Bestandsplan Stangeskovene jaktvald

Transkript

1 Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Elg Bestandsplanens avgrensninger og størrelse Bestandsplanen gjelder for Stangeskovene jaktvald, beliggende i kommunene Eidskog i Hedmark og Nes og Aurskog-Høland i Akershus. Jaktvaldets har størst utstrekning i Eidskog, som da blir kommunen valdet administrativt forholder seg til. Se kart i vedlegg. Valdets areal fordeler seg på følgende tre kommuner: Kommune Eidskog Nes Aurskog-Høland SUM Areal ,5 da ,3 da ,3 da ,1 da Planperiode Planen gjelder for 3 års perioden 2014 til 2016.

2 Status Eiendommen Norfjeld søkes med i valdet fra I de følgende data som presenteres vil data fra Norfjeld være med fra Bestandsutviklingen ,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Sett elg pr jegerdøgn Skutt elg Figur 1 Sett og skutt elg Sett-elg per jegerdøgn indikerer en nedgang i stammen fra Dette gjenspeiles også i avskytingen som, med unntak av 2013, har vært nedadgående siden Økningen i 2013 skyldes hovedsakelig en økt avskytingen av kalv. Bildet gjenspeiler den generelle bestandssituasjonen i regionen. Jaktvaldet har en grunneierstruktur som muliggjør en rask reduksjon av kvoten fra år til år og underveis i jakten, dette har også blitt praktisert i årene ,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 Sett kalv pr jegerdøgn Sett ku pr jegerdøgn Sett okse pr jegerdøgn 0,05 0 Figur 2 Sett-elg per jegerdøgn fordelt på kategori Oppdelt viser sett-elg per jegerdøgn en negativ trend av observerte hanndyr fra Antall kuer som observeres har vært relativt stabilt de senere årene, mens kalv har en nedgang i 2011 som vi kjenner igjen i data fra elgregionen og spesielt 2013 var gode år for kalveproduksjon.

3 Produksjon 1,4 1,2 1 0,8 0,6 Kalv pr ku Kalv pr kalveku 0,4 0,2 Figur 3 Produksjon av kalv Stangeskovene jaktvald domineres av reint skogsbeite og produksjonsratene har normalt vært noe lavere enn tilsvarende tall fra bygdene rundt. Vi aner en negativ trend på kalv per kalveku og kuer med flere en 1 kalv hører til sjeldenhetene. Dette kan indikere en lavere kondisjon eller lavere alder på produserende kuer (Sand. H. 1996). Kuas produksjonsevne øker som kjent med alder og tyngde (Sand. H. 1996). Det vil derfor være et ønske å kunne spare store produktive elger i størst mulig grad. Teoretisk vil det være mulig å selektere dette i avskytingen, praktisk viser det seg vanskelig. Bestandsplan for Aurskog-Høland elgvald la opp til en høy avskyting av hunndyr og uten den normale klassifiseringen av 1,5 års hunndyr og eldre. Tanken var at dette, sammen med en skarp anmodning til jegerne om å selektere lette og mindre dyr, ville føre til lignende avskyting som med aldersinndeling, samtidig som jegerne slapp den vanskelige bedømningen mellom 1,5 åring og eldre. Det ble samtidig lagt opp til en svært lav avskyting av kalv, med den tanke om at kalven ville fungere som en indikator på at kua burde spares. Samlet i 3-årsperioden ble det skutt 24 % eldre hunndyr og 15 % kalv. Et mål med planen var blant annet å senke elgstammen til et mer bærekraftig nivå. Resultatet av en høy avskyting av eldre ku, sammen med en generelt høy kvote ble at elgstammen helt klart ble redusert, men i større grad en ønsket. Den totale avskytingen av eldre dyr i perioden lå på nærmere 45 %, noe som anses å være høyt. I 2013 gikk man tilbake til en mer forsiktig avskyting, med klare skiller mellom 1,5 åring og eldre ku, resultatet ble dette året en avskyting på 15 % eldre ku og etter nedklassing (150 kg) på 10 % eldre ku. En modell med mål om å stabilisere stammen, og bygge den noe opp igjen. Noe av grunnen til at modellen uten aldersgrenser på hunndyr ikke fungerte optimalt var fraværet av kalv på, i utgangspunktet, produktive elgkyr. Dette til tross for en svært forsiktig avskyting av kalv. Ulike forsøkt viser at kua som kalveprodusent er høyst varierende fra år til annet. Elgfòrprosjektet på Fritzø og i Stor-Elvdal ( ) viser til data hvor så mange som % av de merka elgkyrne var drektige i januar, mens den samme andel som hadde kalv om høsten varierte fra %.

4 Samtlige av disse kuene hadde kalv året før. NINAs elgmerkeprosjekt i grenseområdene Hedmark, Akershus og Østfold (Solberg. M.fl. 2007) påviste en kalvedødelighet mellom fødsel og jakt på 10 % med årsvariasjoner. Hvor mange av elgkyrne som i utgangspunktet var drektige, men som av en eller annen årsak ikke bar fosteret frem til fødsel vet vi ikke, men vi vet at elgkuene i første rekke tar hensyn til seg selv og prioriterer egen overlevelse før fødsel og å fostre opp kalv. I tilegg til dette har ulvens predasjon en betydning for observasjonen av kalv under jakta. En fast etablert ulveflokk tar mellom elg gjennom året (Ryman, N. et al Evolution 34), hvorav minst % elgkalv. Et ulvepar alene utnytter elgen relativt dårlig og kan ta opp mot 50 elg i året (Fredriksen, M. et al J. Anim. Ecology 75). Studier utført av Petter Wabakken, Håkan Sand og medarbeiderne vise at ulvens predasjonstakt på elg er høyere om sommeren enn om vinteren. På forsommeren kan en flokk ta opp mot en elgkalv pr. dag. Ulvens predasjon får da en betydning for andel kuer observert med kalv gjennom jakta, og er med på å gjøre kalv som indikator på produktiv ku, svært usikkert. En ku som mister kalven tidlig, eller som går tom et år, vil imidlertid ha gode muligheter for og produsere nok kroppsmasse og fett gjennom sommeren i stedet for melk, og med større sannsynlighet ha kalv, eller til og med tvillingkalv påfølgende år (Sand. H. 1996).

5 Kjønnssammensetning 3 Sett ku pr okse 2,5 2 1,5 1 0,5 Figur 4 Sett ku per okse Kjønnssammensetningen i stammen har vært på et målsatt nivå. De siste 3 årene har imidlertid forholdet dreid mot en klart høyere andel hunndyr. Dette har skjedd rask og er antagelig et resultat av en generell nedskyting av stammen i hele elgregionen, samtidig som man har forsøkt å spare de største kuene. Mye av avskytinga har derfor blitt lagt på hanndyr. Situasjonen er i dag utenfor det målsatte nivået, og et mer forsiktig uttak av hanndyr må være et mål fremmover. Stangeskovene jaktvald rommer grunneiere som i stor grad driver kommersiell utleie av jakt i ulik grad. Viktigheten av å ha store okser i stammen er derfor viktig for områdets aktualitet for betalende jaktgjester, og ikke bare for elgstammens sunnhet. Slaktevekt Slaktevekt kalv Figur 5 Slaktevekt kalv Slaktevektene på kalv gjenspeiler beitetilgang, men kan også gi en pekepinn på brunsttidspunktet. Sein bedekking vil naturlig gi lettere kalver. Vi aner en negativ trend fra 1999 og frem til 2013, med årsvariasjoner var et år med lette kalver i elgregionen selv om kurven for Stangeskovene

6 jaktvald viser det motsatte. Et økt fokus på tilført vinterfòr i form av siloballer, og et skogsbeite som kan oppleves mer stabilt i forhold til beite på åker, kan være en årsak. Dette er imidlertid kun gjetning. Slaktevektene ligger normalt ca. 5 kg under de gjennomsnitt vi får for mer varierte landskap i vår region Slaktevekt 1,5 åring Figur 6 Slaktevekter 1,5 åringer Slaktevektene på 1,5 års dyr viser også en negativ trend. Sammenligner vi med slaktevektene på kalv, ser vi at 2003 og 2010 har vært dårlige beiteår for begge aldersgrupper Slaktevekt okse 140 Slaktevekt ku Figur 7 Slaktevekt 2,5 år og eldre Slaktevektene på eldre dyr påvirkes i stor grad av kvote og alder på felte dyr og påvirkes derfor mer av jegerseleksjon sammenlignet med 1,5 åringer og kalver. Antall skutte dyr spiller selvsagt også inn og antallet kan bli for lavt til å få til et statistisk holdbart bilde.

7 Sammenlignet med regionen rundt oss ligger vi i et belte av lettere dyr. Figur 8 summen av slaktevekt kalv og ungdyr

8 Slaktevekter og beite Det er urovekkende med de negative trendene vi ser på slaktevekt av ungdyr og kalv. Området er som nevnt dominert av skogsbeite og elgen har i svært liten grad tilgang på mat fra åkerbruk. Området preges også av få og store grunneiere med en definert strategi for hogst og skogpleie. Ser vi på skog i tilgjengelig elgbeitealder ser vi at denne er redusert fra 1999 til 2007, og antagelig ytterligere frem til Aldersklasser skog Areal 1999 /% av totalen Areal 2007 /% av totalen I (0-15 år) da / 2 % da / 0,5 % II (16-30 år) da / 10 % da / 5 % Areal de yngre aldersklassene i Stangeskovene jaktvald i 1999 og Data fra Skog og Landskap. Data fra SATSKOG`s registreringer viser en nedgang på skog i alder 0-15 år på hele 72 % fra 1999 til 2007, og en nedgang på 43 % på skog i alder år i samme tidsrommet. Eldre skog vokser seg ut av elgbeitehøyde for de aktuelle beitetrærne og mangelen på sollys begrenser i stor grad foretrukket elgmat som gressarter og urter. Konsekvensen blir at jaktfeltets kapasitet til å produsere foretrukket elgmat reduseres, og at det blir lenger mellom lokalitetene for større kvanta elgmat. Følgelig må elgen bruke mer tid og energi på næringssøk med en redusert vekt som konsekvens. Riktig nok med årsvariasjoner, noe vi også kan se på kurvene for slaktevekt. Figur 9 Skog 0-30 år Figur 10 Skog 0-30 år En mindre bestand vil til en viss grad kunne minske konkurransen om de beste beitene, og føre til stabilisering eller økning av slaktevekten. Men elgen vil uansett bruke lenger tid og energi på næringssøk enn om mer høykvalitetsbeite er tilgjengelig. Vinterstid kjøres det ut en betydelig mengde elgfòr i form av siloballer, spesielt syd og vest i jaktfeltet. Vinteren er det totalt kjørt ut ca. 130 tonn silofôr fordelt på 17 lokaliteter. Fôringens betydning er nøye vurdert i sluttrapporten til fôringsprosjektet på Fritzø og i Stor-Elvdal , som blant annet konkluderer med høyere vårvekt og betydelig høyere kalvingsrate for de kyrne som spiste silofôr gjennom vinteren mot de som ikke gjorde det. Samtidig resulterer det i en mindre belastning av skogsbeite, og en mulighet til å konsentrere elgen unna vei og bebyggelse.

9 Tidligere avskyting i valdet Mål Avskyting i planperioden m. nedklassifiseringer Voksen okse 15 % 14 % 15 % 17 % Voksen ku 15 % 15 % 14 % 13 % 1,5 års okse 17,5 % 19 % 23 % 20 % 1,5 års ku 17,5 % 11 % 15 % 22 % Kalv 35 % 42 % 34 % 28 % Hanndyr 53 % 54 % 51 % Hunndyr 47 % 46 % 49 % SUM 237 stk 276 stk 232 stk (u Norfjeld) Avskytingen var preget av en varsomhet og en dreining til et høyt prosentvis uttak av kalv. Dette blant annet pga predasjon av ulv, og for i større grad å spare eldre produksjonsdyr. En utfordring har vært uttak av 1,5 års hunndyr som havnet på bare 11 % etter tre år. En årsak var antagelig usikkerhet rundt å skille mellom 1,5 åringer og 2,5 åringer. Resultatet ble en høyere prosent på uttaket av 1,5 års okser og kalv. Nedklassing av eldre dyr har de siste tre årene vært sparsomlig med kun 5 hanndyr og 6 hunndyr for hele 3 års perioden. Vektgrensene ble da også senket ved utviklingen av forrige bestandsplan til 150 kg på både hunn og hann. Nedklassing av eldre dyr er i utgangspunktet et forvaltningsmessig triks for å lette jegernes oppgave i skogen. Man prioriterer uttak av antatt mindreverdige dyr, og jegerne belønnes med at det felte dyret omklassifiseres og trekkes av kvoten som et ungdyr. De fleste kvotene rommer gjerne flere dyr av kategoriene ungdyr/kalv, men bare 1 eldre okse eller ku, noe som ofte oppleves som gulerota for videre jakt. Man gjør det derfor enklere å ta ut dyr man ønsker uttak av, og man gjør en del situasjoner i skogen enklere for jegerne. Samtidig må man passe på og ikke ha for høy list for nedklassing, slik at man risikerer nedklassing av dyr med betydelig produksjonsevne, selvfølgelig satt opp mot de mål man måtte ha for bestanden. Stangeskovene jaktvald er et vald med få grunneiere med en klar forvaltingsmessig strategi. Fordelen med denne strukturen er evnen og muligheten til raskt å endre kurs i avskytingen om det bedømmes til å være nødvendig. Jaktvaldet har de senere årene begrenset kvoten i utsatte områder underveis i jakten. Å inneha denne muligheten gjør at valdet også ønsker å ha muligheten til det motsatte, om forholdene skulle ligge til rette. Forvalting av elg byr på utfordringen med å hele tiden ligge et til to år etter med endring av kurs. Det tradisjonelle er å se resultater etter et års jakt, endre kurs til neste år, for så å se begynnelsen på resultatet det tredje året. Ved å ha tett kontakt med jegerne, få inn meldinger underveis og ha evnen til å regulere uttaket under jakten, gjør at denne prosessen går raskere.

10 Mål for Stangeskovene jaktvald: Mål-parameter Dagens tilst. Mål Styringsverktøy Måloppnåelse Bestandstørrelsen Antagelig på et nivå som tilsvarer beitetilgangen. Beitetrykket Bestandssammensetning Slaktevekter kalv/ungdyr På et akseptabelt nivå. Lav andel okser i bestanden. Svak negativ utvikling. Næringsutvikling De fleste jaktfeltene i valdet leies ut på åremål. Noe eksklusiv jaktutleie. Fallvilt/annen avgang. Registrerer predasjon av ulv. Opprettholde som et minimum. Ønskes en forsiktig øking. Tillates en forsiktig økning. Lav avskyting av produserende dyr. Mulighet for regulering av kvoten om nødvendig. Holdes lavt med en liten vinterstamme og høy avskyting av kalv. Tilførsel av fòr vinterstid. Øke okseandelen. Begrense avskyting av 1,5 års hanndyr. Stabilisere, øke om mulig. Opprettholde dagens bestandsstørrelse som et minimum. Øke andelen hanndyr. Holde betydningen av predasjonen på et minimum. Overvåke. Høy avskyting av kalv. Begrense bestanden og tilføre fòr vinterstid. Tilpasse avskytingen. Lavere avskyting av hanndyr. Høy avskyting av kalv. Spare produksjonsdyr. Skutt elg statistikk. Registrering av vekt og tilbakemeldinger fra jegerne. Observere og følge med på vektutvikling og ungskogens utvikling. ERRØ`s vektprosjekt og uthegningene. Sett-elg data. Registrere slaktevekt. Overvåke.

11 Avskyting i perioden Kvotenivå På bakgrunn av de betraktninger og observasjoner som denne bestandsplanen rommer, søkes det om en kvote på 348 frie dyr for bestandsplanperioden. Avskytingen vil gi et årlig uttak på 116 dyr og et arealgrunnlag på 1900 dekar per tildeling, noe som er en økning på 200 dekar fra forrige bestandsplanperiode. Avskytingsmodell 12 % eldre okse 13 % eldre ku 10 % 1,5 års okse 15 % 1,5 års ku 50 % kalv Nedklassing (Fjernet av viltnemda i Eidskog som forutsetning for å godkjenne planen) Reel alder gjelder. Ingen nedklassing av dyr. Videre regler for avskytingen: Det skal antas at okse skutt med ett knekt eller skadd gevir, har hatt likt antall tagger på begge gevirsidene. Det henstilles sterkt til at okse som har felt ett eller begge gevirsidene fredes. Kalv kan felles som samtlige kategorier. 1,5 års okse kan felles som eldre okse og 1,5 års ku kan felles som eldre ku. Dyr som etter attest fra mattilsynet eller annen med kasseringsmyndighet godkjent av kommunen, ikke er folkemat, skal ikke belaste kvoten. Kasseringsattest skal sendes kommunen snarest etter kassering. Valdets ansvar Organisere og fordele årlig fellingskvote. Sørge for at fellingsavgiften innbetales til kommunen i rett tid. Passe på at evt. prøve- eller kontrollmateriale av dyr blir innhentet og tatt vare på inntil prøvematerialet er levert eller kontroll har funnet sted. At retningslinjene i bestandsplanen blir gjort kjent for alle grunneierne. Dele ut og samle inn sett-elg skjema fra lagene og videreformidle innholdet i disse til kommunen innen fastsatt frist. Hvert år etter endt jakt, å sende ut informasjon om elgstammen og avskytingen, basert på innsamlede data.

12 Rapportering: Før hver jaktsesong skal sett- og skutt-elg skjema gjøres tilgjengelig av valdet. Skjemaet skal føres daglig og leveres til valdledelsen umiddelbart etter endt jakt. Av alle felte dyr skal kjønn, alder, slaktevekt og antall tagger på okse, registreres. Lagene skal daglig rapportere eventuelle felte dyr til kommunens kontrollør. Lister over kontrollører sendes ut før jakta. Hodet av samtlige felte dyr skal fremlegges for kontroll på avtalt sted. Hodene skal presenteres samlet, godt synlige og om behov, merkes med lag. Ved mistanke eller viten om betydelige endringer i elgstammen underveis i jakta, anmodes det om å kommunisere dette med valdledelsen. Jaktlagene plikter å bidra med data til ulike prosjekter organisert av seriøse forskningsinstitusjoner. Deling av fellingskvota. Det er arealgrunnlaget som bestandsplanen legger til grunne, som er utgangspunktet for deling av fellingsvota mellom grunneierne i jaktvaldet. I samråd kan imidlertid grunneier og valdledelsen bli enige om å foreta endringer i kvotetildelingen for enkelteiendommer om dette er hensiktsmessig og innenfor de rammer som bestandsplanen setter. For å sikre jevnest mulig avskyting i 3 års perioden, deler valdansvarlig ut årlige kvoter. Den enkelte grunneier har imidlertid selv muligheten til å redusere den tildelte kvoten så lenge prosentfordelingen som bestandsplanen legger opp til stemmer. Feilskyting Felles det dyr utover det tildelingene gir rom for, må valdledelsen varsles umiddelbart etter feilskytingen. Dyret skal da trekkes fra valdets kvote. Det lag eller den grunneier som har forvoldt feilskytingen, trekkes et tilsvarende dyr av neste års kvote. Gjelder feilskytingen eldre okse med trofègevir, skal geviret prepareres på skytters regning og gis bort til veldedig formål av valdledelsen. Organisering Valdet styres av Stangeskovene AS som største grunneier. Utarbeiding av bestandsplaner, eventuelle innsamlinger til forskning og kvotetildelinger skal skje i samråd med valdets grunneiere. Jaktvaldet er representert i Eidskog elgforvaltningsråd. Jaktvaldet er også representert med egen representant i Elgregionråd Øst, et rådgivende organ for elgforvaltning i kommunene Eidskog og Aurskog-Høland, samt Fet, Sørum, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger øst for Glomma. (Se

13 Godkjenning av bestandsplanen Godkjenning av bestandsplanen av jaktrettshaverne Bestandsplanen er godkjent av Stangeskovene jaktvald og danner grunnlaget for å søke kommunen om godkjenning av bestandsplanen og inngåelse av avskytingsavtale. Dato For Stangeskovene jaktvald Godkjenning av bestandsplanen av kommunen Eidskog kommune v/viltnemda har ved vedtak av sak godkjent foreliggende bestandsplan for elg for Stangeskovene elgvald i henhold til Hjorteviltforskriftens 19. Eidskog kommune

14 Vedlegg 1. Avskytingsavtale elg. I henhold til godkjent bestandsplan inngås følgende avtale mellom Eidskog kommune og Stangeskovene jaktvald: Stangeskovene jaktvald tildeles 348 valgfrie dyr med hjemmel i Viltlovens forskrift om forvaltning av hjortevilt 19. Tildelingen gjelder for planperioden Stangeskovene jaktvald har følgende plan for avskyting av kvoten i planperioden: Arealgrunnlaget bak hver tildeling er 1900 daa. For planperioden samlet, fordeler tildelingene seg slik: Eldre okse Eldre ku 1,5 års okse 1,5 års ku Kalv Sum Prosent 12 % 13 % 10 % 15 % 50 % Antall Tabellen angir hvor mange dyr som kan tildeles. Kalv kan imidlertid tildeles eller skytes i stedet for 1,5 åringer og eldre, 1,5 åringer kan tildeles eller skytes i stedet for eldre innen samme kjønn. Kommunen kan ved vesentlig avvik fra godkjent bestandsplan trekke godkjenning av avskytingsavtale tilbake, eventuelt ikke godkjenne ny bestandsplan. Kommunen kan gjennomføre kontroll av felte dyr. Valdet forplikter seg til å levere inn fellingsoppgaver/sett-elg skjema til kommunen og følge opp eventuelle innsamlinger. Den enkelte grunneier kan ikke pålegges å felle elg. Grunneier eller valdet kan selv avgjøre om det skal felles færre dyr enn hva tildelingen legger opp til. Sted/Dato For Stangeskovene jaktvald For kommune / Viltnemd

15 Vedlegg 2. Stangeskovene jaktvald