Bestandsplan Stangeskovene jaktvald

Transkript

1 Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Rådyr Bestandsplanens avgrensninger og størrelse Bestandsplanen gjelder for Stangeskovene jaktvald, beliggende i kommunene Eidskog i Hedmark og Nes og Aurskog-Høland i Akershus. Jaktvaldets har størst utstrekning i Eidskog, som da blir kommunen valdet administrativt forholder seg til. Se kart siste side. Valdets areal fordeler seg på følgende tre kommuner: Kommune Eidskog Nes Aurskog-Høland SUM Areal ,5 da ,3 da ,3 da ,1 da Planperiode Planen gjelder for 3 års perioden 2014 til Status Rådyrstammens utbredelse innenfor jaktvaldets grenser kan beskrives som moderat til lav. Vinterstid benyttes mindre snørike områder ned mot større vann og sjøer av grupper på 2-4 rådyr. Sommer og høst kan man sporadisk møte på rådyr over hele valdet. Valdets areal strekker seg fra ca. 170 moh til ca. 400 moh. I dette segmentet kan man på våre breddegrader oppleve store variasjoner i beitemulighetene og snødybde. Rådyret er avhenging av fòr av høy kvalitet, og er derfor avhenging av frodige partier i skogen. Samtidig er de lite tolerante for store snødybder og er med sin lille kropp, letter utsatt for kuldestress enn for eksempel elg.

2 Rådyret er imidlertid en ekspert på å utnytte spesielle næringsnisjer vinterstid og har et lavt absolutt fòrbehov. De er også raske og kan gjennomføre lange utvandringer gjennom marginale biotoper til bedre og nye områder. En evne til å forsinke fosterutviklingen kan sikre en høyere overlevelse i år med harde vintere, og en generell høy evne til reproduksjon gjør rådyret tilpasset til raskt å utnytte økt ressurstilgang. Predasjon har imidlertid en avgjørende og begrensende effekt på bestanden, og dødelighet på lam er registrert til mellom 50 og 90 %. I de første 6 ukene av rådyras levetid er reven beskrevet som den største predatoren. Innenfor Stangeskovene jaktvald, er det, i tillegg til rev, registrert tilhold av bjørn, ulv og gaupe, og spesielt gaupe er en rådyrspesialist fremfor noen. For ulv er jaktsuksess på rådyr oppgitt til å ligge over 90 % på snø, selv om ulv primært konsentrerer seg om elg i våre områder. Sent på 80-tallet og tidlig på 90-tallet, var rådyrjakt svært utbredt innenfor jaktvaldets grenser. På enkelte fòrplasser ble det registrert så mye som rådyr vinterstid, noe som ga et utgangspunkt for ett visst jaktsalg og næringsaktivitet rundt jakt på rådyr. Gjennom 90-tallet og frem mot årtusenskiftet kom reven mer og mer tilbake etter skabbangrepet på 70 og 80-tallet, og gaupa ble en hyppigere gjest etter fredningsperioder og mer restriktiv jakt. Jaktvaldets består hovedsakelig av skog, vann og myr, og i svært liten grad av innmark. Når også ungskog-andelen har gått ned med ca 70 % mellom 1999 og 2007 for skog under 15 år, og med ca. 50 % for skog år, har også den generelle mattilgangen for rådyra blitt redusert (se mer i Bestandsplan for elg ).

3 Fellingsstatistikk Statistikken tar for seg totalt innrapporterte felte rådyr på Stangeskovene AS sin andel av valdet i perioden 2002 til ÅR Bukk Geit Bukk Killing Geit Killing SUM Arealet som tallene begrenser seg til er ca da og som det fremgår av statistikken har ikke rådyr blitt felt i nevneverdig grad i disse årene. Dette må selvsagt settes opp mot jegertrykket og jaktmåte. Etablering av ulv innenfor valdets grenser midt på 90-tallet førte blant annet til at bruken av kortbeinte hunder raskt ble begrenset. Rådyrjakt har lang tradisjon i distriktet, men mye av jakten har vært knyttet opp mot bruken av hund. Dette er antagelig noe av grunnen til at fellingstallene har blitt sterkt begrenset. Oppsummering status rådyr. Kort oppsummert kan vi si at rådyrstammen innenfor valdets grenser ikke begrenses av dagens jakt. Mattilgang og predasjon er i all vesentlighet en begrensende faktor, og deriblant predasjon den sterkeste.

4 Mål for rådyr i Stangeskovene jaktvald: Mål-parameter Dagens tilst. Mål Styrings-verktøy Måloppnåelse Bestandstørrelsen På et lavt nivå. Opprettholde Holde lavt Fellingsstatistikk. dagens nivå som et jaktpress. minimum. Ønskes økt. Prioritere uttak av bukk og årskalver. Dødelighet Næring Predasjon av ulv, gaupe og rødrev. Begrenset salg av jakt. Minske predasjonstrykket. Økt bestand som grunnlag for en høyere næringsaktivitet. Oppfordre til økt jaktpress på rev. Legge til rette for gaupejakt de år dette er aktuelt. Lavt jaktpress, lavt uttak av produserende hunndyr. Fellingsstatistikk. Fellingsstatistikk. Avskyting i bestandsplanperioden På bakgrunn av 23 i forskrift om forvalting av hjortevilt, søker Stangeskovene jaktvald om kvotefri jakt på rådyr. Det oppfordres til følgende avskytingsregler for jakten: Det oppfordres på det sterkeste til at eldre hunndyr fredes for all jakt. Jakttrykkes legges hovedsakelig på eldre bukker og årskalver. Det henstilles om å frede eldre hanndyr etter hornfellingen. Valdets ansvar Passe på at evt. prøve- eller kontrollmateriale av dyr blir innhentet og tatt vare på inntil prøvematerialet er levert eller kontroll har funnet sted. At retningslinjene i bestandsplanen blir gjort kjent for alle grunneierne. Hvert år etter endt jakt, å sende ut informasjon om rådyrstammen og avskytingen, basert på innsamlede data, til kommune og grunneiere. Rapportering: Av alle felte dyr skal kjønn, alder registreres. Oversikt oversendes valdet etter endt jakt. Jaktlagene plikter å bidra med data til ulike prosjekter organisert av seriøse forskningsinstitusjoner.

5 Godkjenning av bestandsplanen Godkjenning av bestandsplanen av jaktrettshaverne Bestandsplanen er godkjent av Stangeskovene jaktvald og danner grunnlaget for å søke kommunen om avskytingsplan og kvotefri jakt på rådyr for årene Dato For Stangeskovene jaktvald

6 Avskytingplan rådyr. I henhold til forelagt bestandsplan inngås følgende avtale mellom Eidskog kommune og Stangeskovene jaktvald: Stangeskovene jaktvald tildeles kvotefri jakt på rådyr etter 23 i forskrift om forvalting av hjortevilt for årene Stangeskovene jaktvald har følgende plan for avskyting i planperioden: o Primært frede eldre hunndyr. o Legge jakttrykket på eldre bukker og årskalver. o Henstiling til å frede eldre hanndyr etter hornfellingen. Kommunen kan ved vesentlig avvik fra godkjent bestandsplan trekke godkjenning av avskytingsavtale tilbake, eventuelt ikke godkjenne ny bestandsplan. Valdet forplikter seg til å levere inn fellingsoppgaver og følge opp eventuelle innsamlinger. Sted/Dato For Stangeskovene jaktvald For kommune / Viltnemd

7 Oversiktskart Stangeskovene jaktvald