Høstkorndyrking Fra A til Å (på 90 minutter)

Transkript

1 Høstkorndyrking Fra A til Å (på 90 minutter) Landbrukshelga i Akershus 20. januar 2018 Jan Stabbetorp, NLR Øst

2 Høstkorndyrking fra A til Å (på 90 minutter) Hurdalsjøen Hotell 20. januar 2017 Valg av art og sort Vekstskifte /forgrøde Jordarbeiding Såtid såmengde Gjødsling Plantevern Lønnsomhetvurderinger

3 Fordeler og ulemper ved dyrking av høstkorn FORDELER: Større avling Høyere dekningsbidrag Produsere matkorn Mer tørkesterk Fordele våronnarbeidet (?) Tidlig skuronn ULEMPER: Våronn og skuronn samtidig? Ny rengjøring av redskap Usikker overvintring Erosjonsfare?

4 Valg av kornart Markedet: Ønsker mer fôrhvete/rughvete Mer enn nok rug og høsthvete til mat Lønnsomhet: Rug og rughvete liker seg også på lett jord Høsthvete krever leire og god kalktilstand Høstbygg dersom tidlig høsting er viktig

5 Sammenligning av arter og sorter HØSTKORN. 96 FELT Avling kg/daa Høsthvete Høstrug Rughvete

6 Sammenligning av arter og sorter Høstkorn 97 felt Høsthvete Høstrug Rughvete Avling kg/daa Matkorn salgsinntekt kr/daa Fôrkorn salgsinntekt kr/daa

7 2500 Sammenligning av arter og sorter HØSTKORN 20 felt Høsthvete Ellvis Høstrug Palazzo Rughvete Tulus Avling kg/daa Matkorn salgsinntektkr/daa Fôrkorn salgsinntekt kr/daa

8 2500 Sammenligning av arter og sorter Høstkorn 5 felt Høsthvete Ellvis Høstrug Palazzo Rughvete Tulus Avling kg/daa Matkorn salgsinntektkr/daa Fôrkorn salgsinntekt kr/daa

9 Merkostnader ved å dyrke høsthvete sammenlignet med rughvete: kr/daa Ekstra gjødsling 4 kg N a kr 13: 52 Soppbehandling (1/2 dose) 25 Tørking % vann 6 øre/kg 36 SUM 113

10 Vekstskifte i kornproduksjonen Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Vekstskifte kan påvirke: Sjukdommer Korncystenematoder Ugras Næringstilgang Jordstruktur Moldinnhold Risiko og arbeidstopper

11 Betydning av vekstskifte

12 Cephalosporium

13 Konklusjon Vekstkifte Planlagt godt vekstskifte med havre oljevekster erter øker hveteavlingene med nesten 100 kg/daa! Havre: grei dyrking, lite innsats, lett å tørke Erter: Ingrid står bedre oppreist, risikosport? Oljevekster: Mer raps, mindre rybs Biologisk jordløsning, men ujevne avlinger

14 Høsthvete 2019? Bør forberedes i år! God forgrøde? Havre rybs erter Tidlig tresking av forgrøden Kvekebekjempelse Kalktilstand ph > 6,2 Bygg Bygg Det som skal vokse sent om høsten/ tidlig om våren må være godt drenert

15 Nibio Pop nr Norsk Landbruksrådgiving 15Øst

16 Viktige sortsegenskaper i høstkorn Avlingsmengde Veksttid Stråstyrke strålengde Resistens mot ulike sjukdommer Hveteaksprikk, hvetebladprikk, gulrust, mjøldrøye Kvalitetsegenskaper protein (mengde og kvalitet), hl-vekt, falltall / falltallstabilitet

17 Andre sortsegenskaper i korn Spiretreghet Overvintringsevne Evne til å tåle å stå ute om høsten Treskbarhet Dekkingsevne mot ugras Resistens mot nematoder

18 Info om kornsorter Forsøksmelding fra Landbruksrådgivinga NIBIO Fokus Kataloger fra firmaene Graminors hjemmeside Google på nettet

19 Nye sorter i Norge Offisiell sortsliste: Mange nye sorter få tas i bruk Såvarefirmaene bestemmer hva de vil markedsføre Kan markedsføre andre sorter godkjent i EU

20 Høsthvetesorter Proteinklasse 4 Proteinklasse 5 Mathvetesorter - 8 øre, bet. etter proteinkvalitet klasse 4 OLIVIN KUBAN ELLVIS Andre sorter: fôrpris JANTARKA

21 Høsthvetesorter VIPS 2016 middel 6 felt Østlandet Olivin Magnifik Ellvis Kuban Skagen Jantarka KWS Ozon Ubehandlet Soppbehandlet Gulrust Gulrust soppb

22 Høsthvetesorter VIPS 2017 middel 8 felt Østlandet Olivin Magnifik Ellvis Kuban Skagen KWS Ozon DC648/06 Jantarka Ubehandlet Soppbehandlet Hveteaksprikk Ubeh. Hveteaksprikk Beh

23 Ellvis Brukbar overvintringsevne Proteinklasse 4. Sterk mot gulrust Meget godt falltall

24 Kuban Vintersterk Høyere prot.innhold enn Ellvis Proteinklasse 4. Noe svakt falltall

25 KWS Ozon Tidligere enn Ellvis God bakekvalitet- på linje med Skagen Kort i strå -stråstiv God sykdomsresistens Høyere hl-vekt og 1000 k vekt enn Ellvis Vinterherdighet?

26 Jantarka Godkjent i 2014 Vintersterk Svak proteinkvalitet fôrhvetesort Høyt avlingspotensiale Meget svakt falltall Svak mot gulrust

27

28 Rugsorter: Palazzo Caspian (begge er hybridsorter) Rughvete: Tulus Empero

29 Jordarbeiding til høstkorn Pløying gir sikrest resultat Forbud mot pløying av erosjonsutsatt jord i noen vassdrag Harving/direktesåing går best der det er: Tørre forhold Lite halm Godt vekstskifte

30 Felt hvor redusert jordarbeiding har vært vellykket 29 av 42 felt ( ) Jordarbeiding Avling kg/daa Vann-% Hl-vekt Pløying + harving ,8 82 Bare harving ,5 82 Direktesåing ,1 80

31 Felt hvor redusert jordarbeiding har vært LITE vellykket 13 av 42 felt ( ) Jordarbeiding Avling kg/daa Vann-% Hl-vekt Pløying + harving ,2 80 Bare harving ,5 78 Direktesåing ,5 77

32 Direktesåing høsthvete 2013/2014 Jordarbeiding Avling Kg/daa Vann % Høstpløyd ,3 Harvet ,3 Direkte sådd ,9

33 Jordarbeiding til Høsthvete Mellomleire hos Lars Kjuus 2015 Mellomleire Høsthvete 2015 Jordarbeiding høsthvete Kg korn Vann% Pløying ,9 Direktesåing ,1 Harving Dyna Drive ,0 Harving Stubbharv ,5

34 Jordarbeiding til Høsthvete Lettleire hos Lars Kjuus 2015 Lettleire Høsthvete 2015 Jordarbeiding høsthvete Kg korn Vann% Pløying ,3 Direktesåing ,9 Harving Dyna Drive ,9 Harving Stubbharv ,4

35 Forsøk med såtid og såmengder ulike såtider: Ca. 1. september Ca. 10. september Ca. 25 september 4 ulike såmengder spiredyktige frø/m 2

36

37 Høsthvete sådd 3. oktober 2016

38 Høsthvete sådd 6. oktober 2015

39 Svært lav 150 Såtid og såmengde i høsthvete Såtid 5/9 Såtid 16/9 Såtid 3/10 Lav 300 Normal Høy Svært lav 150 Lav 300 Normal Høy Svært lav 150 Lav 300 Normal Høy Kg/daa Vann-%

40 Såtid og såmengde, antall skudd/ aks pr m Svært lav 150 Lav 300 Normal 450 Høy 600 Svært lav 150 Lav 300 Normal 450 Høy 600 Svært lav 150 Lav 300 Normal 450 Høy okt 20.apr 09.jul

41 Såtid for høstkorn Tidlig såing gir oftest best resultat Målet er å få sådd første uka i september! For tidlig såing: Mer utsatt for insektskader og virus Tidlig såing: Kraftige planter større avlingspotensiale Mindre erosjonsutsatt Mer utsatt for snømugg Siste anbefalte sådag på Romerike: 20. sept.

42

43 Såmengde til høsthvete og rughvete Såmengde for høstkorn justeres etter: såtid 1000-kornvekt spire-% Spirevilkår - såbed 450 spiredyktige frø pr m 2 fornuftig utgangspunkt (ca 20 kg/daa) Reduseres noe ved tidlig såing og gode forhold

44 Såmengder rug Hybridrug selges i enheter 1 enhet = 1 million frø 1 storsekk = 12 enheter 1 stk storsekk til daa betyr frø/m 2 Minste såmengde ved tidlig såing. fra kg/daa

45 Gjødsling til høstkorn Høstgjødsling til høstkorn? - Ved tidlig såing - På næringsfattig jord 2-3 kg N/daa i ei fosforrik gjødsel kg Fullgj PK-gjødsel? Startgjødsel 5 10 kg/daa

46 Gjødsling til høstkorn Tidligst mulig om våren Uten å lage stygge spor Morgen med nattefrost? Bør stå APRIL på kalenderen!

47 Resultat håndholt N-sensor og N- gjødslingsrådgiving for høsthvete

48 Nullrute på gjødslingsfelt i høsthvete

49 Protein i høsthvete Resultater fra 4 felt med svært høy avling Østfold og Akershus 2014 Gjødsling Led Avling Protein Kg N vår+ d Kg /daa % delgj , , , , , , , , , ,6

50 N-gjødslingsfelt på Østlandet 2016 (8 felt) Gjødsling Avling Protein Ledd Kg N vår- Kg /daa % + delgj , , , , , , , , , , ,4

51 Gjødslingsanbefaling Høsthvete mat 1 Forutsetninger: Moldinnhold: 3-4 % Erfaringer fra egen gård? Stor variasjon i frigjøring av N fra matjordlaget Høstgjødsling? Nok med skudd for å få 800 kg/daa Vårgjødsling: 8 kg N Fullgj. etter jordanalyser Pluss 1 3 kg N ved tynn åker Ved vekststart (medio april på Romerike?)

52 Gjødslingsanbefaling Høsthvete mat 2 Første delgjødsling: 6-8 kg N Samme fullgjødsel som vårgjødslinga Minus 1-3 kg N dersom vårgj. ble økt Begynnende strekningsvekst (Z31)

53 Gjødslingsanbefaling Høsthvete mat 3 Andre delgjødsling: 0-5 kg N Opti-NS like før aksskyting Må vurdere avlingsnivå: Forventet avling < 500 kg: Gjødsling sløyfes Forventet avling 600 kg: 2 kg N Forventet avling 800 kg: 4 kg N Forventet avling > 900 kg: 5 kg N Gjødsling med N-sensor? Klarer vi å vurdere avlingspotensialet riktig?

54 Gjødslingsanbefaling Høsthvete mat 4 Oppsummering Gjødsling kg N/daa < 600 kg/daa 800 kg/daa Vårgjødsling Fullgj Delgjødsling Fullgj Delgjødsling NS 2 4 Sum kg N/daa 16 20

55 Gjødsling - høstrug Moderat vårgjødsling Delt gjødsling max 14 kg N Fordeling 7+ 6 (justeres etter veksten) Gjødsling før varslet nedbør Stråkorting CCC eller Moddus Cerone før aksskyting

56 Gjødsling - rughvete Moderat vårgjødsling Delt gjødsling ca 16 kg N Fordeling 8 +8 (justeres etter veksten) Gjødsling før varslet nedbør Stråkorting CCC eller Moddus

57 Ugrassprøyting i høstkorn - Overvintrende ugras er problemet! - Ugrassprøyting kolliderer med våronn - Ofte lav temperatur dårlig effekt av Ariane Spitfire - Mange aktuelle midler - vurder ugrasflora! - CDQ + Spitfire - Hussar, Ally, (Hussar Tandem)

58 Ugrassprøyting i høstkorn Overvintrende ugras er problemet! - Ugrassprøyting kolliderer med våronn - Ofte lav temperatur dårlig effekt av Ariane Spitfire - Mange aktuelle midler - vurder ugrasflora! - CDQ + Spitfire - Hussar, Ally, (Hussar Tandem)

59 Vassarve i høsthvete

60 Ugrassprøyting om våren Tidlig såing gir store ugras før vinteren. Behov for tidlig ugrassprøyting Ingen grunn til å vente på vårspirt ugras i år Lavdosemidler svært aktuelle ved tidlig sprøyting

61 Resistent balderbrå i høsthvete

62 Ugrassprøyting om høsten? Kan skade plantene ved sein sprøyting God effekt på grasugras God effekt på resistent vassarve Sprøytet med 12 g Atlantis ml Boxer 14. sept. Foto: 28. sept.

63 Soppsprøyting Med god vekst normal nedbør: 2 ganger soppsprøyting (Z 32 + Z 60) f. eks. ½ dose Bumper + ¾ dose Proline/ Aviator Xpro

64 Soppsprøyting

65 Mjøldogg

66 Hveteaksprikk (Stagnospora nodorum)

67 Stråkorting i høsthvete? Aktuelt ved sterk N-gjødsling spesielt i stråsvake sorter (Skagen) CC 750 til Z31 Moddus Start Moddus M Cerone

68 Stråkorting i høstrug + rughvete Rug har dårlig stråstyrke Kortes med CCC 750 til Z ml I tillegg: Moddus Start, Moddus M, Trimmax eller Cerone senere

69 Forårsakes av Claviceps purpurea Mer enn 400 vertplanter Lever på mange grasarter Smitter inn i frøanlegg (ikke befrukta blomster) Mjøldrøye

70 Forgiftning av mjøldrøye Sklerotiene inneholder alkaloidet ergotamin som kan frembringe hallusinasjoner og koldbrann.

71 Grenseverdier for mjøldrøye betydelig skjerpet 0,1 % i korn til fôr (1 g/kg) ikke tillatt med «uttynning» 0,05 % i korn til mat (0,5 g/kg) Mange har fått avvist rug i år Størst problem i tynne åkre med ujevn blomstring og i sprøytespor

72 Rensing av sklerotier FK har installert optisk rensing av rug på anlegget i Larvik Betydelige kostnader for bonden (40 øre/kg), men mye bedre enn 0 verdi. Hva skal renses? Målemetoder på vei

73 Hva kan bonden gjøre for å oppnå gode høstkornavlinger? - 1 Planlegge drifta, høstkorn inn i vekstskifte God forgrøde Tidlig såing nærmest mulig 1. sept Høstgjødsling Behandling mot snømugg? Ugrassprøyting om høsten? Bare ved spesielle problem

74 Hva kan bonden gjøre for å oppnå gode høstkornavlinger? - 2 Moderat vårgjødsling 3-delt og sterk N-gjødsling >18 kg N? Fordeling (justeres etter veksten) Stråkorting? Med gode avlingsutsikter: 2 ganger soppsprøyting (Z 32 + Z 60)

75 Hva kan bonden gjøre for å oppnå gode høstkornavlinger? - 3 God kapasitet på tresking og tørking

76 Takk for oppmerksomheten!