2.13. Høstgjødsling, sprøyting mot overvintringssopp og behandling av halm- og gjenvekst i raigrasfrøeng

Transkript

1 Høstgjødsling, sprøyting mot overvintringssopp og behandling av halm- og gjenvekst i raigrasfrøeng Autumn N application, spraying against winter diseases and treatments of straw and regrowth in seed crops of ryegrass Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik, N-4886 Grimstad Epost: lars.havstad@bioforsk.no Abstract Seed yield of ryegrass normally decrease from the first to the second seed-harvesting year. In order to maintain a high seed yield in the second year crop different treatments in autumn / spring, after harvesting first year crop, were evaluated in two different series with Norwegian tetraploid forage-type cultivars of hybrid- and perennial ryegrass during Treatments included nitrogen application (both series), treatments of straw (series 1) and regrowth (both series) and spraying against winter diseases (series 2). On average for three trials, straw chopping and spreading during the combining process reduced seed yield with 10 per cent compared to plots where straw had been removed. It is recommended to remove straw soon after harvest and keep stubble height during combining as low as possible. Except for one year (series 2), when the seed crops suffered from an early summer drought (poor utilization of applied spring nitrogen), it was not necessary to apply nitrogen in autumn in order to maximize seed yield. While removal of regrowth in autumn did not normally have any positive influence on the following years seed yield, the highest seed yield in one field was found on plots where regrowth had been cut to 5 cm and removed in early spring. Burning of stubble and regrowth in early spring may harm the plants and should be avoided. Plots being sprayed against winter diseases in late autumn (10-20 October) produced the highest seed yields in series 2, and spraying was found to be economical beneficial, but further testing is necessary before any recommendation for use in practical seed production. Innledning I Norge er frøavlen av raigras forholdsvis ny, og vi har lite erfaring med hvordan frøenga skal behandles om høsten i første engår for å opprettholde et høyest mulig avlingsnivå i andre engår. I en dansk undersøkelse (Nordestgaard 1991) ble de høyeste frøavlingene i andre engår oppnådd på ruter hvor stubb og halm var brent like etter tresking av førsteårsenga. Varmeutviklinga skadet i følge forfatteren plantene slik at det opprinnelige plantebestandet ble litt tynnere, samtidig som flammene ødela en del spillfrø slik at disse ble hindret fra å spire og tette igjen bestandet. I de senere åra har brenning blitt mindre aktuelt på grunn av det negative fokuset på røykutviklinga. Som alternativ til halmbrenning har det da blitt anbefalt å fjerne halmen og deretter pusse stubben lavt like etter tresking (Boelt 1998). I nyere danske halmbehandlingsforsøk ble det heller ikke påvist avlingsreduksjon ved å kutte og spre halmen ved tresking sammenlignet med ruter hvor halmen ble fjernet (Clausen & Boelt 2002). Dette er i tråd med de 1

2 norske erfaringer fra engsvingel og timotei (Havstad 2004). Når halmen kuttes tilføres jorda organisk materiale som må brytes ned av mikroorganismer. Denne nedbrytingen kan gi en midlertidig binding av nitrogenet i jorda. Mangelen på nitrogen kan i så fall oppheves ved å gjødsle like etter tresking. I frøeng hvor halmen fjernes tilsier erfaringene fra Danmark at nitrogengjødsling om høsten bare er nødvendig når frøenga er tynn (Nordestgaard 1977). Gjødsling av frøenga, for å få en raskere nedbryting av halmen, fører gjerne til mer gjenvekst og tettere bestand om høsten. Hvis ikke gjenveksten fjernes vil dessuten daugraset skygge for utviklingen av nye skudd om våren. I engsvingel, hvor vekstpunktene er utsatt for vinterskader, har det i områder med ustabilt snødekke vært gunstig å vente med å fjerne det isolerende dekke av gjenvekst og evt. stubb til våren. Om gjenveksten i raigrasfrøenga bør fjernes om høsten eller om våren har ikke tidligere blitt undersøkt her i landet. Flerårig raigras er ikke like godt tilpasset vekstvilkåra i Norge, og er av den grunn mer utsatt for overvintringsskader, enn timotei og engsvingel (Østrem 1998). Årsaker til overvintringsskadene kan være uttørking, kvelning på grunn av is og vann eller direkte frostskader som følge av dårlig herding. Ved langvarig snødekke vil raigras dessuten være utsatt for angrep av overvintringssopper. De mest vanlige overvintringssjukdommene er rosa snømugg (Michrodochium nivale), rød grastrådkølle (Typhula incarnata) i områder med mer langvarig snødekke - hvit grastrådkølle Typhula ishikariensis. Soppskadene vil oftest være størst hvis plantedekket er tett og frodig, samtidig som jorda under snøen er telefri. For å undersøke hvordan N-gjødsling og behandling av halm og gjenvekst om høsten/våren, samt sprøyting mot overvintringssopper virker inn på avlingsnivået i annet års raigrasfrøeng ble det i perioden utført to ulike forsøksserier. Materiale og metoder Forsøksserie 1 (N-gjødsling og behandling av halm og gjenvekst) I forsøksserie 1 ble det i utført tre forsøk, to på Bioforsk Landvik (Aust- Agder) i 'Fenre' hybridraigras og ett i Vestfold i 'Figgjo' flerårig raigras (begge tetraploide fôrsorter). I forsøksfeltene var det på storruter lagt opp til enten å fjerne halmen eller å kutte halmen med treskerens kutteutstyr. Innenfor storrutene ble det på mindre ruter prøvd ut ulike kombinasjoner av høstgjødsling like etter tresking (0 eller 40 kg N/ha i form av kalksalpeter) og avpussing/brenning av stubb og gjenvekst (enten ingen pussing, pussing (fôrslått) 25. september eller pussing (1 felt) /brenning (2 felt) av daugras tidlig om våren). Forsøksserie 2 (N-gjødsling, avpussing og sprøyting mot overvintringssopp) I den andre forsøksserien ble det på storruter sprøytet med Acanto Prima (virksomme stoffer: pikoksystrobin og cyprodinil, 1kg/ha) mot overvintringssopp i perioden oktober, mens det på småruter ble gjødslet med 40 kg N/ha i form av kalksalpeter til tre ulike tider(ingen gjødsling, like etter tresking og 25. september), og avpusset til to ulike tider (ingen avpussing og avpussing av stubb og gjenvekst 25. september). Det ble utført to forsøk i denne serien, begge med sorten 'Figgjo', i (ett felt på Landvik og ett felt i Vestfold). 2

3 Resultat og diskusjon Forsøksserie I (N-gjødsling og behandling av halm og gjenvekst) Halmbehandling. På ruter hvor halmen var kuttet hadde skuddene noen steder vanskeligheter med å trenge gjennom halmlaget. Dette gav seg utslag i dårligere dekningsgrad tidlig om våren på ruter hvor halmen var kuttet enn på ruter hvor halmen var fjernet (tabell 1). I middel for ulik gjødsling og behandling av gjenveksten var frøavlinga om lag 10 % lavere på ruter med halmkutting enn på ruter med halmfjerning. Dette kan tyde på at raigras er mer sårbar for ujevn halmfordeling sammenlignet med andre arter som timotei og engsvingel (Havstad 2004). Høstgjødsling. Gjødsling av frøenga med 40 kg N/ha like etter tresking stimulerte grasveksten om høsten. I middel for ulike halmbehandlinger var grasavlingen ved slått 25. september om lag 62 prosent høyere på gjødsla enn på ugjødsla ruter (tabell 1). I høsteåret var det imidlertid ingen sikker virkning av høstgjødsling på frøavlingen. I middel for de tre felta og ulik behandling av halm og gjenvekst var frøavlingen kg/ha uansett gjødslingsstrategi (tabell 1). Tabell 1. Hovedeffekt av halmbehandling, høstgjødsling og behandling av stubb og gjenvekst på grasavling (kg TS/ha) ved slått ca. 25. september, % dekning av raigrasplanter tidlig om våren og frøavling (kg/ha). Middel av tre forsøksfelt. Table 1. Main effects of straw and regrowth management and N-input on dry matter yield (kg DM/ha) in autumn, plant cover (%) in spring and seed yield (kg/ha). Mean of three trials. Halmbehandling Grasavling (kg TS/ha), 25. sept. % dekning om våren Kg/ha Frøavling Rel. Fjerning Kutting P% > Høstgjødsling 0 kg N/ha kg N/ha P% 12 >20 >20 Pussing /brenning Ingen september Tidlig vår 1) P% LSD, 5% 1) Bak middeltallene ligger to felt med vårbrenning og ett felt med avpussing tidlig om våren. Behandling av stubb og gjenvekst. I middel for de tre felta og ledd med ulik halmbehandling og høstgjødsling var det ingen sikker avlingsgevinst av å pusse 3

4 gjenveksten om høsten (tabell 1). I to av feltene ble det utført brenning av daugras (+ evt. stubb) tidlig om våren. Selv om brenningen ble utført svært tidlig i begge felt ( mars) var mange av skuddene allerede grønne, og blad og vekstpunkt ble skadet som følge av varmeutviklingen. I middel for de to felta ble frøavlingen redusert med 16 prosent sammenlignet med ruter hvor gjenveksten ikke ble avpusset/brent (figur 1b). Dette viser at vi må unngå å brenne raigrasfrøenga om våren. I et av feltene ble daugraset om våren avpusset, i stedet for brent. Denne metoden var mer skånsom for plantene og virket positivt ved at de høyeste avlingene, uansett høstgjødsling, ble høstet på rutene hvor halmen var fjernet og daumassen avpusset tidlig om våren (figur 1a). Trolig har laget med stubb og gjenvekst virket isolerende gjennom vinteren og ført til mindre vinterskader. Samtidig har det vært fordelaktig å fjerne daumassen om våren for å slippe ned lys til bunnen av frøenga. Figur 1. Virkning av høstgjødsling og behandling av halm- og gjenvekst i raigrasfrøeng. Middel av a) ett felt på Landvik hvor gjenveksten ble avpusset og fjernet om våren og b) middel tre felt. Figure 1. Effect of N application and stubble and regrowth treatments in a) one field at Landvik where regrowth was cut and removed in early spring and b) mean of three trials. Stubbehøyde: Ulik stubbehøyde ved tresking inngikk ikke i forsøksplanen, men i feltet i Vestfold, hvor det var lite legde, ble ett av gjentakene stubbet lavere (10 cm) enn de to andre gjentakene (30 cm). I middel for alle behandlingene var avlingen i gjentaket med lavest stubb om lag 7 prosent høyere enn i gjentakene med høy stubb. Vanligvis vil det være mer legde i raigrasfrøenga enn det var i Vestfold-feltet, slik at enga nødvendigvis må stubbes lavt ved høsting. Dette ser altså ut til å være en bra praksis. I tillegg til at lysforholdene bedres vil lav stubbehøyde begrense dannelsen av såkalte luftskudd (eng: aerial tillers) i fra leddknutene på raigrasstubben (Simons et. Al 1974). Slike luftskudd vil ikke utvikle seg til frøstengler året etter og er dermed uønsket. 4

5 Forsøksserie 2 (høstbehandling og sprøyting mot overvintringssopp) Høstgjødsling og avpussing: Høstgjødsling med 40 kg N/ha, enten like etter tresking eller 25. september, hadde positiv virkning på frøavlinga i andre engår i Vestfold og spesielt på Landvik. I middel for de to felta og ulik sopp- og gjenvekstbehandling var avlingsgevinsten sammenlignet med ugjødsla ruter henholdsvis 3 og 10 % for de to N- gjødslingstidspunktene. At høstgjødsling kom så godt ut i begge felt kan ha sammenheng med at det var relativt tørre forhold om våren og sommeren i På Landvik og i Vestfold (Melsom) falt det i sum for mai og juni henholdsvis bare 34 og 57 % av normal nedbørsmengde for denne perioden. På grunn av de tørre forholda kan det ha vært en fordel at opptaket av nitrogen allerede var kommet i gang om høsten. Som hovedeffekt hadde avpussing om høsten en liten negativ virkning på frøavlingen året etter i begge felt sammenlignet med upussa ruter. I middel for de to feltene var denne avlingsnedgangen 2 %. Sprøyting mot overvintringssopp:vinteren var kald og det var stabilt snødekke i begge felt i fra midten av desember til slutten av mars (Landvik) eller begynnelsen av april (Vestfold). På tross av gode forhold for overvintringssopp ble det ikke funnet mindre soppangrep på sprøyta enn på usprøyta ruter (data ikke vist). Synlig soppangrep var imidlertid vanskelig å skille fra naturlig nedvisnet bladverk, så bedømmingsresultatet gav trolig ikke et helt riktig bilde av sprøytevirkningen. Prøver av det døde plantematerialet på usprøyta ruter i feltet på Landvik viste at det var befengt med rød grastrådkølle (Typhula incarnata). I Vestfold ble det ikke sendt inn prøver for artsbestemmelse av eventuelle sopper. I begge felt ble de høyeste frøavlingene høsta på ruter som var sprøytet mot overvintrings-sopp. Best ut kom upussa ruter som var soppsprøytet og N-gjødsla like etter tresking (figur 1). Økonomiske beregninger viste at denne kombinasjonen, som gjorde det avlingsmessig bra i begge felt, også gav best lønnsomhet (data ikke vist). Figur 2. Virkning av høstgjødsling, avpussing og soppsprøyting på frøavlingen i raigrasfrøeng. Middel av 2 forsøksfelt. Figure 2. Effect of N application, regrowth cutting and spraying against fungus on seed yield (kg/ha). Mean of two trials. 5

6 Konklusjoner Med bakgrunn i erfaringene fra disse to forsøksseriene anbefales det at førsteårs frøeng av raigras stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking. Vanligvis er skuddtettheten om høsten tilstrekkelig til å opprettholde et høyt avlingsnivå også i andre engår uten ytterligere tilførsel av nitrogen om høsten. I år med forsommertørke kan det imidlertid være en fordel om plantene har startet opptaket av nitrogen allerede om høsten. I forsøkene har avpussing av gjenveksten om høsten ikke vært nødvendig for å oppnå maksimale frøavlinger. Selv om avpussing av stubb og gjenvekst tidlig om våren hadde positiv virkning i ett av feltene må metoden prøves i flere forsøk før en eventuell anbefaling kan gis. Brenning av stubb og gjenvekst om våren bør unngås. Sprøyting mot overvintringssopp i perioden oktober gav de høyeste avlingene i forsøksserie 2, og var økonomisk lønnsomt, men bør prøves i flere forsøk før eventuell anbefaling. Referanser Boelt, B Efterårsbehandling af alm. rajgræs forud for andet frøavlsår. Dansk Frøavl 7, Clausen, D. & B.Boelt Snitning af frøgræshalm i engrapgræs (Poa pratensis L.) og almindelig rajgræs (Lolium perenne L.). I: Vallfröodling/ Grass and clover seed production. NJF-rapport nr 341, Ystad, Sverige juni 2002: Havstad, L. T Straw residue management in seed production of meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) and timothy (Phleum pretense L.). In: Aamlid, T.S., Havstad.L.T. & B. Boelt (eds.). Seed production in the northern light. Proceedings of the Sixth International Herbage Seed Conference, Gjennestad, Norway June Bioforsk Fokus 2 (12): Havstad, L.T Autumn and spring management in seed crops of meadow fescue (Festuca pratensis Huds.). Acta Agriculturae Scandinavica Section B, Soil and Plant Science 61 1: Nordestgaard, A Forsøg med stigende mængder efterårs- og forårudbragt kvælstoff af almindelig rajgræs (Lolium perenne L.). Tidsskrift for Planteavl 81, Nordestgaard, A Efterårsbehandling af frømarker med alm. rajgræs til frøavl i to år. Tidsskrift for Planteavl 95, Simons, R.G., Davies, A. & Troughton, A The effect of cutting height and mulching on aerial tillering in two contrasting genotypes of perennial ryegrass. The Journal of Agricultural Science 83: Østrem, L Fleirårig raigras overvintrar betre ved rett drift. Norsk Landbruk (118) 7: