Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 217 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur

2 Forord Undertegnende vil på ny få takke Aust-Agder fylkeskommune v/ Hans Fløystad for oppdraget med å utarbeide den årlige fylkesrapporten for elg og hjort i Aust-Agder. Tematikken fra fjorårets rapport er i stor grad videreført, men den observante leser vil oppdage noen nye fremstillinger. For kommunevurderingene har vi inkludert noen nye figurer, blant annet utviklingen i tømmeravvirkning per felt elg, samt den prosentvise fordelingen i jaktuttaket over tid. Vi har satt fokus på betydningen av elgbeite, utbredelsen av flått og variasjon i bestandskondisjon hos hjort i Sør-Norge. Årets rapport er fyldig og vi håper at den kommunale forvaltninga og rettighetshaverne vil få utbytte av resultatene og vurderingene som er presentert i rapporten. Fyresdal Morten Meland Forsidefoto: Elg på sommerbeite (Faun Naturforvaltning AS) Faun Naturforvaltning AS 1

3 Faun rapport 7-217: Tittel: Elg og hjort i Aust-Agder 217 Forfattere: Morten Meland og Ole Roer Tilgjengelighet: Fritt ISBN: Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Prosjektleder: Morten Meland Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Vurdering av elg og hjortebestanden i Aust-Agder er gjennomført på grunnlag av observasjoner gjort av jegerne under jakta, samt fellingstall og slaktevekter. Det er gjort vurderinger på fylkes- og kommunenivå og gitt faglige anbefalinger til fremtidig uttak. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 8 Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Internet: E-post: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Morten Meland E-post: mm@fnat.no Telefon: Klokkarhamaren 6, 387 FYRESDAL post@fnat.no Faun Naturforvaltning AS 2

4 Innhold Sammendrag... 4 Materiale og metode... 6 Mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder Resultater... 1 Aust-Agder... 1 Hjortevilt og trafikk Elg og tømmer Hjort Flått og hjortlusflue Jaktinnsats Cronic wasting disease (skrantesjuke) Kommunevurderinger Arendal Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes... 4 Froland Gjerstad Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand Valle Vegårshei Åmli... 7 Sammenligninger av kommunene Diskusjon Elg, bestandskondisjon og elgbeite Tømmeraktivitet Hjort Konklusjon Faun Naturforvaltning AS 3

5 Sammendrag Utviklingen i elg- og hjortebestanden i Aust-Agder er analysert på grunnlag av observasjoner gjort av jegerne under jakta, samt fellingstall og slaktevekter. Det er gjort vurderinger og gitt faglige råd på fylkes- og kommunenivå. Fellingsresultat I 216 ble det ifølge tall fra hjorteviltregisteret felt 777 elg i Aust-Agder, en oppgang på 8 dyr fra 215. Kategoriene kalv og ungdyr utgjorde 63 % av de felte dyrene. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en andel hanndyr på 58 %. I 216 ble det felt 345 hjort, mot 29 felte hjort i 215. Kalv og ungdyr utgjorde 55 % av de felte dyra, mens det for dyr 1,5 år eller eldre ble felt en andel hanndyr på 62 %. Bestandsutvikling I 216 ble det sett,37 elg per jegerdag, en oppgang fra,35 i 215. Lave fellingstall med liten andel eldre kyr i uttaket de siste to åra, har resultert i bestandsvekst. Observert kjønnsforhold i 216 var 1,6 ku per okse, mot 1,7 ku per okse i 215. Dette er det jevneste kjønnsforholdet som er registrert i fylket. Bestandskondisjon Observert kalv- og tvillingrate i 216 var på hhv.,56 og 1,8, mens slaktevektene på kalv og ungdyr var 48 og 113 kg. Snittvekt for eldre kyr og okser var på hhv. 154 og 175 kg. Dette er en nedgang fra 215 for samtlige verdier. Med unntak av ungdyra som hadde marginalt lavere snittvekt i 213, er snittvektene aldri før registrert på lavere nivå i Aust-Agder. Elg og tømmer Målt som mengde tømmer avvirket per felte elg, så lå denne verdien og pendlet i underkant av 15 m 3 gjennom 9-tallet. Som følge av en redusert elgbestand har forholdstallet økt de siste årene. Elg/hjort og trafikk Antallet elgpåkjørsler er betydelig redusert de siste årene og utviklingen viser en klar sammenheng med den reduserte elgtettheten. I perioden er det registrert 99 trafikkdrepte elg i Aust-Agder, hvorav 4 drept av tog. Målt ut fra jaktuttaket i samme periode tilsvarer dette 3,7 %. Målsettingen for fylket er 3 % for gjeldende målperiode ( ). For hjort er det i perioden registrert 23 trafikkdrepte dyr, tilsvarende 2,8 % av jaktuttaket i samme periode. Hjort Økte fellingstall og oppgang i «sett hjort per jegerdag» i 216, indikerer at bestanden er i vekst. Rapporterte slaktevekter viser at dyra er i god kondisjon og uttaket er balansert på alder og kjønn, selv om det felles en overvekt av voksen bukk. «Sett hjort» skjema får stadig økt oppslutning. Fra 111 leverte «sett hjort» skjema i 211, har antall innleverte skjema økt til 237 i jakta 216. I 216 ble det sett,23 hjort per jegerdag ifølge «sett hjort»-skjema. Ved å inkludere sett hjort i elgjakta, ligger verdien på Faun Naturforvaltning AS 4

6 ,1 sett hjort per jegerdag. Observert kjønnsforholdet har vært relativt stabilt rundt 1,4 hind per bukk i siste 5 års periode. I 216 ble det sett 1,38 hind per bukk. Kalveraten har ligget på et stabilt nivå i underkant av,6 kalv per hind de siste årene. I 216 ble det observert,57 kalv per hind basert på sett-hjort skjema fra fylket. Gjennomsnittlige slaktevekter i 216 for kalv, ungdyr, voksen bukk og voksen hind var på hhv. 3 kg, 53 kg, 92 kg og 59 kg. Utviklingen i slaktevekter har vært stabil for hele perioden, spesielt for kalv og ungdyr. Sammenlignet med fjoråret, var slaktevektene for eldre hodyr noe lavere. Konklusjon Lave fellingstall for elg med liten andel eldre kyr i uttaket de siste to åra, har resultert i bestandsvekst siden 214. Både kalverater og slaktevekter avtok i 216 sammenlignet med registrerte verdier i 215. Antallet elgpåkjørsler og konfliktnivået knyttet til skogbruk er vesentlig redusert de siste årene, som følge av redusert elgtetthet i fylket. Dette er en positiv utvikling i tråd med de fylkeskommunale målene for hjortevilt. For å kunne oppnå den overordnede fylkeskommunale målsetningen om at «elgens bestandskondisjon og produksjonsevne skal forbedres slik at jaktutbyttet over tid er stabilt og betydelig», anbefales å redusere elgbestanden noe. Lokale ønsker og mål om å øke elgbestanden på kort sikt er etter vårt syn ikke forenelig med fremtidig vekst i bestandskondisjon. For å oppnå en bestandsreduksjon anbefales på dette grunnlag et uttak på minimum 11 dyr i 217, med en høyere andel eldre kyr i uttaket enn de siste årene. I fravær av oppdaterte undersøkelser av beitetrykk og beitegrunnlag, anbefaler vi kommunene til å gjennomføre elgbeitetakseringer i framtida. Dette vil danne et presist beslutningsgrunnlag for en kunnskapsbasert elgforvaltning. Økte fellingstall og oppgang i indeksen sett hjort per jegerdag indikerer at hjortebestanden fortsatt er i vekst. Med de siste års utvikling er en på vei til å nå den overordnede målsetningen om at «hjortebestanden skal økes til en tetthet hvor hjorten bidrar som et viktig jaktobjekt over hele fylket». Klumpvis utbredelse med stor variasjon i tetthet kan imidlertid skape lokale utfordringer for flere kommuner. Organisering i områder av tilstrekkelig størrelse basert på kunnskap om dyras områdebruk, kan være med å sikre best mulig forvaltning av hjorten i årene som kommer. Kommunene bør også fastsette klare og etterprøvbare mål for den fremtidige forvaltningen på lik linje med hva som er nedfelt for elg. For å sikre best mulig datagrunnlag som beslutningsgrunnlag fremover oppfordres det til økt innsamling av «sett hjort» og slaktevekt data. Vi anbefaler å holde oppe jakttrykket for å holde kontroll med bestandsveksten fremover. Faun Naturforvaltning AS 5

7 Materiale og metode Sett elg Data fra sett elg (og hjort) i Aust-Agder er innlagt i Hjorteviltregisteret ( av hver enkelt kommune. Data for tidligere år ligger også inne i Hjorteviltregisteret etter at de ble overført fra «elgbasen». Vi har i denne rapporten brukt sett elg data for perioden Nøyaktigheten av indeksene (ku per okse, sett elg per jegerdagsverk m.fl.) fra sett- og felt elg varierer 1. Det anbefales minimum hhv. 5 og 1 observasjoner for antall sett elg og antall jegerdager, for å sikre statistisk nøyaktighet 2. Datagrunnlaget for mange av kommunene i Aust-Agder oppfyller ikke disse «kravene» for antall sett elg og/eller antall jegerdager. Dette gjør forutsetningene for våre vurderinger noe usikre for kommunene med begrenset jaktinnsats og få elgobservasjoner. Datagrunnlaget for de største «elgkommunene» samt på fylkesnivå er derimot rikelig. For disse vil med andre ord jegerobservasjonene med stor sannsynlighet avspeile den reelle utviklingen i elgbestanden. Data fra Statistisk sentralbyrå Rapportering av felt elg og hjort til Statistisk sentralbyrå er gjort gjennom Hjorteviltregisteret. Disse tallene er gjengitt i egne tabeller for den enkelte kommune. Tellende areal for kommunene, samt fellingsprosent for elg/hjort er også hentet fra disse rapportene. I tillegg har vi hentet data fra på kommune og fylkesnivå for: -Antall elg og hjort drept på vei og jernbane (tabell 351). -Tømmeravvirkning (tabell 3795) -Antall felte hjort (tabell 637). Siste års fellingstall for hjort (216) foreligger ikke i SSB og er derfor hentet fra jaktstatistikken i hjorteviltregisteret (som SSB-tallene baserer seg på). For Lillesand er det fellingstallene basert på sett-hjort skjema. Sett hjort Data for sett hjort fra «sett elg-skjemaer» er lagt inn i Hjorteviltregisteret siden 28, men dette varierer både mellom år og mellom kommuner. Data for sett hjort i perioden 22-7 er hentet fra egne data (vi har bare på kommunenivå), og er presentert for den enkelte kommune i tabellform i denne rapporten. Som tidligere er det ført egne «sett hjort» skjema for en del kommuner. Dette gjelder kommunene Grimstad, Arendal, Gjerstad, Vegårshei, Lillesand, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle. For disse kommunene vises antall sette hjort som summen av hva som er observert i elgjakt, samt egen hjortejakt. Det nevnes likevel at andelen jaktfelt som har levert sett hjort skjema er 1 Solberg, E. J., Veiberg, V., Rolandsen, C. M., Ueno, M., Nilsen, E. B., Gangsei, L. E., Stenbrenden, M. & Libjå, L. E Sett elg- og sett hjort-overvåkingen: Styrker og forbedringspotensial. NINA Rapport s. 2 Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Heim, M., Grøtan, V., Garel, M., Sæther, B.-E., Nilsen, E. B., Austrheim, G., Herfindal, I. 26. Elgen i Norge sett med jegerøyne. En analyse av jakt-materialet fra overvåkningsprogrammet for elg og det samlede sett elg-materialet for perioden NINA Rapport 125. Faun Naturforvaltning AS 6

8 svært lav for noen av disse kommunene. I de tilfeller det vises gjennomsnittlige slaktevekter og «sett hjort per dag» på fylkesnivå, er disse verdiene basert på samledata fra de nevnte kommuner i Aust-Agder. Felt hjort er hentet fra Statistisk sentralbyrå ( For 28 foreligger ikke data for alle kommunene. Totalt antall felte hjort i slike tilfeller er hentet fra egne data. Der det er åpenbare mangler har vi benyttet dataene lagt inn i Hjorteviltregisteret. Datapresentasjon Tabeller og figurer er i stor grad fremstilt i konturer av svart/hvit for å legge til rette for en «utskriftsvennlig» layout. For de figurer og kart der det er hensiktsmessig, har vi brukt noe farge. Tabellpresentasjon Data er presentert på samme mal som i tidligere rapporter, der rådata og ikke ferdig utregnede indekser er presentert i tabellene. Dette for å gjøre beregningene etterprøvbare for andre. Alle data for den enkelte kommune og fylket samlet, er presentert i en egen tabell. I den øverste delen av tabellen vises opplysninger for sette og felte elg (hentet fra Hjorteviltregisteret), samt registrert avgang langs vei og jernbane fordelt på år (hentet fra SSB) i perioden Under sette og felte elg, er SSB talla for tellende areal, antall fellingstillatelser, fellingstall, fellingsprosent og bakgrunnsareal for hver felte elg i 216 oppgitt. Disse kan avvike noe fra fellingstallene oppgitt i hjorteviltregisteret, dersom ikke alle «sett elg» skjema er lagt inn. Avvik kan også skyldes at sett-elg skjemaer er lagt inn etter at vi har hentet ut tallene som er brukt i rapporten. I den nedre del av tabellen vises slaktevekter for elg, sett hjort og felte hjort fordelt på alder og kjønn i perioden Vi mangler fordelingen for felte hjort i 28 for de fleste kommunene. Nederst i denne tabellen vises SSB talla for tellende areal, antall fellingstillatelser, fellingsprosent og bakgrunnsareal bak hver felt hjort i 216. Dato for uthenting av sett og felt elg/hjort data presentert i rapporten er gjort 3. januar Tall fra «sett hjort i elgjakta», samt «jegerinnsats på datonivå», ble tilgjengeliggjort gjennom Naturdatas supporttjeneste og oversendt oss den 27. januar 217. Figurpresentasjon Det er presentert 8 figurer for hver kommune og for fylket samlet. De er satt opp i samme mønster for den enkelte kommune. Figurene viser data for perioden Slaktevektfigurene er angitt fra og med år 2. For felte hjort har vi benyttet tall fra I fellingstallfigurene har vi benyttet tall lagt inn i hjorteviltregisteret for felte elg siste år (det kan derfor være avvik mellom figurene og SSB-talla for felte elg siste år). For felte hjort benyttes SSB-talla for alle år, med unntak av 28 hvor egne (totale tall) er benyttet. Vi gjør oppmerksom på at tall for antall trafikkdrepte for jaktåret 216 ikke er tilgjengelig hos SSB; vi har benyttet tall til og med 215. Faun Naturforvaltning AS 7

9 Mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder Overordnet målsetting: Aust-Agder fylke skal ha biologisk sunne bestander av elg og hjort som utgjør en berikelse i naturen. Bestandene skal være bærekraftige i forhold til beitetilgang og skal ikke medføre uakseptable konflikter med trafikk, landbruksnæring og friluftsliv. Innenfor disse rammene skal elg og hjort forvaltes til beste for verdiskapning, lokale jegerinteresser og allmenne naturinteresser. Elgens bestandskondisjon og produksjonsevne skal forbedres slik at jaktutbyttet over tid er stabilt og betydelig. Hjortebestanden skal økes til en tetthet hvor hjorten bidrar som et viktig jaktobjekt over hele fylket. Delmål: 1) Fylkeskommunen som tilrettelegger og kontrollør Fylkeskommunen skal gi kommuner, organisasjoner og bedrifter bistand, råd og veiledning i saker om viltforvaltning. Fylkeskommunen skal bidra til å vedlikeholde og øke kompetansen i privat og offentlig viltforvaltning, herunder legge til rette for samarbeid og FoU-arbeid i regionen. Det legges vekt på at resultatene fra GPS-merkeprosjektet «Sørhjort» tas i bruk i forvaltningen av hjort. Sett hjort -data og slaktevekter for felt hjort skal samles inn i alle kommuner. Fylkeskommunen skal vektlegge kommunenes ønsker og allmenne hensyn ved fastsettelse av lokale jakttidsforskrifter. 2) Jaktorganisering Etablere en forvaltningsstruktur hvor jaktfeltene (jaktlagene) inngår i vald (storvald/viltlag) eller bestandsplanområder (felles plan for flere vald) som er store nok til at det kan drives reell stammevis forvaltning. 75 % av tellende areal for elgjakt skal være bestandsplanbasert og organisert i områder som enten dekker hele kommunen, utgjør en naturlig avgrenset enhet eller har et areal som er minst 3x minstearealet for elg. Fylkeskommunen vil bidra til kommuneoverskridende samarbeid om forvaltning av hjort, tilpasset resultatene av GPS-merkeprosjektet Sørhjort. Hjorteforvaltningen skal i økende grad gjøres bestandsplanbasert. Grunneiere som organiserer jaktrettighetene i slike store bestandsplanområder skal ha et reelt og betydelig handlingsrom i forvaltningen av elg og hjort. 3) Bestandskondisjon Elgens kondisjon skal forbedres i løpet av målperioden Jaktutbyttet skal på denne måten økes i forhold til antall dyr i vinterstammen. Slaktevekten til 1,5-årige elg felt i målperioden skal vise stigende tendens og overstige 12 kg innen 219. Faun Naturforvaltning AS 8

10 Kommunene detaljerer egne mål for bestandskondisjon, men skal fortsatt åpne for fleksibilitet ved godkjenning av bestandsplaner så lenge disse er tilstrekkelig kunnskapsbasert. 4) Elg/ hjort og trafikk Minst mulig påkjørsler av elg og hjort både på vei og jernbane. Målet er at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 3 % av jaktuttaket på fylkesnivå, eller 1 % i noen enkeltkommune, i perioden Uavhengig av jaktuttakets størrelse er målet at maksimalt 6 elg og hjort årlig drepes som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel i målperioden. Alle kommunene skal dokumentere og kartfeste trafikkulykker med elg og hjort i det nasjonale hjorteviltregisteret. 5) Elg/ hjort og skog/innmark Det lave konfliktnivået mellom elg og hjort og skader på skog og innmark i Aust-Agder skal opprettholdes. Dersom mindre enn 5 elg og hjort årlig felles i nødverge eller som skadedyr tas det som tegn på et generelt akseptabelt konfliktnivå. 6) Elg/hjort som næring Det er et mål at det tilbys et større spekter og omfang av jakttilbud. Jakttilbudet med høy grad av tilrettelegging og fokus på arbeidsplasser og inntjening for landbruksnæringen skal økes. Samtidig skal det være et godt tilbud av tradisjonell bygdejakt med lavere grad av tilrettelegging som aktivum for lokalbefolkningen. 7) Elg/hjort og biologisk mangfold Hjorteviltet skal ikke utgjøre noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Beiting fra elg og hjort skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biologisk mangfold i skog som eksempelvis osp, eik og rogn. 8) Naturopplevelser og jegerrekruttering Elgjakta og hjortejakta skal være et høydepunkt for jegere og lokalsamfunn. Jakta skal ha stor samfunnsaksept og føre lokale jakttradisjoner videre. Det skal være god spredning i kjønn og alder blant jegerne. I 219 er målet at det skal være minst 3 elgjegere og 25 hjortejegere i Aust-Agder. Elg og hjort skal gi friluftsfolket fine naturopplevelser. Faun Naturforvaltning AS 9

11 Resultater Aust-Agder Tabell Aust-Agder: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent SSB-216: Fellingstill: 1224 Fellingsprosent: 63 % Felt: Areal: daa Areal per felte dyr: 899 daa Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort Årstall kg n kg n kg n kg n SSB-216: Areal: daa Fellingstill: 675 Fellingsprosent: 51 % Areal per felte dyr: daa Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Faun Naturforvaltning AS 1

12 Felte elg og sett elg per dag 3 5 1, ,8 2, ,4 5, Kalv Ungdyr Okse Ku sett per dag Fordeling i jaktuttaket 1% 8% 6% 4% 2% % Kalv Ungdyr Okse Ku Tømmeravvirkning per felt elg (m3) Jaktpress (skutt av sett) Okse Ku Kalv 1,4 Kalvrater 25 Slaktevekter 1,2 1,,8 Kg 2 15,6 1,4,2, Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku Kalv Ungdyr Ku Okse Trafikkdrept elg og kjønnsforhold (sett ku per okse) Påkjørt av bil Påkjørt av tog Sett ku per okse , , ,5 5 Figur Aust-Agder. Felte elg samt sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (øvre høyre delfigur), tømmeravvirkning per felte elg (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg samt sett ku per okse (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur) Felte hjort Kalv Ungdyr Bukk Hind Sett per dag ,12,1,8,6,4,2 Faun Naturforvaltning AS 11

13 Vurdering Aust-Agder Fellingsresultat Det ble felt 777 elg i Aust-Agder i 216, mot 697 felte dyr i 215. Kalv og ungdyr utgjorde 63 % av de felte dyra. For dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en andel hanndyr på 58 %. I 216 ble det felt 345 hjort, mot 29 felte hjort i 215. Kalv og ungdyr utgjorde 55 % av de felte dyra, mens det for dyr 1,5 år eller eldre ble felt en andel hanndyr på 62 %. Jaktpress I 216 ble det lagt ned jegerdagsverk, noe som tilsvarer en nedgang med 268 dagsverk fra sist høst. Snittet for perioden er jegerdagsverk per år. Jaktpresset, målt med «skutt av sett» har vært lavt på både ku og okse de siste to åra. Bestandsutvikling I 216 ble det sett,37 elg per jegerdag, en oppgang fra,35 i 215. Lave fellingstall med liten andel eldre kyr i uttaket de siste to åra, har resultert i bestandsvekst. Observert kjønnsforhold i 216 var 1,6 ku per okse, mot 1,7 ku per okse i 215. Dette er det jevneste kjønnsforholdet som er registrert i fylket. Bestandskondisjon Observert kalv- og tvillingrate i 216 var på hhv.,56 og 1,8, mens slaktevektene på kalv og ungdyr var 48 og 113 kg. Snittvekt for eldre kyr og okser var på hhv. 154 og 175 kg. Dette er en nedgang fra 215 for samtlige verdier. Med unntak av ungdyra som hadde marginalt lavere snittvekt i 213, er snittvektene aldri før registrert på lavere nivå i Aust-Agder. Elg og tømmer Målt som mengde tømmer avvirket per felte elg, så lå denne verdien og pendlet i underkant av 15 m 3 gjennom 9-tallet. Som følge av en redusert elgbestand har forholdstallet økt, med en stigende trend de siste årene. Elg og trafikk Antallet elgpåkjørsler er betydelig redusert de siste årene og utviklingen viser en klar sammenheng med den reduserte elgtettheten. I perioden er det registrert 99 trafikkdrepte elg i Aust-Agder, hvorav 4 drept av tog. Målt ut fra jaktuttaket i samme periode tilsvarer dette 3,7 %. Målsettingen for fylket er 3 % for gjeldende målperiode ( ). Tilrådning Kalverater og slaktevekter avtok i 216. For å legge forholdene til rette for en bedret bestandskondisjon, anbefales å redusere elgbestanden som nå er i vekst. For å oppnå en reduksjon bør uttaket i 217 minimum være 11 dyr med en høyere andel eldre kyr enn de siste årene. Hjort Økte fellingstall og oppgang i «sett hjort per jegerdag» i 216, indikerer at bestanden er i vekst. Rapporterte slaktevekter viser at dyra er i god kondisjon og uttaket er balansert på alder og kjønn, selv om det felles en overvekt av voksen bukk. Vi anbefaler å holde oppe jakttrykket for å holde kontroll med bestandsveksten fremover. Faun Naturforvaltning AS 12

14 Hjortevilt og trafikk Sammenhengen mellom elgtetthet og andelen elg som påkjøres i trafikken er tydelig for Aust-Agder i perioden (Figur 1). Det er registrert 25 trafikkdrept elg i perioden 1. april 215 til 31. mars 216, hvorav 17 langs veg og 8 langs jernbane. Undersøkelser fra Skandinavia indikerer at én ulykke mellom elg og bil koster samfunnet, omreknet til dagens pengeverdi, over 2 NOK i gjennomsnitt 3. Det er derfor positivt fra et samfunnsmessig perspektiv at konfliktene knyttet til hjortevilt og trafikk har avtatt over tid. Ved å sammenligne antall felte elg med antall trafikkdrept elg, kan man si noe om jaktutbyttet sett i sammenheng med de tilknyttede samfunnskostnadene. I de nylig vedtatte fylkeskommunale målene er det sagt at «antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 3 % av jaktuttaket på fylkesnivå, eller 1 % i noen enkeltkommune, i perioden Uavhengig av jaktuttakets størrelse er målet at maksimalt 6 elg og hjort årlig drepes som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel i målperioden». Antallet trafikkdrepte elg og hjort (31 stk) utgjorde 3,1 % av det totale jaktuttaket (n = 992) for jaktåret 215, og er høyere enn det gjeldende fylkeskommunale målet. Dette tilsvarer et jaktutbytte på 32 felte elg/hjort per trafikkdrept. Det er verdt å merke seg at jaktutbyttet i forhold andelen trafikkdrept var høyere for hjort (48 felt per trafikkdrept) enn elg (28 felt per trafikkdrept). Trafikkdrept elg og elgtetthet Aust-Agder Antall elg ,2 1,8,6,4,2 Sett elg pr. jegerdag Bil Tog sett elg pr. jegerdag Figur 1. Totalt antall trafikkdrept elg (bil og tog) i Aust-Agder i perioden Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Tall fra 3 Sivertsen, T.R., Gundersen, H., Rolandsen, C.M., Andreassen, H.P., Hanssen, F. Hanssen, M.G. & Lykkja, O. 21. Evaluering av tiltak for å redusere elgpåkjørsler på veg. Høgskolen i Hedmark oppdragsrapport nr Faun Naturforvaltning AS 13

15 I Aust-Agder er registrert 25 trafikkdrepte elg (Figur 1) og 6 trafikkdrepte hjort i jaktåret 215 (Figur 2). Dette er godt under det fylkeskommunale årlige maksimumsmålet som er satt for perioden Fokuset, og arbeidet med å minimere antall påkjørsler, er uansett noe som må pågå kontinuerlig, uavhengig om man er innenfor de konkrete målsettingene eller ikke. Trafikkdrept hjort og felte hjort Aust-Agder Antall trafikkdrept hjort Felte hjort Figur 2. Totalt antall trafikkdrept hjort i Aust- Agder i perioden Antall trafikkdrept hjort på venstre akse, og antall felte hjort på høyre akse. Felte hjort med sort strek. Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1999 representerer tidsrommet 1. april 1999 til 31. mars 2 osv. Tall fra Videre er det et vedtatt fylkeskommunalt mål at «kommunene skal dokumentere og kartfeste trafikkulykker med elg og hjort i det nasjonale hjorteviltregisteret». Aktiv bruk av disse funksjonene anser vi som nyttig for å avdekke utsatte vegstrekninger, noe som bl.a. kan brukes til planlegging av avbøtende tiltak for å begrense antall trafikkulykker med hjortevilt. Å ta i bruk gode rutiner for å kartfeste påkjørsler er derfor et godt tiltak. Fallviltfunksjonen i Hjorteviltregisteret er en kostnadseffektiv måte å oppnå dette på. Fallviltfunksjonen i hjorteviltregisteret gjør det mulig å undersøke andelen påkjørsler av elg/hjort, samt utfallet av hver viltpåkjørsel (avlivet etter ettersøk, avlivet på stedet, dødt på stedet, ettersøk avsluttet ikke funnet, friskmeldt, og funnet død etter ettersøk). I denne sammenhengen er det viktig å merke seg at det kun er antall trafikkdrepte elg/hjort som rapporteres videre til SSB, og som utgjør de offisielle tallene for antall trafikkdrepte. I Aust-Agder utgjorde andelen trafikkdrepte elg/hjort i perioden 1.april mars 216 (jaktåret 215) 55,3% av det totale antall rapporterte trafikkulykker med elg og hjort, noe som kan antyde at det reelle antall påkjørsler er nær det dobbelte av hva som blir registrert som trafikkdrept til SSB. Faun Naturforvaltning AS 14

16 Ser vi på jaktutbyttet sammenlignet med andelen trafikkdrepte i siste treårsperiode, ser vi at det er stor variasjon mellom kommunene i Aust-Agder (Figur 3). Andelen vil variere ut ifra forhold som trafikkmengde, topografi, elgtetthet, snømengde og lignende. Med noen unntak er generelt jaktutbyttet sammenlignet med trafikkdrept elg lavere i kystkommunene enn i «innlandskommunene». 1 Felt elg per trafikkdrept (213-15) Felt per trafikkdrept Figur 3. Andelen felt elg per trafikkdrept i perioden for kommunene i Aust-Agder, samt fylkene Aust-Agder og Vest-Agder. Faun Naturforvaltning AS 15

17 Elg og tømmer Hogstaktivitet, uttrykt som årlig tømmeravvirkning er et mål på fremtidige tilgjengelige beiteressurser for elg (ungskogandelen) og vil på mange måter påvirke bæreevnen til en elgbestand. Tømmeraktiviteten i fylket har lenge vært synkende, men trenden de siste par årene har vært økende (Figur 4, øvre del). I 215 ble det avvirket om lag 35. m 3 i fylket, hvorav furu og gran hver for seg utgjorde om lag halvparten. Ved å sammenligne tømmeravvirkningen med fellingstall for elg, som et uttrykk for elgtettheten, kan man få et inntrykk av forgrunnlaget (Figur 4, nedre del). Rundt bestandstoppen på midten av 9-tallet var forholdstallet svært lavt med rundt 1 m 3 avvirket tømmer per felt elg. Som følge av gjennomført bestandsreduksjon har forholdstallet økt, og viser i dag en økende trend, som må ses på som positiv sett med «elgøyne». Det må likevel nevnes at forholdstallet er noe påvirket av en reduksjon i antall elgfellinger, spesielt for siste året. Det er sannsynlig at økt mengde tømmer avvirket over tid vil styrke beitegrunnlaget, dersom den positive utviklingen i form av økt mengde tømmer avvirket per felte elg vedvarer. 6 Avvirket tømmer (m 3 ) Aust Agder m Gran Furu 6 Avvirket tømmer (m 3 ) per felt elg (Aust Agder) 5 4 m Figur 4. Tømmeravvirkning i Aust-Agder fordelt på gran og furu (øvre delfigur) og avvirket mengde tømmer per felt elg (nedre delfigur) i Aust-Agder i perioden Tall fra Hjorteviltregisteret ( og statistisk sentralbyrå ( Faun Naturforvaltning AS 16

18 Andelen avvirket tømmer per felt elg fordeler seg ulikt i kommunene i Aust-Agder (Figur 5). Mens det i «fjellkommunen» Bykle neste ikke avvirkes tømmer, er forholdstallet høyt for flere av kystkommunene i siste treårsperiode. Det er likevel verdt å poengtere at lave fellingstall, spesielt de siste par årene kan gi inntrykk av at økningen i hogstaktivitet er større enn det den i realiteten har vært. 1 Tømmeravvirkning per felt elg (213-15) 8 m Figur 5. Mengde avvirket tømmer per felt elg i perioden for kommunene i Aust- Agder, samt fylkene Aust-Agder og Vest-Agder. Tømmeravvirkningen i Grimstad er 1644 m 3 per felt elg. Faun Naturforvaltning AS 17

19 Hjort Hjortebestanden i Agder-fylkene og Telemark, uttrykt som antall felte hjort, hadde en kraftig vekst fra starten av 2-tallet og frem mot i dag. De siste årene kan det synes som at bestandsveksten har gått noe ned, spesielt for Telemark (Figur 6). Til tross for dette ble det for både Aust-Agder og Vest-Agder satt ny fellingsrekord for andre år på rad, med hhv. 345 og 328 felte hjort i fylkene. Det forventes at dette tallet er enda høyere når den komplette fellingsstatistikken foreligger. Fordelinga i jaktuttaket i 216 var 27 % kalv, 28 % ungdyr, 29 % eldre bukk og 16 % eldre hind (Figur 7). Fortsatt utgjør andelen eldre hanndyr en betydelig andel av uttaket. I lys av at de produktive hodyra utgjør en lav andel av stadig økende fellingstall, tyder dette på at hjortebestanden fortsatt er i kraftig vekst. Antall Felte hjort Aust Agder Vest Agder Telemark Figur 6. Antall felte hjort i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark i perioden Tall fra Statistisk sentralbyrå ( og hjorteviltregisteret ( 35 Felte hjort Aust Agder 3 25 Antall Eldre bukk Eldre hind Ungdyr Kalv 5 Figur 7. Felte hjort i Aust-Agder i perioden fordelt på kalv, ungdyr, eldre hind og eldre bukk. Tall fra Statistisk sentralbyrå ( og hjorteviltregisteret ( Faun Naturforvaltning AS 18

20 Bruk og omfang av «sett hjort» skjema økte kraftig fra de første registreringene i 29, men har senere hatt en svak økning (Figur 8). Sammenlignet med 215 da det ble registrert 1149 hjort fordelt på 191 sett-hjort skjemaer, økte oppslutningen i 216, med 145 sette hjort basert på 237 skjemaer. Sette hjort Omfang av "sett hjort" data Aust-Agder Antall sette hjort Antall innleverte skjema Innleverte skjema Figur 8. Antall innleverte «sett hjort» skjema (høyre y-akse), samt totalt antall sette hjort (venstre y-akse) i Aust-Agder i perioden Data hentet fra Hjorteviltregisteret ( Som omtalt i fjorårets Faun-rapport 4, blir hjortejakta i Agder registrert i egne sett-hjort skjemaer, samt antall sett hjort under elgjakt. Utviklingen i sett hjort per jegerdag, som et uttrykk for tettheten av hjort, indikerer en stadig økning de siste to årene. I 216 ble det observert,23 hjort per jegerdag ifølge «sett hjort»-skjema (Figur 9). Basert på både sett hjort i elgjakta, samt «sett hjort»-skjema ble det observert,1 hjort per jegerdag.,25 Sett hjort per jegerdagsverk,2 Sett per dag,15,1, Sett hjort Sett hjort i elgjakta og hjortejakta Figur 9. «Sett hjort per jegerdag» i Aust-Agder i perioden fra egne «sett hjort skjema», samt fra «sett hjort skjema og under elgjakta samlet». Data hentet fra Hjorteviltregisteret ( Sett hjort i elgjakta er tilgjengelig via supporttjenesten til hjorteviltregisteret. 4 Meland, M. & Roer, O Elg og hjort i Aust-Agder etter jakta 215. Faun rapport Faun Naturforvaltning. 387 Fyresdal. Faun Naturforvaltning AS 19

21 Slaktevektene kan betegnes som høye i Aust-Agder (Figur 1), spesielt sammenlignet med fylker der tettheten av hjort er betydelig høyere (Figur y). I 216 er de gjennomsnittlige slaktevektene for kalv, ungdyr, voksen bukk og voksen kolle hhv. 3 kg (n = 58), 53 kg (n = 66), 92 kg (n = 62) og 59 kg (n = 37). Slaktevektene har vært stabil i hele perioden Sammenlignet med fjoråret, var slaktevektene for eldre hodyr noe lavere sist høst. Andelen registrerte slaktevekter var en del lavere i 216 (69 %) sammenlignet med 215, da 86 % av de felte hjortene ble registrert med slaktevekt, ifølge hjorteviltregisteret. 1 Slaktevekter hjort Aust-Agder Kg Kalv Ungdyr Voksen bukk Voksen hind Figur 1. Gjennomsnittlige slaktevekter for hjort fordelt på kalv, ungdyr, voksen bukk og voksen hind i perioden Data hentet fra Hjorteviltregisteret ( Til fremstilling av parametere som kalverate og kjønnsforhold har vi benyttet observasjoner basert på hjortejakt, dvs. fra «sett hjort»-skjemaer. Dette inkluderer både innmarks- og utmarksjakt. Kalveraten, uttrykt som antall kalv observert per kolle, er fortsatt tilnærmet uendret over tid. Det ble observert,57 kalv per kolle i Aust-Agder i 216 (Figur 11, øvre del). Kjønnsforholdet, uttrykt som antall kolle observert per bukk har ligget på et stabilt nivå samlet for perioden (Figur 11, nedre del). I 216 ble det observert 1,4 kolle per bukk ifølge sett-hjort skjemaer. Faun Naturforvaltning AS 2

22 Kalv per hind,8,7,6,5,4,3,2,1 2, Sett kalv per hind Sett hind per bukk Hind per bukk 1,5 1,,5, Figur 11. Sett kalv per hind (øvre delfigur) og hind per bukk (nederste delfigur) i perioden Data hentet fra Hjorteviltregisteret ( Ved å sammenligne slaktevekter av hjort med sett hjort per jegerdag, som et uttrykk på hjortetetthet, kan vi undersøke hvordan bestandskondisjonen endrer seg ved økende hjortetettheter. Vi har benyttet snittvekter av kalv og ungdyr de tre siste årene, samt sett hjort per jegerdag i utmark for fylkene i Sørøst-Norge; Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Buskerud, Oppland, Vestfold og Hedmark, samt de tradisjonelle hjortefylkene; Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det er benyttet jegerinnsatsen i utmark for mest mulig sammenlignbare data. Fra figur 12 ser vi at det er en klar negativ lineær sammenheng mellom slaktevektene og sett hjort per jegerdag for de ulike fylkene. I Aust-Agder var snittvektene for kalv og ungdyr hhv. 31 og 53 kg med en hjortetetthet på,17 for perioden Til sammenligning var snittvektene for kalv og ungdyr i «hjortefylket» Hordaland hhv. 25 og 46 kg, med en hjortetetthet på 1,18 for samme periode. Resultatene stemmer godt overens med undersøkelser fra overvåkingsprogrammet 5. 5 Solberg, E. J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C. M., Langvatn, R., Holmstrøm, F., Solem, M. I., Eriksen, R., Astrup, R. & Ueno, M Hjortevilt Oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport s. Faun Naturforvaltning AS 21

23 I tillegg ser vi at sammenhengen mellom slaktevekt for kalv og slaktevekt for voksne hodyr er positiv lineær for de ulike fylkene (Figur 12, nedre del). For eksempel har Buskerud fylke de høyeste snittvektene for både kalv (32 kg) og voksne hodyr (63 kg). Til sammenligning var vektene for kalv og voksne hodyr hhv. 25 og 55 kg i Hordaland fylke. Dette er i overenstemmelse med tidligere undersøkelser på elg 6 og styrker antagelsen om at store individ produserer store kalver, og mindre individ produserer mindre kalver. Slaktevekter og sett hjort per jegerdag i utmark ( ) 6, 55, Vestfold Buskerud Hedmark Oppland slaktevekt (kg) 5, Vest Agder Møre og Romsdal Telemark Aust Agder Sogn og Fjordane 45, Rogaland Hordaland 4, Telemark Hedmark 35, Buskerud Oppland 3, Sogn og Fjordane Rogaland Møre og Romsdal Vestfold Vest Agder Aust Agder Hordaland 25,,,2,4,6,8 1, 1,2 1,4 1,6 Sett hjort per jegerdag (utmark) Slaktevekt kalv (kg) Slaktevekt kalv og voksne hodyr Hedmark Oppland Vest Agder Rogaland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Buskerud Telemark Vestfold Aust Agder Slaktevekt voksne hodyr (kg) Figur 12. Slaktevekt for kalv (svarte sirkler) og ungdyr (hvite firkanter) (y-aksen) av hjort sammenlignet med andelen sett hjort per jegerdag i utmark (x-aksen) for ulike fylker i perioden (øvre delfigur). Slaktevekt for kalv (y-aksen) og voksne hodyr (x-aksen) av hjort for samme periode og fylker (nedre delfigur) ( 6 Solberg, E. J., Heim, M., Grøtan, V., Sæther, B. E. & Garel, M. 27. Annual variation in maternal age and calving date generate cohort effects in moose (Alces alces) body mass. - Oecologia 154: Faun Naturforvaltning AS 22

24 Flått og hjortlusflue Fra og med 21 har Faun gitt mulighet for å registrere forekomst av flått og hjortelusflue på tannkonvoluttene. Vi får hvert år inn et betydelig antall tannkonvolutter fra store deler av Sør- og Østlandet, og dette bidrar til å kartlegge parasittenes utbredelse og spredningsmønster. Det generelle inntrykket er at både flått og hjortelusflue sakte, men sikkert, sprer seg til nye områder. Vi har mottatt 125 tannkonvolutter fra felte elg og hjort fra kommunene Froland, Grimstad, Lillesand, Vegårshei, Bygland og Evje og Hornnes i løpet av jakta 216. På tannkonvolutten har jegerne muligheten til å registrere forekomsten av flått og hjortelusflue på de felte dyra. På tannkonvolutten skilles det mellom kategoriene «ingen», «få» (1-2 stk), «en del» (21-1 stk) og «mange» (>1 stk). Forekomsten av flått varierer for de innsendte dyra (Tabell 1). For Aust-Agder samla er det registrert 27 individ uten flått, 61 individ er registrert med få flått, mens 5 individ er registrert med en del flått. Ingen individ er registrert med «mange» flått fra mottatte tannkonvolutter i Aust-Agder i 216. Utbredelsen til hjortelusflua synes også å spre seg stadig lengre sørover, og hjortelusflua ble i 216 registrert på elg/hjort felt i Froland, Grimstad og Lillesand. For mer informasjon om utbredelsen og livssyklus av flått og hjortelusflue henviser vi til tidligere rapporter 7, nettsiden og andre fagrapporter 8. Tabell 1. Forekomst av flått og hjortelusflue hos individ fra mottatte tannkonvolutter i løpet av jakta 216 i Aust-Agder. Flått Hjortelusflue Ingen Få (1-2) En del (21-1) Mange (>1) Ikke reg Ingen Få (1-2) En del (21-1) Mange (>1) Ikke reg Aust-Agder Froland Grimstad Lillesand Vegårshei Bygland 1 1 Evje og Hornnes 1 1 Tvedestrand 1 1 At flått og hjortelusflue kan forekomme i høye tettheter i kystnære områder, er velkjent. Om en ser bort fra ekstremtilfeller av hjortelus- og flåttangrep på elg, finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon for at parasittene påvirker hjorteviltet negativt i betydelig grad. For å undersøke dette nærmere har vi sammenlignet kalveproduksjonen med forekomsten av flått på felt elg i kommunene Froland, Vegårshei, Lillesand, Fyresdal, Vestre-Slidre, Marnardal og Sarpsborg, samt fylkene Aust-Agder, Vest-Agder og Østfold. Fra figur 13 ser vi at forekomsten av flått varierer betydelig mellom kommunene. Mens 62% av mottatte tannkonvolutter/elg i Vegårshei hadde flått, var andelen felte elg med registrert flått kun 1% i Fyresdal i perioden Til tross for dette er kalveraten og tvillingraten i praksis 7 Stenbrenden, M. m.fl Elg i Aust-Agder etter jakta 212. Faun rapport Faun Naturforvaltning. 387 Fyresdal. 8 Vikøren, T, Ytrehus, B., Madslien, K, Handeland, K Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP).Rapport Veterinærinstituttets rapportserie Oslo: Veterinrærinstituttet; 213. Faun Naturforvaltning AS 23

25 identisk for disse kommunene i siste treårsperiode. Motsatt ser vi at både flåttmengden og kalve- og tvillingratene er høye i Sarpsborg i Østfold. Basert på disse resultatene synes det lite sannsynlig at den generelle nedgangen i bestandskondisjon i Agder og Telemark, kan forklares ut ifra økte forekomster av flått og flåttbårne sykdommer. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Flått og felt elg ,4 1,2 1,8,6,4,2 Ingen Få En del Mange Tvillingrate Kalverate Figur 13. Forekomst av flått på felte elg, samt kalverate og tvillingrate i kommunene Froland, Vegårshei, Lillesand, Fyresdal, Vestre-Slidre, Marnardal, Sarpsborg, samt fylkene Aust-Agder, Vest-Agder og Østfold. Vi kan heller ikke dokumentere at det er statistisk forskjell i slaktevekter for felt elg med flått, sammenlignet med elg uten flått. For å undersøke dette har vi sammenstilt slaktevekter for alle ungdyr (1,5 år) med registrert antall flått på tannkonvolutten, i perioden for kommunene Vegårshei (n = 49) og Sarpsborg (n = 5), samt fylkene Aust-Agder (n = 81) og Østfold (n = 45) (Figur 14). Slaktevektene ble sortert i 3 grupper, avhengig av oppgitt flåttmengde på konvolutten «ingen» flått, «få» flått (1-2 stk) og «en del» flått (21-1 stk). Her må det nevnes at det tallmaterialet er noe begrenset for dyr med «en del» registrerte flått. Resultatene viser at det ikke er signifikante forskjeller mellom ungdyrvektene for dyr med eller uten flått (T-test; Vegårshei: p =,25, Aust-Agder: p =,13, Sarpsborg; p =,8, Østfold: p =,23). I praksis betyr dette at vi ikke kan spore statistisk forskjell i slaktevekt for dyr med «ingen», «få» eller «en del» flått for noen av områdene. Dette styrker hypotesen om at det er andre forhold enn forekomst av flått som påvirker bestandskondisjon hos elg. Faun Naturforvaltning AS 24

26 Slaktevekt åring og flåttmengde Aust-Agder Slaktevekt åring og flåttmengde Vegårshei Ingen Få (1-2) En del (21-1) 5 Ingen Få (1-2) En del (21-1) Slaktevekt åring og flåttmengde Østfold Slaktevekt åring og flåttmengde Sarpsborg Ingen Få (1-2) En del (21-1) Figur 14. «Boksplott» som viser slaktevekter for ungdyr med «ingen», «få» eller «en del» flått for Aust-Agder (øvre venstre delfigur), Vegårshei (øvre høyre delfigur), Østfold (nedre venstre delfigur) og Sarpsborg (nedre delfigur) i perioden Ingen Få (1-2) En del (21-1) Faun Naturforvaltning AS 25

27 Jaktinnsats Fra og med 217 er det fastsatt nye jakttider på elg fra 25. september til og med 23. desember, som skal gjelde for hele landet. Det er derfor av interesse å undersøke hvordan jaktinnsatsen fordelte seg i forkant av nye jakttider. Til og med jaktåret 216 hadde kommunene Åmli, Bygland, Valle og Bykle jaktstart 25. september, mens øvrige kommuner hadde jaktstart 5. oktober. Kommunene Arendal, Birkenes, Bygland, Evje og Hornnes, Gjerstad, Froland, Iveland, Lillesand, Risør, Tvedestrand, Risør, Vegårshei og Åmli har utvidet jakttid på elg til og med 15. november (13 kommuner av 15 kommuner). Vi har undersøkt jaktinnsatsen i fylket ved å se på hvordan antall jegerdager og felte elg fordeler seg på datonivå i Aust-Agder. I løpet av jakta 216 er det registrert jegerdager med dato i Aust-Agder. Åpenbare feilregistreringer er fjernet (21 jegerdager). Det er felt 614 elg med registrert fellingsdato i Aust-Agder, hvorav 67 elg er registrert innenfor lovlig jakttid (7 feilregistreringer er fjernet). Om lag jegerdager (75 %) ble lagt ned under årets jakt før 2. oktober, mens 3911 jegerdager ble lagt ned i perioden 2. oktober til jaktslutt (25 %). Dette viser at hoveddelen av jaktinnsatsen er begrenset til et relativt kort tidsrom (de første 2-3 ukene av jakta). Til sammenligning ble det felt 465 elg i perioden før 2. oktober (77%), mens det i resterende jakttid ble felt 142 elg (23%). Jakteffektiviteten (jaktinnsatsen i forhold til antall fellinger) synes å være stabil i hele jakttida. Hoveddelen av både jaktinnsatsen og elgfellingene skjer i løpet av helgene (lørdager og søndager) (Figur 15). Jaktinnsats og felte elg 216 Jegerdager Felte elg Antall jegerdager Antall felte elg Figur 15. Antall jegerdager (venstre akse) og antall felte elg (høyre akse) i perioden i Aust-Agder. Faun Naturforvaltning AS 26

28 Cronic wasting disease (skrantesjuke) I løpet av våren 216 ble prionsykdommen «Cronic wasting disease» - forkortet CWD påvist i Norge. Sykdommen er godt kjent fra Nord-Amerika, men er aldri tidligere påvist i Europa. CWD er hittil påvist på tre villrein i Nordfjella villreinområde og to elg i Selbu kommune i Sør-Trøndelag. Typiske sykdomssymptomer er vekttap, endra adferd og ukoordinerte bevegelser. Det er ikke påvist smitte mellom hjortedyr og mennesker, eller mellom hjortedyr og sau. Sykdommen er imidlertid smittsom for alle hjortedyr (elg, hjort, rådyr og villrein), og har alltid dødelig utfall. For å kartlegge omfanget av sykdommen ble lagt til rette for innsamling av hjerneprøver fra hjortedyr for analyse i løpet av jakta 216 for utvalgte overvåkingskommuner, samt prøvetaking i alle kommuner av hjortevilt som er påkjørt, funnet død eller avlivet utenfor jakttid, jf. 7 i forskrift om midlertidige tiltak for å begrense spredning av CWD. Per dags dato er det analysert 6276 prøver av elg, hjort og rådyr i Norge, hvorav 98 prøver i Aust- Agder (Tabell 2). Videre er det undersøkt 71 reinsdyr i ulike villreinområder. Det er ikke påvist flere positive tilfeller av sykdommen. Overvåkingen vil fortsette i årene som kommer. Alle kommuner er som del av dette oppfordret til å sende inn prøver fra fallvilt ut fra de gitte kriteriene. Tabell 2. Antall innsendte CWD-prøver fra elg, hjort og rådyr i kommunene i Aust-Agder i løpet av 216. Antall prøver Elg Hjort Rådyr SUM Arendal Birkenes 1 1 Bygland Bykle 3 3 Evje og Hornnes Froland Gjerstad Grimstad Iveland 4 4 Lillesand 4 4 Risør Tvedestrand 1 1 Valle Vegårshei Åmli Aust-Agder Faun Naturforvaltning AS 27