Bestandsplan for hjort og rådyr. Tingvollhalvøya bestandsplanområde i Tingvoll kommune

Transkript

1 Bestandsplan for hjort og rådyr Tingvollhalvøya bestandsplanområde i Tingvoll kommune Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 1

2 Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning og målsettinger Innledning Bestandsplanområdets størrelse og omfang Tidsrom for planen Formål og målsettinger Bestandsplanens formål Hovedmålsetting i bestandsplanområdet Mål for Torsknuken storviltvald (vald 1) Mål for Høgheia-Vetten storviltvald (vald 2) Mål for Skar-Fjøseid-Havdal storviltvald (vald 3) Mål for Midtre Tingvoll hjorteviltområde (vald 4) Mål for Melsåsen-Vardfjellet hjorteviltområde (vald 6) Mål for Nordre Straumsnes Storvald (vald 20) Bestandsplaner Bestandsplan for hjort Avskytning av hjort Status og utvikling i hjortebestanden Slaktevekter Alderssammensetning Avskytningsplan for hjort Antall hjort for hele bestandsplanområdet fordelt etter vald Profil og fordeling Skrapdyr og vektgrenser for hjort Bestandsplan for rådyr Avskytning og bestandsstatus Avskytningsplan Gjennomføring Organisering Kontaktpersoner Rapportering, tidsfrister og ansvarlige Finansiering av tiltak i bestandsplana Rullering og evaluering av bestandsplana Jaktregler og reaksjonsbestemmelser Ettersøksavtaler og skadeskytning Jaktregler, intern fordeling av kvoter, etc Andre forhold Tiltak Bestandsovervåkning Merkeprosjekt Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 3

4 1. Innledning og målsettinger 1.1 Innledning I løpet av 2014 ble det tatt et initiativ gjennom Tingvoll hjorteviltråd for å samkjøre planperiodene i Tingvoll kommune for de 8 valdene som har hatt egne bestandsplaner de siste årene, og eventuelt lage en felles bestandsplan for hjort og rådyr. Bakgrunnen er at man blant annet gjennom GPS merkeprosjektet Hjortmerk har sett at hjorten har større leveområder gjennom året enn det hvert enkelt vald dekker. I Tingvoll viste merkeprosjektet at koller i snitt brukte nærmere 4 vald og bukkene omtrent 6 vald gjennom ett år. En betydelig andel hjorten trekker mellom definerte vinterområder og sommeroppholdsområder, og som regel ligger disse i ulike vald. Rundt halvparten av hjorten i Tingvoll regnes som trekkende, og i snitt trekker kollene 27 km og bukkene 35 km fra vitner til sommerbeite. Disse resultatene viser at valdene i seg selv er for små til å forvalte hjortebestanden godt og at forvaltningen bør samkjøres over større areal enn i dag. I løpet våren 2015 ble det avklart at 6 av de 8 valda (tabell 1, figur 1) i Tingvoll hjorteviltråd ønsker å lage ei felles bestandsplan for hjort og rådyr. Valdene står fortsatt som «selvstendige» enheter og er ansvarlig for måla formulert for hvert enkelt vald. Tingvollhalvøya bestandsplanområde benytter dermed muligheten i 14 i Hjorteviltforskriftene om å samarbeide om å lage ei felles bestandsplan for hjort og rådyr. Tingvollhalvøya bestandsplanområde ønsker med denne felles bestandsplanen å ta sin del av ansvaret for en lokal forvaltning av hjorteviltressursene. Denne planen er gjeldende for forvaltningen av hjort og rådyr i de 6 valdene, og inneholder mål for bestandens utvikling, for ressursutnytting og andre relevant forhold for forvaltning og jakt. Valda består som selvstendige enheter og er ansvarlig for all organisering og gjennomføring internt i valdet Bestandsplanområdets størrelse og omfang De 6 valda har til sammen et tellende jaktareal beregnet til dekar (tabell 1). Bestandsplanområdets areal utgjør 83,7 % av totalt tellende areal i Tingvoll kommune. Valda i bestandsplanområdet har pr dato 53 jaktfelt på hjort og rådyr, flest i MTH med 15 og færrest i Skar- Fjøseid-Havdal med 4 (tabell 1). Bestandsplanområdets areal er vist i figur 1. Tabell 1. Oversikt på valdene med totalt areal og antall jaktfelt i Tingvollhalvøya bestandsplanområde. Vald Areal (daa) Antall jaktfelt Torsknuken storviltvald (vald 1) Høgheia-Vetten Storviltvald (vald 2) Skar-Fjøseid-Havdal (vald 3) Midtre-Tingvoll hjorteviltområde (vald 4) Melsåsen-Vardfjellet (vald 6) Nordre-Straumsnes Storvald (vald 20) Alle Tidsrom for planen Bestandsplanens virketid er fra jaktåret 2015 til og med jaktåret Bestandsplanen med dens mål og innhold danner grunnlag for neste planperiode. Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 4

5 Figur 1. Kart over Tingvollhalvøya bestandsplanområde hvor de ulike valda er markert med valdnr og ulike farger. Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 5

6 1.2 Formål og målsettinger Bestandsplanens formål Formålet med denne bestandsplana er å ta ansvaret for forvaltningene av hjorteviltstammene i valdene Nordre-Straumsnes Storvald (vald 20), Melsåsen-Vardfjellet (vald 6), Midtre-Tingvoll hjorteviltområde (vald 4), Skar-Fjøseid-Havdal (vald3), Høgheia-Vetten Storviltvald (vald 2) og Torsknuken storviltvald (vald 1) i Tingvoll kommune. Videre å ivareta rettighetshavernes eksklusive rett til storviltjakt og å forvalte hjorteviltressursene til det beste for flest mulig av valdenes medlemmer Hovedmålsetting i bestandsplanområdet Forvalte bestandene av hjort og rådyr med optimal produksjon og avkastning, sunne og friske dyr, god kjønns- og aldersfordeling og med en passende størrelse i forhold til leveområdets bæreevne og skadepress for annen virksomhet. Det er videre utarbeidet eksklusive mål for hvert enkelt vald som er gjeldende for planperioden. Ansvarlig for disse måla er det enkelte valdet Mål for Torsknuken storviltvald (vald 1) Delmål 1: Forvalte hjortebestanden av hjort med tanke på god aldersfordeling, sunne og friske dyr, optimal produksjon og avkastning, og god kjønnsfordeling, konkret betyr det å holde andelen bukk til 2:1 i kolle per bukk i Sett hjort registreringene, og med en passende størrelse i forhold til leveområdets bæreevne og skadepress for annen virksomhet. Delmål 2: Over tid skal forvaltninga om mulig, bygge opp ressursene i svake områder slik at bestandene blir jevnest mulig fordelt utover i valdet. Det tas siktes mot å fordele bestanden etter tetthet og avskyting. Konkret betyr det at i: a. Område 1 (Sandnes-Åsprong) er det et mål å redusere/utflate bestanden. b. Område 2 (Sæterlia-Bergsli-Hanem-Enga) er det et mål å redusere bestanden. c. Område 3 (Hafstad-Vassliteigen) er det et mål å øke bestanden noe. Delmål 3: Sikre en gunstig utvikling i produksjonen, slaktevekter og kondisjonen av dyrene i bestandene gjennom å fokusere på skrapdyr kvoter og en balansert avskytning i forhold til bestandens sammensetning. Delmål 4: Samarbeidet skal ikke legge hindringer i veien for at de jaktfeltene, enkeltgrunneierne eller grupper av grunneiere som ønsker det kan utvikle utmarksnæring på sine eiendommer. Delmål 5: Stabilisere eller øke bestanden av rådyr ved å spare rådyrgeiter i år med lite rådyr Mål for Høgheia-Vetten storviltvald (vald 2) Delmål 1: Bestandsutvikling Hjort Stabilisere bestanden av hjort til dagens nivå (2014) i valdet. Beholde andelen voksen bukk i bestanden til minimum 2:1 kolle/bukk forhold i sett hjort i valdet som helhet. Opprettholde eller øke vektene på dyr i alle kjønns- og aldergrupper. Delmål 2: Bestandsutvikling Rådyr a) Stabilisere eller øke bestanden av rådyr ved å spare rådyrgeiter i år med lite rådyr. Delmål 3: Næring og utbytte av jakta a) Arbeide for en rettferdig fordeling av utbytte av jakta gjennom en best mulig spredning av bestandene. Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 6

7 b) Arbeide for at jakta innen hvert jaktfelt kan bli en del av næringsgrunnlaget for rettighetshaverne. Delmål 4: Jaktutøvelsen a) Sikre ei human og sikker jakt gjennom klare jaktregler innen valdet. b) Sikre allmennhetens tilgang til området gjennom samjakt med småviltjegere. Delmål 5: Organisering a) Arbeide for en aktiv oppfølging av bestandsplana og dens hensikter. b) Sikre at alle jaktfelt innen valdet deltar i bestandsovervåkningsarbeidet ved å registrere slaktevekt og levere kjeve med utfylt kjevelapp på alle skutte dyr, føre sett hjort/elg skjema og ellers tiltak som måtte dukke opp under perioden Mål for Skar-Fjøseid-Havdal storviltvald (vald 3) Delmål 1: For valdet er målet å beholde bestanden på nivå med årene , dvs en reduksjon ift bestandsstørrelsen i Ellers forvalte hjortebestanden av hjort med tanke på god kjønns og aldersfordeling, sunne og friske dyr, optimal produksjon og avkastning, og med en passende størrelse i forhold til leveområdets bæreevne og skadepress for annen virksomhet. Delmål 2: Gjennom avskytningen å sørge for at stammen har en naturlig fordeling på alder og kjønn. Konkret i planperioden å øke andelen bukk til 2:1 i kolle per bukk i sett hjort. Delmål 3: Sikre en gunstig utvikling i produksjonen, slaktevekter og kondisjonen av dyrene i bestandene gjennom å fokusere på skrapdyr kvoter og en balansert avskytning i forhold til bestandens sammensetning. Delmål 4: Over tid skal forvaltninga om mulig, bygge opp ressursene i svake områder slik at bestandene blir jevnest mulig fordelt utover i valdet. Delmål 5: Samarbeidet skal ikke legge hindringer i veien for at de jaktfeltene, enkeltgrunneierne eller grupper av grunneiere som ønsker det kan utvikle utmarksnæring på sine eiendommer. Delmål 6: Stabilisere eller øke bestanden av rådyr ved å spare rådyrgeiter i år med lite rådyr Mål for Midtre Tingvoll hjorteviltområde (vald 4) Delmål 1: Det tas sikte på å redusere bestanden av hjort innenfor MTH sett i forhold til forrige planperiode. Delmål 2: Det tas sikte på å opprettholde eller øke vektene på dyr i alle kjønns- og aldergrupper. Delmål 3: Det tas sikte på å sikre at andelen voksen bukk i bestanden er slik at kolle/bukk forholdet i sett hjort er ca. 1,5. Delmål 4: Det tas sikte på at bestandene av hjort ikke skal skape store problemer for jordbruk og skogbruk i valdet. Delmål 5: Stabilisere eller øke bestanden av rådyr ved å spare rådyrgeiter i år med lite rådyr. Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 7

8 1.2.7 Mål for Melsåsen-Vardfjellet hjorteviltområde (vald 6) Delmål 1: Redusere bestanden av hjort i valdet i forhold til forrige planperiode. Delmål 2. Sikre en gunstig utvikling i produksjonen, slaktevekter og kondisjonen i bestanden. Delmål 3: Stabilisere eller øke bestanden av rådyr ved å spare rådyrgeiter i år med lite rådyr Mål for Nordre Straumsnes Storvald (vald 20) Delmål 1: Beholde bestandsstørrelsen for hjort på samme nivå som i Delmål 2: Sikre en gunstig bestandssammensetning av hjort som gir god produksjon, dyr med høye slaktevekter og god kondisjon. Delmål 3: Redusere hjortebestanden i de deler av valdet som har betydelige beiteskader på dyrket mark og/eller skog." Delmål 4: Stabilisere eller øke bestanden av rådyr ved å spare rådyrgeiter i år med lite rådyr. Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 8

9 2. Bestandsplaner 2.2 Bestandsplan for hjort Avskytning av hjort Fra 2002 til 2010 var det en jevn økning i avskytningen av hjort i Tingvoll (figur 2). I 2010 ble det felt 576 som er det høyeste registrerte antallet noen gang. I 2012 var tallet nede i 422, for så å øke igjen til 539 i Fordelingen mellom valda i bestandsplanområdet viser at variasjonen har vært betydelig i noen vald. Fra 2004 har det vært minst variasjon i Torsknuken og Skar-Havdal-Fjøseid mens MTH viser størst variasjon (figur 3). I 2014 ble det felt flest dyr i MTH med 102 hjort. Torsknuken og Skar-Havdal-Fjøseid felte rundt 40 dyr, mens i Høgheia-Vetten, Nordre-Straumsnes og Melsåsen-Vardfjellet ble felt dyr (figur 3). Når det gjelder antall dyr felt pr 1000 daa tellende areal så lå Melsåsen Vardfjellet klar høyest i siste tre-årsperiode med 3,7 (felt pr 1000 daa), mens MTH lå lavest med 1,1. De andre valda lå ganske likt mellom 1,3 og 1,5 felte hjort pr 1000 daa tellende areal. I Tingvoll har det blitt felt en overvekt av hodyr over lengre tid. I løpet av de ti siste åra i bestandsplanområdet var det kun i 2013 det var en overvekt av hanndyr (figur 4). Ser man bort i fra kalvene så har det vært en overvekt av hodyr i alle åra. Forskjellen er størst blant de eldre dyra, og i løpet av de 10 siste åra har vel 6 av 10 voksne dyr skutt vært ei kolle (figur 5). Det har også vært en overvekt av hodyr i ungdyrkategorien, selv om forskjellen har vært mindre her. Fordelt etter alderskategori så har det vært noe variasjon i løpet av de siste planperiodene (figur 4). I siste perioden ( ) så ble det felt en mindre andel voksne, på bekostning av ungdyr eller kalver i forhold til den forutgående perioden ( , figur 5). Spesielt ser man at andel eldre hodyr har gått ned, mens andelen eldre bukk har gått litt opp. Både andelen fjorskoller og pinnbukker har økt i siste perioden, men andelen kalv har totalt sett gått litt ned i siste periode. År til år variasjonen er til dels betydelig, men oppsummerer man 3 årsperiodene er det ikke langt fra målsettingene som var satt i de ulike valdene. Figur 2. Tildelte (røde firkanter) og felte hjort (blå sirkler) i Tingvoll kommune i perioden Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 9

10 Figur 3. Årlig antall felte hjort i de 6 ulike valda i Tingvollhalvøya bestandsplanområde fra 2004 til Figur 4. Felte hjort i fordelt på kjønn (a) og fordelt på de ulike aldersgruppene (b) i Tingvollhalvøya bestandsplanområde fra 2004 til Figur 5. Fordeling av felte dyr i Tingvollhalvøya bestandsplanområde fordelt på ulike kjønns- og aldersgrupper i periodene (til venstre) og (til høyre). Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 10

11 2.2.2 Status og utvikling i hjortebestanden Vi har to registreringsmåter for å følge utviklingen i hjortebestanden i Tingvoll; sett hjort registreringer i forbindelse med jakta og tellinger på innmark om våren. Faglige evalueringer viser at sett hjort kan reflektere bestandens utvikling rimelig godt hvis alle jaktfelta innen et vald eller en kommune leverer sine registreringer. Innmarkstellinger gir er grovere bilde om bestandsutviklingen og bør derfor benyttes kun som ett grunnlag i større målestokk. Sett hjort per timesverk for utmarksjakt for hele Tingvoll kommune samla viser en topp i 2009 for så å ha stabilisert seg på et lavere nivå (figur 6). I 2013 og 2014 var observasjonsfrekvensen noe høyere enn i de 3 foregående åra, men lavere enn For sett hjort pr jegerdagsverk på innmark er trenden nedadgående siden 2007, men man ser en utflating i løpet av de tre siste åra (figur 6). Det er stor variasjon mellom valda i observasjonsfrekvens, som tyder på variasjon i tettheten i hjortebestanden (figur 7). Det er også slik at observasjonsfrekvensen varierer i større grad fra år til år innen ett vald og utviklingen for valda er ulik. Noe av variasjonen kan spores til at ulikt antall jaktfelt leverer sett hjort for det enkelte året, men det er også sannsynlig at utviklingen er ulik mellom valda. I løpet av de siste åra så økte observasjonsfrekvensen for utmarksjakta i betydelig i Nordre Straumsnes og Melsåsen, mens den økte noe i MTH. I Torsknuken og Høgheia-Vetten har det vært utflating eller en liten nedgang i sett hjort pr jegerdagsverk. For sett hjort pr jegerdag på innmark så er variasjonen enda større og ulik fra vald til vald. Summert viser sett hjort pr jegerdag rimelig grei oversikt på kommunenivå, mens det er mer krevende på valdnivå. Det er viktig for åra framover at alle jaktfelta leverer sett hjort registeringer på en skikkelig måte. Innmarkstellingene viser en økning de siste åra for kommunen sett under ett. Ved de kommunale tellingene viser tallene fra 2014 og 2015 det høyeste nivået telt noen gang. Økningen har kommet i valda i de ytre deler av kommunen (Straumsnes uten Aspøya) og i midtre deler (MTH, figur 11). I de to siste åra har det her blitt talt vesentlig mer hjort en tidligere, noe som resulterte i 471 telte dyr i ytre og 297 dyr i midtre. I indre deler er situasjonen rimelig stabil og har stort sett ligget mellom 200 og 250 dyr de siste ti åra. Den store økningen i ytre og midtre deler tyder på en økning i bestanden her, men gunstige telleforhold må kanskje også ta en del av forklaringen. Sammensetningen i sett hjort observasjonene fordelt på kjønn viser en økning av andel hanndyr for utmarksjakta siden 2007 kommunen sett under ett (figur 8). Både i 2013 og 2014 var det summerte tallet under 2:1 (kolle:bukk) noe som mange av valda har hatt som mål. For innmarksjakta viser utviklingen ingen klare trender, men i 2013 og 2014 var de omtrent på nivå med utmarksjakta. Det er imidlertid klare forskjeller mellom valda, noe som tyder på at andelen bukk er ulik. Forskjellen mellom valda har imidlertid blitt mindre i løpet av de siste åra, i alle fall hvis man legger utmarksjakta til grunn (figur 9). I 2013 og 2014 var det rimelig små forskjeller mellom valda, med unntak av Melsåsen hvor andelen bukk var lavere. For de andre valda lå kolle/bukk forholdet mellom 1,8 og 1,4. Ved innmarksjakta varierer tallene betydelig fra år til år, og noe av grunnen er at grunnlaget i flere av valda er noe tynt. MTH skiller seg klart ut ved innmarksjakt ved høyere andel bukk gjennom hele perioden (figur 9). Andelen kalv per kolle i sett hjort viste en tydelig reduksjon i kalveandelen i 2010 (figur 10). Vinteren 2010 var en lang og kald vinter, noe som sannsynligvis bidro til en lavere produksjon (rekrutterte kalver inn i bestanden) i 2010 og kanskje også i De senere års resultater viser at utmarksobservasjonene har det jevnt gått oppover og at andelen kalv er tilfredsstillende. Dette tyder på en god produksjon i bestanden i Tingvoll. Totalt sett for Tingvoll kommune tyder mønsteret i sett hjort på en liten reduksjon i bestanden siden 2009, mens innmarkstellingene om våren tyder på en oppgang. Sammenholder man dette avskytningstalla så ser det ut til at bestanden totalt sett vart litt redusert etter vintrene 2010 og 2011, og at den har økt noe etter det. Det er likevel forskjeller mellom de ulike valda i bestandsplanområdet. Dataene tyder på en reduksjon eller utflating av hjortebestanden i valda indre deler av kommunene (Torsknuken, Høgheia-Vetten og Skar-Fjøseid-Havdal; vald 1-3), mens i MHT (vald 4) og i Nordre Straumsnes og Melsåsen-Vardfjellet (vald 20 og 6) har vært en økning. Andelen bukk ser ut til å ha økt i alle valdene og produksjonen i stammen ser ut til å være god. Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 11

12 Figur 6. Sett hjort pr jegerdagsverk i Tingvoll kommune i perioden fordelt etter innmarks- og utmarksjakt. Figur 7. Sett hjort pr jegerdag i perioden fordelt etter vald i Tingvollhalvøya bestandsplanområde fordelt på utmarksjakt (til venstre) og innmarksjakt (til høyre). Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 12

13 Figur 8. Sett kolle per bukk i Tingvoll fordelte etter innmark og utmarksobservasjoner i det totale sett hjort materialet. Figur 9. Sett kolle per bukk i fordelt på vald i Tingvollhalvøya bestandsplanområde for utmarksjakt (til venstre) og innmarksjakt (til høyre) fra 2007 til Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 13

14 Figur 10. Sett kalv per kolle i Tingvoll kommune for utmarksjakt og innmarksjakt. Figur 11. Antall telte dyr ved vårtellingene i Tingvoll fordelt etter ytre (Straumsnes), midtre og indre deler av kommunen. Merk at tellingene fra Aspøya er holdt utenfor denne oppsummeringen. Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 14

15 2.2.3 Slaktevekter Det har vært registrert slaktevekter i Tingvoll kommune fra 1996 (figur 12-14). Både kalver og ungdyr av begge kjønn viste en positiv utvikling i slaktevektene de siste årene. Etter bunnåret i 2011 så har det vært en merkbar økning i vektene (figur 12 og 13). Kalvevektene har økt med ca 3 kg, noe som tilsvarer en økning på omtrent 13%. Også blant ungdyra økte vektene 3-4 kg i samme periode, noe som tilsvarer om lag 8 % økning. Ser man på de to tiårene vi har registret vekter i Tingvoll så er det betydelig variasjoner fra år til år og trenden var nedadgående til Trenden kan sannsynligvis knyttes til en økt bestand siden 1990 tallet, mens de årlige svingningene kan knyttes til variasjoner i beite og klimatiske forhold. Både milde vintrer og gode somrer påvirker nok dette bilde, uten at det ligger detaljerte analyser bak denne vurderingen. Ser man på de 10 siste årene, så har ikke kalve- eller ungdyrvektene i Tingvoll blitt redusert. Ser man på snittet for hele perioden fra så var kalvevektene litt over snittet i 2014, mens ungdyrvektene omtrent var på snittet. Slaktevektene hos voksne dyr er veldig avhengig av alderen på dyra, og for hanndyra også av fellingsdato. Disse faktorene er viktige å vurdere når man analyserer variasjon i vekt, men vi har ikke her analyserte dette i detalj. I løpet av de par siste tiåra ser vi at gjennomsnittsvekta blant de voksne koller er relativt stabil, men svakt nedadgående (figur 14). Vektene på voksne bukker varierer derimot betydelig mellom år. Blant de eldre dyra var det også i 2011 lavere vekter enn i åra både før og etter. For kollene er imidlertid variasjonene ganske små, men 2011 gav de laveste vektene siden vi startet registeringene. I de tre siste åra har vektene vært noe høyere og ikke vesentlig forskjellig fra tidligere år, men noe (1,8 kg) under snitt for hele perioden. For bukkene var vektene i 2013 og 2013 en god del lavere enn toppårene Om dette er et uttrykk for endra alderssammensetning og/eller fellingsdato blant de felte bukkene er usikkert. Alderssnittet på innleverte kjever tyder ikke på store endringer i alderssammensetning, men her er utvalget noe snevert (figur 15). Hvis denne utviklingen fortsetter kan det likevel være et tegn på lavere snittalder blant bukkene, noe som ikke er ønskelig. Andelen kalv per kolle tyder på god kondisjon blant produksjonskollene, selv om vekta har blitt litt redusert over tid. Det er viktig å følge utviklinga i slaktevekt videre, for å følge produksjonsevne i bestanden. Man bør være klar over at det i dag er fokus mot å ta ut små dyr spesielt blant kalver og ungdyr, som også kan bety noe for den gjennomsnittlige slaktevekta. Det kan også tenkes at en del koller ble feilklassifisert aldersmessig tidligere, siden det før 2003 ikke var spesifiserte kollekvoter. Men man ser også at dette forkommer i dag, hvis man sammenligner slaktevektskjemaene og kjevene/lappene. Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 15

16 Figur 12. Gjennomsnitt slaktevekt for kalver felt i Tingvoll kommune Figur 13. Gjennomsnitt slaktevekt for ungdyr felt i Tingvoll kommune Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 16

17 Figur 14. Gjennomsnitt slaktevekt for eldre dyr ( 2 år) felt i Tingvoll kommune Alderssammensetning I løpet av de siste åra har valda i Tingvoll kommune levert inn kjever av felte dyr. Disse blir journalført og alle dyr blir nøyaktig aldersbestemt. Sett over år så viser snittalderen på bukkene (som er 2 år og eldre) en klar økning (figur 15). Sammenholder man dette med registrerte økningen av andel bukk i sett hjort, så er det rimelig sikkert at både andelen bukk nå er større og at man har flere eldre bukker i bestanden enn tidligere. Gjennomsnittlig alder for bukker i Tingvoll ligger nå over det man finner i sammenlignbare kommuner, for eksempel de kommunene som deltar i overvåkningsprogrammet for Hjortevilt på Vestlandet og i Trøndelag. Økt alder og større andel bukk har vært et uttalt mål i de fleste valda i Tingvoll, og også nevnt i den kommunale hjorteviltplana. For kollene er det en del variasjon i løpet av perioden med innsamling av data, men ingen klar trend i aldersutviklingen. Snitt alder på kollene har variert fra 5 7 år (unntak 2001 hvor utvalget var veldig lite). Ser man på andel hjort 5 år og eldre så økte denne raskt for bukkene fra 2003 til 2006 (figur 16). Siden har andelen gått både opp og ned. Høyeste andel var i 2009 og 2012, med henholdsvis 47 og 46 %. Blant kollene har andel av dyr 5 år og eldre variert, men ligger i snitt noe høyere i de senere åra. Dette kan tyder på noe høyere jakttrykk på kollene, dvs økt jakttrykk gir høyere andel gamle koller i uttaket. For bukkene regner man med motsatt tendens, at høyere jakttrykk gir lavere andel gamle bukker i uttaket. Den eldste registrert bukken i løpet av hele perioden var 12 år, mens den eldste kolla var 25 år (figur 16). For bukkene ser man at alderen på det eldste registrerte dyret pr år har økt i innsamlingsperioden. Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 17

18 Figur 15. Gjennomsnitt alder blant felte dyr 2 år og eldre som det er innlevert kjeve for i Tingvoll kommune fra Figur 16. Andel hjort over 5 år fordelt etter år for hvert kjønn (gjelder for alle dyr 2 år og eldre som det er innlevert kjeve på, til venstre) og høyeste registrerte alder for bukker og koller fordelte etter år i perioden Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 18

19 2.2.5 Avskytningsplan for hjort Antall hjort for hele bestandsplanområdet fordelt etter vald Tabell 2. Oppsummering av kvote i Tingvollhalvøya bestandsplanområde fordelt til hvert enkelt vald i perioden Vald Totalt Torsknuken storviltvald (vald 1) Høgheia-Vetten Storviltvald (vald 2) Skar-Fjøseid-Havdal (vald 3) Midtre-Tingvoll hjorteviltområde (vald 4) Melsåsen-Vardfjellet (vald 6) Nordre-Straumsnes Storvald (vald 20) Alle Kvoten til det enkelt valdet er vurdert ut ifra de målsettingene som er satt ift ønsket bestandsutvikling. Kvoten blir tildelt årlig til valda og inneholder den totale rammen som det enkelte valdet har pr år. Det vil si at alle typer interne ekstra tildelinger, skrapdyrkvoter, etc, må dekkes innen den kvoten valdet får tildelt Profil og fordeling Mål for fordeling i fellingen er oppsummert i tabell 3. Fordelingen er planlagt likt for hvert år i hele perioden for det enkelte valdet. Målet samla sett for hele bestandsplanområdet for hele perioden er et uttak av 17 % eldre bukker, 14 % spissbukk, 21 % eldre kolle, 17 % ungkoller og 32 % kalv. Profilen varierer noe fra vald til vald for de ulike kjønns- og alderskategoriene. Det enkelte valdet forholder seg til sin egen profil gjennom bestandsplanperioden. Valdene har ansvaret for oppfølging av kvotetildeling (både antall og fordeling på kategori) til jaktfelta og for oppfølging av at måla for fordeling i avskytningen blir oppnådd. Tabell 3. Mål for avskytningsprofil i Tingvollhalvøya bestandsplanområde i planperioden Alle tall i % av total felte dyr. Målene varierer noe for det enkelte valdet. Eldre Vald bukk Spissbukk Kolle Fjorskolle Kalv Sum Torsknuken storviltvald (vald 1) Høgheia-Vetten Storviltvald (vald 2) Skar-Fjøseid-Havdal (vald 3) Midtre-Tingvoll hjorteviltområde (vald 4) Melsåsen-Vardfjellet (vald 6) Nordre-Straumsnes Storvald (vald 20) Alle Skrapdyr og vektgrenser for hjort Felling av små dyr i ulike aldersklasser kan gi rett til å trekke dyret fra kvoten eller at dyret blir omklassifisert til en annen kategori. Hvert enkelt vald har sine egne vektgrenser og bestemmelser på dette. Skrapdyr trekkes fra den ordinære kvoten som valdet har til disposisjon pr år. Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 19

20 2.3 Bestandsplan for rådyr Avskytning og bestandsstatus Avskytninga av rådyr varierer mye fra år til år i Tingvoll (figur 17). Fra midten av 1980-tallet til 2000 har det vært en klar nedadgående trend i antall felte rådyr i kommunen. Siden 2000 har trenden avtatt, men det felles nå så lite rådyra at man må tilbake til 1970 åra for å finne tilsvarende tall. Fordelt etter vald ser man at det er Høgheia-Vetten, MTH og Nordre Straumsnes som feller flest rådyr og siden 2003 har 77 % av rådyr i Tingvoll blitt felt i disse 3 valda (figur 18). Størst andel felles i MTH hvor 34 % av alle rådyr har blitt skutt siden Det er uklart hva som er grunnen til nedgangen i fellingen av rådyr i kommunen. Generelt er rådyrbestandens utvikling i stor grad avhengig av vinterforholdene og av rovdyrbestandene. Det er på det rene at revebestanden er høy og at vi i de senere årene også har fått jevnlig besøk av gaupe i kommunen. Det skytes også en ganske høy andel geiter, ca 27 % ( ) noe som bidrar til nedsatt rådyrproduksjon. Det kan også tenkes at ei lengre hjortejakt bidrar til mindre fokus mot rådyrjakt. Det er sannsynligvis et potensial til en høyere avskytning av rådyr i flere av valda i bestandsplanområdet enn det faktisk har vært de senere åra. Det er likevel grunn til å tro at bestanden er lavere enn på lenge, og at man i flere av valda bør være forsiktig med uttaket og spesielt uttaket av geiter. Figur 17. Antall felte rådyr i Tingvoll kommune fra 1960 til i dag. Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 20

21 Figur 18. Antall felte rådyr fordelt etter valda i Tingvollhalvøya bestandsplanområde i perioden Avskytningsplan Hvert av valdene i Tingvollhalvøya bestandsplanområde tildeles fri kvote på rådyr. For at bestanden skal kunne bevares på et godt høstingsnivå søkes det å prioritere kje før geit (hunndyr), slik at man sikrer produksjonsdyra og en best mulig overlevelse for flest mulig dyr utenom jakta. I områder med få dyr eller i år hvor rådyrbestanden er lav, bør geiter spares. Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 21

22 3. Gjennomføring. 3.1 Organisering Kontaktpersoner Kontaktperson for Tingvoll bestandsplanområde er pr dato Erling L. Meisingset. Valda skal ha kontaktpersoner som bestandsplanområdet og kommunen skal kunne forholde seg til. Disse er vist i tabell 4. I tillegg skal alle jaktfelta internt i valda ha kontaktpersoner som styret i hvert enkelt vald kan kontakte. Endringer skal rapporteres til styret i hvert enkelt vald. Endringer i kontaktpersoner i valda i Tingvollhalvøya bestandsplanområde rapporteres til Erling L. Meisingset og til Tingvoll kommune. Tabell 4. Kontaktpersoner for valda i Tingvollhalvøya bestandsplanområde pr Vald Kontaktperson e-post Mobil Torsknuken Jon Nygård jon.nygard@hotmail.com Høgheia-Vetten Erling L. Meisingset erling.meisingset@bioforsk.no Skar-Havdal-Fjøseid Kåre Kindsbækken kk971@live.no Midtre Tingvoll H. Jan Arve Ødegård Jan.Arve.Odegard@tk.no Melsåsen-Vardfjellet Peder Strømsvåg pk-stroe@online.no Nordre Straumsnes Tore Hals tore.hals@politiet.no Rapportering, tidsfrister og ansvarlige Rapportering etter jaktas slutt, dvs fellingsrapport for hjort og rådyr, sett hjort og slaktevektskjema leveres direkte til Tingvoll kommune. Ulike tidsfrister og ansvarlige for arbeidet i Tingvollhalvøya bestandsplanområde er oppsummert i tabell 5. Tabell 5. Følgende tidsfrister gjelder for ulike oppgaver Oppgaver: Frist: Ansvar: Endringer av jaktfeltgrenser til 1. mai det aktuelle jaktåret Valda kommunen Endringer av valdgrenser til 1 april det aktuelle jaktåret Valda kommunen Intern løpende rapportering av felt Bestemmes av det enkelte valdet Valda av hjort Innlevering av kjeve med utfylt 15. januar Valda/jaktfelta kjevelapp Rapportering til Tingvoll kommune; 6. januar (14 dager etter jaktslutt) Valda felte hjort og rådyr, sett hjort (elg) Fellings- og administrasjonsavgift Etter det enkelte valdets frist Valda Fordeling av kvoter internt i valda Etter det enkelte valdets frist Valda Endringer av bestandsplana 1. mai Valda/bestandsplanområdet Revidering av bestandsplana 1. mai Valda/bestandsplanområdet Finansiering av tiltak i bestandsplana Tiltak kan finansieres av egne midler og med tilskudd etter søknad til viltfondet i kommunen. Dette kan være årlige kostnader eller spesielle tiltak som skal iverksettes. Det enkelte valdet er ansvarlig for egen driftsøkonomi. Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 22

23 3.1.4 Rullering og evaluering av bestandsplana Bestandsplana evalueres årlig etter behov. Bestandsplana kan endres av valda gjennom fellesmøter. Ved behov for endringer i bestandsplan som går ut over rammene for kvotene må tas opp med kommunen. Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 23

24 3.2 Jaktregler og reaksjonsbestemmelser Ettersøksavtaler og skadeskytning. Hvert enkelt vald har selv ansvaret for organisering av ettersøksavtaler med godkjent ekvipasje for sine jaktfelt. Skadeskyting behandles internt i valda, og hvert enkelt vald er ansvarlig for å kontakte kommunen (viltansvarlig) i løpet av samme virkedag ved skadeskyting (lovmessig pålegg). Det er viktig å merke seg at bare kommunen kan avslutte et ettersøk når skadeskutte dyr ikke er funnet og avlivet Jaktregler, intern fordeling av kvoter, etc. Valda i bestandsplanområdet har ansvaret for utarbeiding av jaktregler, kvotetildeling til jaktfelta, fordeling av utbytte av jakta, osv i det enkelte valdet. Det samme gjelder kontroll av felte dyr, rutiner ved feilskyting og reaksjonsregler ved feilskytninger Andre forhold Valda har i utgangspunktet ansvaret for andre forhold som ikke er nevnt i denne bestandsplana. 3.3 Tiltak Bestandsovervåkning Valda i Tingvollhalvøya bestandsplanområde deltar i følgende bestandsovervåkningstiltak: 1. Sett hjort (og sett elg) registreringer 2. Vektregistreringer av hjort (og elg) 3. Kjeveinnsamlinger av hjort (og elg) 4. Vårtellinger Alle jaktfelt/jaktlag/jegere skal føre sett hjort skjema (og sett elg skjema). Alle felte dyr skal veies innen 24 timer og vekt skal føres på skjema. Underkjeve skal tas ut og reinskrapes av alle felte dyr og kjevelapp skal fylles ut og festes til kjeven. Etter jakta skal alt overvåkningsmateriell leveres/rapporteres så fort som mulig til styret i valdet eller til annet oppgitt sted. Valda deltar også i årlig vårtelling som organiseres av kommunen Merkeprosjekt I Tingvoll er det merka en del dyr med GPS halsbånd og øremerker og som går i valdet i hele eller deler av året. Formålet med prosjektet er å øke kunnskapen om vandringsmønster, oppholdssteder og hjortens bruk av området til ulike årstider. Prosjektet er avhengig av samarbeid med alle valda for å få inn nødvendige data. Rapportering av observasjoner av merka dyr Både utenfor og i jakttida ønskes det at man registrerer disse på Alternativt kan man rapportere dette til Erling L. Meisingset. I begge tilfeller ønskes oppgitt sted, dato, tidspunkt, nummer på øremerket eller sender/farge på øremerke/høyre eller venstre øre, om dyret har kalv eller ikke. Felling av merka dyr Dyr med GPS sendere ønsker vi at ikke blir skutt hvis ikke annen beskjed er gitt. Dyr med øremerker kan felles på vanlig måte. Ved felling av merka dyr Følgende data samles: dato og sted (helst kartfesta) for felling, nøyaktig slaktevekt (om mulig hel vekt også), uttak av kjeve og livmor med eggstokker, melk i juret for koller og om kolla hadde kalv (data om kalven hvis den felles), antall gevirtakker for bukker. Ta uansett kontakt med Erling L. Meisingset eller Øystein Brekkum ved felling av merka dyr. Bestandsplan for Tingvollhalvøya bestandsplanområde side 24