekken blir betegnet som høyrisikoskifter Lavrisiko Høyrisiko_nær Høyrisiko_feltregistreringer bekk Skifter som grenser til bekken + de det ofte er registrert erosjonsspor på blir betegnet som høyrisikoskifter

22 Risiko-arealer Lav risiko Risiko arealer Kilde: Transport: Jordas P innhold Erosjon Mineralgjødsel Overflateavrenning Husdyrgjødsel Makroporetransport Utfrysing fra planterester Grøfteavrenning Meget høy risiko Indeks for risiko for P-tap (P-indeks)

23 Eksempler på prosesser som er vanskelige å kvantifisere i tiltaksanalyser Mangel på kunnskap om effekter Mangel på kunnskap om kostnader Mangel på kunnskap om samspillseffekter Mangel på kunnskap om skalaeffekter Usikkerheter? Variasjoner i effekter og kostnader??

24 Erosjon i bekkeskrenter - vegetasjonssoner

25 Drenering- de skjulte transportveier i landskapet Partikkeltap og fosfortap gjennom grøftesystemer kan bety mer enn tidligere antatt. Mangler dokumentasjon- ikke med i modeller. Betydning for valg av tiltak.

26 Mangler kunnskap om betydning av grøfteavrenning? Tiltak for å rense slik avrenning?

27 Erosjon rundt nedløpskummer, rensing av grøfteavrenning gjennom vegetasjonssoner

28 Bruk av Leca filter til rensing av fosforforbedret effekt av fangdam, fosforbinding i grøftefyll

29 Samspillseffekter Totaleffekter av endret jordarbeiding og bekkenære tiltak som vegetasjonssoner

30 Effekter av ekstremvær Strategisk instituttprogram: Cicero, NIVA, NIBR, NIKU, BioforskJM Er kommunal planlegging forberedt på ekstremvær? Risikoplanlegging Bioforsk-Jord og miljø har i SIP fokus på: Ekstremvær- endret avrenningsmønster jordbruksareal- fordeling overflatevann, drensvannflomtopper Påvirkning på jordfysiske egenskaper, endret vanntransport, påvirkning på geokjemiske prosesser- binding og frigjøring av næringstoffer, miljøgifter. Spesiell fokus på vinterperioden- endring frysing/tining/snø/regnvær- endret avrenning Endret dimensjoneringsgrunnlag stikkrenner, hydrotekniske anlegg Endret arealavrenning- næringstoffer, partikler (erosjon), pesticider Økt næringstoffavrenning- påvirkning på drikkevann- eutrofiering Gir endret avrenningsmønster behov for nye tiltak og tilpasninger?? Vurdering av behov for nye tiltak som rensing av grøfteutløp, rensetiltak i landskapet (fangdammer,vegetasjonssoner, våtmarker) arealbruk- driftsystem Utforming av hydrotekniske systemer. Kontrollert avrenning Utarbeidelse av GIS kart- risikosoner i nedbørfelt- planleggingsverktøy

31 Utfordringer - tiltak i nedbørfelt Total vurderinger økt forståelse av helheten tiltak kan motvirkes av øvrige endringer i drift og andre faktorer i nedbørfeltet Videreutvikle WEBGIS verktøy for planlegging og evaluering av tiltak Kost/effekt av ulike tiltak i ulike sektorer? Teknologiutvikling av tiltak for avløp og avrenning Renseprosesser vs klimaendringer (temp./hydrologiske faktorer) Miljøtiltak i forbindelse med utbygging og veianlegg Fokus på tiltak mot andre kilder, evt. i skog/utmark og bekkeskrenter Kunnskapsformidling

32 Oversikt over modeller som skal brukes i den nærmeste framtid SWAT (Hunnselva Stiver) Drainmod og SWAT i Skuterud COUP i Skuterud (PhD, andre) HBV/INCA N/P testing i Skuterud (SEALINK/NFR-NIVA prosjekt) LISEM (erosjonsmodell) WEPP (som en del av en PhD) Skuterud blir i mange tilfeller brukt som et vertsfelt.

landbruksdominerte nedbørsfelter Johannes Deelstra

landbruksdominerte nedbørsfelter Johannes Deelstra Klimaendringer og prosessbaserte modeller for landbruksdominerte nedbørsfelter Johannes Deelstra Bioforsk Jord og miljø Hvilke modeller (prosessbaserte) brukes nå/har vært brukt EUROHARP prosjektet NL-CAT(ANIMO/SWAP/SWQN/SWQL)

Detaljer

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total

Detaljer

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment

Detaljer

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»

Detaljer

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Grøftesystemer kan transportere: Partikler Fosfor Løste næringsstoffer Pesticider fra jordbruksarealene til

Detaljer

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra Hydrologi i små nedbørfelt betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra Evaluering av hydrologien i JOVA feltene, og sammenlikning med andre felt i Norge og nedbørfelt i Estland og Latvia, Formålet;

Detaljer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram

Detaljer

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Marianne Bechmann er forskningssjef ved Bioforsk Jord og miljø. Av Marianne Bechmann Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 7. mars 2011. Sammendrag

Detaljer

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser

Detaljer

Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene

Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Håkon Borch, Bioforsk 26.03.2012 1 Tiltaksplaner modellering og verktøy presisjon, usikkerhet og erfaringer Tiltaksanalyser

Detaljer

Modeller for landbruk i Norge

Modeller for landbruk i Norge Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter

Detaljer

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,

Detaljer

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Grøfting, avling og miljøvirkning Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Hvorfor grøfting under våre klimatiske forhold Hvorfor trenger vi grøftesystemer? Dårlig naturlig dreneringstilstand

Detaljer

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Jova - Program for jord- og vannovervåking i landbruket Dokumentere

Detaljer

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Vannseminar Stiklestad hotell 6. mars 2013. Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø Innhold: Hvorfor får vi avrenning

Detaljer

Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse

Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse Håkon Borch, Bioforsk 18.04.2012 1 Tiltaksplaner hva gjør den god? modellering og verktøy presisjon, usikkerhet Tiltaksanalyser skal besvare; Hvilke

Detaljer

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt erfaringer fra JOVA Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Hans Olav Eggestad Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) JOVA er et

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:

Detaljer

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for 3.9.21 Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for -214 Anne Falk Øgaard og Kamilla Skaalsveen Dette dokumentet viser sammenstilte resultater fra JOVA programmet for perioden

Detaljer

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt

Detaljer

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak 38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning Sigrun H. Kværnø Hva er Agricat 2? En empirisk, «forvaltningsrettet» modell Utviklet av Bioforsk i 2014 Oppdatert utgave av Agricat (Borch et al., 2010;2014)

Detaljer

Har vi tilstrekkelig hydrologisk forståelse av hvordan vannets strømningsmønster påvirker vannkvalitet

Har vi tilstrekkelig hydrologisk forståelse av hvordan vannets strømningsmønster påvirker vannkvalitet Har vi tilstrekkelig hydrologisk forståelse av hvordan vannets strømningsmønster påvirker vannkvalitet Lillian Øygarden, Bioforsk Elver, innsjøer Strømningsveier - jordbruksarealer Andre kilder.. I nedbørfelt

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble

Detaljer

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje

Detaljer

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB P-indekskalkulatoren Professor Tore Krogstad, UMB Erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda og nærhet til vassdrag er alle viktige faktorer som har betydning for fosfortapene fra dyrka mark. I tillegg vil

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket

Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket Marianne Bechmann Miljørapportering i jordbruket 28. oktober 2011 Hva sier JOVA-data? NIVÅ

Detaljer

Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra

Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra Hvorfor drenering En viktig funksjon av grøftesystemet er å senke grunnvannsnivået så rask som mulig for å sørge for gode vekstforhold,

Detaljer

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Leknes 29.-30. april 2013 1 Vannkvalitet i bekker elver - innsjøer Næringsstoffer Organisk stoff Oksygensvinn

Detaljer

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Ei oversikt over kva Agricat-modellen er og kan berekne med erfaringar frå vassområder. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø, Ås Fagsamling Hurdalssjøen,

Detaljer

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen

Detaljer

GIS avrenning for Vestfold 2006

GIS avrenning for Vestfold 2006 Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 68 2007 GIS avrenning for Vestfold 2006 Stein Turtumøygard og Lillian Øygarden Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 03 246

Detaljer

Endret klima- avrenning i jordbrukslandskapetmiljø og klimatiltak sammenfallende?

Endret klima- avrenning i jordbrukslandskapetmiljø og klimatiltak sammenfallende? Endret klima- avrenning i jordbrukslandskapetmiljø og klimatiltak sammenfallende? Lillian Øygarden, Bioforsk Johannes Deelstra, Audun Korsæth, Atle Hauge, Sigrun Kværnø Landbruk og miljø fokusert i: RMP:

Detaljer

Klimaendringer - effekter på avrenning og forurensning fra jordbruksarealer. Lillian Øygarden, Johannes Deelstra, Bioforsk

Klimaendringer - effekter på avrenning og forurensning fra jordbruksarealer. Lillian Øygarden, Johannes Deelstra, Bioforsk Klimaendringer - effekter på avrenning og forurensning fra jordbruksarealer Lillian Øygarden, Johannes Deelstra, Bioforsk Vannkvalitetjordbruksområder St.meld. nr. 39 (2008 2009) Klimautfordringene landbruket

Detaljer

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

Innparametre, beregninger og forutsetninger: Institutt for plante og miljøvitenskap (UMB) 18. september 28 LIMNO-SOIL Beregning av fosfortap fra nedbørfelter rundt 27 Modellen LIMNO SOIL som ble brukt for beregning av fosfortap fra nedbørfelter i

Detaljer

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN

KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN 26.04.2017 Vannforskriften fastlegger et mål om at vannforvaltningen skal være kunnskapsbasert, helhetlig og økosystembasert. All jordbruksdrift

Detaljer

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Fagsamling om oppfølging av vassforskrifta i jordbruket, 7-8 oktober 2014 v/elin Valand, sekretariat Jæren vannområde, Rogaland fylkeskommune Stikkord:

Detaljer

Tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer rundt vestre Vansjø

Tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer rundt vestre Vansjø Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 177 2006 Tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer rundt vestre Vansjø Marianne Bechmann, Annelene Pengerud, Lillian Øygarden, Anne Falk Øgaard (Bioforsk) og Nina Syversen (Asplan

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-indeks Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-avrenning i landskapet.......... Fosforindeksen Kritiske arealer Kilde Jordens P tilstand Mineral gjødsel Husdyrgjødsel Planterester Transport Erosjon

Detaljer

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser I dette dokumentet har vi samlet eksempler på kostnadseffektivitet av tiltak innen landbruket, hentet fra fire

Detaljer

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket Line Meinert Rød seniorrådgiver Hurdal 17. april 2012 Vi er en del av et felles europeisk løft for vannmiljøet

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi

Detaljer

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss

Detaljer

Effekter av redusert jordarbeiding

Effekter av redusert jordarbeiding Effekter av redusert jordarbeiding Formålet med prosjektet er å få økt kunnskap om sammenhengen mellom jordarbeiding, erosjon og fosfortap. Bakgrunn Tilførsler av fosfor til vassdrag har ført til uønsket

Detaljer

REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016

REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016 REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016 Presentasjon av årets resultater (2014-15) Foreløpige resultater fra 2015-16 Praktiske utfordringer Planer fremover Lunsj Befaring på feltet NIBIO 25.04.2016 1 KJELLE

Detaljer

Landbrukets bidrag til renere vassdrag

Landbrukets bidrag til renere vassdrag Landbrukets bidrag til renere vassdrag - Hvordan balansere utfordringene klima/miljø/matproduksjon Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 71 grader nord Total areal:

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:

Detaljer

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt Svein Skøien Landbrukssjef Follo Landbrukskontoret i Follo Felles landbruksforvaltning for

Detaljer

Tiltak mot avrenning fra jordbruket

Tiltak mot avrenning fra jordbruket Tiltak mot avrenning fra jordbruket Manus Svein Skøien Tore Krogstad Bilder Svein Skøien Landbrukskontoret i Follo www.follolandbruk.no Postboks 183 1430 Ås Landbrukskontoret i Follo arbeider aktivt for

Detaljer

Temagruppe landbruk PURA

Temagruppe landbruk PURA Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,

Detaljer

Kostnadseffektivitet av tiltak i landbruket oppfølgning av Vanndirektivet

Kostnadseffektivitet av tiltak i landbruket oppfølgning av Vanndirektivet Landbrukets oppfølging av EUs Vanndirektiv - Følger de nye regionale miljøprogrammene i landbruket opp tiltaksanalysene for de utsatte vannområdene? 08.06.2009, UMB, Ås. Kostnadseffektivitet av tiltak

Detaljer

Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Norges Bondelag 13.10.2014 Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet Kort om status mht påvirkning fra jordbruk (Vann-Nett mm) Utfordringer mht avrenning landbruk(bl.a.

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor i

Detaljer

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019 Nasjonal Vannmiljøkonferanse 26. 28. mars 2019 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,

Detaljer

Tabeller over tiltak. Virkemåte, effekt og kostnadseffekt, Samt kort informasjon om virkemidler

Tabeller over tiltak. Virkemåte, effekt og kostnadseffekt, Samt kort informasjon om virkemidler Tabeller over tiltak Virkemåte, effekt og kostnadseffekt, Samt kort informasjon om virkemidler Tabellene er ment som oversikter for mer informasjon om det enkelte tiltak henvises det til veilederen forøvrig.

Detaljer

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.13 Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren,

Detaljer

GIS-verktøy for tiltaksanalyser i nedbørfelt. Stein Turtumøygard, Bioforsk

GIS-verktøy for tiltaksanalyser i nedbørfelt. Stein Turtumøygard, Bioforsk GIS-verktøy for tiltaksanalyser i nedbørfelt Stein Turtumøygard, Bioforsk GIS-verktøy for tiltaksanalyser i nedbørfelt Hva er GIS? = stedfestede data Eksempel på stedfestede data: Et målepunkt/ utslippspunkt

Detaljer

Landbruket og vannforskriften

Landbruket og vannforskriften Miljøsamling Hedmark 17.10.2017 Landbruket og vannforskriften Trine Frisli Fjøsne vannområde Glomma og Grensevassdragene Odd Henning Stuen vannområde Mjøsa Lokal tiltaksanalyse 2016-2021 for Vannområde

Detaljer

Jordbrukets arealavrenning i Vestfold 2008

Jordbrukets arealavrenning i Vestfold 2008 Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 46 2010 Jordbrukets arealavrenning i Vestfold 2008 Stein Turtumøygard, Hans Olav Eggestad og Håkon Borch Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk Hovedkontor Frederik A. Dahls vei

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere

Detaljer

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus RegionaltMiljøProgram for landbruket i 2013-2016 Trond Løfsgaard Bærekraftig landbruk Bærekraft på flere nivåer, ikke bare miljø! Miljømessig bærekraft: Miljø- og ressursforvaltning Arealer, kulturlandskap,

Detaljer

Om kildeberegninger og bruk av tilførselsberegninger i tiltaksplaner - og hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse

Om kildeberegninger og bruk av tilførselsberegninger i tiltaksplaner - og hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse Om kildeberegninger og bruk av tilførselsberegninger i tiltaksplaner - og hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse Håkon Borch, Bioforsk KLIF 23.11.2012 1 Tiltaksplaner hva gjør den god?

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!

Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Rensetiltak i, og i tilknytning til vassdrag Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)

Detaljer

Helt på kanten - og litt på jordet

Helt på kanten - og litt på jordet RMP-samling. Ringsaker (Prøysenhuset) og Blæstad Helt på kanten - og litt på jordet Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket:

Detaljer

Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag

Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Eutrofi - overvåkningsdata hele landet - 2014 140 (85, 32,

Detaljer

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren Tekst: Tore Krogstad, Universitet for miljø- og biovitenskap Anne Falk Øgaard, Bioforsk Utgiver: PURA, www.pura.no

Detaljer

Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for delfelter i Hedmark (vannområder Glomma og Mjøsa)

Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for delfelter i Hedmark (vannområder Glomma og Mjøsa) Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 2, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 Faks: 64 94 81 1 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater

Detaljer

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NY INNRETTING AV VANNTILTAK I JORDBRUKET Kaja Killingland 5.12.2018 BAKTEPPE Oppdrag om å lage nasjonal forskrift - forenkling, harmonisering Gjennomgang av

Detaljer

Miljøeffekter av jordbruksdrift

Miljøeffekter av jordbruksdrift Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 145 2012 Miljøeffekter av jordbruksdrift Modellering av erosjon og næringsstofftap Sigrun H. Kværnø, Marianne Bechmann og Csilla Farkas Bioforsk Jord og miljø Forord Rapporten

Detaljer

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8.

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8. Rundskriv 3/2014 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.2014 Rundskriv 3/2014 Kommentarer til forskrift (FOR 2013-06-04 nr 602) om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget,

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

NIBIO POP. Tiltakseffekter i vestre Vansjø. Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG

NIBIO POP. Tiltakseffekter i vestre Vansjø. Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG VOL. 4 - NR. 15-2018 Tiltakseffekter i vestre Vansjø Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG I 2008 ble det med tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) satt i gang

Detaljer

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,

Detaljer

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Temamøte: Vassdrag i kulturlandskap Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Trude Knutzen Knagenhjelm Landbruksavdelinga Nasjonalt mål God økologisk tilstand

Detaljer

Utvasking av fosfor fra organisk jord

Utvasking av fosfor fra organisk jord Utvasking av fosfor fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, Rikard Pedersen a og Geir Paulsen c a Bioforsk

Detaljer

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk 1 Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet,

Detaljer

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 165 29 Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt Årsrapport for 28/9 fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Line Meinert Rød, Rikard

Detaljer

Variasjon og usikkerhet i effekter av tiltak Fagsamling Vanndirektivet Selbu 28. oktober 2010 Svein Skøien

Variasjon og usikkerhet i effekter av tiltak Fagsamling Vanndirektivet Selbu 28. oktober 2010 Svein Skøien Variasjon og usikkerhet i effekter av tiltak Fagsamling Vanndirektivet Selbu 28. oktober 2010 Svein Skøien Tiltak mot forurensing fra landbruket Stor variasjon i observerte effekter kan skyldes: Hvor og

Detaljer

Augerødbekken og Huggenesbekken

Augerødbekken og Huggenesbekken Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 24 2007 Augerødbekken og Huggenesbekken Effekter av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Håkon Borch og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for vannområde Morsa

Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for vannområde Morsa Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 00 Faks: 64 94 81 10 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma

Detaljer

Fosforutvasking fra organisk jord

Fosforutvasking fra organisk jord Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-

Detaljer

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015 Prosjekt Østensjøvann Rapport fosforindeks Høsten 2015 1 Bakgrunn Fosfor er et viktig næringsstoff for alger i våre vassdrag og tilførsel av fosfor bidrar derfor til økt algevekst som i sin tur kan føre

Detaljer

Faglige utfordringer ved implementeringen av EUs Vannrammedirektiv. Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Miniseminar SLF 13 mars 2008

Faglige utfordringer ved implementeringen av EUs Vannrammedirektiv. Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Miniseminar SLF 13 mars 2008 Faglige utfordringer ved implementeringen av EUs Vannrammedirektiv Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Miniseminar SLF 13 mars 2008 Kort sikt Hjelp vi skal levere noe i år! Lang sikt - Bedre tid men

Detaljer

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Uønsket algevekst i Svinna 2003 Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø 2005 Uferdig

Detaljer

TILTAK OG VIRKEMIDLER I LANDBRUKET

TILTAK OG VIRKEMIDLER I LANDBRUKET TILTAK OG VIRKEMIDLER I LANDBRUKET Møte i vannregionutvalget for Glomma 16.06.2017 SEKTORANSVARET OG JORDBRUK Vannforskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende

Detaljer

Nye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø

Nye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø Nye erosjonsrisikokart Sigrun H. Kværnø Bakgrunn Erosjon en trussel mot jord- og vannkvalitet Erosjonsrisikokart utviklet av Lundekvam/NIJOS i 1989 Basert på jordsmonnkartet Viktig verktøy for landbruksforetak

Detaljer

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets

Detaljer

Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå?

Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå? Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå? Eva Skarbøvik m.fl., Bioforsk Jord og miljø 10 min innledning 25 min med «summegrupper» 25 min med oppsummering i plenum + diskusjon

Detaljer