Sortsvalg Vekstskifte - Høstkorndyrking. Kornskolen 9. januar 2019 Jan Stabbetorp

Transkript

1 Sortsvalg Vekstskifte - Høstkorndyrking Kornskolen 9. januar 2019 Jan Stabbetorp

2 Kornskolen 2018/19 På Grønt Fagsenter Hvam Kveld 1 JORD / JORDSTRUKTUR / JORDARBEIDING TIL KORN Sortsvalg Vekstskifte - Kveld 2 GJØDSLING / KALKING Kveld 3 Høstkorndyrking PLANTEVERN: UGRAS / SKADEDYR / SJUKDOMMER I KORN Kveld 4 SORTSVALG / VEKSTSKIFTE / HØSTKORN Kveld 5 (16. januar) - HØSTING / TØRKING / LAGRING AV KORN

3 Sortsvalg i korn 2019

4 Viktige sortsegenskaper i korn Avlingsmengde Veksttid Stråstyrke strålengde Resistens mot ulike sjukdommer Kvalitetsegenskaper protein (mengde og kvalitet), falltall, hl-vekt, 1000-kornvekt, skall-%

5 Andre sortsegenskaper i korn Spiretreghet Overvintringsevne Evne til å tåle å stå ute om høsten Treskbarhet Dekkingsevne mot ugras Resistens mot nematoder

6 Info om kornsorter Forsøksmelding fra Landbruksrådgivinga NIBIO Fokus Kataloger fra firmaene Graminors hjemmeside Google på nettet

7 Nye sorter i Norge Offisiell sortsliste: Mange nye sorter godkjent få tas i bruk Såvarefirmaene bestemmer hva de vil markedsføre Kan markedsføre andre sorter godkjent i EU

8 Verdiprøving 2-rads bygg 7 felt Østlandet Tyra Helium Marigold Fairytale Thermus Arild RGT Planet 2017 Middel 30 felt

9

10 Brage Halvtidlig sort Lang i strå god stråstyrke Stråkvaliteten kunne vært bedre Bør oftest stråforkortes + soppsprøytes God resistens mot mjøldogg Sterk mot fusarium

11 Rødhette Sein 6-rads sort godkjent 2015 God stråstyrke og stråkvalitet Sterk mot mjøldogg og byggbrunflekk Relativ svak mot fusarium

12

13 Verdiprøving 2-rads bygg 7 felt Østlandet Tyra Helium Marigold Fairytale Thermus Arild RGT Planet 2017 Middel 30 felt

14 Marigold 2 dager tidligere enn Helium Svært yterik Ligger på topp i avling i forsøkene Sterk mot mjøldogg og byggbrunflekk Noe svakere strå enn Helium Resistent mot havrecystenematoder

15 Fairytale Godkjent dager seinere enn Helium Svært yterik - avlingstabil Bra stråstyrke og stråkvalitet Resistent mot mjøldogg Sterk mot byggbrunflekk Ingen resistens mot korncystenematoder Har høyere innhold av DON

16

17

18 Thermus Godkjent i 2016 Ligger på topp i avling Sein sort Noe svakere strå enn Fairytale Svært bra sykdomsresistens Resistent mot havrecystenematoder (Ha11/Ha12) Lavt protein-innhold

19 Dyrkingsegenskaper for byggsorter Dyrkningsegenskaper byggsorter (kilde: NIBIO Øst, Apelsvoll) Vekst- Strå- Strå- Strå- Mjøl- Grå Bygg DON- Hl Prot. Sort tid styrke kval. lengde dogg øyefl. br.fl. verdi vekt kv. innh. Tiril Heder Brage Arild Tyra Edel Lykke Iver Rødhette Marigold Helium Melius Fairytale Thermus RGT Planet * = Antall dager senere eller tidligere. Karakterer ellers: 1 - dårligst, 10 best

20 Verdiprøving Havresorter 6 felt Østlandet Ringsaker Haga Odal Belinda Vinger Hurum Våler Årnes Gunhild 2017 Middel 18 felt

21 Havresorter Avling Kg/daa Østlandet 2018 Vann % Sein legde % Middel , Østlandet Avling Kg/daa- Rel Vann % Mjøldogg % Sein legde % TIDLIGE SORTER Ringsaker , = , Haga , = , Odal , = , Avetron , = 93 16, SEINE SORTER Belinda , = , Vinger , = ,8 1 9 Hurum , = , Våler , = , Årnes , = , Nord13/ , = 96 22,0 1 3 Gunhild , Antall felt

22 Dyrkningsegenskaper for havresorter Dyrkningsegenskaper for havresorter (kilde: NIBIO Øst, Apelsvoll) Vekst- Strå- Strå- DON- Hl korn Skall Spire- Fett Sort tid styrke lengde verdi vekt vekt % treghet % Dovre Avetron Akseli Hurdal Ringsaker Haga Odal Årnes Vinger Hurum Våler Belinda * = Antall dager senere eller tidligere. Karakterer ellers: 1 - dårligst, 10 best

23

24 Markedsandeler havre % Belinda Hurdal Ringsaker Haga Odal Vinger Norske sorter

25 Konklusjon HAVRE: VINGER førstevalg HAGA minst samme avling + litt tidligere - Mindre egnet til mathavre - Mer utsatt for DON BELINDA og ODAL også meget aktuelle VÅLER spennende ny sort

26 Oppgave til diskusjon Gårdbruker Mikkel Mjelamoen har studert FK-katalogen over såvarer, og kjøpt inn Fairytale bygg, Zebra vårhvete (sein sort) og Mosaik vårraps 1/3 av arealet på 450 daa på hver. Mjelamoen har mye sur jord (lav ph) og dårlig grøfta mjelajord, men har valgt de sortene som gir størst avling. Kommenter art- og sortsvalget diskuter med nabo n!

27 Vårhvetesorter Vårhvetesorter, verdiprøving (kilde: NIBIO Øst, Apelsvoll) Østlandet 2018 Middel , Østlandet Avling Kg/daa Mjøldogg % Protein. % Avling Kg/daa- Rel Gulrust % Mjøldogg % Protein % Fall tall Zebra ,6 496 = ,2 352 Bjarne ,4 438 = ,0 417 Krabat ,0 512 = ,6 400 Mirakel ,9 497 = ,9 378 Rabagast ,6 501 = ,0 348 Senorita ,1 500 = ,9 364 Caress ,0 541 = ,6 370 Ant felt

28 Vårhvetesorter VIPS 2017 middel 5 felt Østlandet Bjarne Zebra Krabat Mirakel Rabagast Caress Ubehandlet Soppbehandlet Gulrust Gulrust soppb.

29

30 Vårhvetesorter og soppsprøyting Forsøksfelt i Nes Bjarne Krabat Zebra Mirakel Soppsprøyting, dose Ingen Soppsprøyting, dose 1/2 Soppsprøyting, dose 3/4 Soppsprøyting, dose 1/1

31 Protein-betaling i hvete

32 MIRAKEL -vårhvete) Langt strå Kortes veldig mye med CCC Svært god kvalitet klasse 1 3 dg senere enn Bjarne Sterk mot sopp, også gulrust Matkvalitet: + 30 øre/kg (sammenlignet med Zebra)

33 Dyrkingsegenskaper vårhvete Dyrkningsegenskaper for vårhvetesorter (kilde: NIBIO Øst, Apelsvoll) Vekst Strå- Strå- Mjøl- Blad- Gul- DON Hl- Spire- Fall- Prot- Sort tid styrk lengde dogg Flekk rust verdi vekt tregh. tall ein Bjarne Rabagast Krabat Caress Mirakel Senorita Zebra * = Antall dager senere eller tidligere. Karakterer ellers: 1 - dårligst, 10 best

34 Vekstskifte i korndyrking

35 Vekstskifte i kornproduksjonen Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Vekstskifte kan påvirke: Sjukdommer Korncystenematoder Ugras Næringstilgang Jordstruktur Moldinnhold Risiko og arbeidstopper Temaark:: Vekstskifte i korndyrkingen 35

36 Sjukdommer er den viktigste årsak til avlingsnedgang ved ensidig korndyrking Sjukdommer der smitten lever i jord eller på planterester Rotdreper Stråknekker Fusarium Snømugg Bipolaris brunflekk Hvetestripesjuke Hveteaksprikk/bladprikk/DTR Spragleflekk Byggbrunflekk Grå øyeflekk Havrebrunflekk Planterester brytes ned av mikroorganismer i jorda, og smittenivået reduseres betydelig etter ett år. Ved redusert jordarbeiding uten pløying vil smitte kunne overleve lengre 36

37 Beregnet utvikling av angrep av bladflekker i vårhvete I praksis kan beregningen av angrepsutvikling hos hvete med annen forgrøde enn hvete, kunne utsette «varsel» om behov for sjukdomsbekjempelse med rundt 10 dager 37

38 Hva kan sjukdomssanering bety for avling? Ubehandlet hvete med «gode forgrøder» har gitt avling på nivå med hvete etter hvete med full dose soppbekjempelse. Kombinasjon av forgrøder og soppbekjempelse har gitt ytterligere meravlinger Fra prosjektet «Integrerte tiltak...» der planterester ble fjernet for å isolere sjukdomssaneringseffekten mest mulig (ved å redusere gjødslingseffekten) 38

39 Cephalosporium

40 Næringstilgang Resultater fra korn dyrket etter ulike forgrøder ( ). Hveten er behandlet mot sjukdommer. Forgrøde Avling kg/daa Protein % Opptatt N kg/daa Avlingsverdi* kr/daa Hvete ,7 9, Rybs/raps ,2 + 1, Ant. felt 10 Hvete ,8 11, Erter/ åkerbønne ,5 + 1, Ant. felt 7 * priser og vilkår 2015/

41 Best utnyttelse av næring fra forgrødene får en om en sår høstkorn Næringsrike planterester bevares best over vinteren om de er pløyd ned Temaark:: Vekstskifte i korndyrkingen 41

42 Jordstruktur Ulike vekster har forskjellig rotsystem, evne til å lage ganger og ta opp næring i dypere lag. 42

43 Effekt av forgrøder til Bygg/hvete Sjukdomssanering N-effekt Ugras Jord-struktur Havre ++ (-)* + + Erter ** - + Åkerbønne Vårrybs (+) Vårraps Høstraps ** Eng Kløverrik eng Potet ± * (-) Havre som forgrøde gir økt risiko for fusarium ** +++ved såing av høsthvete, ++ ved vårsådd korn ± Det er fare for jordpakking ved ulagelige forhold spesielt ved innhøsting 43

44 Nibio Pop nr

45 Oppsummering om vekstskifte Planlagt godt vekstskifte med havre oljevekster erter øker hveteavlingene med nesten 100 kg/daa! Havre: grei dyrking, lite innsats, lett å tørke Erter: Ingrid står bedre oppreist, risikosport? Oljevekster: Mer raps, mindre rybs Biologisk jordløsning, men ujevne avlinger

46 Hvordan planlegger du vekstskifte? 2017: 2018: 2019: 2020: 2021: 2022:

47 Hvordan planlegger du vekstskifte? 2017: Havre 2018: Høsthvete 2019: Bygg (m/kvekesprøyting?) 2020: Havre 2021: Høsthvete 2022: Raps Planen må tilpasses værforhold det enkelte år.

48 Høstkorndyrking

49 Fordeler og ulemper ved dyrking av høstkorn FORDELER: Større avling Høyere dekningsbidrag Produsere matkorn Mer tørkesterk Fordele våronnarbeidet (?) Tidlig skuronn ULEMPER: Våronn og skuronn samtidig? Ny rengjøring av redskap Usikker overvintring Erosjonsfare?

50 kg/dekar Avlinger på Henni Bygg Havre Rug ØKO

51 Jordarbeiding til høstkorn Pløying gir sikrest resultat Høstkorn gir godt resultat på planert leire Forbud mot pløying av erosjonsutsatt jord i noen vassdrag Harving/direktesåing går best der det er: Tørre forhold Lite halm Godt vekstskifte

52 Felt hvor redusert jordarbeiding har vært vellykket 29 av 42 felt ( ) Jordarbeiding Avling kg/daa Vann-% Hl-vekt Pløying + harving ,8 82 Bare harving ,5 82 Direktesåing ,1 80

53 Felt hvor redusert jordarbeiding har vært LITE vellykket 13 av 42 felt ( ) Jordarbeiding Avling kg/daa Vann-% Hl-vekt Pløying + harving ,2 80 Bare harving ,5 78 Direktesåing ,5 77

54 Jordarbeiding til Høsthvete Lettleire hos Lars Kjuus 2015 Lettleire Høsthvete 2015 Jordarbeiding høsthvete Kg korn Vann% Pløying ,3 Direktesåing ,9 Harving Dyna Drive ,9 Harving Stubbharv ,4

55 Såtid for høstkorn Tidlig såing gir oftest best resultat Målet er å få sådd første uka i september! For tidlig såing: Mer utsatt for insektskader og virus Tidlig såing: Kraftige planter større avlingspotensiale Mindre erosjonsutsatt Mer utsatt for snømugg Siste anbefalte sådag på Romerike: 20. sept.

56 Høsthvete sådd 6. oktober 2015

57 Såmengde for høstkorn Såmengde for høstkorn justeres etter: såtid 1000-kornvekt spire-% Spirevilkår Høsthvete 450 spiredyktige frø pr m 2 (ca 20 kg/daa)

58 Høsthvetesorter Proteinklasse 4 Proteinklasse 5 Mathvetesorter Klasse 4-8 øre, bet. etter proteinkvalitet OLIVIN KUBAN NORIN OZON Klasse 5 ELLVIS Fôrhvetesorter JANTARKA

59 Høsthvetesorter VIPS 2016 middel 6 felt Østlandet Olivin Magnifik Ellvis Kuban Skagen Jantarka KWS Ozon Ubehandlet Soppbehandlet Gulrust Gulrust soppb

60 Høsthvetesorter VIPS 2016 middel 6 felt Østlandet Olivin Magnifik Ellvis Kuban Skagen Jantarka KWS Ozon Ubehandlet Soppbehandlet Gulrust Gulrust soppb

61 Høsthvetesorter VIPS 2017 middel 8 felt Østlandet Olivin Magnifik Ellvis Kuban Skagen KWS Ozon DC648/06 Jantarka Ubehandlet Soppbehandlet Hveteaksprikk Ubeh. Hveteaksprikk Beh

62 Ellvis Brukbar overvintringsevne Proteinklasse 4. Sterk mot gulrust Meget godt falltall!

63 Kuban Vintersterk Høyere prot.innhold enn Ellvis Proteinklasse 4. Noe svakt falltall

64 KWS Ozon Tidligere enn Ellvis God bakekvalitet- på linje med Skagen Kort i strå -stråstiv God sykdomsresistens Høyere hl-vekt og 1000 k vekt enn Ellvis Vinterherdighet?

65 Jantarka Godkjent i 2014 Vintersterk Svak proteinkvalitet fôrhvetesort Høyt avlingspotensiale Meget svakt falltall Svak mot gulrust

66 Høsthvetesorter Dyrkningsegenskaper for høsthvetesorter (kilde: NIBIO Øst, Apelsvoll) Vekst Over- Strå- Strå- Mjøl- Hvete- Hl Fall Prot. Sort tid vintr. styrke lengde dogg akspr. vekt tall Innh. k.vekt Kuban Ellvis Jantarka KWS Ozon Skagen Olivin Magnifik * = Antall dager senere eller tidligere. Karakterer ellers: 1 - dårligst, 10 best

67 Rugsorter (hybridsorter) Palazzo Caspian Livado Rughvete: Tulus Empero Capricia

68 Gjødsling til høstkorn Høstgjødsling oftest fornuftig P og K ned i bakken 2-3 kg N + P og K Vårgjødsling tidligst mulig om våren Uten å lage stygge spor Bør stå APRIL på kalenderen!

69 Gjødsling - høsthvete Moderat vårgjødsling 3-delt og sterk N-gjødsling (18-20 kg N/daa) Gjødsling før varslet nedbør Siste gjødsling sløyfes: Hvis det er kjørt husdyrgjødsel Moderat avlingspotensial Dyrker fôrhvete Stråkorting?

70 Gjødslingsanbefaling Høsthvete mat 1 Forutsetninger: Moldinnhold: 3-4 % Erfaringer fra egen gård? Stor variasjon i frigjøring av N fra matjordlaget Høstgjødsling? Nok med skudd for å få 800 kg/daa Vårgjødsling: 8 kg N Fullgj. etter jordanalyser Pluss 1 3 kg N ved tynn åker Ved vekststart (medio april på Romerike?)

71 Gjødslingsanbefaling Høsthvete mat 2 Første delgjødsling: 8 kg N Samme fullgjødsel som vårgjødslinga Minus 1-3 kg N dersom vårgj. ble økt Begynnende strekningsvekst (Z31)

72 Gjødslingsanbefaling Høsthvete mat 3 Andre delgjødsling: 0-5 kg N Opti-NS like før aksskyting Må vurdere avlingsnivå: Forventet avling < 500 kg: Gjødsling sløyfes Forventet avling 600 kg: 2 kg N Forventet avling 800 kg: 4 kg N Forventet avling > 900 kg: 5 kg N Klarer vi å vurdere avlingspotensialet riktig?

73 Gjødsling - høstrug Moderat vårgjødsling Delt gjødsling max 14 kg N Fordeling 7+ 6 (justeres etter veksten) Gjødsling før varslet nedbør Stråkorting CCC eller Moddus Cerone før aksskyting

74 Gjødsling - rughvete Moderat vårgjødsling Delt gjødsling max 16 kg N Fordeling 8+7 (justeres etter veksten) Gjødsling før varslet nedbør Stråkorting CCC eller Moddus

75 Resultat håndholt N-sensor og N- gjødslingsrådgiving for høsthvete

76 Nullrute på gjødslingsfelt i høsthvete

77 Protein i høsthvete Resultater fra 4 felt med svært høy avling Østfold og Akershus 2014 Gjødsling Led Avling Protein Kg N vår+ d Kg /daa % delgj , , , , , , , , , ,6

78 N-gjødslingsfelt på Østlandet 2016 (8 felt) Gjødsling Avling Protein Ledd Kg N vår- Kg /daa % + delgj , , , , , , , , , , ,4

79 Gjødslingsanbefaling Høsthvete mat 4 Oppsummering Gjødsling kg N/daa < 600 kg/daa 800 kg/daa Vårgjødsling Fullgj Delgjødsling Fullgj Delgjødsling NS 2 4 Sum kg N/daa 16 20

80 Ugrassprøyting i høstkorn - Overvintrende ugras er problemet! - Ugrassprøyting kolliderer med våronn - Ofte lav temperatur dårlig effekt av Ariane Spitfire - Mange aktuelle midler - vurder ugrasflora! - CDQ + Spitfire - Hussar, Ally, (Hussar Tandem)

81 Vassarve i høsthvete

82 Ugrassprøyting om våren Tidlig såing gir store ugras før vinteren. Behov for tidlig ugrassprøyting Ingen grunn til å vente på vårspirt ugras i år Lavdosemidler svært aktuelle ved tidlig sprøyting

83 Resistent balderbrå i høsthvete

84 Ugrassprøyting om høsten? Sprøytet med 12 g Atlantis ml Boxer 14. sept. Foto: 28. sept.

85 Soppsprøyting Med god vekst normal nedbør: 2 ganger soppsprøyting (Z 32 + Z 60) f. eks. ½ dose Stereo + ¾ dose Proline/ Aviator Xpro Hveteaksprikk

86 Mjøldogg

87 Stråkorting i høsthvete? Aktuelt ved sterk N-gjødsling og i stråsvake sorter (Skagen) CCC 750 til Z31 Moddus Start Moddus M Cerone

88 Høsthvete 2019? Bør forberedes året i forveien! God forgrøde? Havre rybs erter Tidlig tresking av forgrøden Kvekebekjempelse? Det som skal vokse sent om høsten/ tidlig om våren bør være godt drenert

89 Dyrke høsthvete til fôr? Mathvete Fôrhvete Avling* Verdi 3,28 2,92 Prot. Gjødsling, kg N 4 2 à kr 12/kg N Vann-% v/høsting Tørkekostnad kr/kg 0,21 0,15 * 10 % større avling med Jantarka sammenlignet med Ellvis

90 Dyrke høsthvete til fôr? Mathvete Fôrhvete Avlingsverdi kr/daa Proteingj Tørkekostnad, kr/daa Netto avlingsverdi:

91 Hva kan bonden gjøre for å oppnå gode høstkornavlinger? - 1 Planlegge drifta, høstkorn inn i vekstskifte God forgrøde Tidlig såing nærmest mulig 1. sept Høstgjødsling Behandling mot snømugg? Ugrassprøyting om høsten? Bare ved spesielle problem

92 Hva kan bonden gjøre for å oppnå gode høstkornavlinger? - 2 Moderat vårgjødsling 3-delt og sterk N-gjødsling >18 kg N? Fordeling (justeres etter veksten) Stråkorting? Med gode avlingsutsikter: 2 ganger soppsprøyting (Z 32 + Z 60)

93 Hva kan bonden gjøre for å oppnå gode høstkornavlinger? - 3 God kapasitet på tresking og tørking

94 Takk for oppmerksomheten!