Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur

2 Forord Faun Naturforvaltning AS takker Aust-Agder fylkeskommune v/ Hans Fløystad for oppdraget med å sammenfatte den årlige bestandsvurderingsrapporten for elg og hjort i Aust-Agder. Hovedforfatteren av årets rapport er ny. Fauns hovedfokus er likevel uendret, og vi holder fast ved at de tetthetsavhengige faktorene (bestandstetthet) er styrende for hvilke råd og anbefalinger som blir gitt. Vi har videreført det forenklede omfanget fra fjorårets rapport og regioninndelingen er derfor utelatt. Til gjengjeld forsøker vi etter beste evne å belyse relevante temaer for forvaltningen av hjort og elg. I år har vi foruten de tetthetsavhengige faktorene diskutert betydningen av tømmeravvirkning, kjønnsforhold og elgkyrnes alder. Det er likevel ikke til å unngå at det nødvendigvis må bli endel gjentakelser av «kjent stoff». I likhet med 2013, er det også i år utarbeidet rapporter for både Aust- og Vest-Agder. Fordi deler av resultatene er allmenngyldige, vil deler av rapporten være felles for begge fylkene. Hjorten har fått et stadig økende fokus i foregående rapporter, og årets rapport er intet unntak. Vi har blant annet sammenlignet bestandskondisjonen til «Agder-hjorten» med to «hjortefylker» på Vestlandet. I tillegg diskuterer vi avslutningsvis om en økende hjortebestand kan utkonkurrere elgen på sikt. Vi håper rapporten vil få forvaltningsmessig verdi for både fylket samlet og kommunene. Vi håper samtidig at våre anbefalinger fremstår som faglig velbegrunnede og fornuftige. Fyresdal Morten Meland Forsidefoto: Hjortekolle og kalv på Mydland gard, Hægebostad (Morten Meland). Faun Naturforvaltning AS 1

3 Faun rapport : Tittel: Elg og hjort i Aust-Agder 2016 Forfattere: Morten Meland og Ole Roer Tilgjengelighet: Fritt ISBN: Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Prosjektleder: Morten Meland Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Vurdering av elg og hjortebestanden i Aust-Agder er gjennomført på grunnlag av observasjoner gjort av jegerne under jakta, samt fellingstall og slaktevekter. Det er gjort vurderinger på fylkes- og kommunenivå og gitt faglige anbefalinger til fremtidig uttak. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 81 Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Internet: E-post: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Morten Meland E-post: mm@fnat.no Telefon: Klokkarhamaren 6, 3870 FYRESDAL post@fnat.no Faun Naturforvaltning AS 2

4 Innhold Sammendrag... 4 Materiale og metode... 6 Mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder Resultater Hjortevilt og trafikk Elg og tømmer Aust-Agder Vurdering Aust-Agder Aust-Agder i Norgessammenheng Hjort Kommunevurderinger Arendal Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Froland Gjerstad Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand Valle Vegårshei Åmli Sammenligninger av kommunene Diskusjon Skogskader Fremtidig kondisjonsvekst i elgbestanden i Agder? Skjev kjønnsfordeling og oksenes bedekningskapasitet Lav gjennomsnittsalder og betydningen av vekt for elgkyr Hjort Konkurranse mellom elg og hjort? Valg av avskytingsstrategi Konklusjon Faun Naturforvaltning AS 3

5 Sammendrag Utviklingen i elg- og hjortebestanden i Aust-Agder er analysert på grunnlag av observasjoner gjort av jegerne under jakta, samt fellingstall og slaktevekter. Det er gjort vurderinger og gitt faglige råd på fylkes- og kommunenivå på bakgrunn av fylkeskommunale målsettinger og oppdaterte forskningsresultater. Fellingsresultat I 2015 ble det ifølge tall fra hjorteviltregisteret felt 697 elg i Aust-Agder, en nedgang på 249 dyr fra De felte dyrene fordelte seg på 102 oksekalv, 99 kukalv, 143 stk. 1,5-årige okser, 100 stk. 1,5-årige kyr, 152 eldre okser og 101 eldre kyr. Gruppen kalv og ungdyr utgjør samlet 64 % av de felte dyrene. Av dyr 1,5 år eller eldre utgjør andelen hanndyr i uttaket 59%. Bestandsutvikling I 2015 ble det sett 0,35 elg per jegerdag, en oppgang fra 0,33 sett per dag i Etter en markert bestandsreduksjon som stagnerte rundt 2012, indikerer resultatene at tetthetsreduksjonen nå har opphørt og en ser svakt tegn til ny vekst. Dette er første gang siden at «sett per dag» verdien øker fra et år til neste. Det observerte kjønnsforholdet var 1,72 ku per okse i 2015, mot 1,74 ku per okse i Kjønnsforholdet har holdt seg stabilt rundt dette nivået i siste 10 års periode. Bestandskondisjon Observert kalv- og tvillingrate i 2015 var på hhv. 0,58 og 1,10. Dette er en gledelig oppgang fra bunnivåene på hhv. 0,49 og 1,06 registrert i En må tilbake til 2005 for å finne sist det ble observert en kalverate på tilsvarende nivå. Tvillingraten er ikke registrert på høyere nivå siden Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og ungdyr var 54 og 115 kg. Kalvevektene var relativt sett gode målt opp mot siste års verdier, og en må tilbake til 2005 for å finne høyere snittvekt. Ungdyrvektene gikk noe ned fra sist år, og ligger på et gjennomsnittlig nivå for siste 10 års periode. Snittvektene for eldre kyr og okser i 2015 var på hhv. 159 og 183 kg. Elg/ hjort og trafikk Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg involvert er betydelig redusert gjennom siste 20-års periode. I 2014/2015 ble det registrert 29 trafikkdrept elg i Aust-Agder, hvorav 7 drept langs jernbane og 22 lang vei. Dette er det laveste registrerte antallet trafikkdrepte elg i Aust-Agder i nyere tid. Til sammenligning ble det registrert hele 180 trafikkdrepte elg i 1993, da elgbestanden var på et betydelig høyere nivå. Elg og tømmer Årlig tømmeravvirkning har avtatt jevnt i perioden fra 1980 og frem mot i dag. Lav elgtetthet de siste årene har likevel ført til en økning i tømmeravvirkning per felt elg fra 2010 og til i dag. De siste årene er det avvirket om lag 250 m 3 per felte elg i Aust-Agder, selv om 2014 skilte seg ut med 330 m 3 avvirket per felte elg. Faun Naturforvaltning AS 4

6 Hjort Det ble felt 281 hjort i Aust-Agder i De felte dyrene fordelte seg på 25 % kalv, 28 % ungdyr, 30 % eldre bukk og 17 % eldre kolle. Fordelingen i uttaket har over tid svakt dreid seg fra et relativt høyt uttak av eldre dyr, til et uttak der kalv og ungdyr utgjør en stadig større andel. «Sett hjort» skjema får stadig økt oppslutning. Fra 111 leverte «sett hjort» skjema i 2011, har antall innleverte skjema økt til 187 i jakta Kun basert på «sett hjort» skjema ser en at hjortetettheten, fremstår som betydelig høyere sammenlignet med andelen «hjort sett i elgjakt og under hjortejakt samlet». I 2015 ble det sett 0,2 hjort per jegerdag ifølge «sett hjort»-skjema. Ved å inkludere sett hjort i elgjakta, ligger verdien på 0,07 sett hjort per jegerdag. Kjønnsforholdet uttrykt som antall kolle observert per bukk, har også vært ganske stabilt, men med tegn til å bli noe skeivere i løpet av perioden I 2015 ble det sett 1,4 kolle per bukk. Kalveraten, uttrykt som antall kalv observert per kolle, har ligget på et stabilt nivå uten klare tegn til verken økning eller reduksjon over tid. I 2015 ble det observert 0,59 kalv per kolle ut ifra sett-hjort skjema. Slaktevektene er fortsatt høye i Aust-Agder for alle kategorier av dyr. Gjennomsnittlige slaktevekter i 2015 for kalv, ungdyr, voksen bukk og voksen kolle var på hhv. 31 kg, 53 kg, 93 kg og 65 kg. Konklusjon Bestandskondisjonen har stabilisert seg, og den negative kondisjonsutviklingen ser ut til å ha stanset opp i Aust-Agder. Rekrutteringsratene (kalve- og tvillingraten) og kalvevektene hadde en positiv vekst i 2015 og er de høyeste på flere år. Utviklingen er imidlertid ikke klar nok til at vi kan konkludere med entydig kondisjonsvekst i fylket. Det er svært positivt at antallet elgpåkjørsler, samt konfliktnivået knyttet til beiteskader på skog og innmark, er betydelig redusert over tid. De tetthetsavhengige faktorene (bestandstetthet) er styrende for hvilke råd og anbefalinger vi gir. Dersom fellingstallene og jaktpresset på eldre dyr stadig avtar, slik tilfellet var i 2015, vil bestanden øke. «Fredning» av eldre dyr som vil medføre ny bestandsvekst, bør unngås for best mulig å legge forholdene til rette for bedret bestandskondisjon. Lokale ønsker og mål om å øke elgbestanden på kort sikt er etter vårt syn ikke forenelig med fremtidig kondisjonsvekst. Like klare er vi også på at vi ikke ønsker å fremme detaljerte forvaltningsstrategier og «strenge» avskytingskrav. Fellingstallene for hjort økte nok en gang i Aust-Agder, men varierende tettheter og klumpvis fordeling av dyr gjør at et fåtall kommuner står for hoveddelen av jaktuttaket. Vi anbefaler fortsatt økt fokus på rapportering og registrering av «sett hjort» for best mulig å kunne følge utviklingen i tetthet og produktivitet. Kommunene bør også fastsette klare og etterprøvbare mål for den fremtidige forvaltningen bl.a. hva angår størrelse og struktur i hjortestammen. Faun Naturforvaltning AS 5

7 Materiale og metode Sett elg Data fra sett elg (og hjort) i Aust-Agder er lagt direkte inn i Hjorteviltregisteret ( av hver enkelt kommune. Data for tidligere år ligger også inne i Hjorteviltregisteret etter at de ble overført fra «elgbasen». Vi har i denne rapporten hovedsakelig brukt sett elg data for perioden For en mer detaljert beskrivelse av Hjorteviltregisteret vises det til deres hjemmeside ( Data fra Statistisk sentralbyrå Rapportering av felt elg og hjort til Statistisk sentralbyrå er gjort gjennom Hjorteviltregisteret. Disse tallene er gjengitt i egne tabeller for den enkelte kommune. Tellende areal for kommunene i Agder er også hentet fra disse rapportene. I tillegg har vi hentet data fra på kommune og fylkesnivå for: -Antall elg og hjort drept på vei og jernbane (tabell 03501). -Tømmeravvirkning (tabell 03895) -Produktivt skogareal (tabell 07366) -Antall felte hjort (tabell 06037). Siste års fellingstall for hjort (2015) foreligger ikke i SSB og er derfor hentet fra jaktstatistikken i hjorteviltregisteret. Sett hjort Data for sett hjort fra «sett elg-skjemaer» lagt inn i Hjorteviltregisteret siden 2008, men dette varierer både mellom år og mellom kommuner. Data for sett hjort i perioden er hentet fra egne data (vi har bare på kommunenivå), og er presentert for den enkelte kommune i tabellform i denne rapporten. Som tidligere er det ført egne «sett hjort» skjema for en del kommuner. Dette gjelder kommunene Grimstad, Arendal, Gjerstad, Vegårshei, Lillesand, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle. For disse kommunene vises antall sette hjort som summen av hva som er observert i elgjakt, samt egen hjortejakt. Det nevnes likevel at andelen jaktfelt som har levert sett hjort skjema er svært lav for noen av disse kommunene. I de tilfeller det vises gjennomsnittlige slaktevekter og «sett hjort per dag» på fylkesnivå, er disse verdiene basert på samledata fra de nevnte kommuner i Aust-Agder. Felt hjort er hentet fra Statistisk sentralbyrå ( For 2008 foreligger ikke data på kommunenivå. Totalt antall felte er derfor hentet fra egne data. Der det er åpenbare mangler har vi benyttet dataene lagt inn i Hjorteviltregisteret. Faun Naturforvaltning AS 6

8 Datapresentasjon Tabeller og figurer er i stor grad fremstilt i konturer av svart/hvit for å legge til rette for en «utskriftsvennlig» layout. For de figurer og kart der det er hensiktsmessig, har vi brukt noe farge. Tabellpresentasjon Data er presentert på samme mal som i tidligere rapporter, der rådata og ikke ferdig utregnede indekser er presentert i tabellene. Dette for å gjøre beregningene etterprøvbare for andre. Alle data for den enkelte kommune og fylket samlet, er presentert i en egen tabell. I den øverste delen av tabellen vises opplysninger for sette og felte elg (hentet fra Hjorteviltregisteret), samt registrert avgang langs vei og jernbane fordelt på år (hentet fra SSB) i perioden Under sette og felte elg, er SSB talla for tellende areal, antall fellingstillatelser, fellingsprosent og bakgrunnsareal for hver felte elg oppgitt. Disse kan avvike noe fra fellingstallene oppgitt i hjorteviltregisteret, dersom ikke alle «sett elg» skjema er lagt inn. Avvik kan også skyldes at sett-elg skjemaer er lagt inn etter at vi har hentet ut tallene som er brukt i rapporten. I den nedre del av tabellen vises slaktevekter for elg, sett hjort og felte hjort fordelt på alder og kjønn i perioden Vi mangler fordelingen på kommunenivå for felte hjort i Nederst i denne tabellen vises SSB talla for tellende areal, antall fellingstillatelser, fellingsprosent og bakgrunnsareal bak hver felt hjort. Dato for uthenting av sett og felt elg/hjort data presentert i rapporten er gjort 29. januar Sett hjort i elgjakta ble tilgjengeliggjort gjennom Naturdatas supporttjeneste og oversendt oss den 28. januar Figurpresentasjon Det er presentert 8 figurer for hver kommune og for fylket samlet. De er satt opp i samme mønster for den enkelte kommune. Figurene viser data for perioden Slaktevektfigurene er angitt fra og med 1995 eller for den periode den enkelte kommune har data for, og dette varierer fra kommune til kommune. For felte hjort har vi benyttet tall fra I fellingstallfigurene har vi benyttet tall lagt inn i hjorteviltregisteret for felte elg siste år (det kan derfor være avvik mellom figurene og SSB-talla for felte elg siste år). For felte hjort benyttes SSB-talla for alle år, med unntak av 2008 hvor egne (totale tall) er benyttet. Vi gjør oppmerksom på at tall for antall trafikkdrepte for jaktåret 2015 ikke er tilgjengelig hos SSB; vi har benyttet tall til og med Faun Naturforvaltning AS 7

9 Mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder Overordnet målsetting: Aust-Agder fylke skal ha biologisk sunne bestander av elg og hjort som utgjør en berikelse i naturen. Bestandene skal være bærekraftige i forhold til beitetilgang og skal ikke medføre uakseptable konflikter med trafikk, landbruksnæring og friluftsliv. Innenfor disse rammene skal elg og hjort forvaltes til beste for verdiskapning, lokale jegerinteresser og allmenne naturinteresser. Elgens bestandskondisjon og produksjonsevne skal forbedres slik at jaktutbyttet over tid er stabilt og betydelig. Hjortebestanden skal økes til en tetthet hvor hjorten bidrar som et viktig jaktobjekt over hele fylket. Delmål: 1. Fylkeskommunen som tilrettelegger og kontrollør Fylkeskommunen skal gi kommuner, organisasjoner og bedrifter bistand, råd og veiledning i saker om viltforvaltning. Fylkeskommunen skal aktivt bidra med faglige innspill til kommunene, bestandsplanområder og jegere, samt legge til rette for samarbeid og FoUarbeid i regionen. Alle kommunene skal innen 2013 benytte det nasjonale Hjorteviltregisteret til rapportering av fallvilt, "sett elg/sett hjort og fellingsresultater. Sett hjort skal benyttes i alle kommuner med høyere fellingstall enn 30 hjort per år. Fylkeskommunen skal kontrollere at kommunene gjennomfører sine plikter i hjorteviltforvaltningen, med særlig vekt på å følge opp bruken av Hjorteviltregisteret. 2. Jaktorganisering Etablere en forvaltningsstruktur hvor jaktfeltene (jaktlagene) inngår i bestandsplanområder som kan drive reell stammevis forvaltning. Det er et mål at innen 2015 skal 75 % av tellende areal ligge i bestandsplanområder som dekker hele kommunen, utgjør en naturlig avgrenset enhet eller har et areal som er minst 30x minstearealet for elg. Grunneiere som organiserer jaktrettighetene i slike bestandsplanområder skal ha et reelt og betydelig handlingsrom i forvaltningen av elg og hjort. 3. Bestandskondisjon Elgens kondisjon skal forbedres i løpet av målperioden Jaktutbyttet skal på denne måten økes i forhold til antall dyr i vinterstammen. Slaktevekten til 1,5-årige elg felt i målperioden skal vise stigende tendens og overstige 120 kg i Faun Naturforvaltning AS 8

10 Hjortebestandens høye produktivitet skal opprettholdes. Man skal i løpet av målperioden legge grunnlaget for å overvåke hjortens bestandskondisjon ved å samle inn slaktevekter for hjort. 4. Elg/ hjort og trafikk Minst mulig påkjørsler av elg og hjort både på vei og jernbane. Målet er at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 3 % av jaktuttaket på fylkesnivå, eller 10 % i noen enkeltkommune, i perioden Uavhengig av jaktuttakets størrelse er målet at maksimalt 60 elg og hjort årlig drepes som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel i målperioden. Alle kommunene skal dokumentere og kartfeste trafikkulykker med elg og hjort i det nasjonale Hjorteviltregisteret. 5. Elg/ hjort og skog/innmark Det lave konfliktnivået mellom elg og hjort og skader på skog og innmark i Aust-Agder skal opprettholdes. Dersom mindre enn 5 elg og hjort årlig felles i nødverge eller som skadedyr tas det som tegn på et akseptabelt konfliktnivå. 6. Elg/ hjort som næring Det er et mål at det tilbys et større spekter og omfang av jakttilbud. Jakttilbudet med høy grad av tilrettelegging og fokus på arbeidsplasser og inntjening for landbruksnæringen skal økes. Samtidig skal det være et godt tilbud av tradisjonell bygdejakt med lavere grad av tilrettelegging som aktivum for lokalbefolkningen. 7. Elg/ hjort og biologisk mangfold Elg og hjort skal ikke utgjøre noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Beiting fra elg og hjort skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biologisk mangfold i skog som eksempelvis osp, eik og rogn. 8. Naturopplevelser og jegerrekruttering Elgjakta (og hjortejakta) skal være et høydepunkt for jegere og lokalsamfunn. Jakta skal ha stor samfunnsaksept og føre lokale jakttradisjoner videre. Det skal være god spredning i kjønn og alder blant jegerne. I 2015 er målet at det skal være minst 3000 elgjegere og 2000 hjortejegere i Aust-Agder. Elg og hjort skal gi friluftsfolket fine naturopplevelser. Faun Naturforvaltning AS 9

11 Antall elg Sett elg pr. jegerdag Resultater Hjortevilt og trafikk Utviklingen i trafikkdrepte elg i Aust-Agder følger i grove trekk utviklingen i elgtetthet over tid (Figur 1). Dette er ikke overraskende da det er godt dokumentert at antall påkjørsler av elg har sammenheng med elgtetthet, vinterklima (snø og temperatur) og trafikkbelastning. I perioden fra 1. april 2014 til 31. mars 2015 ble det registrert 29 trafikkdrepte elg i Aust- Agder, hvorav 7 drept langs jernbane og 22 lang vei. Dette er det laveste registrerte antallet i Aust-Agder i nyere tid. Til sammenligning ble det registrert hele 180 trafikkdrepte elg i 1993, da elgbestanden var på et betydelig høyere nivå. Undersøkelser fra Skandinavia indikerer at én ulykke mellom elg og bil koster samfunnet, omreknet til dagens pengeverdi, over NOK i gjennomsnitt 1. Konflikter knyttet til hjortevilt og trafikk er derfor noe som må tillegges stor vekt i den offentlige forvaltning, og arbeidet med konfliktdempende og avbøtende tiltak må pågå kontinuerlig. Trafikkdrept elg og tetthet Aust-Agder ,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Bil Tog sett elg pr. jegerdag Figur 1. Totalt antall trafikkdrept elg (bil og tog) i Aust-Agder i perioden Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Tall fra Ved å sammenligne antall felte elg med antall trafikkdrept elg, kan man si noe om jaktutbyttet sett i sammenheng med de tilknyttede samfunnskostnadene (Figur 2). De generelle tendensene fra tidligere er fortsatt tydelige etter et nytt år med data. Bygland utmerker seg med et høyt jaktutbytte i forhold til andelen trafikkdrept elg. I motsatt fall ser en at mer tettbefolkede kommuner med utsatte samferdselsårer, har et lavere jaktutbytte i forhold til antall trafikkdrepte dyr. Arendal er per dato kommunen med lavest jaktutbytte målt opp mot antallet trafikkdrepte dyr.. I et helhetlig perspektiv vektlegger vi at kostnadene i form av påkjørsler langs vei og jernbane er redusert over tid, og at man per i dag har et relativt høyt jaktutbytte i forhold til antall trafikkdrepte elg. 1 Sivertsen, T.R., Gundersen, H., Rolandsen, C.M., Andreassen, H.P., Hanssen, F. Hanssen, M.G. & Lykkja, O Evaluering av tiltak for å redusere elgpåkjørsler på veg. Høgskolen i Hedmark oppdragsrapport nr Faun Naturforvaltning AS 10

12 Antall trafikkdrept hjort Felte hjort Antall Felt elg per trafikkdrept ( ) Figur 2. Antall felt elg under ordinær jakt per trafikkdrepte elg for perioden for kommunene i Aust-Agder. Data fra Statistisk sentralbyrå ( Hjortebestanden i Agder har utvilsomt hatt en kraftig vekst de siste 10 årene. Til tross for dette er antall påkjørsler fremdeles på et nokså lavt nivå, selv om det ble registrert 12 trafikkdrepte hjort i 2013 (Figur 3). Alt tyder likevel på at andelen trafikkdrept hjort vil øke. I siste treårsperiode ( ) er det årlig registrert 6,7 trafikkdrepte hjort i trafikken. Til sammenligning ble det registrert 5 trafikkdrepte hjort i snitt de tre foregående årene. I Aust-Agder ble det i 2014 felt 1209 elg og hjort, mens i alt 34 dyr ble registrert drept i trafikken. Dette tilsvarte 2,8 % av jaktuttaket i I perioden utgjør samlet antall trafikkdrepte elg og hjort 131 dyr. Dette tilsvarer 3,4 % av jaktuttaket for samme periode. Aust-Agder har mål om at jaktuttaket i forhold til antallet trafikkdrepte dyr ikke skal overstige 3 % i løpet av målperioden For å nå dette målet, må antallet trafikkdrepte elg og hjort ligge på et lavt nivå for jaktåret Trafikkdrept hjort og felte hjort Aust-Agder Figur 3. Totalt antall trafikkdrept hjort (bil og tog) i Aust- Agder i perioden Antall trafikkdrept hjort på venstre akse, og antall felte hjort på høyre akse. Felte hjort med sort strek. Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1999 representerer tidsrommet 1. april 1999 til 31. mars 2000 osv. Tall fra Faun Naturforvaltning AS 11

13 m3 m3 Elg og tømmer Årlig tømmeravvirkning er et mål på fremtidige tilgjengelige beiteressurser (ungskogandelen) og dermed av stor betydning for hvor stor elgbestanden kan være til enhver tid. Tømmeravvirkningen er med andre ord med på å definere bærenivået for elgbestanden. Årlig tømmeravvirkning i Aust-Agder har avtatt jevnt i perioden fra 1980 og frem mot i dag (Figur 4, øvre del). Lav elgtetthet de siste årene har likevel ført til en økning i tømmeravvirkning per felt elg fra 2010 og til i dag (beitegrunnlaget). De siste årene er det avvirket om lag 250 m 3 per felte elg i Aust-Agder, selv om 2014 skilte seg ut med 330 m 3 avvirket per felte elg. Som vi har gjort rede for i tidligere rapporter 2 er det generelt en nær sammenheng mellom kalvevekter (bestandskondisjonen) og andel tømmer avvirket per felte elg i kommuner i Sør-Norge. Dersom den positive utviklingen i form av økt mengde tømmer avvirket per felte elg vedvarer, har vi god tro på at dette vil styrke det fremtidige beitegrunnlaget og tilrettelegge for bedret bestandskondisjon, gitt at elgbestanden holdes på et fornuftig nivå Avvirket tømmer (m 3 ) Aust Agder Avvirket tømmer (m 3 ) per felt elg (Aust Agder) Figur 4. Tømmeravvirkning i Aust-Agder (øvre delfigur) og avvirket mengde tømmer per felt elg (nedre delfigur) i Aust-Agder i perioden Tall fra Hjorteviltregisteret ( og statistisk sentralbyrå ( 2 Stenbrenden, M., Gangsei, L.E., Nylend, A.E., Sølyst, M. & Roer, O Elg og hjort i Aust-Agder Faun-rapport Faun Naturforvaltning AS Fyresdal. Faun Naturforvaltning AS 12

14 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Aust-Agder Tabell Aust-Agder: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 1127 Felt: 702 Fellingsprosent: 62 % Areal per felte dyr: 8970 daa Kalv Slaktevekter elg Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 730 Felt: 281 Fellingsprosent: 38 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 13

15 Figur Aust-Agder. Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 14

16 Vurdering Aust-Agder Fellingsresultat I 2015 ble det ifølge tall fra Hjorteviltregisteret felt 697 elg i Aust-Agder, en nedgang på 249 dyr fra De felte dyrene fordelte seg på 102 oksekalv, 99 kukalv, 143 stk. 1,5-årige okser, 100 stk. 1,5-årige kyr, 152 eldre okser og 101 eldre kyr. Gruppen kalv og ungdyr utgjør samlet 64 % av de felte dyrene. Av dyr 1,5 år eller eldre utgjør andelen hanndyr i uttaket 59%. Det ble i 2015 felt 281 hjort, noe som er ny fellingsrekord. Kalv og ungdyr utgjorde 53 % av fellingen. Eldre bukk og eldre hind utgjorde hhv. 30 % og 17 % av uttaket. Jaktpress Det ble i 2015 lagt ned jegerdagsverk, noe som er 4156 dagsverk under gjennomsnittlig årlig jaktinnsats for perioden Jaktpresset på ulike kategorier dyr målt ut fra indeksen «skutt av sett», viste i 2015 en markert nedgang både for ku og okse og er de laveste verdiene registrert noen gang i Aust-Agder. Jaktpresset på kalv har vært noe høyere de siste fire år, sammenlignet med tidligere i perioden Bestandsutvikling I 2015 ble det sett 0,35 elg per jegerdag, en oppgang fra 0,33 sett per dag i Etter en markert bestandsreduksjon som stagnerte rundt 2012, indikerer resultatene at tetthetsreduksjonen nå har opphørt og en ser svakt tegn til ny vekst. Dette er første gang siden at «sett per dag» verdien øker fra et år til neste. Det observerte kjønnsforholdet var 1,72 ku per okse i 2015, mot 1,74 ku per okse i Kjønnsforholdet har holdt seg stabilt rundt dette nivået i siste 10 års periode. Bestandskondisjon Observert kalv- og tvillingrate i 2015 var på hhv. 0,58 og 1,10. Dette er en gledelig oppgang fra bunnivåene på hhv. 0,49 og 1,06 registrert i En må tilbake til 2005 for å finne sist det ble observert en kalverate på tilsvarende nivå. Tvillingraten er ikke registrert på høyere nivå siden Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og ungdyr var 54 og 115 kg. Kalvevektene var relativt sett gode målt opp mot siste års verdier, og en må tilbake til 2005 for å finne høyere snittvekt. Ungdyrvektene gikk noe ned fra sist år, og ligger på et gjennomsnittlig nivå for siste 10 års periode. Snittvektene for eldre kyr og okser i 2015 var på hhv. 159 og 183 kg. Sett og felt hjort Basert på samstilling av sett hjort observert i elgjakta og hjort observert fra egne «sett hjort» skjema ble det observert 1569 dyr i 2015 fordelt på jegerdagsverk, noe som gir 0,073 sett hjort per jegerdag. Sett per dag tyder på at bestandsveksten i fylket stagnerte når fellingstallet nådde 250 dyr i Etter at tettheten virker å ha ligget nær stabil i perioden , indikerer siste års verdi ny vekst. Lave indekser gjør vurderingene noe mer sårbare for statistiske tilfeldigheter. Målt ut fra slaktevekter på kalv og ungdyr som i 2015 var hhv. 31 og 53 kg, er kondisjonen upåklagelig. Observert kjønnsforholdet på rundt 1,5 kolle per bukk i 2015 viser at bukkeandelen gjennomgående er på et tilfredsstillende nivå. Ved å opprettholde et balansert uttak fordelt på alder og kjønn, så ligger forholdene godt til rette for at hjorten vil bli en stadig viktigere jaktressurs i årene som kommer. Faun Naturforvaltning AS 15

17 Aust-Agder i Norgessammenheng For å sette bestandssituasjonen i Aust-Agder i perspektiv med situasjonen i andre deler av landet, har vi sammenlignet gjennomsnittlige verdier for «sett elg per jegerdag», «ku per okse», «kalv per ku», «kalv per kalvku» og kalvevekter i siste treårsperiode, med tilsvarende verdier for andre fylker (Figur 5 og 6). Vi har også sammenlignet fordelingen i avskytingen (Figur 5). Det er viktig å være klar over at figurene kun gir et øyeblikksbilde av situasjonen og ikke sier noe om verdiene er inne i en positiv eller negativ «trend». Elgtettheten, målt som sett per dag, må sies å være på et jevnt nivå i alle fylker sør for Trøndelag (Figur 5, øvre del). Verdiene varierer fra 0,33 sett elg per dag i Telemark til 0,44 sett elg per dag i Oppland. Nord-Trøndelag og Nordland skiller seg ut med høye sett per dag verdier. Vi understreker at «sett elg per dag» ikke nødvendigvis er egnet til å sammenligne elgtetthet på tvers av områder, da oppdagbarheten kan variere med blant annet terreng, topografi og jaktform. Det er stor variasjon i det observerte kjønnsforholdet, og det er særlig Nord-Trøndelag og Østfold som skiller seg ut med det skeiveste kjønnsforholdet i siste treårsperiode med hhv. 2,4 og 2,2 ku observert per okse (Figur 5, midtre del). I sterk kontrast har Finnmark et jevnt kjønnsforhold på om lag 1 ku per okse. Øvrige fylker har et kjønnsforhold i størrelsesorden 1,5-2 ku per okse. Aust-Agder plasserer seg på et gjennomsnittlig nivå, med ca. 1,7 ku per okse. Variasjon i jaktuttaket kan si noe om alders- og kjønnsstrukturen i bestanden, samt mål om ulike avskytingsstrategier. Det er liten variasjon mellom fylkene med hensyn til fordeling, men Trøndelagsfylkene skiller seg ut med et høyere kalveuttak. Fordelingen i jaktuttaket er i gjennomsnitt på 25% kalv, 35 % ungdyr, 25 % okse og 15 % ku blant alle fylkene. De høyeste kalveratene finner en i Østfold, Nordland og Troms, med hhv. 0,73, 0,72 og 0,70 kalv per ku (Figur 6, øvre del). Telemark og Aust-Agder ligger lavest med 0,54 kalv per ku. Tvillingraten følger i store trekk det samme mønsteret, og er aller høyest i Troms med en tvillingandel på 35 %. I både Buskerud, Telemark og Aust-Agder er tvillingraten under 10 % i siste treårsperiode, mens tvillingraten i Vest-Agder var på 14 % (Figur 6, midtre del). Kalvevektene fordeler seg stort sett som kalve- og tvillingratene, men med enkelte unntak (Figur 6, nedre del). For eksempel må kalvevektene i Hedmark betegnes som svært gode (67 kg) til tross for lavere kalverater (0,59). Aust- og Vest-Agder skiller seg ut med de laveste kalvevektene, hhv. 51 og 54 kg. Vi har sammenlignet elgtetthet med produktivt skogareal og andelen avvirket tømmer per felte elg for å illustrere variasjonen i ressursgrunnlaget i fylkene. Blant annet ser en at tvillingraten er høyere i fylker som har avvirket en større andel tømmer per felte elg (Figur 7, øvre del). Det kan i midlertid fremstå som noe overaskende at andelen produktiv skog per felte elg er høyest for fylkene som i utgangspunktet har den laveste bestandskondisjonen (Figur 7, midtre del). Dette skyldes at en stor del av det produktive skogarealet i Agder er av dårlige «elgboniteter» sammenlignet med eksempelvis Østfold som har et betydelig høyere innslag av høyproduktiv skogsmark, som igjen gir større tilvekst og tømmeravkastning. Antall felte elg per trafikkdrept elg varierer betydelig mellom fylkene. Jaktutbyttet i Aust- Agder er på et moderat nivå sammenlignet med resten av fylkene (Figur 7, nedre del). Faun Naturforvaltning AS 16

18 Ku per okse Sett per dag 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Sett elg per jegerdag ( ) 2,5 Sett ku per okse ( ) 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Felt elg fordelt på alder og kjønn ( ) Kalv Ungdyr Okse Ku 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur 5. Gjennomsnittlige verdier for «sett elg per dag» (øvre delfigur), «sett ku per okse» (midtre delfigur), og avskyting fordelt på alder og kjønn i fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder (uthevet i grå farge), Vest- Agder, Sør Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark i perioden Data fra Hjorteviltregisteret ( Faun Naturforvaltning AS 17

19 kg Kalv per kalvku Kalv per ku 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Kalv per ku ( ) 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Kalv per kalvku ( ) 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Kalvevekter ( ) Figur 6. Gjennomsnittlige verdier for «kalv per ku» (øvre delfigur), «kalv per kalvku» (midtre delfigur) og kalvevekter (nedre delfigur) i fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark i perioden Aust-Agder uthevet med grå farge. Data fra Hjorteviltregisteret ( Faun Naturforvaltning AS 18

20 Antall daa Tømmeravvirkning (m 3 ) bak hver felte elg ( ) 1,3 1,25 1,2 m ,15 1,1 1,05 0 Telemark Aust-Agder Buskerud Vest-Agder Oppland Østfold Hedmark Prod. skogareal (daa) bak hver felte elg ( ) Østfold Buskerud Oppland Hedmark Telemark Aust-Agder Vest-Agder Felt elg per trafikkdrept ( ) Hedmark Oppland Østfold Aust-Agder Buskerud Telemark Vest-Agder Figur 7. Samlet tømmeravvirkning (m 3 ) per felt elg sammenlignet med tvillingraten (kalv per kalvku) i samme periode (øvre delfigur), produktivt skogareal per felt elg (midtre delfigur) og felt elg under ordinær jakt per trafikkdrept elg (nedre delfigur) i fylkene Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder (grå farge). Figuren viser tall for perioden Tall fra Statistisk sentralbyrå ( og hjorteviltregisteret. Faun Naturforvaltning AS 19

21 Antall Antall Hjort Utviklingen i antall felte hjort i Agderfylkene og Telemark har økt kraftig siden starten av 2000-tallet (Figur 8). Utviklingen har vært relativt lik i begge Agder fylkene, men mens veksten de siste årene har avtatt noe i Aust-Agder, synes det fortsatt å være vekst i hjortestammen i Vest-Agder målt ut fra antall felte dyr. Fellingstallene har økt fra fjoråret i alle tre fylkene og i 2015 ble det i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark felt hhv. 281, 302 og 544 hjort. Hjortene felt i Aust-Agder i 2015 fordelte seg på 25 % kalv, 28 % ungdyr, 30 % eldre bukk og 17 % eldre kolle (Figur 9). Fordelingen i uttaket har over tid svakt dreid seg fra et relativt høyt uttak av eldre dyr, til et uttak der kalv og ungdyr utgjør en stadig større andel Felte hjort Aust Agder Vest Agder Telemark Figur 8. Antall felte hjort i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark i perioden Tall fra Statistisk sentralbyrå ( 300 Felte hjort Aust Agder Eldre bukk Eldre hind Ungdyr Kalv 50 0 Figur 9. Felte hjort i Aust-Agder i perioden fordelt på kalv, ungdyr, eldre hind og eldre bukk. Tall fra Statistisk sentralbyrå ( Faun Naturforvaltning AS 20

22 Sett per dag Sette hjort Innleverte skjema Bruk og omfang av «sett hjort» skjema økte kraftig fra 2009 til 2012 og har senere bare hatt en svak økning (Figur 10). Fra 111 leverte «sett hjort» skjema i 2011, har antall innleverte skjema økt til 187 i jakta Økningen har skjedd parallelt med økte fellingstall for hjort i fylket. Hoveddelen av observasjonene av hjort er basert på registreringer i forbindelse med «ren» hjortejakt. Kun basert på «sett hjort» skjema ser en at hjortetettheten, uttrykt som sett hjort per jegerdag, fremstår som betydelig høyere sammenlignet med andelen «hjort sett i elgjakt og under hjortejakt samlet». Dette har nok sammenheng med at det er områdene med høyest tetthet av hjort som først starter å ta i bruk egne «sett hjort» skjema. I 2015 ble det sett 0,2 hjort per jegerdag ifølge «sett hjort»-skjema. Ved å inkludere sett hjort i elgjakta, ligger verdien på 0,07 hjort per jegerdag. Selv om disse verdiene selvsagt ikke er sammenlignbare, ser en at indeksene i stor grad følger den samme utviklingen i perioden (Figur 11) Omfang av "sett hjort" data Aust-Agder Antall sette hjort Antall innleverte skjema Figur 10. Antall innleverte «sett hjort» skjema (høyre y-akse), samt totalt antall sette hjort (venstre y-akse) i Aust-Agder i perioden Data hentet fra Hjorteviltregisteret ( 0,25 Sett hjort per jegerdagsverk 0,2 0,15 0,1 0, Sett hjort Sett hjort i elgjakta og hjortejakta Figur 11. «Sett hjort per jegerdag» i Aust-Agder i perioden fra egne «sett hjort skjema», samt fra «sett hjort skjema og under elgjakta samlet». Data hentet fra Hjorteviltregisteret ( Sett hjort i elgjakta er kun tilgjengelig via supportjenesten til hjorteviltregisteret. Faun Naturforvaltning AS 21

23 Kalverate og kjønnsforhold angitt under, er basert på observasjoner gjort under hjortejakt, dvs. fra egne «sett hjort»-skjema. Kalveraten, uttrykt som antall kalv observert per kolle, har ligget på et stabilt nivå uten klare tegn til verken økning eller reduksjon over tid. I 2015 ble det observert 0,59 kalv per kolle (Figur 12, øvre del). Tiden vi har data for er i midlertid begrenset i Aust-Agder ( ). I likhet med kalveraten, har kjønnsforholdet, uttrykt som antall kolle observert per bukk også vært relativt stabilt, men med tegn til å bli noe skeivere i løpet av perioden (Figur 12, midtre delfigur). I 2015 ble det sett 1,4 kolle per bukk. Til sammenligning ble det sett 2,1 koller per bukk i Vest-Agder i 2015 og 1,6 koller per bukk på nasjonalt nivå. Slaktevektene er fortsatt høye i Aust-Agder (Figur 12, nedre del). Gjennomsnittlige slaktevekter i 2015 for kalv, ungdyr, voksen bukk og voksen kolle var på hhv. 31 kg, 53 kg, 93 kg og 65 kg. Både kalv- og ungdyrvektene har vært tilnærmet uendret, og vi kan ikke spore en trend i hverken positiv eller negativ retning i løpet av perioden med vektdata. Vektutviklingen for voksne dyr sier mindre om endringer i bestandskondisjon, men kan gi et bilde på hvilke årsklasser som utgjør hoveddelen av uttaket. Kollene viser en svak tendens til å øke i vekt i 2014 og Slaktevektene for eldre bukk har holdt seg rundt 90 kg de siste årene, men kan generelt variere kraftig avhengig av når i jakta bukkene blir felt. Dette fordi vekta avtar betydelig i løpet av brunsten i medio oktober. Som tidligere bemerker vi at tallene må tolkes med noe varsomhet. Hvert år kommer det til «sett hjort» skjema fra nye områder, og det geografiske området dataene omfatter er derfor ikke likt fra år til år. Samtidig er det selvfølgelig flott at innsamlingen stadig blir bedre, og de fleste slaktevektene fra felte dyr blir registrert i hjorteviltregisteret. I 2015 er det vektdata for 242 hjort av 281 felte totalt (86 %) tilgjengelig i hjorteviltregisteret. Faun Naturforvaltning AS 22

24 Kg Hind per bukk Kalv per hind Sett kalv per hind 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Sett hind per bukk 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Slaktevekter hjort Aust-Agder Kalv Ungdyr Voksen bukk Voksen hind Figur 12. Sett kalv per hind (øvre delfigur) og hind per bukk (midterste delfigur) i perioden Gjennomsnittlige slaktevekter for hjort fordelt på kalv, ungdyr, voksen bukk og voksen hind i samme periode i nedre delfigur. Data hentet fra Hjorteviltregisteret ( Faun Naturforvaltning AS 23

25 kg kg Slaktevekt kalv Vest-Agder Aust-Agder Sogn og Fjordane Hordaland Slaktevekt ungdyr Vest-Agder Aust-Agder Sogn og Fjordane Hordaland Figur 13. Slaktevekt for kalv (øvre delfigur) og ungdyr (nedre delfigur) av hjort i fylkene Vest- Agder, Aust-Agder, Sogn og Fjordane og Hordaland. Data hentet fra Hjorteviltregisteret ( Faun Naturforvaltning AS 24

26 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Kommunevurderinger Arendal Tabell Arendal: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: Fellingsprosent: Areal per felte dyr: 7131 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 11 Fellingsprosent: 36 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 25

27 Figur Arendal. Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 26

28 Fellingsresultat Det ble felt 28 elg i Arendal i 2015, mot 27 felte dyr i Fellingstallet har ligget på nær samme nivå siden Kalv og ungdyr utgjorde samlet 57 % av de felte dyra. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en hanndyrandel på 80 %. Det ble felt 4 hjort i Fellingsrekorden på 6 hjort skriver seg fra 2010 og Jaktpress Jaktinnsatsen bestod i 2015 av 509 jegerdagsverk, en nedgang på 50 dagsverk fra forrige år. Til sammenligning ligger gjennomsnittet for perioden på 695 årlige jegerdager. Skutt av sett indeksen varierer til dels betydelig fra år til år. De siste åra er jaktpresset på kyr betydelig redusert, mens presset på kalv og okse har vært på nær samme nivå siste 3 år. Bestandsutvikling I 2015 ble det observert 0,40 elg per jegerdag, noe som er en oppgang fra Målt ut fra sett per dag har bestanden vært relativt stabil i perioden Det observerte kjønnsforholdet var 1,7 ku per okse sist høst, mot 1,1 i Lavt datamateriale bidrar til større usikkerhet og kan bidra til høy årlig variasjon. Gjennomsnittet for siste 5 års perioden pendler rundt 1,5 ku per okse. Elg og trafikk Konflikten med elgpåkjørsler er redusert over tid i Arendal. I 2014 ble 3 elg drept i trafikken. Antall trafikkdrepte elg i perioden utgjør snaue 8 % av jaktuttaket i samme periode, noe som tilsier at konfliktene mot trafikk fremdeles er betydelige. Tilfeldige variasjoner grunnet lave fellingstall vil imidlertid kunne gi store utslag på denne statistikken. Bestandskondisjon Kalv- og tvillingraten var i 2015 hhv. 0,58 og 1,08, mens de gjennomsnittlige kalve- og ungdyrvektene var på hhv. 45 og 121 kg. Dette er lave verdier, men en liten oppgang fra Tvillingraten er kun registrert lavere enn gang tidligere med 1,06 i For å trekke frem det mest positive, nevnes det at ungdyrvektene i snitt økte med 8 kg fra forrige år. Tilrådning Med svært lavt uttak av eldre kyr de siste par årene ser en nå tendenser til økt tetthet målt ut fra sett per dag. For å legge forholdene til rette for en bedret bestandskondisjon er vår anbefaling som tidligere å hindre ny vekst i bestanden. Vi anbefaler derfor å øke uttaket, da også med økt uttak av eldre kyr neste høst. Etter vårt syn bør sett per dag reduseres noe. Hjort Fra de første hjortene ble felt i 2007 har fellingstallene holdt seg på et lavt nivå i Arendal. I likhet med foregående år mangler tall for «sett hjort» i elgjakta og det er registrert kun 2 «sett hjort»-skjema for For best mulig å kunne følge bestandsutviklingen fremover, oppfordrer vi til økt registrering av sett hjort. Vi antar at bestanden på sikt vil øke i likhet med hva en har sett i flere nabokommuner og da er et godt datagrunnlag av verdi for den fremtidige forvaltningen selv om hjorten foreløpig er et bonusvilt i kommunen. Faun Naturforvaltning AS 27

29 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Birkenes Tabell Birkenes: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 151 Fellingsprosent: 56 % Areal per felte dyr: 7737 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 91 Fellingsprosent: 53 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 28

30 Figur Birkenes. Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 29