Hjorten i Eid kommune; Utviklingstrekk og bestandsestimat. Foto: Vebjørn Veiberg

Transkript

1 Hjorten i Eid kommune; Utviklingstrekk og bestandsestimat Foto: Vebjørn Veiberg Norsk Hjortesenter Fagrapport /

2 Meisingset, E. L. ² & Aarhus, A.¹. Hjorten i Eid kommune; Utviklingstrekk og bestandsestimat. Norsk Hjortesenter Fagrapport /: -8. ISBN-: ISBN-: Kontaktadresse: ¹ Norsk Hjortesenter Kvalstad Svanøybukt Telefon: 8 e-post: arve.aarhus@svanoy.com ² Bioforsk Økologisk Tingvoll gard, Tingvoll Telefon: 8 e-post: erling.meisingset@bioforsk.no Stiftelsen Norsk Hjortesenter N Svanøybukt Telefon + 8 Telefaks + E-post hjort@svanoy.com Internett

3 Forord Stiftelsen Norsk Hjortesenter har hatt i oppdrag for Eid kommune å analysere tallmaterialet som er innsamla i forhold til hjortebestanden i kommunen. Eid kommune ønsker å bruke rapporten som grunnlag for forvaltningen i åra framover. Vi har analysert materialet med hensyn på å gi et best mulig kvalifisert grunnlag for en beskrivelse av bestandsforholda for hjort i Eid kommune. Vi gjør oppmerksom på at rapporten ikke vil være en eksakt beskrivelse av hjortebestanden i Eid. Rapporten er delvis basert på generelle forutsetninger som kan være forskjellig fra de faktiske forholdene i Eid kommune. Rapporten bør derfor kun ses på som faglig retningsgivende og ikke som en fasit. Vi takker for oppdraget og håper rapporten vil komme både offentlig og private hjorteforvaltere til gode.

4 Sammendrag Målet med rapporten er å kunne: Beskrivelse av bestandsforholdene for hjort med kjønns- og alderssammensetning og antallsmessige bestandsestimat før jakt. Vise scenarier på hvordan bestandene vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid. Komme med anbefalinger for framtidig forvaltning av hjort i Eid. Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Eid kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarier, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn. Tallmaterialet tyder på at hjortebestanden i Eid kommune har vært i vekst fram til om lag 8. Etter dette har bestanden trolig hatt liten endring antallsmessig. Tallmaterialet ser ut til å indikere en liten økning i andelen bukk i bestanden de senere år, og det ser også ut til at rekrutteringa til bestanden er god, men varierer noe mellom år. Ut i fra de modellforutsetningene beskrevet ovenfor med kun små endringer i bestandsstørrelse i løpet av de siste åra (endringer på - % årlig) har vi beregna at Eid har en sannsynlig bestandsstørrelse (jaktbestand) ± dyr før jakt i. Denne bestandsstørrelsen vil kunne være grunnlag for et årlig uttak av -8 ± dyr i åra framover avhengig av mål og strategier som blir lagt (se nedenfor). Vi anbefaler kommunen i det videre å gjennomføre slik avskytingsstrategi framover: Kjønnsnøytral eller liten overvekt av hanndyr dersom man har mål om nullvekst i bestanden. Kjønnsnøytral eller liten overvekt av hodyr i uttaket dersom man har mål om reduksjon i bestanden. Kjønnsnøytral eller liten overvekt av hanndyr dersom man har mål om en liten vekst i bestanden. Eid kommune har trolig en bestand før jakt på ± dyr, og viser at Eid kommune i kan felle fra -8 ± hjort årlig avhengig av mål for bestandsutvikling framover. Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Eid kommune sin hjorteforvaltning framover.

5 Innholdsfortegnelse Forord... Sammendrag... Innholdsfortegnelse.... Innledning.... Bakgrunn og mål.... Grunnlaget for god bestandsforvaltning.... aktuttaket styrer hjortebestandens utvikling.... Beslutningsgrunnlaget.... Kan vi stole på våre bestandsregisteringsmetoder?.... Bestandsmodeller som verktøy i forvaltninga Organisering og roller i den lokale forvaltninga Materiale og metode.... Metode og områdeavgrensing..... Datamaterialet..... Modellering av bestandsutviklingen..... Høstingsmodell for bestanden..... Modellen for Eid kommune.... Resultat.... Utviklingstrekk i bestanden..... Avskytning og annen registert avgang..... Innmarkstellinger..... Sett hjort observasjonsrate og bestandssammensetning Slaktevekter.... Hvor stor er bestanden i Eid?..... Vurderinger av bestandsutviklingen..... Estimert bestandsstørrelse.... Scenarier for utvikling i bestanden..... Reduksjon av bestanden..... Nullvekst i bestanden..... Vekst i bestanden.... Vurderinger og anbefalninger.... Vurdering av forvaltningen i Eid.... Bestandsstørrelse.... Kjønnsforhold i bestanden.... Innsamling av datamateriale.... Bruk og tilgjengeliggjøring av innsamla materiale..... Tilpasning av forvaltning til leveområdene for hjort.... Litteratur...

6 . Innledning. Bakgrunn og mål Målet er at hjorteviltforvaltningen i Norge skal være basert på bærekraftige prinsipper. Bærekraftig bestandsutvikling betyr at bestandene også i framtida skal være levedyktige og vitale, jmf. også i Viltloven. Med andre ord, forvaltningen må inneha langsiktige mål og klare bevaringsmål for framtida. I forskrift om Forvaltning av hjortevilt og bever () framgår det av at..bestandsplanenes målsettinger skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Det betyr i praksis at lokale myndigheter/kommuenene må ha utforma målsettinger for hjorteforvaltninga. Formålet med denne rapporten er å gi en vurdering av hjortebestanden i Eid kommune. Rapporten inneholder et estimat på den totale jaktbestanden og en vurdering av bestandens sammensetning fordelt på alder og kjønn. Rapporten inneholder en vurdering av avskytningen de senere åra og gir anbefalninger om avskytningen for de neste åra. I tillegg er andre forvaltningsrelevante faktorer diskutert. Rapporten er ment som et grunnlag for lokal forvaltning i valda i Eid kommune og som en del av bakgrunnen for forvaltningen i kommunen.. Grunnlaget for god bestandsforvaltning Forvaltning av en ressurs kan beskrives som en bevist praksis der et sett av virkemidler brukes til å oppnå bestemte mål. Vi må med andre ord vite hvor vi er (eks. hvor stor bestand vi har), hvor vi vil (hvilke mål vi har), hvordan vi skal komme fra hvor vi er til dit vi vil (hvilke virkemidler og strategi vi har). For å kunne oppfylle de sentrale målene om ei bærekraftig forvaltning av hjortebestandene krever dette innsats på flere områder lokalt. Det gjelder både i forhold til utforming av mål, organisering og strategier. I tillegg må man ha et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag (lokal kunnskap om bestanden) om bestandsutviklingen for å kunne utforme relevante mål og strategier. Uten kunnskap om bestandenes utvikling er ei målretta bestandsforvaltning meningsløs. For å nå målsetningene om bærekraftig forvaltning av hjortestammen i Norge er det avgjørende at både sentrale forvaltningsnivå og lokale aktører har tilgang til data om produktivitet og vekstkraft i bestandene, og kunnskap om de faktorer som påvirker utvikling og yteevne hos individene. Konkret innebærer det løpende informasjon om kjønns- og aldersfordeling i ulike bestander, utviklingen i vekst, kondisjon og kroppsstørrelse over tid for ulike aldersgrupper, og data om reproduksjon og dødelighet på ulike alderstrinn. Slike forhold har avgjørende betydning for bestandsdynamikken og varierer over tid og mellom geografiske områder (Albon and Langvatn, Langvatn et al., Loison & Langvatn 8).. aktuttaket styrer hjortebestandens utvikling Alle bestanders utvikling (vekstrate) avgjøres av antall dyr som blir født og antall dyr som dør i løpet av en tidsperiode (eksempelvis et år). I tillegg påvirkes utviklinga av innvandring til og utvandring fra bestanden (innenfor et gitt område). For at en bestand skal være i balanse over tid, må tilveksten være like stor som avgangen. Faktorer som påvirker antall fødte og døde vil dermed påvirke bestandenes utvikling over tid.

7 Selv om variasjon i dyras overlevelse (Loison & Langvatn 8) og produksjonsevne (Langvatn et. al ) påvirker bestandenes vekstrate og dermed det høstbare overskuddet, så har undersøkelser vist at jaktdødeligheten er den viktigste enkelt faktoren som påvirker hjortebestandenes utvikling (Langvatn & Loison, Meisingset & Brøseth ). Det årlige jaktuttaket av en høstbestand ligger som regel mellom - % og fører til at - % av dyr som er ½ år og eldre før eller senere blir skutt (Langvatn & Meisingset ). Andelen dyr i bestanden som dør en naturlig død er vanligvis relativt liten for hjorten, selv om dette kan variere noe (Langvatn & Loison ). aktdødeligheten er med andre ord vesentlig større enn den naturlige avgangen i bestanden pr år. Utviklingen eller vekstraten i bestanden er på denne måten svært avhengig av jaktuttaket. Gjennom avskytningen bestemmes også sammensetningen av bestanden både i forhold til alder og kjønn for gjenlevende dyr etter jakta. På denne måten betyr jaktuttaket ikke bare mye på kort sikt for bestandenes utvikling, men det legger også et grunnlag for bestandens utviklingspotensial på lengre sikt (Meisingset ).. Beslutningsgrunnlaget For å kunne forvalte en bestand over tid, både med økning, stabilisering og reduksjon i bestandens størrelse, er det avgjørende å skaffe seg god kunnskap om bestanden og informasjon som er relevant for den lokale forvaltningen. Noe av det viktigste for den lokale forvaltningen er derfor konkret kunnskap om bestandsstørrelse og demografiske sammensetning. Det å kunne finne den eksakte bestandsstørrelsen har vist seg vanskelig for hjorteviltforvaltningen. Derfor har man lett etter metoder som på en kostnadseffektiv og god måte kan bidra til å estimere bestanden eller finne trender i bestandsutviklingen. I Norge har vi utviklet et sett med ulike metoder som kilder til data og informasjon: Sett hjort registreringer fra jakta (systematisering av jegerobservasjoner fra jakta). Innmarkstellinger (systematiske tellinger på innmark, vanligvis om våren). Innsamling av data fra felte dyr (innlevering av kjever og kjønnsorgan fra hodyr, rapportering av vekter på dyra, mv.). I tillegg føres også detaljert fellingsstatistikk fra jakta og fallviltsstatistikk (dyr som dør av andre årsaker enn jakt) på kommunenivå og mange steder selvsagt også på jaktfelt- og valdnivå. Systematiske innsamlinger av bestandsdata fra den lokale bestanden er nødvendig for å kunne sette mål og avgjøre kvotestørrelse på lokalplanet. Gode data er ikke minst viktig når effekten av endring i forvaltningsrutiner skal vurderes. Data som er innsamlet systematisk gjennom flere år er viktige og blir mer verdifulle ettersom tida går, fordi de kan gi informasjon om utviklingstrender i bestandene.. Kan vi stole på våre bestandsregisteringsmetoder? Tradisjonelt har avgjørelsesgrunnlaget innen den lokale hjorteforvaltning vært basert på kvalifisert synsing og tidligere års fellingsresultat. De senere års utvikling mot økt lokalt ansvar og krav til presisjon, har ført til etterspørsel av kunnskap om hjorten og informasjon om bestandsutviklingen. Metoder med hensikt å estimere bestandenes størrelse og utvikling har derfor blitt viktige i hjorteforvaltninga. For hjorte(vilt)forvaltningen i Norge, ikke minst for den lokale forvaltningen, er derfor et viktig og grunnleggende spørsmål om vi kan stole på våre bestandsregisteringsmetoder.

8 Sett hjort er et relativt nytt hjelpemiddel i hjorteforvaltninga i Norge, selv om det var noen forsøk for mer enn år siden (Veiberg et al ). Vi har derfor relativt få år med erfaring med denne metoden i hjorteforvaltninga. Innen elgforvaltninga har man derimot lengre erfaring og hovedkonklusjonene er at sett elg gir mye relevant informasjon om bestandene og bestandsutviklinga (Solberg & Sæther, Sæther et al ). For sett hjort tyder nye forskningsresultat på at endringer i observasjonsraten rimelig godt reflekterer endringer i den faktiske bestandsstørrelsen (Mysterud et al ). Her gjennstår ennå mye arbeid, men det er viktig at man fortsetter videre med det gode grunnlaget som er lagt i mange kommuner. Innmarkstellinger har vært gjennomført i mange kommuner i en årrekke. I hvor stor grad disse opplysningene blir aktivt brukt er variabelt. Når det gjelder kvaliteten på disse dataene er sannsynligvis de også høyst variabel mellom kommunene, avhengig av grundigheten i gjennomføringen (Veiberg et al ). Kvalitet og nøyaktighet på jaktstatistikken for hjort avhenger i utgangspunktet av jegernes rapportering. Det har vist seg at denne statistikken er relativt god, men er finnes en god del feilrapportering av dyr (Langvatn & Meisingset ). Sammen med jegeropplæring, kan innsamling av kjever (med andre opplysninger) gjøre jaktstatistikken enda bedre og sikrere (Langvatn & Meisingset ). Tolking og bruk av informasjon fra overvåkingsmaterialet er avhengig av at en kjenner til sterke og svake sider hos innsamlingsmetodikken og datagrunnlaget. I tillegg er det avgjørende med god lokal kunnskap for å tolke materialet riktig.. Bestandsmodeller som verktøy i forvaltninga Innsamling av bestandsdata har til hensikt å skaffe oss bedre kunnskap om bestandsforholdene. Aktiv innsamling av slike data, sammen med bearbeiding, bruk og tolking av data, vil sikre et best mulig grunnlag for å utforme tiltak for å nå lokale forvaltningsmålet. Lokalt har det til nå vært mest fokus på innsamlinga. Aktiv bruk og tolking av data vil kunne gi økt kunnskap om bestandsforholda og bør være grunnlag for økt oppmerksomhet mange steder. Simulering av en hjortebestands utvikling er i prinsippet relativt enkelt. Men fordi slike modeller har en rekke forutsetninger som må oppfylles (se lengre ned), og derfor blir usikkerheten relativt stor hvis tidsperspektivet blir for langt. Resultatene fra slike modeller bør derfor i praksis brukes for relativt korte perioder og man bør ha en jevnlig evaluering (årlig) i forhold til avskytningen og bestandsutviklingen, og de mål som er satt. Bestandsmodeller er likevel nyttige virkemidler for å synliggjøre effekten av ulike avskytningsmodeller på lokalt nivå.. Organisering og roller i den lokale forvaltninga Aktørene i lokal viltforvaltning kan i hovedsak deles i to: Private aktører grunneiere og rettshavere. Offentlig aktør kommunen. Begge har klare roller, og det er viktig for god forvaltning at begge aktører er forutsigbare, ansvarlige og aktive i utføringa av sine respektive oppgaver. Kommunen har en vesentlig rolle i arbeidet. Kommunen kan styre mye av utviklinga gjennom stimulering og initativ til 8

9 samordning. Kommunens ansvar for bruken av innsamlede viltfondsmidler er vesentlig. Viktige punkter er: Kunnskapsformidling, Aktiv bruk av viltfondsmidler, Samordning på tvers av vald, Kvalitetsikra innsamling og tilrettelegging av data. Suksessfaktorer for god bestandsforvaltning av hjort kan oppsummeres slik: God rolleforståelse mellom aktørene og aktiv utførelse av repektive oppgaver, God organisering i forvaltningsenheter, Aktiv innsamling av data overvåking av bestandsutviklinga, Aktiv bearbeiding og bruk av innsamla data.. Materiale og metode. Metode og områdeavgrensing. Eid kommune strekker seg øst/vest langs Nordfjorden sin nordside. Eid har lang fjordlinje men kommunen er variert fra fjordnære områder til høyfjell. Kommunen grenser til Vågsøy i vest, Sunnmørekommunene Vannylven og Volda i nord og Stryn og Hornindal i øst. Av kommunens totale areal på 8 km er totalt km godkjent som tellende areal for jakt på hjort. Noko av arealet er samanslått med vald i Stryn og blir administert av dei. Det er kjent at Eid kommune har utveksling av hjort gjennom året med nabokommuner. Eid kommune er karakterisert som typisk vinteroppholdsområde for hjort. (Anders Skrede pers.medd) Andelen utveksling har man ingen kunnskap om pr dato. Vi har i det videre arbeidet lagt til grunn at inn- og utvandring av dyr til/fra Eid er lik(± ).. Datamaterialet. Fellings- og fallviltstatistikk for Eid kommune er hentet fra Statistisk sentralbyrås register ( Data fra innmarkstellinger fra til har vi fått fra Eid kommune. Sett hjort registeringer har vært gjennomført i årene - i Eid kommune. Disse registreringene har blitt ført inn i hjorteviltregisterets database, hvor dataene er hentet ut fra og bearbeidet. Årlig antall registerte skjema var i og i, mens registrerte antall jegerdagsverk var henholdsvis 8 og (figur ). Registert antall observerte dyr var i og 8 i. Kvaliteten på data som ligger i databasen er god. Det er gjort kvalitetssikring av alle innlagte data. Feilførte skjema er ikke med i datagrunnlaget.

10 Antall skjema Antall jegerdagsverk Antall skjema Antall jegerdagsverk Figur. Antall leverte skjema og antall jegerdagsverk innrapportert i Sett hjort i Eid Kommune -.. Modellering av bestandsutviklingen.. Høstingsmodell for bestanden. Modellen som blir brukt i denne rapporten er en deterministisk bestandsmodell hvor man har et gitt utgangspunkt i forhold til antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn. Neste års bestand blir estimert ut i fra alders- og kjønnsspesifikke overlevelsesrater og aldersspesifikke fødselsrater hos kollene for å beregne antall kalver født inn i bestanden. Modellen baserer seg på ulike aldersklasser for hunndyra (fra, år (kalv) -, år) og 8 aldersklasser (fra, år, år) for hanndyra. Det relative jaktuttaket i bestanden (andel av bestanden som blir felt årlig) blir beregna ved å benytte andelen av de ulike kjønns- og aldersklassene i uttaket (kalv, ettåringer og eldre dyr), det numeriske antallet dyr som tas ut av bestanden hvert år (eller det faktiske jaktutakket) og sannsynlig vekstrate i bestanden (blir beregna ut i fra gjennomsnitt vekstrate i antall felte dyr over flere år). Sannsynlig antall dyr i bestanden i år x blir beregna ut ved å beregne utviklingen i bestanden i de forutgående åra. Denne sannsynlige bestandsstørrelsen blir videre brukt til å beregne effekten av ulike avskytningsregimer i åra framover. Sammensetningen i utgangsbestanden både i forhold til aldersklasser og kjønnsfordeling, er basert på opplysninger fra årsklasseanalyser fra materiale fra det nasjonale overvåkningsmaterialet (eks. Mysterud et al ), fra analyser overlevelse av dyr fra merkeundersøkelser (Langvatn & Loison ) og fra lokale Sett hjort registreringer. Tallene for naturlig dødelighet er henta fra undersøkelser i Snillfjord kommune i Sør- Trøndelag (Langvatn & Loison ). Siden Snillfjord ligger lengre nord og dyra her er utsatt for en hardere vinter enn dyra i Eid, er talla justert noe ned (ca. %). De aldersspesifikke fruktbarhetstalla for kollene er basert på tall fra det nasjonale overvåkningsprogrammet (Langvatn et al. ). Dette er en teoretisk modell som beskriver utviklingen i bestanden under visse forutsetninger. Det er blant annet vanskelig å avgrense en bestand og det er dermed vanskelig å snakke om hjortebestanden i Eid kommune spesifikt. Man bør heller betrakte dette som en jaktbestand, altså antall dyr man kan beregne og kunne høste ut av. En slik modell har

11 dermed flere begrensninger og bør tolkes som veiledende, og må derfor ikke brukes helt bokstavelig. Begrensningene går blant annet ut på at forutsetningene ikke alltid er helt oppfylt og talla for dødelighet, fruktbarhet, etc er variable på grunn av årlige variasjoner (klima). Det hefter derfor en viss usikkerhet til estimatene av den eksakte bestandsstørrelsen. Vi mener likevel modellen kan brukes til å forutsi retningen som ulike avskytningsregimer gir. Innvandring og utvandring er et kjent biologisk fenomen i bestander av hjortevilt og vil kunne påvirke vekstraten i bestanden lokalt. Selv om vi har begrenset kunnskap om dette i Norge, så tyder det på at lengden på utvandringene (definert som avstanden fra moras leveområde til det leveområdet som dyret selv etablerer seg) varierer betydelig. De aller fleste, også hanndyra, vil slå seg ned i områder relativt nær moras leveområde (< km). Enkelte dyr drar imidlertid lengre enn dette og noen betydelig lengre. Det finnes sannsynligvis ingen spesielle mønster med hensyn på utvandring, i motsetning til faste sesongtrekk (Langvatn upubl matr). For forvaltningen innen de fleste kommuner bør man ta utgangspunkt i at utvandringen er lik innvandringen slik at dette regnskapet går opp i null... Modellen for Eid kommune Vi har sammenholdt tilgjengelige data fra Eid kommune og anvendt disse i modellberegningene. Tabell oppsummerer verdier brukt i modellen for de ulike parametrene for ulike kjønns- og aldersgrupper. Tabell. Grunnlagsdata i bestandsmodellen. Parameter Alder Verdi hunner Verdi hanner Kjønnsfordeling Alle % % Kalv % % Mortalitet*,-, % %,-, 8 % %,-, % %,-, % %,-, - % - % Fekunditet* % - % - % Innvandring Alle % % Utvandring Alle % % * mortalitet dødelighet. * fekunditet andel som føder kalv.. Resultat. Utviklingstrekk i bestanden.. Avskytning og annen registert avgang Avskytningen av hjort i Eid kommune var det høyste noen gang i med dyr (figur ), mens den ble redusert med om lag % til dyr i. Allerede i ble det felt 8 dyr, og ser man på antall felte hjort i perioden 8- så har den ligget mellom og dyr. I denne perioden har det vært det vært mindre enn % endring i avskytningstalla, men de årlige endringene har vært mellom -8, og, % (figur ). I det forutgående tiåret, var det derimot stor økning i avskytningen av hjort i Eid kommune. I 8 ble for eksempel felt

12 dyr, mens i var talle steget til. Den årlige økningen i fellingstalla lå i denne perioden på i gjennomsnitt, %, med en variasjon mellom -, og, % (figur ). Registert antall fallvilt (registrerte døde dyr utenom ordinær jakt) viser en topp i /, med i alt dyr hvorav mestepasrten av disse ble påkjørt av bil (figur ). Siden / har det årlige antallet fallvilt ligget mellom og dyr. Det er en positiv sammenheng mellom antall fallvilt i en sesong og antall felte dyr innen samme året (figur ). Når det gjelder antallet fallvilt så vet vi at dette påvirkes av både tettheten av dyr og klimaregime i løpet av året (Mysterud ), men at dette kan variere fra år til år og fra region til region og i små skala kan det være vanskelig å benytte fallvilt alene som en indikator på bestandsutviklingen. Antall dyr Tildelte Felte Figur. Antall tildelte og felte dyr i perioden 8- i Eid kommune. Vekstrate felte dyr årlig,,,,,,,, -, -, 8 8 Figur. Årlig vekstrate (% økning fra et år til neste) for fellingstall av hjort.

13 Antall dyr Figur. Registert avgang av hjort (fallvilt) i Eid kommune fra 8-88 til -. Antall felte dyr y =,8x +,8 R =,8 Antall fallvilt Figur. Sammenhengen mellom antall felte dyr og antall fallvilt i kommunen i perioden 8-. Fordelingen i avskytningen av hjort i Eid kommune viser en endring over tid med hensyn på fordeling mellom kjønn og alder (figur a og b). I perioden 8 til var det stort sett en overvekt av hanndyr i avskytningen blant dyr eldre enn, år, mens det siden totalt sett har vært et relativt kjønnsbalansert uttak (figur b). Selv om det er relativt stor variasjon mellom åra, så viser trenden at ungdyra utgjør en større andel av uttaket. Det er først og fremst et større uttak av fjorskoller på bekostning av eldre bukker og kalv som er grunnen til dette. Ser man på de siste åras avskytning (-), så er det også mellom disse åra en viss variasjon, men siden har denne blitt mindre (figur a). Trenden er med andre ord en mindre variasjon mellom åra når det gjelder fordeling i uttaket fordelt på kjønns- og aldersgrupper. Innen denne perioden har uttaket av kalv ligget mellom 8 og dyr, eller mellom 8, og, % av total uttaket. I denne perioden av andelen hannkalv av kalv ligger mellom, og 8, %. Ungdyra har utgjort mellom,8 og, % av totaluttaket, og

14 antallet ungdyr har ligget mellom og totalt. Andel spissbukk har ligget rundt rundt % av totaluttaket, med unntak av. Ungkollene har utgjort mellom, og 8, % av uttaket, som i antall dyr vil si mellom og dyr pr år. I perioden fra - har det årlig blitt felt mellom og dyr som er, år og eldre. Uttaket av bukk har variaert mellom og dyr, som vil si mellom, og, % av uttaket totalt sett. Uttaket av koller har ligget mellom 88 og dyr årlig, som vil si mellom, og, % av alle felte dyr. Andel av totalt felte,,,,,,,,, Kalv Spissbukk Fjorskolle Bukk Kolle Figur a. Andel felte dyr i den ulike kjønns- og aldergruppene siden 8., Andel hann av voksne,, Figur b. Andelen hanndyr og hunndyr fra ½ år og eldre i uttaket.

15 ... Alderssammensetning i jaktmateriale Det innsamlede jaktmaterialet i - viser at eldre koller (, og eldre) skytes ved, års alder i gjennomsnitt (se figur ). Den eldste kolla som ble aldersbestemt var år, mens to var år. Den største andelen blant eldre kollene utgjorde toåringene med, %, mens andelen felt over år utgjorde, % ( dyr) av materialet (figur 8). Blant bukkene, år og eldre var gjennomsnittsalderen blant de aldersbestemte dyra, år (figur 8). Andelen toåringer utgjorde, % av alle eldre bukker. Den eldste bukken var år og ble aldersbestemt til år. Andelen, år og eldre utgjorde, % av bukker, år og eldre. Kollene var signifikant eldre i gjennomsnittsalder ved felling enn bukkene i alle år (figur ) og viser at det er høyere jakttrykk på bukkene. Det var noe variasjon i gjennomsnittsalder blant felte dyr, år og eldre, størst blant kollene (figur ). Det er imidlertid ingen statistiske forskjeller mellom åra, og det har ikke vært noen trender i gjennomsnitts alder og eller alderssammensetningen blant de felte dyra av begge kjønn i materialet. Flere studier advarer å benytte aldersfordeling blant felte individer til å forklare utvikling i hjortedyrbestander (se eks Solberg et al ). Dette blant annet fordi jegerne ofte er selektive i sine valg av felling blant eldre dyr, for eksempel ved at de velger i skyte koller uten kalv. Med utgangspunkt i en fangstkurve hvor stigningstallet fra en alder til neste uttrykker overlevelsesraten for dyra, kan man vise om dyr ved en gitt alder blir felt etter hvor stor andel hver aldersgruppe utgjør av bestanden. I figur viser vi dette, ved å plotte andel (lntransformerte verdier) i jaktuttaket mot alder. Trendlinjene (rød for koller og blå for bukker) er basert på dyr år og eldre fordi det antas at jegerne ikke kan skille disse individene fra hverandre enten på grunnlag av størrelse eller på grunnlag av produksjon av kalv årlig. Stigningstallet (hvor bratt eller flat den er) beskriver overlevelsen for kjønna fra en alder til neste. Det vil si jo brattere kurven er jo lavere er overlevelsen fra et år til neste. Hvert plott i figuren beskriver om overlevelsen er høyere (plotta ligger da på oversida av kurven) eller lavere (plotta ligger da på nedsida av kurven) enn i hvor stor andel hver aldersgruppe faktisk utgjør av materialet. For kollene viser det seg at - og års dyr blir felt i større grad en forventet (plottene ligge godt over trendlinja) og viser at jegerne aktivt velger å felle disse aldersgruppene i større grad enn eldre koller. Den sannsynlige grunnen til dette er at en større andel av disse kollene som ikke har kalv, og dermed opplever et større jakttrykk enn eldre koller. Blant bukkene finner vi ikke dette mønsteret, men ser at det er et stabilt jakttrykk uavhengig av alder (figur ). Vi ser at det er stor forskjell i jakttrykk på koller og bukker, noe som også gjennomsnittsalderen for kjønna viser. akttrykket både for bukker og koller er på samme nivå som mange sammenlignbare kommuner i Norge.

16 Kjønn Hann Hunn Mean +- SE Alder År Figur. Gjennomsnitt alder blant felte dyr som er aldersbestemt i Eid i perioden -. Hann Kjønn Hunn Alder Antall dyr Figur 8. Aldersfordeling av hanndyr og hunndyr felt i Eid kommune i perioden -. Ln-andel i jaktuttaket Alder (år)

17 Figur. Andelen (ln) av hjort mot alder i jaktuttaket i Eid kommune for koller (røde prikker) og for bukker (blå prikker) i forhold til det totale jaktuttaket for dyr, år og eldre. Trendlinjene (rød for koller og blå for bukker) er basert på dyr år og eldre fordi det antas at jegerne ikke kan skille disse individene fra hverandre enten på grunnlag av størrelse eller på grunnlag av produksjon av kalv årlig... Slaktevekter De aldersspesifikke slaktevektene øker hos kollene til de er om lag - år gamle og de holder seg relativt stabilt jo eldre dyra blir (figur ). Blant dyr eldre enn år er det noe variasjon som sannsynligvis må tilskrives relativt få dyr i hver aldersklasse. Blant bukkene øker vekt til er år gamle, men vektøkningen mellom aldersklassene er avtagende fra års alder (figur ). Det er ingen holdepunkter for endringer i slaktevekt hos dyr fra, år og eldre i løpet av perioden -. Blant kalvene og ettåringene er det heller ingen trender i utviklingen i slaktevekt, selv om slaktevektene varierer noe mellom åra. Grunnen til dette er sannsynligvis at klimaet varierer fra år til år og at dermed beiteforholda blir forskjellige mellom åra. Beiteforholda igjen påvirker dyras evne å vokse, utvikle muskulatur og å lagre fett på kroppen (se for eksempel Mysterud & Langvatn ).,,, Gj.snitt slaktevekt ( SE), 8,,,,,,, 8 Alder 8 Figur. Aldersspesifikke gjennomsnitts slaktevekter for koller og bukker i Eid kommune i perioden -... Innmarkstellinger Innmarkstellingene av hjort viser ingen klare trender i perioden -. Tellingene viser to topper i antall telte dyr i løpet av perioden. I og ble det telt henholdsvis og dyr på en enkelt telling. Disse to åra ble det også telt flest dyr i gj.snitt fordelt over tre tellinger (figur ).

18 Kjønnfordeling i tellingene kan tyde på at andelen bukk har økt de siste par åra, fordi antall telte bukker eldre enn spissbukk har økt mens antallet koller ikke øker på samme måte (figur a og b). Andelen kalv i vårtellingene viser en relativt stor variasjon mellom år, og kan tyde på ulik vinteroverlevelse og/eller kalveproduksjon mellom år. Hva som eventuelt er grunnen til dette er ukjent. Datagrunnlaget varierer imidlertid noe fra år til år, blant annet fordi det er ikke telt i de samme områdene og at antall områder telt har variert en del. Dette påvirker sikkerheten i tallene og hvordan man har mulighet til å tolke resultatene. Antall telte dyr Største antall Gj.snitt Figur. Innmarkstellinger i Eid kommune fra -., Gj.snitt telt kolle pr bukk ( SE),,, Gj.snitt antall telte bukker ( SE) 8, År Figur. Gjennomsnitt antall telte koller pr bukk ( SE) og gjennomsnitt antall telte bukker (eldre enn spissbukk) ( SE) pr telleområde i Eid kommune -... Sett hjort observasjonsrate og bestandssammensetning Sett hjort pr jegerdagsverk (ikke justert for antall timer jakta pr økt) var samla for Eid, i og, i (tabell ). Det samme mønsteret finner vi igjen når vi ser på sum antall dyr sett pr jaktøkt. Både ved utmarksjakt og innmarksjakt var det høyere observasjonsrate i gjennomnsitt i enn. Grunnen til den store forskjellen mellom de to åra kan være at det ligger mange flere registeringer bak tallene i enn (se figur ). Figur illusterer den store varisjonen i observasjonsrate mellom ulike jaktfelt og at det er litt ulik oppslutning om sett hjort i og. Sum antall sett hjort pr jaktøkt er vesentlig høyere ved innmarksjakt enn utmarksjakt (tabell ), noe som er vanlig i de aller fleste kommuner. 8

19 Sett kolle pr bukk summert for hele kommunen ligger stabilt på om lag, kolle sett pr bukk i de to åra (tabell ). Ser man på gjennomsnitt sett kolle pr bukk på jaktfeltnivå, så er også den stabil mellom åra (tabell ). Det er imidlertid veldig stor variasjon mellom ulike jaktfelt i observasjoner av kolle pr bukk (figur ). Selv om det er litt ulikt datagrunnlag i og så er det ingen vesentlige forskjeller mellom disse to åra. Når det gjelder sett kalv pr kolle så viser summen for hele materiale ingen store endringer mellom og (, vs,, tabell ). Hvis vi bryter opp materialet og regner gjennomsnitt på jaktfeltnivå så er det imidlertid vesentlig forsjell mellom åra (tabell ). Det er relativt stor nedgang i både kalv sett pr kolle både ved utmarksjakt og innmarksjakt. Selv om vi tar med kun jaktfelt som har registreringer fra begge åra, så får man det samme resultatet. Dette kan derfor tyder på at det har vært variasjon i rekruttering av kalv til bestanden mellom disse åra. I og med at avskytningstall også kan forventes å dra i motsatt retning (økning i andel voksne koller felt og reduksjon av andel kalver felt fra til ), så er det sannsynlig at sett kalv pr kolle faktisk reflekterer en redusert rekruttering av kalv fra til. Generelt er det viktig å understreke at sett hjort data viser utviklingstrender over tid og derfor må vi være varsomme med å tolke for mye ut av resultatene fra et par års registeringer. Derfor er det viktig at sett hjort blir ført av alle jaktfelta og at vi får flere år med data før vi kan si noe om utviklingstrendene. Tabell. Oversikt på ulike indekser i Sett hjort registeringene i Eid kommune -. Sett pr Sum sett pr jegerdagsverk jaktøkt Kolle pr bukk Kalv pr kolle Alle Utmark Innmark Sum Utmark Innmark Sum Utmark Innmark,,,,,,8,,,88,,,,,8,,,,

20 aktfeltid Gj.snitt Sett pr jaktøkt år Figur. Antall sett hjort pr jaktøkt fordelt på ulike jaktfelt i Eid kommune aktfeltid,,,, 8,,,,,,,,, Kolle sett pr bukk år Figur. Sett kolle pr bukk pr år fordelt på jaktfelt i Eid kommune.

21 . Hvor stor er bestanden i Eid?.. Vurderinger av bestandsutviklingen Avskytningstalla tyder på en stor økning i bestanden i løpet av siste halvdel på 8-tallet og fram til om lag 8. Ut fra avskytningstalla ser det ut til at bestandens totale størrelse har endret relativt lite siden 8-. Ut fra innmarktellingene (-) om våren tyder det heller ikke på store endringer i bestanden, selv om disse tallene er usikre. Ut i fra innmarkstellingene kan det tyde på at man har hatt en liten økning i andelen bukk i bestanden de senere åra, selv om sett hjort registeringene ikke fanger opp endringer i kjønnssammensetningen de siste to åra. Både sett hjort (-) og innmarkstellingene (-) tyder på en variasjon i rekruttering til bestanden mellom åra, men usikkerheten i disse talla er foreløpig relativt stor... Estimert bestandsstørrelse Ut i fra de modellforutsetningene beskrevet ovenfor med kun små endringer i bestandsstørrelse i løpet av de siste åra (endringer på - % årlig) har vi beregna at Eid har en sannsynlig bestandsstørrelse (jaktbestand) ± dyr før jakt i. Denne bestandsstørrelsen vil kunne være grunnlag for et årlig uttak av -8 ± dyr i åra framover avhengig av mål og strategier som blir lagt (se nedenfor).. Scenarier for utvikling i bestanden Vi har tatt utgangspunkt i en bestandsstørrelse på dyr ved modelleringen av ulike utviklingsscenarier for bestanden. Vi har tatt utgangspunkt i en kolle/bukk fordeling på,:. Vi har i modellberegningene brukt dagens avskytningsmønster (prosentvis i ) og et forslag i avskytingen (tabell ). Tabell. Prosentvis fordeling i uttaket dagens () og et alternativt uttak. Kalv Koller ½ år Bukk ½ år Kolle ½ år og eldre Bukk ½ år og eldre Dagens,,,,, Ny,,,,, Tabell. Alternativ avskytning i forhold til bestandsmål og avskytningsmønster. Tallene er retningsgivende med feilmargin på ca ± dyr. Mål/År Avskytning Reduksjon Dagens Ny 8 8 Null vekst Dagens Ny Liten Dagens vekst Ny.. Reduksjon av bestanden Hvis målet er å redusere bestanden noe i åra som kommer, eks. ca, % årlig bør uttaket ligge på ca 8 ± dyr ved begge avskytningsmodellene, men med et gradvis mindre uttak

22 for å unngå økende reduksjonshastighet av stammen. Ved dagens avskytningsmodell vil kjønnssammensetningen endres lite, mens med den nye modellen kan man sannsynligvis forvente en liten økning i andel hanndyr. Hvis man ønsker en raskere og større reduksjon av stammen (eks % årlig) bør man velge en større andel hunndyr på bekostning av hanndyr. Man kan for eksempel ta ut ca 8 dyr årlig i år, med en større andel hunndyr enn foreslått for så å gå tilbake til en av de to andre modellene. Beskatningstrykket må da imidlertid reduseres betydelig etter to år, for å unngå fortsatt stor reduksjon av stammen. Det er ut til av stammen i Eid er sensitiv for å redusere andel hunndyr i stammen og i så fall må en slik avskytningsmodell følges opp nøye fra år til år. Kolle/bukk forholdet,,,,,, Start 8 8 Bestandsstørrelse Kolle/bukk forholdet,,,,,, Start 8 8 Bestandsstørrelse År År Kolle/bukk forholdet Bestandsstørrelse Kolle/bukk forholdet Bestandsstørrelse Figur a og b. Bestandsutvikling og kolle/bukk forholdet i bestanden ved dagens avskytningsmønster (a) og nytt forslaget til avskytningsmønster (b)... Nullvekst i bestanden Hvis man ønsker en bestandsutvikling med en tetthet på dagens nivå totalt sett bør totaluttaket ligger på ca ± dyr. Dette gjelder ved begge avskytningsmodellene. Ved den nye modellen vil man sannsynligvis får en økning i andel hanndyr, mens ved dagens modell vil endringene være små eller ingen.,, Kolle/bukk forholdet,,,, Bestandsstørrelse Kolle/bukk forholdet,,,, Bestandsstørrelse, Start, Start År År Kolle/bukk forholdet Bestandsstørrelse Kolle/bukk forholdet Bestandsstørrelse Figur a og b. Bestandsutvikling og kolle/bukk forholdet i bestanden ved dagens avskytningsmønster (a) og nytt forslaget til avskytningsmønster (b)... Vekst i bestanden Hvis man legger opp til en vekst i stammen totalt sett bør uttaket ligge på - ± dyr i starten av perioden og en økning videre framover. Det vil føre til - % vekst i stammen og økning i andel voksne hanndyr i stammen. Det vil være små forskjeller mellom de to avskytningsstrategiene, men sannsynligvis en noe større andel hanndyr ved det nye avskytningsmodellen. Hvis man øker en raskere vekst bør uttaket være enda lavere eller at

23 man reduserer andel hunndyr i uttaket, eller begge deler. Man må imidlertid være klar over at hvis andelen hanndyr blir for stort i uttaket kan man endres kjønnsstrukturen raskt.,, Kolle/bukk forholdet,,,, Bestandsstørrelse Kolle/bukk forholdet,,,, Bestandsstørrelse, Start, Start År År Kolle/bukk forholdet Bestandsstørrelse Kolle/bukk forholdet Bestandsstørrelse Figur a og b. Bestandsutvikling og kolle/bukk forholdet i bestanden ved dagens avskytningsmønster (a) og nytt forslaget til avskytningsmønster (b).. Vurderinger og anbefalninger. Vurdering av forvaltningen i Eid Eid kommune har hatt overordna kommunale mål for forvaltningen. I hvor stor grad disse har vært brukt aktivt i den kommunale forvaltningen har ikke vi oversikt over. Det er likevel grunn til å understreke at slike mål er viktige for å ivareta et passende nivå for offentlig styring i forvaltninga. Slike overordna mål gir viktige rammer for den private forvaltninga. Det anbefales at slike rammer også blir utforma for åra framover. Det har vært et mål at all forvaltning av hjort kommune skulle være bestandsplanbasert fra. Antall vald i Eid er i pr stk, og alle har godkjente bestandsplaner for hjort. Målet er oppnådd. Det bør likevel være en kontinuerlig vurdering av både størrelsen av valdene og grensene mellom disse. Både offentlig og privat viltforvaltning har muligheter til å opprette organ som kan brukes til å harmonisere og samkjøre hjorteforvaltninga på tvers av etablerte strukturer feks kommune og fylkesgrenser dersom slikt arbeid i større grad sikrer helhetlig bestandsvis forvaltning. Det er vår vurdering at økt forvaltningssamarbeid vil kunne gi gode resultater med en mer helhetlig og bedre hjorteforvaltning som resultat. Ved faglig gjennomgang og tolking/vurdering av innsamla kunnskapsmateriale, kan en kontrollere om tiltakene man har satt inn for nå mål faktisk gir de resultatene en ønsket. Det at Eid kommune initierer slik gjennomgang, viser at kommunen har en aktiv og offensiv holding til hjorteforvaltninga.. Bestandsstørrelse Eid kommune velger som offentlig forvaltningsorgan hvilke rammer som skal gjelde for den grunneierstyrte forvaltninga av hjort. Vi anbefaler Eid kommune å vedta overordna kommunale mål for hjorteforvaltninga som bl.a definerer et bestandsnivå som er ønskelig. Målet for bestandsstørrelse bør relateres til forholdstall som kan etterprøves og kontrolleres jevnlig. Uttrykk for utvikling av bestandsstørrelse kan settes opp som forholdstall knyttet til observasjons-materiale i Sett hjort, måltall for kondisjonsutvikling eller lignende.

24 . Kjønnsforhold i bestanden Kjønnsforholdet i en bestand kan endres vesentlig til tross for lik prosentvis fordeling av uttaket, avhengig av hvilken fase man er i bestandsstørrelsesmessig. Avskytningstrategiene kan være ulike om man har som mål reduksjon i bestanden, nullvekst eller vekst. Vår gjennomgang viser at Eid kommune har en relativt stor andel hanndyr i bestanden, og at rekrutteringen av er god. Vi anbefaler at fordelingen i tildelingen blir vurdert opp i mot måla for utvikling i bestanden, slik at man sikrer en fornuftig alders- og kjønnssammensetning i åra framover. Vi anbefaler følgende avskytningstrategi i forhold til ulike bestandsutviklingmål: Reduksjon i bestanden kjønnsbalansert eller en overvekt av hunndyr i uttaket, Null vekst i bestanden kjønnsbalansert uttak eller en liten overvekt av hanndyr i uttaket. Vekst i bestanden kjønnsbalansert uttak eller en overvekt av hanndyr i uttaket.. Innsamling av datamateriale Vi anbefaler videreføring av dagens innsamlingsnivå. Sett hjort, systematiske innmarkstellinger, fellingsstatistikk på vald og feltnivå, og systematisk fallvilt registering, gir nødvendige grunnlagsdata for bestandsvurderingen, og er etter vårt syn et tilstrekkelig grunnlag for å kunne ivareta oppfølging av offentlige forvaltningsmål. Kondisjonsmål for dyra vil også kunne være viktig for å følge utviklinga av framover. Kondisjonsmål gjøres ved innsamling av slaktevekter fra felte dyr, eller ved innsamling og måling av kjevelengde. Hvis man skal gjøre dette nøyaktig for eldre aldersgrupper er det nødvendig med nøyaktig aldersbestemelse (via kjeveinnlevering) fordi det er forskjeller i alderspesifikke vekter hos dyra. Merk at innsamling av slaktevekter ikke lenger er del av Sett hjort-ordninga.. Bruk og tilgjengeliggjøring av innsamla materiale. Innsamling av materiale har kun nytte dersom dette blir gjenstand for sammenstilling, vurdering og tolkning. Og den kunnskapen som blir vunnet ved dette arbeidet har bare nytte dersom den blir gjort tilgjengelig. Det er selvsagt viktig at innsamla materiale er kvalitetssikra best mulig. Her har både offentlig og privat forvaltning et ansvar og det er viktig med et godt samarbeid mellom aktørene. I denne sammenheng er det viktig med god oppfølging fra kommunen med tilrettelegging for at datainnsamling og bruken av data blir riktig. Vi anbefaler Eid kommune å fortsette dagens modell med jevnlige informasjonsmøter der hjort og hjorteforvaltning er tema. At kommunen på denne måte bruker muligheten en har for kunnskapsformidling er god, og sikrer åpenhet og deltagelse. Hjorteviltregisteret er nasjonalt register for lagring og tilgjengeliggjøring av innsamla materiale. Vi anbefaler Eid kommune å tilrettelegge og tilgjengeliggjøre data ved aktiv bruk av denne databasen.

25 . Tilpasning av forvaltning til leveområdene for hjort Det er en utfordring å tilpasse forvaltningsenhetene til hjortebestandenes områdebruk. Vi vil anbefale aktiv innsamling, samordning og kartfesting av kunnskap om hjorten sin bruk av områder. Målet med arbeidet vil være bedre å tilpasse forvaltninga til hjortebestandenes leveområder. Leveområdene utfordrer ofte etablerte strukturer som både kommunegrenser og valdgrenser, og krever samarbeid på tverrs av strukturene for å lykkes. Merkeprosjekt hjort Nordfjord har gitt og vil gi regionen mye kunnskap om hjortens områdebruk. Det vil være viktig å ta i bruk denne kunnskapen i den praktiske forvaltninga av hjorten. Vi anbefaler Eid kommune å bruke kunnskapen som blir samla inn, analyser hva som ser ut til å være bestandsleveområder for hjort, og å tilpasse regimene både i offentlig og privat hjorteforvaltning deretter.

26 . Litteratur Albon, S.D. and Langvatn, R.. Plant phenology and the benefits of migration in a temperate ungulate. Oikos : -. DN. Forvaltning av hjortevilt mot år. DN-rapport -. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Hjorteforvaltning Sogn og Fjordane. Rapport nr. -. Langvatn, R., Albon, S.D., Clutton-Brock, T.H. & Burkey, T.. Climate, plant phenology & variation in age of first reproduction in a temperate ungulate.. Animal Ecol. : -. Langvatn, R. & Loison, A.. Consequences of harvest on age structure, sex ratio and population dynamics of red deer in central Norway. Wildlife Biology, :-. Langvatn, R. & Meisingset, E.L.. Vekst og alder hos hjorten. Hjorteviltet. Langvatn, R., Mysterud, A., Stenseth, N.C., & Yoccoz, N.G.. Timing and synchrony of ovulation in red deer constrained by short northern summers. American Naturalist : -. Loison, A. & Langvatn, R. 8. Short and long term effects of winter and spring weather on growth and survival of red deer in Norway. Oecologia : 8-. Meisingset, E.L.. Bærekraftig bestandsforvaltning av hjort. Grønn kunnskap (): -. Meisingset, E. L. & Langvatn, R.. Variasjon i vekt og reproduksjon hos hjort i Norge: resultater knyttet til overvåkningsprosjektet for hjort. Hjorteviltet : -. Meisingset, E. L. & Brøseth, H.. Våre framtidige hjortebestander: Mange små, unge dyr og mangel på storbukk? Hjorteviltet. Mysterud, A., Meisingset, E.L., Veiberg, V., Langvatn, R., Solberg, E.., Loe, L.E., & Stenseth, N.C.. Monitoring population size of red deer: an evaluation of two types of census data from Norway. Wildlife Biology (). In press. Mysterud, A. & Langvatn, R.. Variasjoner i kroppsvekt hos hjort på Vestlandet. Hjorteviltet : -. Solberg, E. & Sæther, B.-E.. Hunter observations of moose Alces alces as a management tool. Wildlife Biology : -. Solberg, E.., Rolandsen, C.M., Heim, M., Grøtan, V., Garel, M., Sæther, B-E., Nilsen, E.B., Austrheim, G. & Herfindal, I.. Elgen I Norge sett med jegerøyne En analyse av jaktmaterialet fra overvåkningsprogrammet for elg og det samlede sett elg-materialet for perioden -. NINA Rapport. s.

27 Sæther, B.-E., Solberg, E., Heim, M., Stubsjøen, T. & Rolandsen, C.. Stabilisering av elgbestander en forvaltningsmessig umulighet? I: Delrapport fra forskningsprogrammet Bruk og forvaltning av utmark. Reidar Borgstrøm (red.). -8.

28 ISBN-: ISBN-: