Elg og hjort i Vest-Agder 2018 FAUN RAPPORT Viltforvaltning Morten Meland & Ole Roer Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune

Transkript

1 Elg og hjort i Vest-Agder 8 FAUN RAPPORT 9 8 Viltforvaltning Morten Meland & Ole Roer Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Foto: Morten Meland, Faun

2 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Kolofon Tittel Elg og hjort i Vest-Agder 8 Rapportnummer 9-8 Forfattere Morten Meland & Ole Roer Årstall 8 Sammendrag I denne rapporten sammenstiller vi jegeropplysninger fra «sett elg og hjort» kombinert med slaktevektdata fra felte dyr. Vi har gjort en bestandsvurdering av elg for kommunene i Vest-Agder og regionene «Kyst», «Vest», «Skog», «Fjell» samt for fylket samlet. Det er utarbeidet forslag og anbefalinger til jaktuttak for 8. ISBN Tilgjengelighet Fritt Oppdragsgiver Vest-Agder fylkeskommune Prosjektansvarlig oppdragsgiver Bård A. Lassen Prosjektleder i Faun Morten Meland Kvalitetssikret av Ole Roer Emneord Bestandsvurdering, elg, hjort, bestandskondisjon, jaktuttak Antall sider 8

3 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Forord Vi ønsker å takke Vest-Agder fylkeskommune v/ Bård A. Lassen for bestilling av ny fylkesregional rapport for Vest-Agder etter jakta 7. En takk rettes også til alle kommunene for velvillighet og tilrettelegging av sett elg og hjort-data i hjorteviltregisteret. Årets rapport er innholdsrik og det tas opp noen nye temaer. Fokuset på hjort er blant annet tillagt mer vekt enn tidligere. I tillegg er det undersøkt effektene av forlenget jakttid. Betydningen av tetthetsavhengige faktorer som grunnlag for en elgstamme av høy kvalitet er likevel hovedfokus og danner grunnlaget for vurderingene som er gjort i rapporten. Vi håper rapporten kan danne et nyttig grunnlag for videre forvaltning av hjortevilt i Vest-Agder. Fyresdal, Morten Meland 3

4 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 5 Materiale og metoder... 7 Resultat... Bestandsvurdering Vest-Agder... Hjortevilt og trafikk...3 Elg og tømmer...4 Hjort...6 Jaktinnsats... Regionene...3 Kyst...4 Skog...6 Vest...8 Fjell...3 Kommunene...3 Audnedal...33 Farsund...36 Flekkefjord...39 Hægebostad...4 Kristiansand...45 Kvinesdal...48 Lindesnes...5 Lyngdal...54 Mandal...57 Marnardal...6 Sirdal...63 Songdalen...66 Søgne...69 Vennesla...7 Åseral...75 Diskusjon...78 Konklusjon...8 4

5 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Sammendrag Utviklingen i elg- og hjortebestanden i Vest-Agder er analysert på grunnlag av jegerobservasjoner under elg og hjortejakt, samt fellingstall og innrapporterte slaktevekter. Relevante samfunnshensyn knyttet til konfliktnivå mot trafikk, beitetrykk og avvirket mengde tømmer er også presentert. Basert på dette er det gjort bestandvurderinger og gitt faglige råd på fylkes-, region- og kommunenivå. I 7 ble det felt 658 elg i Vest-Agder, en oppgang fra 644 felte dyr i 6. Tellende areal bak hver elgfelling var om lag 7 8 daa. Bestanden synes å ha holdt seg relativt stabil, men reduserte fellingstall etter 3 har gitt tendenser til bestandsvekst de siste tre årene. Observert kalv- og tvillingrate i 7 var,58 og,5, mens vektene på kalv og ungdyr var 5 og 7 kg. Kalveratene er nær uendret, mens vektene ikke er registrert på lavere nivå enn siste år. De mest sentrale parameterne for elg inkludert anbefalt utvikling i elgtetthet og jaktuttak for 8 på kommuneregion- og fylkesnivået, følger av tabellen under: Fylke/Region /Kommune Furu (%) Beitetrykk 7 8 Bjørk (%) ROS (%) Sett elg per dag 7 Tildelt Felt % Felt/ km Konfliktnivået mot trafikk er lavt i Vest-Agder per dato som følge av en redusert elgtetthet over tid. I «trafikk-året» 6 ble det registrert 8 trafikkdrept elg og trafikkdrepte hjort, tilsvarende % av jaktuttaket. Økt avvirkning av tømmer i Vest-Agder kombinert med en redusert elgbestand har spesielt de siste 5 årene gitt positivt utslag i andelen tømmer avvirket per felte elg. I 5-6 ble det avvirket over 4 m 3 tømmer per felte elg, noe som er positivt med tanke på fremtidig elgbeite. For å oppnå et bærekraftig beitetrykk og en varig bedring i elgens bestandskondisjon, anbefales en svak bestandsreduksjon for fylket samlet. Kommunen som bør redusere elgtettheten noe er Audnedal, Hægebostad, Marnardal, Sirdal og Vennesla. For de resterende kommunene i fylket anbefales det at elgtettheten stabiliseres om lag på dagens nivå. 5 Antall daa per felt elg Anbefalt uttak 8 Anbefalt utvikling i tetthet Vest-Agder 9 6 4, , Svak reduksjon Skog 9 6 5, , Svak reduksjon Vest 9 7 4, , Stabilisere Fjell 9 45,4 7 54, 96 Stabilisere Kyst 9 4 8, , Stabilisere Audnedal 6 5, , Svak reduksjon Marnardal 5 59, , Svak reduksjon Lyngdal , , Stabilisere Kvinesdal 7 4, , Stabilisere Songdalen , , Stabilisere Hægebostad , , Svak reduksjon Vennesla 8 4, , Svak reduksjon Flekkefjord 4 4, , Stabilisere Åseral ,4 6 6, 84 7 Stabilisere Lindesnes 5 3 3, , Stabilisere Sirdal 48, , Svak reduksjon Mandal , , Stabilisere Farsund 4 9 9,3 5 6,7 5 5 Stabilisere Kristiansand 8 5 3,6 3 4,7 5 5 Stabilisere Søgne Stabilisere

6 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 For hjort ble det i 7 på ny satt fellingsrekord i Vest-Agder med 47 felte dyr, mot 334 felte i 6. Tellende areal bak hver hjortefelling var om lag daa. Fellingstallene varierte mellom kommunene fra 4 felte hjort i Søgne til 54 felte dyr i Lyngdal og Flekkefjord. Fellingstallene for hjort fra sist høst fordelt på kommuner og regioner er oppsummert i tabellen under: Fylke/Region /Kommune Tildelt Felt % Felt/km Antall daa per felt hjort Vest-Agder ,8 Vest , 896 Skog ,7 44 Kyst ,6 63 Fjell ,6 85 Farsund , 533 Lyngdal ,6 68 Flekkefjord , 89 Lindesnes , 943 Marnardal 8 4 5, 99 Sirdal ,9 86 Songdalen 8 9,8 4 Audnedal 5 4,8 Hægebostad ,8 393 Kvinesdal , Kristiansand 7 58,4 363 Mandal 9 8 4,4 998 Søgne 4 36,3 35 Vennesla 34 7, Åseral 3 3, 547 I likhet med tidligere er slaktevektene for hjorten fortsatt høye og bestandskondisjonen god. Utviklingen i kalve- og ungdyrvekter må sies å være stabil og på et høyt nivå. I 7 var de gjennomsnittlige slaktevektene for kalv, ungdyr, voksen bukk og voksen hind på hhv. 9, 5, 86 og 59 kg. Grad av rapportering av sett hjort-skjema og slaktevekter varierer betydelig mellom kommunene. For å få best mulig data som styringsverktøy i den videre forvaltning av hjorten holder vi fast ved å anbefale at flest mulig hjort blir rapportert med nøyaktig vekt, samt at alle kommuner etablerer rutiner for rapportering av «sett hjort-skjema». 6

7 Materiale og metoder Sett elg Data fra sett elg/hjort i Agder-fylkene er lagt direkte inn i Hjorteviltregisteret ( av hver enkelt kommune. For noen av kommunene i Vest-Agder som er inkludert i «Overvåkings-programmet for hjortevilt», har Faun Naturforvaltning AS lagt inn slaktevektdata på oppdrag fra Norsk institutt for Naturforskning (NINA). I 7 gjelder dette kommunene Audnedal, Kristiansand, Marnardal og Songdalen. Data fra Statistisk sentralbyrå Rapportering av felt elg og hjort til Statistisk sentralbyrå er gjort gjennom Hjorteviltregisteret. Disse tallene er gjengitt i egne tabeller for den enkelte kommune. Tellende areal for kommunene i Vest-Agder er også hentet fra disse rapportene. I tillegg har vi hentet data fra på kommune og fylkesnivå for: Antall elg og hjort drept på vei og jernbane (tabell 35), tømmeravvirkning (tabell 3895), produktivt skogareal (tabell 7366) og antall felte hjort (tabell 637). Siste års fellingstall for hjort (7) foreligger ikke i SSB og er derfor hentet fra jaktstatistikken i hjorteviltregisteret. Sett og felt hjort Data for sett hjort i elgjakta fra «sett elg-skjema», er lagt inn i hjorteviltregisteret siden 8. Data for sett hjort i perioden -7 er hentet fra egne data (vi har bare på kommunenivå), og er presentert for den enkelte kommune i tabellform i denne rapporten. For mange av kommunene er det ført egne «sett hjort» skjema. Dette gjelder kommunene Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Vennesla, Åseral, Audnedal, Lindesnes, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal. For disse kommunene vises antall sette hjort som summen av hva som er observert i elgjakt, samt egen hjortejakt. For noen av kommunene er andelen jaktfelt som har levert sett hjort skjema er noe lav. I de tilfeller det vises gjennomsnittlige slaktevekter og «sett hjort per dag» på fylkesnivå, er disse verdiene basert på samledata fra de nevnte kommuner. Felt hjort er hentet fra Statistisk sentralbyrå ( til dags dato. For 8 foreligger ikke data på kommunenivå. Totalt antall felte er derfor hentet fra egne data. Der det er åpenbare mangler har vi benyttet dataene lagt inn i Hjorteviltregisteret.

8 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Datapresentasjon Tabeller og figurer er i stor grad fremstilt i konturer av svart/hvit for å legge til rette for en «utskriftsvennlig» layout. Tabellpresentasjon Data er presentert på samme mal som i tidligere rapporter, der rådata og ikke ferdig utregnede indekser er presentert i tabellene. Dette for å gjøre beregningene etterprøvbare. Alle data for den enkelte kommune og fylket samlet, er presentert i egen tabell. I den øverste delen av tabellen vises opplysninger for sette og felte elg (hentet fra Hjorteviltregisteret), samt registrert avgang langs vei og jernbane fordelt på år (hentet fra SSB) i perioden Under sette og felte elg, er SSB talla for tellende areal, antall fellingstillatelser, fellingstall, fellingsprosent og bakgrunnsareal for hver felte elg i 7 oppgitt. Disse kan avvike noe fra fellingstallene oppgitt i hjorteviltregisteret, dersom ikke alle «sett elg» skjema er lagt inn. Avvik kan også skyldes at sett-elg skjemaer er lagt inn etter at vi har hentet ut tallene som er brukt i rapporten. I den nedre del av tabellen vises slaktevekter for elg, sett hjort og felte hjort fordelt på alder og kjønn i perioden -7. Vi mangler fordelingen for felte hjort i 8 for de fleste kommunene. Nederst i denne tabellen vises SSB talla for tellende areal, antall fellingstillatelser, fellingsprosent og bakgrunnsareal bak hver felt hjort i 7. Dato for uthenting av sett og felt elg/hjort data presentert i rapporten er gjort. februar 8. Tall fra «sett hjort i elgjakta», samt «jegerinnsats på datonivå», ble tilgjengeliggjort gjennom Naturdatas supporttjeneste og oversendt oss den 3. januar 8. For noen få av kommunene har vi supplert datamaterialet i tilfeller der sett og felt-data er rapportert sent. Figurpresentasjon Det er presentert 8 figurer for hver kommune, for fire regioner og for fylket samlet: ) Fellingstall og sett elg per jegerdag, ) fordeling i jaktuttaket, 3) tømmeravvirkning per felt elg, 4) jaktpress, 5) kalve- og tvillingrate, 6) slaktevekter for kalv, ungdyr, ku og okse, 7) trafikkdrept elg samt kjønnsforhold og 8) felt hjort og sett hjort per jegerdag. Figurene er satt opp i samme mønster for kommunene. Figurene viser hovedsakelig data for perioden Slaktevektfigurene er angitt fra og med år. For felte hjort har vi benyttet tall fra -7. For felte hjort benyttes SSB-talla for alle år, med unntak av 8 hvor egne (totale tall) er benyttet. Vi gjør oppmerksom på at tall for antall trafikkdrepte for jaktåret 7 ikke er tilgjengelig hos SSB; vi har her benyttet tall til og med 6. 8

9 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Regionale mål for forvaltning av elg og hjort i Vest-Agder 7-. Hovedmål: Vest-Agder fylke skal ha biologisk sunne bestander av elg og hjort som utgjør en berikelse i naturen. Bestandene skal være bærekraftige i forhold til beitetilgang og skal ikke medføre uakseptable konflikter med trafikk, landbruksnæring eller friluftsliv. Innenfor disse rammene skal elg og hjort forvaltes til beste for verdiskapning, lokale jegerinteresser og allmenne naturinteresser. Elgens bestandskondisjon og produksjonsevne skal forbedres slik at jaktutbyttet over tid er stabilt og betydelig. Hjortebestanden skal økes til en tetthet hvor hjorten bidrar som et viktig jaktobjekt over hele fylket. Delmål: ) Jaktorganisering: I Vest-Agder skal det primært være forvaltningsenheter som legger til rette for en stammevis forvaltning av elg og hjort. Innen skal 8 % av tellende areal omfattes av bestandsplaner som har et areal som er minst 3x minstearealet for elg. Kunnskap fra Sørhjortprosjektet bør legges til grunn for bestandsplanlegging for hjort. ) Bestandskondisjon: Elgens kondisjon skal forbedres i løpet av målperioden 7-. Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv og,5-årige elg skal vise stigende tendens og overstige henholdsvis 55 og kg i. Hjortebestandens høye produktivitet skal opprettholdes. Gjennomsnittlig slaktevekt for,5-årig hjort skal holdes over 5 kg. 3) Elg/ hjort og trafikk: Antall trafikkdrepte elg og hjort skal ikke overstige,5 % av jaktuttaket på fylkesnivå, eller % i noen enkeltkommune, i perioden 7-. Uavhengig av jaktuttakets størrelse er målet at maksimalt elg og hjort årlig drepes som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel i målperioden. Alle kommunene skal dokumentere og kartfeste påkjørsler av elg og hjort i Hjorteviltregisteret. 4) Elg/ hjort og biologisk mangfold: Elg og hjort skal ikke utgjøre noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Beiting fra elg og hjort skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biologisk mangfold i skog som eksempelvis osp, eik og rogn. 5) Elg/ hjort og skog/innmark: Det lave konfliktnivået mellom elg og hjort og skader på skog og innmark i Vest-Agder skal opprettholdes. 6) Innsamling av slaktevekter og sett elg og sett hjort-data: Alle kommuner samler inn slaktevekter for alle felte hjort og elg. Alle vald rapporterer fellingsresultater, sett elg/hjort og slaktevekter ved hjelp av innen 9. 7) Skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD): Alle kommunene skal sammen med Vest-Agder fylkeskommune bidra aktivt i arbeidet med å bekjempe utviklingen av Chronic Wasting Disease gjennom spredning av informasjon og innsamling av prøver. 9

10 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk,5 Hind,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. kalv Ku m. kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse,5 år Ku,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Resultat Bestandsvurdering Vest-Agder Tabell Vest-Agder: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sett elg Felt elg Trafikk SSB-7: Fellingstill: 9 Fellingsprosent: 6 % Felt: Areal: daa Areal per felte dyr: 7793 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felt hjort kg n kg n kg n kg n SSB-7: Areal: daa Fellingstill: 968 Fellingsprosent: 43 % Areal per felte dyr: daa

11 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Felt elg og sett elg per dag Fordeling i jaktuttaket 3 Kalv Ungdyr Okse Ku sett per dag,4 % Kalv Ungdyr Okse Ku 5 5 5,,8,6,4, 8% 6% 4% % Tømmeravvirkning per felt elg (m 3 ) % Jaktpress (% skutt av sett) Okse Ku Kalv Kalvrater Slaktevekter,4 Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku Kalv Ungdyr Ku Okse,,,8 75 5,6,4, 75 5, Trafikkdrept elg og kjønnsforhold (sett ku per okse) Felt hjort og sett hjort per dag Påkjørt av bil Påkjørt av tog Sett ku per okse 3 9 8, ,5 4 3, Kalv Ungdyr Bukk Hind Sett per dag ,8,6,4,,,8,6,4, Figur Vest-Agder. Felte elg samt sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (øvre høyre delfigur), tømmeravvirkning per felte elg (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg samt sett ku per okse (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur).

12 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Felt elg I følge SSB ble det felt 658 elg i Vest-Agder i 7, mot 644 dyr i 6. De felte elgene fordelte seg på 88 oksekalv, 77 kukalv, 3,5-årige okser,,5-årige kyr, 68 eldre okser og eldre kyr. Dette gir en kalvandel på %, ungdyrandel på 3 %, andel eldre okser på 6 % og en andel eldre ku på 7%. Av dyr,5 år eller eldre ble det felt 57 % hanndyr. Jaktpress I 7 ble det lagt ned 68 jegerdagsverk, en oppgang på 48 dagsverk fra 6. Snittet for perioden var 4369 dagsverk per år. Jaktpresset målt fra «skutt av sett» indeksene sist høst var % for ku, 5 % for kalv og 8 % for okser. Bestandsutvikling I 7 ble det sett,36 elg per jegerdag, en svak oppgang fra,35 i 6. Fra starten av 9-tallet har det skjedd en jevn bestandsnedgang til 4. Bestanden synes å ha holdt seg relativt stabil i tetthet med tendens til bestandsvekst de siste tre årene. Observert kjønnsforhold i 7 var,9 ku per okse, mot,8 ku per okse i 6. Okseandelen har ligget på nær samme nivå siste år. Bestandskondisjon Observert kalv- og tvillingrate i 7 var på hhv.,58 og,5, mens slaktevektene for kalv og ungdyr var 5 og 7 kg. Snittvekt for eldre kyr og okser var 57 og 78 kg. Kalveratene er uendret de siste årene, mens vektene på kalv og ungdyr ikke er registrert på lavere nivå i Vest- Agder enn de siste to åra. Elg og tømmer Årlig tømmeravvirkning målt mot antall felte elg har økt betydelig de siste åra, noe som er positivt med tanke på fremtidig produksjon av elgbeite i fylket. I 5-års perioden -6 ble det i snitt avvirket 36 m 3 per felte elg, mot 85 m 3 per felte elg i perioden 7-. Årsaken har sammenheng med en vekst tømmeravvirkning på fylkesnivå, kombinert med reduserte fellingstall for elg. Elg og trafikk Antall trafikkdrepte elg er betydelig redusert de siste årene i takt med redusert elgtetthet, noe som er svært positivt. I perioden 4-6 er det registrert trafikkdrepte elg i Vest-Agder, hvorav kun drept av tog. Målt ut fra jaktuttak i samme periode tilsvarer dette,3 %. Målsettingen for fylket er at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige,5 % av jaktuttaket (7-). Anbefaling elg For å legge forholdene til rette for et bærekraftig beitetrykk, noe som på sikt vil gi bedret bestandskondisjon, anbefales en forsiktig bestandsreduksjon. For å oppnå dette anbefaler vi et uttak på minimum 79 elg i 8 med et balansert uttak på alder og kjønn. Hjort I 7 ble det på ny satt fellingsrekord for hjort med 47 felte dyr, mot 334 felte hjort i 6. Kalv og ungdyr utgjorde 59 % av uttaket, mens det for dyr,5 år eller eldre ble felt 56 % hanndyr. Både sett per dag og fellingstall tyder på at bestanden fremdeles er i vekst. Det er gledelig at omfanget av egne «sett hjort» og slaktevektregistreringer øker for hvert år, noe som gir bedre grunnlag for å styre fremtidig forvaltning. Kalveraten for perioden 5-7 var i snitt,55, mens observert kjønnsforhold i samme periode var,8 hind per bukk (utmarksjakt). Vi anbefaler og holde oppe jakttrykket for å holde kontroll med bestandsveksten, se eget kapittel om hjort for mer info.

13 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Hjortevilt og trafikk Sammenhengen mellom elgtetthet og andelen elg som påkjøres i trafikken er tydelig for fylket i perioden (Figur, venstre delfigur). For hele perioden samlet har det vært en jevn nedgang i antall registrert trafikkdrept elg parallelt med en synkende elgtetthet. I siste «trafikk-år» (perioden. april 6 3.mars 7) er det registrert 8 trafikkdrept elg i Vest-Agder, hvorav 7 langs veg og langs jernbane. Antall hjortepåkjørsler har vært fåtallige i Vest-Agder i perioden -6, til tross for en betydelig vekst i bestanden i samme periode (Figur, høyre delfigur). Det kan virke som hjorten som art i større grad enn elgen har evne til å unngå påkjørsler. En annen forklaring på den lave frekvensen av trafikkdrept hjort er at en større del av ulykkene ikke blir rapportert, siden ulykker med hjort som regel fører til mindre materielle skader enn ved en elgkollisjon. I siste «trafikk-år» (perioden. april 6 3.mars 7) er det registrert trafikkdrept hjort i fylket, begge langs veg. Figur. Totalt antall trafikkdrept elg (bil og tog) og sett elg per jegerdag i perioden (venstre delfigur) og antall trafikkdrept hjort samt felte hjort (høyre delfigur) i perioden -7 i Vest-Agder. Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 987 representerer tidsrommet. april 987 til 3. mars 988 osv. Tall fra Det er av interesse å se på antall felte elg og hjort opp mot antall trafikkdrepte dyr, for å si noe om jaktutbyttet sett i sammenheng med de tilknyttede samfunnskostnadene. I de vedtatte fylkeskommunale målene er det sagt at «antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige,5 % av jaktuttaket på fylkesnivå, eller % i noen enkeltkommune, i perioden 7-. Uavhengig av jaktuttakets størrelse er målet at maksimalt elg og hjort årlig drepes som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel i målperioden». Antallet trafikkdrepte elg (n = 8) og hjort (n = ) utgjorde, % av det totale jaktuttaket (n = 978) for jaktåret 6. Dette tilsvarer et jaktutbytte på 98 felte elg/hjort per trafikkdrept. Jaktutbyttet i forhold andelen trafikkdrept er lavere for elg (8 felt per trafikkdrept) sammenlignet med hjort (67 felt per trafikkdrept). Det må betegnes som svært positivt at de samfunnsmessige kostnadene knyttet til elg og trafikk per i dag er lave i fylket. Konfliktene knyttet til elg og trafikk varierer mellom kommunene (Figur ). Dette skyldes hovedsakelig variasjon i elgtetthet, infrastruktur, trafikkmengde, topografi og snømengde. Vi har undersøkt hvordan jaktutbyttet i forhold til andelen trafikkdrept elg varierer i siste treårsperiodene for kommunene i Vest-Agder. Generelt gjelder det at jaktutbyttet har vært lavere i «Kyst»-kommunene og høyt i «Fjell»-kommunene. En mulig forklaring er at «Kyst»-kommunene 3

14 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 har en betydelig høyere trafikkmengde, og er dermed mer utsatt for trafikkpåkjørsler. Søgne har hatt det laveste jaktutbyttet i forhold til trafikkdrept elg i siste treårsperiode med 4 felt elg per trafikkdrept. Motsatt ser en at Marnardal har felt 96 elg per trafikkdrept elg, noe som utgjør det høyeste jaktutbyttet i fylket. Vi gjør oppmerksom på at andelen registrerte trafikkdrept har vært lav i siste 3-årsperiode, og i Kristiansand, Åseral, Audnedal, Lyngdal og Sirdal er det ikke registrert trafikkdrept elg de siste tre årene. I tillegg har antall felte elg avtatt for noen av kommunene. Figuren kan dermed gi et misvisende inntrykk av jaktutbyttet. Figur. Andelen felt elg per trafikkdrept i periodene 4-6 for kommunene og regionene i Vest-Agder, samt for fylket samlet. Elg og tømmer Hogstaktivitet, uttrykt som årlig tømmeravvirkning er et mål på fremtidige tilgjengelige beiteressurser for elg (ungskogandelen) og vil påvirke bæreevnen i en elgbestand. Hogstaktiviteten (gran og furu) i fylket lå lenge stabilt med en årlig tømmeravvirkning på om lag 3-4 m 3. Siden 9 har hogstaktiviteten hatt en markert oppgang med en økende andel avvirket tømmer fram til i dag (Figur 3, venstre delfigur). I 5 og 6 ble det avvirket over. m 3 i fylket. Den økte tømmeravvirkningen skyldes økt avvirkning av gran, som om lag har fordoblet seg bare i løpet av 7-8 år. Andelen avvirket furu har i stor grad holdt seg stabilt de siste 5 årene, om enn med en svak nedgang. Ved å sammenligne tømmeravvirkningen med fellingstall for elg, som et uttrykk for elgtettheten, kan man få et inntrykk av forgrunnlaget (Figur 3, høyre delfigur). Rundt bestandstoppen på midten av 9-tallet var forholdstallet kun om lag 5 m 3 avvirket tømmer per felte elg. Parallelt med bestandsreduksjon i elgbestanden og en økt tømmeraktivitet de siste årene, har andelen tømmer avvirket per felt elg vist en stigende trend de siste ti årene, og spesielt de siste 5 årene. Til sammenligning er det avvirket over 4 m 3 per felt elg i 5 og 6. Som vi har gjort rede for i tidligere rapporter er det generelt en nær sammenheng mellom kalvevekter (bestandskondisjon) Stenbrenden, M., Gangsei, L.E., Nylend, A.E., Sølyst, M. & Roer, O.. Elg og hjort i Vest-Agder. Faunrapport -. Faun Naturforvaltning AS. 387 Fyresdal. 4

15 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 og andel tømmer avvirket per felte elg i kommuner i Sør-Norge. Det økte forholdstallet vi ser i Vest-Agder må derfor ses på som positivt sett med «elgøyne». Det er sannsynlig at økt mengde tømmer avvirket over tid vil styrke beitegrunnlaget, dersom den positive utviklingen i form av økt mengde tømmer avvirket per felte elg vedvarer. På kommunenivå fordeler andelen avvirket tømmer per felt elg seg noe mer ulikt (Figur 4). Mens det i fjellkommunen Sirdal «nesten» ikke avvirkes tømmer i forhold til andelen felte elg (33 m 3 per felt elg) i siste treårsperiode, er forholdstallet svært høyt for noen av kommunene, spesielt Farsund, Mandal og Søgne. For de to sistnevnte kommunene skyldes dette i hovedsak et beskjedent jaktuttak de siste åra. Det har også blitt avvirket forholdsvis mye i «Skog»- kommunene, med en gjennomsnittlig årlig avvirkning på 498 m 3 i siste treårsperiode. Figur 3. Tømmeravvirkning i Vest-Agder fordelt på gran og furu (venstre delfigur) og avvirket mengde tømmer per felt elg (høyre delfigur) i Vest-Agder i perioden Tall fra Hjorteviltregisteret ( og statistisk sentralbyrå ( Figur 4. Andel avvirket tømmer per felt elg i perioden 4-6 for kommunene i Vest-Agder, samt regionene Fjell, Kyst, Skog og Kyst og for Vest-Agder samlet. 5

16 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Hjort Fellingstall og bestandsutvikling Hjortebestanden i Agder-fylkene og Telemark, uttrykt som antall felte hjort har hatt en betydelig økning siden 99 (Figur 5). Det er særlig i perioden etter år at fellingstallene økte merkbart, noe som indikerer bestandsvekst. I Telemark har den kraftige veksten i fellingstall avtatt noe etter 8, men fortsatt felles det stadig et høyere antall hjort hvert år. Agder-fylkene har hatt nær den samme utviklingen som Telemark de siste årene, med en jevn økning i fellingstall. I 7 ble det i Vest-Agder og Aust-Agder felt hhv. 47 og 346 hjort. I Aust-Agder mangler det per dato fullstendige fellingsrapporter fra kommuner, og det forventes at fellingstallet for Aust-Agder er nær 38 hjort da den komplette fellingsstatistikken for fylket foreligger. Figur 5. Antall felte hjort i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark i perioden Tall fra Statistisk sentralbyrå ( og hjorteviltregisteret ( I Vest-Agder ble det satt fellingsrekord med god margin i 7 med 47 felte hjort, noe som tilsvarte en økning på 83 hjort sammenlignet med fjorårets fellingstall. Av felte hjort i 7 ble det felt 8 kalv (6 %), 37 ungdyr (33 %), 75 eldre hind (8 %) og 97 eldre bukk (3 %) (Figur 6). Det er tydelig at kalv og ungdyr utgjør en stadig større andel av jaktuttaket i perioden -7. Figur 6. Felte hjort i Vest-Agder i perioden -7 fordelt på kalv, ungdyr, eldre hind og eldre bukk (venstre figur), samt prosentfordeling i uttaket for de samme kategoriene (høyre figur). Tall fra Statistisk sentralbyrå ( og hjorteviltregisteret ( 6

17 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 I tabellen nedenfor er fellingstallene for hjort i Vest-Agder oppsummert (Tabell ). Totalt for fylket ble det tildelt 968 hjort og fellingsresultatet resulterte i en fellingsprosent på 43. Tellende areal bak hver hjortefelling var i overkant av daa eller,8 felte hjort per km. Fellingstallene varierte mellom kommunene fra 4 hjort i Søgne til 54 felte dyr i Lyngdal og Flekkefjord. Antall fellinger i forhold til areal var likevel høyest i Farsund, der det ble felt, hjort per km med om lag 5 daa tellende areal bak hver felling. Fellingsprosenten i kommunene varierte fra 6 % (Hægebostad) til 9 % (Songdalen). Tabell. Oversikt over situasjonen for hjort i Vest-Agder mht. antall tildelt og felt hjort, fellingsprosent, felt hjort per km, og antall daa tellende areal per felt hjort for kommunene, regionene og fylket samlet. Fylke/Region /Kommune Tildelt Felt % Felt/km Antall daa per felt hjort Vest-Agder ,8 Vest , 896 Skog ,7 44 Kyst ,6 63 Fjell ,6 85 Farsund , 533 Lyngdal ,6 68 Flekkefjord , 89 Lindesnes , 943 Marnardal 8 4 5, 99 Sirdal ,9 86 Songdalen 8 9,8 4 Audnedal 5 4,8 Hægebostad ,8 393 Kvinesdal , Kristiansand 7 58,4 363 Mandal 9 8 4,4 998 Søgne 4 36,3 35 Vennesla 34 7, Åseral 3 3, 547 Slaktevekter I likhet med tidligere år er fortsatt slaktevektene for hjort høye sammenlignet med de tradisjonelle hjortefylkene på Vestlandet (Figur 7). Utviklingen i kalve- og ungdyrvekter må sies å være stabil og på et høyt nivå i perioden -7. I 7 var de gjennomsnittlige slaktevektene for kalv, ungdyr, voksen bukk og voksen hind på hhv. 9 kg (n = 67), 5 kg (n = 95), 86 kg (n = 66) og 59 kg (n = 4). Ifølge de fylkeskommunale målsettingene for hjortevilt er det en målsetting at gjennomsnittlig slaktevekt for,5 årig hjort skal holdes over 5 kg, og dette «målet» er oppnådd for fylket samlet. For å undersøke evt. variasjoner i slaktevekt mellom kommunene med varierende tetthet av hjort, har vi sammenstilt de gjennomsnittlige slaktevektene for kalv og ungdyr de siste tre åra (Figur 8). Vi har kun inkludert kommuner som har rapportert slaktevekter for minimum kalv og ungdyr de siste tre årene. I siste treårsperiode er det Lindesnes som har hatt de høyeste slaktevektene med vekter på kalv og ungdyr på hhv. 3 og 53 kg. Kalvevektene for Farsund (3 kg), Lyngdal (9 kg) og Kvinesdal (9 kg) må også betegnes som gode. 7

18 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Figur 7. Gjennomsnittlige slaktevekter for hjort i Vest-Agder fordelt på kalv, ungdyr, voksen bukk og voksen hind i perioden -7. Data hentet fra Hjorteviltregisteret ( Figur 8. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og ungdyr for kommuner i Vest-Agder med minimum rapporterte slaktevekter av kalv/ungdyr i perioden 5-7 (kommunene Lindesnes, Farsund, Lyngdal, Kvinesdal, Flekkefjord, Sirdal og Åseral). Data hentet fra Hjorteviltregisteret ( Oppslutningen om registrering av slaktevekter har vært økende i fylket i perioden -7 (Figur 9). Mens bare 4 % av felte dyr i ble innrapportert med slaktevekt, var tilsvarende andel i 7 på 65 %, ifølge hjorteviltregisteret. Det var likevel 47 felte hjort som ble innrapportert uten oppgitt slaktevekt i 7, og andelen felte dyr uten slaktevekt var høyest for kalv og ungdyr. Vi holder fast ved å anbefale at flest mulig hjort blir rapportert med nøyaktig vekt for best mulig å kunne følge utviklingen i hjorten sin bestandskondisjon. 8

19 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Figur 9. Andelen felt hjort rapportert med og uten slaktevekt i Vest-Agder i perioden -7. Grad av rapportering av sett hjort-skjema og slaktevekter varierer betydelig mellom kommunene (Tabell ). Tabellen gir en skjematisk oversikt over grad av rapportering av slaktevekter og egne sett-hjort skjema som er tilgjengelig i hjorteviltregisteret. I flertallet av kommunene som i dag skyter mest hjort, er det innarbeidet gode rutiner for rapportering og oppslutningen er høy for både registrering av slaktevekter og sett hjort-data. For kommuner der det felles et lavere antall hjort er oppslutningen lavere. For Marnardal, Songdalen og Søgne er verken slaktevekter eller sett hjort-skjema tilgjengeliggjort, noe vi sterkt vil oppmuntre til at blir gjort. I sju andre kommuner er oppslutningen definert som «delvis», noe som betyr at oppslutningen er økende men ikke nær komplett. Tabell : Oversikt over grad av rapportering (ja, nei, delvis) av egne sett-hjort skjema og slaktevekter for kommuner i Vest-Agder. Grad av rapportering Kommune Sett hjortskjema Slaktevekt Farsund Ja Ja Lyngdal Ja Ja Flekkefjord Ja Ja Lindesnes Ja Ja Marnardal Nei Nei Sirdal Delvis Ja Songdalen Nei Nei Audnedal Delvis Nei Hægebostad Delvis Nei Kvinesdal Ja Ja Kristiansand Delvis Delvis Mandal Delvis Delvis Søgne Nei Nei Vennesla Delvis Delvis Åseral Delvis Ja 9

20 Kalv per hind Hind per bukk Sette hjort Innleverte skjema Sett per dag Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Sett hjort Bruk og omfang av «sett hjort» skjema har økt kontinuerlig fra de første tilgjengelige registreringene i 9 (Figur, øvre venstre del). I 7 ble det sett 4 hjort fordelt på 64 sett-hjort skjemaer. Dette var en solid økning fra fjoråret da det ble sett 66 hjort fordelt på sett-hjort skjemaer. Til fremstilling av parametere som sett hjort per jegerdag, kalverate og kjønnsforhold har vi tidligere benyttet summerte observasjoner fra både innmarks- og utmarksjakt fra «sett hjort»-skjemaer. Evaluering av sett hjort-metodikken har avdekket stor variasjon i oppdagbarhet avhengig av jaktform. Vi har derfor valgt å presentere sett hjort-data fra innmarks- og utmarksjakt separat. Antall jegerdagsverk på innmarksjakt utgjorde mindre enn % av den totale innsatsen på hjortejakt i fylket i 7. Som tidligere bemerker vi dessuten at tallene må tolkes med noe varsomhet som følge av økt oppslutning fra nye området hvert år. Sett hjort per jegerdagsverk. Utviklingen i sett hjort per jegerdag for innmarks- og utmarksjakt, som et uttrykk for tettheten av hjort, viser en noe sprikende utvikling. Sett hjort observasjoner under utmarksjakt tyder på en stabil hjortebestand, med rundt,4 hjort sett per jegerdagsverk i perioden -7. Sett per dag fra innmarksjakta tyder på bestandsvekst i samme periode. Sett kalv per hind. Kalveraten, uttrykt som antall kalv observert per hind viser en stabil utvikling for «utmarksjakt» i perioden -7, og er fortsatt tilnærmet uendret over tid. I 7 ble det under «utmarksjakt» observert,54 kalv per hind ifølge «sett-hjort» (Figur, nedre venstre del). Sett hind per bukk. Kjønnsforholdet, uttrykt som antall hind observert per bukk viser tendenser til å bli jevnere for «utmarksjakt» i perioden 3-7 (Figur, nedre høyre del). Det ble i 7 sett,6 hind per bukk under «utmarksjakta» Omfang av "sett hjort" data Antall sette hjort Antall innleverte skjema 35 3,4,,,8 Sett hjort per jegerdagsverk Innmark Utmark ,6,4, , ,,9,8,7,6 Sett kalv per hind Innmark Utmark 4, 3,5 3,,5 Sett hind per bukk Innmark Utmark,5,4,3,,,,5,,5, , Figur. Antall innleverte «sett hjort» skjema (høyre y-akse), samt totalt antall sette hjort (venstre y-akse) (øvre venstre figur), sett hjort per jegerdagsverk på innmarks- og utmarksjakt (øvre høyre figur), sett kalv per hind på innmarks- og utmarksjakt (nedre venstre figur) og sett hind per bukk (nederste høyre figur) i perioden 9-7. Data hentet fra Hjorteviltregisteret ( Solberg, E. J., Veiberg, V., Rolandsen, C. M., Ueno, M., Nilsen, E. B., Gangsei, L. E., Stenbrenden, M. & Libjå, L. E. 4. Sett elg- og sett hjort-overvåkingen: Styrker og forbedringspotensial. NINA Rapport s.

21 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Jaktinnsats Til og med jaktåret 6 var det åpnet for utviding av ordinær jakttid på elg i perioden. november-. november i kommunene Lindesnes, Lyngdal, Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Hægebostad, Mandal og Åseral 3. Øvrige kommuner hadde jaktslutt 3. oktober. I 7 ble det fastsatt nye jakttider på elg fra. september til og med 3. desember. Det er derfor av interesse å undersøke i hvilken grad nye jakttider påvirker jaktinnsatsen i fylket. For å undersøke dette har vi sammenlignet jaktinnsatsen for jaktårene 6 og 7, både med tanke på antall jegerdager og felte elg fordelt på datonivå. I løpet av jakta 6 ble det registrert 669 jegerdager med dato innenfor «lovlig jakttid» i Vest- Agder. Feilregistreringer utenfor jakttid er utelatt. For samme periode er det felt 584 elg med registrert fellingsdato (Figur, øvre del). I 6 ble det lagt ned 533 jegerdager (9 %) i perioden. september til 3. oktober, mens 36 jegerdager ( %) ble lagt ned i den resterende jaktperioden (-. november). Dette viser at hoveddelen av jaktinnsatsen i 6 ble begrenset til et relativt kort tidsrom (de første -3 ukene av jakta). Til sammenligning ble det felt 533 elg i perioden før. november (9%), mens det i resterende jakttid ble felt 5 elg (9 %). Jakteffektiviteten (jaktinnsatsen i forhold til antall fellinger) synes å være stabil i hele jakttida. Hoveddelen av både jaktinnsatsen og elgfellingene skjer i løpet av helgene (lørdager og søndager). Dette ses i figuren som markerte «topper» for både jaktinnsatsen (søyler) og felte elg (svarte sirkler) (Figur ). For jaktåret 7 ble det registrert 783 jegerdager og felt 578 elg med datoregistrering innenfor «lovlig jakttid». Da ble det lagt ned 997 jegerdager (79 %) i perioden. september til 3. oktober, mens 486 jegerdager ( %) ble lagt ned i den resterende jaktperioden (. november 3.desember). Da det gjelder antall elgfellinger, så ble det felt 446 elg (77 %) i perioden. september til 3. oktober, og 3 elg (3 %) i resterende jaktperiode. Jaktinnsatsen fordelte seg i noe større grad utover i jaktperioden i 7, men i likhet med tidligere gjøres hovedinnsatsen i løpet av de 4-5 første helgene av jakta. 3 Meland, M. & Roer, O. 6. Evaluering av effekten og behovet for utvidet jakttid på elg i Vest-Agder. Faunrapport 6-6. Faun Naturforvaltning AS. 387 Fyresdal.

22 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Figur. Antall jegerdager (venstre akse) og antall felte elg (høyre akse) i jaktårene 6 (øvre figur) og 7 (nedre figur) i Vest-Agder. Data hentet fra Hjorteviltregisteret (

23 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Regionene Vi har etter ønske fra oppdragsgiver fortsatt den samme regioninndelingen fra tidligere rapporter. Regionene består av «Kyst» (Kristiansand, Søgne, Mandal og Lindesnes), «Skog» (Vennesla, Marnardal, Audnedal og Songdalen), «Vest» (Lyngdal, Farsund, Kvinesdal, Flekkefjord og Hægebostad) og «Fjell» (Sirdal og Åseral). Felt elg Det ble felt mest elg i «Vest» sist høst med 9 felte dyr, mot 99 felte dyr i «Skog», felte dyr i «Fjell» og 56 felte elg i «Kyst». Forskjellen fra 6 var størst i «Skog» hvor fellingstallet økte med 4 dyr i 7, det var også her det ble felt flest elg ut fra tellende areal med snaue 6 daa bak hver felling (Tabell 3). Bestandsutvikling Elgtettheten målt fra «sett elg per dag» var for «Kyst»,8, «Vest»,36, «Skog»,36 og «Fjell»,4 i 7. «Kyst» gikk ned fra,33 sett per dag i 6, mens «Skog» økte fra,33 året før. Jaktpresset på ulike kategorier dyr er relativt likt mellom regionene. Bestandskondisjon Kalv- og tvillingratene i 7 var i stigende rekkefølge; Kyst»,4 og,7, «Vest»,57 og,4, «Fjell»,6 og, og «Skog» med,63 og,. Slaktevektene på kalv- og ungdyr var på hhv. 46 og 6 kg for «Kyst», 49 og 3 kg for «Vest», 5 og kg for «Fjell» og 53 og 8 kg for «Skog». «Kyst» har den laveste kalveproduksjonen og de letteste kalv og ungdyrene. Bestandskondisjonen er som tidligere høyest i «Skog» og «Fjell». Elg og tømmer Årlig tømmeravvirkning målt mot antall felte elg har økt markert i alle regioner, men mest i «Kyst» hvor det i perioden 4-6 er avvirket drøye 93 m 3 per felte elg. Årlig avvirkning i samme periode for øvrige regioner er ca. 5 m 3 i «Skog», 7 m 3 i «Vest» og ca. 5 m 3 i «Fjell». Økt avvirkning målt mot antall felte elg anses som positivt for fremtidig produksjon av elgbeite. Elg og trafikk Redusert tetthet av elg har hatt positiv effekt i alle regioner i forhold til vesentlig nedgang i antall påkjørsler. Konfliktnivået mot trafikk målt mot jaktutbyttet er per i dag størst i «Kyst» og «Vest» og lavest i «Fjell» (Figur ). Anbefaling elg Med mål om et bærekraftig beitetrykk og varig bedring i bestandskondisjon for regionene, er det anbefalt en svak reduksjon av elgbestanden i «Skog», samt stabilisering rundt dagens tetthet av elg i de øvrige regionene. Ut fra dette er det anbefalt følgende minimumsuttak i 8: «Vest»: 33 dyr, «Skog»: 4 dyr, «Fjell»: dyr og «Kyst» 95 dyr. Hjort I 7 ble det felt 33 hjort i «Vest», 85 dyr i «Skog», 54 dyr i «Fjell» og 45 dyr i «Kyst». Basert på sett hjort per dag og fellingstall er tettheten av hjort økende i alle regioner. Målt ut fra tellende areal ble det som tidligere felt flest hjort i «Vest» med snaue 9 daa bak hver felling. Bakgrunnsarealet per felte hjort i øvrige regioner sist høst var ca. 4 daa i «Skog», rundt 63 daa i «Kyst» og ca. 8 daa for «Fjell» (Tabell ). Slaktevekter på kalv og ungdyr viser at hjorten er i godt hold i alle regionene. Vi anbefaler å holde oppe jakttrykket og fortsette med balanserte uttak på alder og kjønn for å ha kontroll med veksten i bestanden. 3

24 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk,5 Hind,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. kalv Ku m. kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse,5 år Ku,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Kyst Tabell «Kyst»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sett elg Felt elg Trafikk SSB-7: Fellingstill: 39 Fellingsprosent: 4 % Felt: Areal: daa Areal per felte dyr: 3 3 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felt hjort kg n kg n kg n kg n SSB-7: Areal: daa Fellingstill: 95 Fellingsprosent: 47 % Areal per felte dyr: 63 daa 4

25 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Kalv Ungdyr Okse Ku sett per dag Felt elg og sett elg per dag Tømmeravvirkning per felt elg (m 3 ) ,,8,6,4, Fordeling i jaktuttaket Kalv Ungdyr Okse Ku % 8% 6% 4% % % Jaktpress (% skutt av sett) Okse Ku Kalv Kalvrater Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku,4,,,8,6,4,, Slaktevekter Kalv Ungdyr Ku Okse Trafikkdrept elg og kjønnsforhold (sett ku per okse) Felt hjort og sett hjort per dag Påkjørt av bil Påkjørt av tog Sett ku per okse 3 3,5 5,5 5, Kalv Ungdyr Bukk Hind Sett per dag ,,8,6,4,,,8,6,4, Figur «Kyst». Felte elg samt sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (øvre høyre delfigur), tømmeravvirkning per felte elg (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg samt sett ku per okse (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur).

26 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk,5 Hind,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. kalv Ku m. kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse,5 år Ku,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Skog Tabell «Skog»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sett elg Felt elg Trafikk SSB-7: Fellingstill: 78 Fellingsprosent: 7 % Felt: Areal: 335 daa Areal per felte dyr: 696 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felt hjort kg n kg n kg n kg n SSB-7: Areal: 4 daa Fellingstill: 84 Fellingsprosent: 46 % Areal per felte dyr: 44 daa 6

27 Elg og hjort i Vest-Agder 8 Faun 9-8 Felt elg og sett elg per dag Kalv Ungdyr Okse Ku sett per dag 4,6,4, 8,8 6,6 4,4, Tømmeravvirkning per felt elg (m 3 ) % Fordeling i jaktuttaket Kalv Ungdyr Okse Ku 8% 6% 4% % % Jaktpress (% skutt av sett) Okse Ku Kalv Kalvrater Slaktevekter,4 Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku Kalv Ungdyr Ku Okse,,,8 75 5,6,4, 75 5, Trafikkdrept elg og kjønnsforhold (sett ku per okse) Felt hjort og sett hjort per dag Påkjørt av bil Påkjørt av tog Sett ku per okse 5 3, ,5 3,5 5 5, Kalv Ungdyr Bukk Hind Sett per dag ,5,45,4,35,3,,,5,,5 Figur «Skog». Felte elg samt sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (øvre høyre delfigur), tømmeravvirkning per felte elg (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg samt sett ku per okse (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). 7