Faun rapport

Transkript

1 Faun rapport Elg og hjort i Aust-Agder 2012 Oppdragsgiver: Aust-Agder Fylkeskommune Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei, Anne Engh Nylend, Monica Sølyst & Ole Roer

2 Forord Vi vil takke Aust-Agder fylkeskommune for oppdraget med å skrive rapporten med fylkesvurdering for elg og hjort etter jakta Vi har forsøkt å vektlegge tema vi vurderer som nyttige for de fylkeskommunale målsetningene. Dette er for en stor del de samme temaene vi vektla i forrige rapport, men de nye fylkesvise målsettingene, som er vedtatt for perioden , gir også konkrete mål som resultatene kan knyttes opp mot. Også i år har vi skrevet rapport for begge Agder-fylkene, og der vi vurderer det som hensiktsmessig har vi sammenstilt data fra både Aust- og Vest Agder. Dette gjør at deler av rapporten er felles for begge fylkene. Vi håper rapporten kommer til nytte for alle elg- og hjorteforvaltere i Aust-Agder. «Skitt jakt» 2012, til alle elg- og hjortejegere! Fyresdal Magnus Stenbrenden Forsidefoto (øverst og nede til høyre): Sigurd Skomedal, fra elgjakta i Valle. Nede til venstre: Magnus Stenbrenden, Norsk Elghund Grå 2

3 Faun rapport : Tittel: Elg og hjort i Aust-Agder 2012 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei, Anne Engh Nylend, Monica Sølyst & Ole Roer Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Aust-Agder Fylkeskommune Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Vurdering av elg- og hjortebestanden i Aust-Agder er gjennomført med grunnlag i data samlet inn av elgjegere under jakta. Det er gjort vurderinger på fylkes, region og kommunenivå. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 92 Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Magnus Stenbrenden E-post: mst@fnat.no Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 5 Materiale og metode... 8 Materiale... 8 Metode... 9 Mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder Resultater Hjortevilt og trafikk Flått og hjortelusflue Elg/hjort og skog Aust-Agder: Regionene Aldersregistrerte elg i Agder Hjort Aldersregistrerte hjort i Agder Diskusjon Konklusjon Kommunene Arendal Birkenes: Bygland: Bykle: Evje og Hornnes: Froland: Gjerstad: Grimstad: Iveland: Lillesand: Risør: Tvedestrand: Valle: Vegårshei: Åmli: Litteratur

5 Sammendrag Vurdering av elg og hjortebestanden i Aust-Agder er gjennomført med grunnlag i data samlet inn av elgjegere under jakta (sett elg), aldersregistreringsdata fra noen kommuner, data for trafikkulykker, skogavvirkning m.m. fra Statistisk Sentralbyrå. Det er gjort vurderinger på fylkes-, region- og kommunenivå. Fellingsresultat I 2011 ble det i følge fellingsrapportene til Statistisk sentralbyrå skutt 1244 elg i Aust-Agder. Fellingsresultatet er det laveste som er registrert siden 1980, og en tydelig nedgang fra 2010 (1334 stk). Det ble felt 118 okse, 108 ku, 272 stk. 1,5-årige okser, 227 stk. 1,5-årige kyr, 292 eldre okser og 227 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 58 % av fellingen og 55 % av de felte elgene var hanndyr. Bestandsutvikling Sett per dag viser et jevnt fall i elgtetthet i Aust-Agder fra 1991 til godt ut på 2000 tallet. Sett per dag i 2011 på 0,38, er det samme som i Dette indikerer at tettheten har holdt seg på omtrent samme nivå fra foregående år. I perioden var kjønnsforholdet noe skjevere (>2 ku per okse). Etter dette ble forholdet gradvis jevnere, frem til et kjønnsforhold på rundt 1,6 ku per okse i Etter en liten økning i jakttrykk på okser, har kjønnsforholdet igjen blitt litt skjevere. I 2011 ble det observert 1,84 ku per okse. Bestandskondisjon Kalveraten og tvillingraten viser en klart fallende trend fra 1991 til Etter dette er den nedadgående trenden svak. Slaktevektene for og ungdyr viser en fallende trend i perioden Gjennomsnittsvektene for og ungdyr har etter dette ligget rundt hhv. 50 og 115 kg. Trenden ser fortsatt ut til å være svakt negativ, og i 2011 var gjennomsnittsvektene for og ungdyr hhv. 50 og 114 kg. De eldre felte kyr og okser i 2011, veide i gjennomsnitt hhv. 158 og 182 kg. Regionene Per 2011 er bakgrunnsarealet for hver felte elg i hhv «Kyst», «Skog», og «Setesdal» 4777, 4855 og 4938 daa. I «Kyst» har man over tid hatt et mer stabilt kjønnsforhold, på et noe jevnere nivå, enn i «Skog» og «Setesdal». Tvillingraten har også jevnt over vært noe høyere i «Kyst» enn i de andre regionene. Denne er lavest i «Setesdal». I 2011 var slaktevektene for og ungdyr lavest i «Skog», og her ser man også en noe klarere tendens til fortsatt fallende vekter. «Sett hjort per elgjegerdag» har vist en liten nedgang i «Skog» og i «Setesdal» de to siste år. I «Kyst» har derimot verdiene holdt seg relativt stabilt de siste 4 årene. Ser man på bakgrunnsarealet for hver felte hjort, ser man at dette er klart lavest i «Kyst» ( daa), etterfulgt av «Skog» ( daa) og «Setesdal» ( daa). Aldersspesifikk vekst hos elg og hjort Gjennom data fra aldersbestemte elg i Agder, ser man at oksene vokser frem til en alder på 6-8 år, både med hensyn til slaktevekt og gevir. En gjennomsnittlig «Agder-okse» på denne alderen veier rundt 220 kg og har ca. 8 tagger i geviret. Kyrne vokser frem til de er 3-4 år gamle. De veier da ca kg. Stagnasjonen i vekst har sammenheng med at de begynner å produsere er. Drektighetsraten synes å være høyest ved 6-8 års alder, men er nokså jevn fra 5-11 års alder. 5

6 Elg/ hjort og trafikk I Agder-fylkene ser man en tydelig sammenheng mellom tettheten av elg målt som sett per dag og antall trafikkdrepte. Antall trafikkdrepte elg i Aust-Agder har blitt redusert fra nivå rundt 200 elg årlig tidlig på 90-tallet til rundt 50 i siste treårsperiode. I perioden ble det felt 30 elg under jakt per trafikkdrepte elg i Aust-Agder. 24 % av de trafikkdrepte blir tatt av jernbanen. På kommunenivå er det store forskjeller med hensyn til trafikkproblemene knyttet til elg. Generelt ser man at problemene er størst i tettbebygde kommuner med mer veier og trafikk. Også Setesdalskommunene skiller seg ut ved å ha høy andel trafikkdrepte i forhold til jaktutbytte. Det er i første rekke i Froland, Vegårshei og Birkenes at jernbanen står for en stor andel av de trafikkdrepte elgene. Det drepes foreløpig svært få hjort i trafikken. Den registrerte avgangen har siden 2000 gjennomsnittlig vært mindre enn 2 drepte hjort årlig. Flått og Hjortelusflue Registreringer av flått og hjortelusflue på innsendte tannkonvolutter fra felt elg i Froland, Vegårshei, Risør, Lillesand og Gjerstad viser at flått forekommer på godt over halvparten av individene. Forekomsten er i all hovedsak «få» individer. Det ble gjort funn av hjortelusflue på 7 av i alt 177 individer. Funnene er i all hovedsak gjort i Lillesand, der det kan se ut til at det er etablert merkbare tettheter av parasitten. Det ble også gjort funn av hjortelusflue på ett individ i Froland. Årets resultater indikerer at hjortelusflua er i ferd med å spre seg, og antakelig kommer den til å øke i antall og utbredelse i årene som kommer. Elg og skogbruk Konfliktene mellom elg og skogbruk i Agder er på et relativt lavt nivå, selv om det i enkelte områder og for enkelte grunneiere helt sikkert er betydelig. Dette har sammenheng med at det i liten grad finnes typiske «vinterbeiteområder». I tillegg benytter elgen seg relativt lite av furu. I Aust Agder hadde man et markert fall i avvirkningen i perioden Deretter har avvirkningen falt mer eller mindre gradvis frem til i dag. Felt elg per avvirket mengde tømmer (m 3 ), har holdt seg nokså stabil siden tidlig 90-tall frem til i dag. Vi vil fortsatt anta at beitetrykket på prefererte arter (ROS) og eik, over store områder fortsatt ligger betydelig over hva man kan regne som bærekraftig. Sørlandet utgjør en sentral del av eikas utbredelsesområde i Norge. Selv om eika blir svært gammel vil også vegetasjons- og naturtyper hvor eik er viktig, være avhengig av at det rekrutteres nye grove eiketrær. Det er en vedtatt målsetting at «elg og hjort ikke skal utgjøre noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Beiting fra elg og hjort skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biologisk mangfold i skog som eksempelvis osp, eik og rogn». Kunnskap om dette kan man få gjennom beitetakseringer, som etter vår mening i større grad bør gjennomføres for å få et bedre grunnlag for den pågående diskusjonen knyttet til elgens bestandskondisjon. Hvorfor lav bestandskondisjon i Agder? Gjennom de siste år har reduksjonen i elgtetthet, målt som sett per dag, vist en stabilisert/svakt synkende trend til tross for at jaktuttakene reduseres. Dette er en følge av stadig svekket kondisjon. Denne utviklingen er etter vår mening fortsatt et klart signal om at tilgangen til fôr av høy kvalitet er for dårlig. Dersom kondisjonen skal bedres bør tetthetene reduseres betydelig. Målt som «sett per jegerdag», er tettheten av elg i Agder fortsatt på et nokså høyt nivå, også sammenliknet med mange andre områder i Norge. 6

7 Hjort Det ble i 2011 igjen nye fellingsrekord for hjort i Aust-Agder med 257 felte. Veksten i antall skutte hjort har imidlertid stagnert noe siden Det er hovedsakelig i innlandet at veksten synes å ha stagnert, mens tettheten i flere kystkommuner ser ut til å ha fortsatt å øke. Vi tror dette mønsteret har sammenheng med de siste års snøvintre. Hjortens kondisjon ser fortsatt ut til å være på et høyt nivå, og vi tror tettheten på sikt vil øke over hele fylket. Fylkeskommunale mål og målprosesser Det langsiktige målet for elgforvaltningen i Aust-Agder for perioden ble fastsatt av Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder i Allerede før jakta 2011 var det klart at målene med hensyn på elgens bestandskondisjon (evekter og ungdyrvekter på hhv. 55 og 120 kg) ikke ville bli nådd. I samarbeid med jaktrettighetshaverne, kommunene og Fylkesmannen, utarbeidet Fylkeskommunen nye målsetninger for perioden Overordnet målsetting: Aust-Agder fylke skal ha biologisk sunne bestander av elg og hjort som utgjør en berikelse i naturen. Bestandene skal være bærekraftige i forhold til beitetilgang og skal ikke medføre uakseptable konflikter med trafikk, landbruksnæring og friluftsliv. Innenfor disse rammene skal elg og hjort forvaltes til beste for verdiskapning, lokale jegerinteresser og allmenne naturinteresser. Elgens bestandskondisjon og produksjonsevne skal forbedres slik at jaktutbyttet over tid er stabilt og betydelig. Hjortebestanden skal økes til en tetthet hvor hjorten bidrar som et viktig jaktobjekt over hele fylket. I tillegg satte man seg 8 delmål. Dette var blant annet: Minst mulig påkjørsler av elg og hjort både på vei og jernbane. Målet er at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 3 % av jaktuttaket på fylkesnivå, eller 10 % i noen enkeltkommune, i perioden Uavhengig av jaktuttakets størrelse er målet at maksimalt 60 elg og hjort årlig drepes som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel i målperioden. Alle kommunene skal dokumentere og kartfeste trafikkulykker med elg og hjort i det nasjonale Hjorteviltregisteret. Det lave konfliktnivået mellom elg og hjort og skader på skog og innmark i Aust- Agder skal opprettholdes. Dersom mindre enn 5 elg og hjort årlig felles i nødverge eller som skadedyr tas det som tegn på et akseptabelt konfliktnivå. Elg og hjort skal ikke utgjøre noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Beiting fra elg og hjort skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biologisk mangfold i skog som eksempelvis osp, eik og rogn. 7

8 Materiale og metode Materiale Sett elg Data fra sett elg i Agder-fylkene har fra og med jakta 2008 blitt lagt direkte inn i Hjorteviltregisteret ( Dette gjelder både sett og felt elg, slaktevekter og sett hjort under elgjakt. Data for sett hare og skogsfugl har vi bare plottet i egne regneark siden hjorteviltregisteret ikke har noen registreringsmulighet for disse dataene. Data for tidligere år ligger også inne i Hjorteviltregisteret etter at de er overført fra elgbasen. For en mer detaljert beskrivelse av Hjorteviltregisteret vises det til deres hjemmeside ( Data til Statistisk Sentralbyrå Vi har mottatt kopier av kommunenes rapportering av felt elg og hjort til Statistisk Sentralbyrå. Disse tallene er gjengitt i egne tabeller for den enkelte kommune. Tellende areal for kommunene i Agder er også hentet fra disse rapportene. I tillegg har vi hentet data på på kommune og fylkesnivå for: -avvirkningen av tømmer (tabell og 06966) -antall elg og hjort drept på vei og jernbane (tabell 03501) Aldersregistreringsdata For en del kommuner har vi ved Faun Naturforvaltning gjennomført aldersregistreringer ved tannsnitt. Disse dataene har vi i en egen database. Siden figurene er ment å vise generelle trekk baserer de seg på data fra begge Agder-fylkene. For Agder-fylkene har vi aldersregistreringsdata (inkludert er og ungdyr fra i alt elg) fra følgende kommuner med antall i parentes: Valle (n = 2146), Vegårshei (n = 678), Froland (n = 524), Gjerstad (n = 426), Tvedestrand (n = 261), Vennesla (n = 103), Risør (n = 130), Grimstad (n = 116), Lindesnes (n = 87), Marnardal (n = 80), Audnedal (n = 53), Lillesand (n = 79), Songdalen (n = 23), Åseral (n = 9), Evje (n = 6), Arendal (n = 4), Sirdal (n = 2), Åmli (n = 2), Birkenes (n = 1) og Mandal (n = 1). Som man ser dominerer data fra Valle. Her kjenner man data fra og med For de andre kommunene er alle data fra 2000 tallet. For hjort benytter vi aldersregistreringsdata fra kommunene Grimstad (n = 15), Gjerstad (n = 38), Tvedestrand (n = 30), Froland (n = 4), Lillesand (n = 13), Evje og Hornnes (n = 1), Valle (n = 5) og Lindesnes (n = 6). Sett hjort Data for sett hjort fra sett elg-skjema er lagt inn i Hjorteviltregisteret siden Data for sett hjort i perioden er hentet fra egne data (vi har bare på kommunenivå), og er presentert for den enkelte kommune i tabellform i denne rapporten. Som i fjor er det for enkelte kommuner lagt inn egne «sett hjort» data. Dette gjelder kommunene Evje og Hornnes, Birkenes, Valle, Gjerstad, Bygland og Bykle. Data fra disse kommunene kan imidlertid ikke betraktes som komplett. Felt hjort er hentet fra Statistisk Sentralbyrå ( frem til For 2008 ligger ikke data på kommunenivå hos Statistisk Sentralbyrå. Totalt antall felte er derfor hentet fra egne data. For 2011 har vi brukt de tall kommunene har meldt inn til Statistisk sentralbyrå. 8

9 Metode Datapresentasjon Vi har igjen valgt å bruke svart og hvitt i figurene så langt det går an. For de figurer og kart der det er hensiktsmessig, har vi brukt noe farge. Disse er ment å være i «utskriftsvennlig» layout. Tabellpresentasjon Vi har valgt å presentere dataene på liknende måte som i tidligere rapporter. Det er rådata og ikke ferdig utregnede indekser som er presentert i tabellene. Dette for å gjøre det etterprøvbart for andre. Alle data for kommune/ fylke/ region er presentert i en egen tabell. I den øverste delen av tabellen vises det opplysninger for de siste år. Det vises antall sett elg skjema som er samlet inn totalt. Fortsatt brukes det noe forskjellige typer registreringsskjema for sett elg. Enkelte har ikke mulighet for å registrere «sett hjort under elgjakt» eller «sett hare og skogsfugl». For de skjemaene som har mulighet for å registrere hjort, skogsfugl og hare, har vi ført opplysningene i egne regneark. Foruten antall observert, har vi kun satt 0 observasjoner der det er skrevet «0». Dersom det ikke er ført noen opplysninger har vi regnet disse som «ikke utfylt». Ut over at opplysningene for sett hare og skogsfugl er vist i tabellen, har vi ikke kommentert disse resultatene ytterligere. I tabellene er det videre gitt rådata for sett elg. For Aust-Agder har man data for perioden , mens i Vest-Agder har man data for perioden Dersom ikke annet er nevnt er disse hentet direkte fra Hjorteviltregisteret. Antall sette hjort under elgjakt i perioden (Aust-Agder) og , unntatt 2001 (Vest-Agder), samt felte hjort fordelt på alder og kjønn er presentert i en egen tabell. Vi mangler fordelingen på kommunenivå for felte hjort i I høyre del av denne tabellen er det oppgitt gjennomsnittlige slaktevekter for elger og ungdyr av elg (begge kjønn). I Vest-Agder har en del kommuner disse dataene helt fra 1989, mens data i Aust-Agder går tilbake til Figurpresentasjon Det er presentert 8 figurer for hver kommune. De er satt opp i samme mønster for den enkelte kommune. For Aust-Agder viser figurene data for perioden , mens for Vest-Agder viser figurene data for perioden Slaktevektfigurene viser bare data for den perioden den enkelte kommune har data for, og dette varierer mellom kommunene. Felte elg. Øvre venstre figur viser antall felte elg fordelt på, ungdyr, eldre okser og eldre kyr. Kalv- og ungdyr er ikke fordelt på kjønn. Skutt av sett. Øvre høyre figur viser skutt av sett for henholdsvis okser, kyr og. Indeksen er presentert i % og viser rett og slett forholdet mellom antall skutte og antall «sette» elg i de tre kategoriene. Skutt av sett er et mål for jaktpress. Forskjellene i skutt av sett mellom de ulike kategoriene viser hvilke dyr som lever «farligst» under jakta. For å vurdere det totale jaktpresset må skutt av sett også vurderes i sammenheng med antall jegerdager. Under praktisk jakt er ikke en hver observasjon en reell skuddsjanse. Når skutt av sett nærmer seg 50 % kan dette erfaringsmessig tolkes som at nær alle reelle skuddsjanser benyttes. Elgtetthet og trafikkdrepte. Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som sett per dag. Sett per dag = antall elg sett totalt dividert med antall jegerdagsverk. Samtidig vises antall trafikkdrepte elg fordelt på veg og jernbane i samme delfigur. På 9

10 fylkes- og regionnivå vises ikke trafikktallene, men elgtetthet etter renteregningsmetoden. Kjønnsforhold. Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ku sett per okse. Ku sett per okse = Antall sette kyr totalt dividert med antall sette okser. Kalverate. Nest nederste venstre figur viser eraten målt som sett per ku. Kalv sett per ku = Antall sette er dividert med totalt antall sette kyr (enslig ku, ku med en, og ku med 2 er). Nest nederste høyre delfigur viser per eku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall (jamfør forklaring under). Kalv per eku = ((2*antall sette ku med 2 ) + antall sette ku med 1 )/ (antall sette ku med 2 + antall sette ku med 1 ). Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for er og ungdyr. Det er vist 95 % konfidensintervall (jamfør forklaring under). Nedre høyre delfigur viser hjortetetthet målt som sett hjort per elgjaktdag. Sett hjort per elgjaktdag = totalt antall sette hjort dividert med antall jegerdager på elg. I størst mulig grad har vi prøvd å la skalaen på sett hjort per dag tilsvare skalaen til sett elg per dag justert med en 10-gang. Anbefalinger/ kommunale mål Etter den nye hjorteviltforskriften, som trådte i kraft den 15. februar 2012, er kommunenes rolle i forvaltningen ytterligere fremhevet. De skal nå vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av hjortevilt, som også skal være etterprøvbare. Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. De fylkeskommunale målsettingene, som ble vedtatt for perioden , er videre sentrale som ramme for de vurderinger og anbefalinger vi gir. Disse tas i første rekke på bakgrunn av bestandskondisjon for elg og hjort, «sett elg» data, samt trafikkulykker med hjortevilt inkludert. På generelt grunnlag vurderes skogskader/beitepress både med tanke på økonomisk tap for grunneier, forringelse av fremtidig fôrproduksjon, og ut i fra et «biologisk mangfold» perspektiv. Andre momenter som kan være aktuelle er problematikken rundt hjortevilt- hjortelusflue og flått. Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervallene yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innenfor. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess sikrere blir datagrunnlaget. Dette fører igjen til at konfidensintervallene blir smalere. 10

11 Mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder Det langsiktige målet for elgforvaltningen i Aust-Agder for perioden ble fastsatt av Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder i Hovedmålet for perioden var: Innen år 2012 skal Aust-Agder ha en sunn og bærekraftig elgstamme med gjennomsnittlige slaktevekter på på minst 55 kilo og gjennomsnittlige slaktevekter på 1 ½ åringene på minst 120 kilo. Gjennomsnittsvekt beregnes av slaktevekter i perioden Allerede før jakta 2011 var det klart at de gjeldene mål ikke ville bli innfridd. Da den gjeldende målsetting ikke opplevdes som samlende, manglet tanke for den voksende hjortebestanden, og fokuserte for smalt på elgens bestandskondisjon, ble det satt nye mål for forvaltningen. Disse ble utarbeidet av Fylkeskommunen, i samarbeid med jaktrettighetshaverne, kommunene og Fylkesmannen. utarbeidet et diskusjonsnotat som ble lagt til grunn for den fylkeskommunale målprosessen. Etter at prosessen med høringer, og tre regionale møter var gjennomført kom man frem nye mål for perioden Disse følger gjengitt i sin helhet. Overordnet målsetting: Aust-Agder fylke skal ha biologisk sunne bestander av elg og hjort som utgjør en berikelse i naturen. Bestandene skal være bærekraftige i forhold til beitetilgang og skal ikke medføre uakseptable konflikter med trafikk, landbruksnæring og friluftsliv. Innenfor disse rammene skal elg og hjort forvaltes til beste for verdiskapning, lokale jegerinteresser og allmenne naturinteresser. Elgens bestandskondisjon og produksjonsevne skal forbedres slik at jaktutbyttet over tid er stabilt og betydelig. Hjortebestanden skal økes til en tetthet hvor hjorten bidrar som et viktig jaktobjekt over hele fylket. Delmål: 1. Fylkeskommunen som tilrettelegger og kontrollør Fylkeskommunen skal gi kommuner, organisasjoner og bedrifter bistand, råd og veiledning i saker om viltforvaltning. Fylkeskommunen skal aktivt bidra med faglige innspill til kommunene, bestandsplanområder og jegere, samt legge til rette for samarbeid og FoUarbeid i regionen. Alle kommunene skal innen 2013 benytte det nasjonale Hjorteviltregisteret til rapportering av fallvilt, sett elg/sett hjort og fellingsresultater. Sett hjort skal benyttes i alle kommuner med høyere fellingstall enn 30 hjort per år. Fylkeskommunen skal kontrollere at kommunene gjennomfører sine plikter i hjorteviltforvaltningen, med særlig vekt på å følge opp bruken av Hjorteviltregisteret. 2. Jaktorganisering Etablere en forvaltningsstruktur hvor jaktfeltene (jaktlagene) inngår i bestandsplanområder som kan drive reell stammevis forvaltning. Det er et mål at innen 2015 skal 75 % av tellende areal ligge i bestandsplanområder som dekker hele kommunen, utgjør en naturlig avgrenset enhet eller har et areal som er minst 30x minstearealet for 11

12 elg. Grunneiere som organiserer jaktrettighetene i slike bestandsplanområder skal ha et reelt og betydelig handlingsrom i forvaltningen av elg og hjort. 3. Bestandskondisjon Elgens kondisjon skal forbedres i løpet av målperioden Jaktutbyttet skal på denne måten økes i forhold til antall dyr i vinterstammen. Slaktevekten til 1,5-årige elg felt i målperioden skal vise stigende tendens og overstige 120 kg i Hjortebestandens høye produktivitet skal opprettholdes. Man skal i løpet av målperioden legge grunnlaget for å overvåke hjortens bestandskondisjon ved å samle inn slaktevekter for hjort. 4. Elg/ hjort og trafikk Minst mulig påkjørsler av elg og hjort både på vei og jernbane. Målet er at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 3 % av jaktuttaket på fylkesnivå, eller 10 % i noen enkeltkommune, i perioden Uavhengig av jaktuttakets størrelse er målet at maksimalt 60 elg og hjort årlig drepes som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel i målperioden. Alle kommunene skal dokumentere og kartfeste trafikkulykker med elg og hjort i det nasjonale Hjorteviltregisteret. 5. Elg/ hjort og skog/innmark Det lave konfliktnivået mellom elg og hjort og skader på skog og innmark i Aust-Agder skal opprettholdes. Dersom mindre enn 5 elg og hjort årlig felles i nødverge eller som skadedyr tas det som tegn på et akseptabelt konfliktnivå. 6. Elg/ hjort som næring Det er et mål at det tilbys et større spekter og omfang av jakttilbud. Jakttilbudet med høy grad av tilrettelegging og fokus på arbeidsplasser og inntjening for landbruksnæringen skal økes. Samtidig skal det være et godt tilbud av tradisjonell bygdejakt med lavere grad av tilrettelegging som aktivum for lokalbefolkningen. 7. Elg/ hjort og biologisk mangfold Elg og hjort skal ikke utgjøre noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Beiting fra elg og hjort skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biologisk mangfold i skog som eksempelvis osp, eik og rogn. 8. Naturopplevelser og jegerrekruttering Elgjakta (og hjortejakta) skal være et høydepunkt for jegere og lokalsamfunn. Jakta skal ha stor samfunnsaksept og føre lokale jakttradisjoner videre. Det skal være god spredning i kjønn og alder blant jegerne. I 2015 er målet at det skal være minst 3000 elgjegere og 2000 hjortejegere i Aust-Agder. Elg og hjort skal gi friluftsfolket fine naturopplevelser. 12

13 Antall Resultater Hjortevilt og trafikk På slutten av 80-tallet, frem mot tidlig 90-tall var det en tydelig økning i antall trafikkdrepte elg i Agder fylkene (Figur 1). I 1993 ble totalt 269 elg drept i møte med bil eller tog, og i Aust Agder ble 179 elg drept i trafikken. Dette tilsvarer nær 15 % av jaktuttaket i Utover 90-tallet, og frem til i dag, faller antall ulykker jevnt i begge fylker. Utviklingen i antall trafikkulykker samsvarer godt med utviklingen i elgtetthet. Dette er som forventet og sammenhengen mellom elgtetthet og ulykkesfrekvens er godt dokumentert (Solberg m.fl. 2009). Utover tetthet vil også temperatur og snøforhold om vinteren, samt trafikkmengde være av betydning. I områder det samler seg mye elg vinterstid, kan problemene være ekstra store. Slike områder finner har man i Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland og Buskerud (Hallingdal). Man har ingen slike utpregede områder i Agder og kostnadene knyttet til trafikk er mindre her, enn i de fleste andre fylker i Norge (Gangsei 2011). I forrige rapport sammenliknet vi forholdet mellom antall felt elg under ordinær jakt, og antall elg drept i trafikken, for alle kommuner i Agder fylkene for perioden samlet. Vi har i år gjort den samme fremstillingen for perioden (Figur 2). Man merker seg at det er store forskjeller mellom kommunene. Kystkommunene, og tett befolkede kommuner med mer trafikk, har mange påkjørsler i forhold til jaktutbyttet. I innlandskommuner er påkjørslene relativt sett mye færre per elg felt under jakt. I Vest Agder står togulykker naturlig nok for en liten andel av påkjørslene. Det gjelder også for Aust-Agder, men i Vegårshei, Froland og Birkenes kommuner, drepes det årlig i gjennomsnitt flere elg langs jernbanen en langs veiene. 180 Trafikkdrept elg Aust Agder Vest Agder Figur 1. Totalt antall trafikkdrept elg (bil og tog) i Aust- og Vest Agder i perioden Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Tall fra Sett i forhold til målet om at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 3 % av jaktuttaket på fylkesnivå i perioden , lå man i 2010 litt bak målsettingen. Det ble til sammen felt 1585 elg og hjort under jakt, mens det ble drept 50 elg og hjort på vei og bane (1. april mars 13

14 Antall Antall 2011). Dette utgjorde 3,2 % av jaktuttaket. Målet om at maksimalt 60 elg og hjort drepes årlig, som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel uavhengig av jaktuttakets størrelse, har man i siste treårsperiode ligget innenfor. Ingen av de årene er det blitt drept mer enn 51 elg og hjort langs veien til sammen, og gjennomsnittet for de tre årene er 42 drepte elg og hjort : Felt elg per trafikkdrept 80 Bilandel Togandel : Felt elg per trafikkdrept Bilandel Togandel Figur 2. Antall felt elg under jakt per trafikkdrepte for perioden for kommuner i Aust- (øvre delfigur) og Vest-Agder (nedre delfigur). Andel bildrepte med svart og andel togdrepte med grått. Merk forskjell i akseverdier for de to delfigurene. Data fra 14

15 Antall Sett i forhold til de fylkesvise målsettingene om at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 10 % i noen enkeltkommune i perioden , er alle kommuner innenfor målet basert på gjennomsnittstallene for perioden Mens de fleste kommuner er godt innenfor målsetningen, har likevel enkelte kommuner et relativt lavt jaktutbytte i forhold til avgangen gjennom trafikk. Årvisse variasjoner gjør også at trafikkdrept elg og hjort i noen kommuner, har vært mer enn 10 % av jaktutbytte i enkelte år. Selv om antall felte hjort har passert antall felte elg i Norge, og den totale bestanden trolig er betydelig større, blir det fortsatt påkjørt om lag tre ganger så mange elg som hjort på landsbasis. Det blir også felt over tre ganger så mange hjort per trafikkdrepte elg. Samtidig vil en gjennomsnittlig personbilulykke ofte være av en mer alvorlig karakter dersom elg er innblandet. Mønsteret med færre trafikkulykker med hjort innblandet, enn elg, ble utførlig gjort greie for i fjorårets rapport (Gangsei 2011). En delvis forklaring kan være at hovedutbredelsen av hjort i Norge befinner seg i generelt mindre trafikkbelastede områder enn elgen. I Agder fylkene må uansett trafikkulykker med hjort involvert sies å være på et foreløpig lavt nivå (Figur 3). Både i Aust- og Vest Agder fylke som helhet har det i siste tiårsperiode gjennomsnittlig blitt drept mindre enn 2 hjort årlig, for vei og jernbane samlet. Den høye avgangen i 1994, må trolig ses i sammenheng med mye snø på senvinteren («OL-vinteren»). 14 Trafikkdrept hjort Aust Agder Vest Agder Figur 3. Totalt antall trafikkdrept hjort (bil og tog) i Aust- og Vest Agder i perioden Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Tall fra 15

16 Flått og hjortelusflue Flåtten og hjortelusflua har forskjellige livsløp, men felles for begge er at hjortevilt er viktige vertsarter. Hjortelusflua er mer spesialisert på hjortevilt enn flått, og særlig elg. Selv om flåtten også kan benytte både fugler og pattedyr som vertsart, er det rimelig å anta at det er en sammenheng mellom tettheten av hjortevilt og tetthet av parasittene. Likevel er sammenhengen mellom hjortevilt, forekomsten av flått og forekomsten av flåttbårne sykdommer, ikke entydig ( Det er blant annet mange som mener at hjortevilt i liten grad overfører Borrelia eller skogflåttencefalitt-virus (TBEV) fra flått til flått. De fungerer som fortynningsverter, fordi de på denne måten senker andelen flått som bringer infeksjonen videre. Andre forskere hevder også at så sant det finnes større pattedyr i området, så er det smågnagerbestanden som avgjør mengden flått. Dette fordi den mest kritiske fasen for flåtten er overgangen fra larve til nymfe, og det å finne en vert er helt nødvendig for at larven skal kunne suge blod og utvikle seg videre. Selv om mye likevel tyder på at en stor hjorteviltbestand gir grunnlag for en stor flåttbestand, finnes lite dokumentasjon på hvordan hjorteviltet påvirker forekomsten av flåttbårne sykdommer hos folk og husdyr. Det mangler også kunnskap om hvordan hjorteviltet selv blir påvirket av flåtten og sykdommene den har med seg ( Flåtten har for lengst meldt sin ankomst til store deler av Sør- og Østlandet. Den finnes i store mengder langs kysten, og et betydelig stykke innover landet i Agder (Gangsei 2011). Utbredelsen ser stadig ut til å øke. Også hjortelusflua har spredt seg vest for Oslofjorden og er dokumentert så langt sør som i Lillesand. Om en ser bort fra «ekstremtilfeller» av hjortelusangrep på elg, har vi ingen faglig dekning for å påstå at parasittene påvirker hjorteviltet negativt i betydelig grad. Dette finnes det som sagt heller ikke god dokumentasjon på. Derimot er det hevet over tvil at disse kan være til stort ubehag for jegere, turgåere og andre friluftsinteresserte. Antall mennesker som er blitt smittet av flåttbårne sykdommer er etterhvert blitt meget høyt ( Fra og med 2010 la vi opp til muligheten for å dokumentere forekomst av flått og hjortelusflue på tannkonvoluttene. Vi har etter jakta 2011 mottatt flest tannkonvolutter fra Froland, Vegårshei, Risør, Lillesand og Gjerstad (Tabell 1). Vi har også mottatt noen tannkonvolutter fra Grimstad og Tvedestrand (få utfylte konvolutter) som ikke er gjengitt i tabellen. Det var her kun noen registreringer av «få» flått i Grimstad, hjortelusflue var ikke registrert. I Bygland har vi fått rapport fra kommunen om eventuelle funn av flått og hjortelusflue. I fjor var det ingen funn, mens det i år ble funnet flått på 3 elg. Det samlede resultatet av registreringene viser at flått forekommer på godt over halvparten av individene. Forekomsten er i all hovedsak «få» individer. Dette er omtrent som registreringene etter jakta 2010 viste (Gangsei 2011). Det ble gjort funn av hjortelusflue på 7 av i alt 177 individer. Funnene er i all hovedsak gjort i Lillesand, der det kan se ut til at det er etablert merkbare tettheter av parasitten. Det ble også gjort funn av hjortelusflue på ett individ i Froland. Foregående år ble det ikke registrert funn av hjortelusflue på innsendte konvolutter. Årets resultater viser at «flua» er i ferd med å spre seg. Vi antar at den også vil øke i antall og utbredelse i årene som kommer. 16

17 Tabell 1: Oversikt over registrerte flått og hjortelusflue på felt elg og hjort i Aust Agder i Froland Flått Hjortelusflue Antall Andel Antall Andel Ingen (0) % % Få (1-20) % 1 2 % En del (21-100) 0 0 % 0 0 % Mange > % 0 0 % % % Ikke reg Vegårshei Flått Hjortelusflue Antall Andel Antall Andel Ingen (0) % % Få (1-20) % 0 0 % En del (21-100) 1 1 % 0 0 % Mange > % 0 0 % % % Ikke reg Lillesand Flått Hjortelusflue Antall Andel Antall Andel Ingen (0) 3 10 % % Få (1-20) % 5 18 % En del (21-100) 6 21 % 1 4 % Mange > % 0 0 % % % Ikke reg. 2 4 Risør Flått Hjortelusflue Antall Andel Antall Andel Ingen (0) 7 28 % % Få (1-20) % 0 0 % En del (21-100) 2 8 % 0 0 % Mange > % 0 0 % % % Ikke reg Gjerstad Flått Hjortelusflue Antall Andel Antall Andel Ingen (0) 3 21 % % Få (1-20) % 0 0 % En del (21-100) 0 0 % 0 0 % Mange > % 0 0 % % % Ikke reg Aust Agder Flått Hjortelusflue Antall Andel Antall Andel Ingen (0) % % Få (1-20) % 6 4 % En del (21-100) 9 4 % 1 0 % Mange > % 0 0 % % % Ikke reg

18 Elg/hjort og skog Beiteressurser I siste 50-årsperiode har vi i Norge hatt en voldsom vekst i våre hjorteviltstammer. Den store økningen i elgtetthet har vanligvis blitt gitt to hovedforklaringer. Innføring av rettet avskyting, og endringene i skogbruket som førte til en økning i beiteproduserende arealer. Imidlertid skjedde også en viktig endring i 1951, da det ble innført en ny viltlov som fastsatte kvoter for hvor mange dyr som kunne felles. Kvotene ble satt lavere enn netto årlig tilvekst, med det resultat at vi også felte mindre enn tilveksten (Hjeljord 2006). Dette gav en umiddelbar vekst i bestandene av både elg, hjort, reinsdyr og rådyr. Bestandsskogbruket hadde neppe innvirkning på verken villrein- eller hjortestammen. Etter hvert som elgtettheten ble høyere, bidro likevel bestandsskogbruket til å øke beiteproduserende arealer. Dette medførte en økning i den totale bæreevnen, og en økning i vekstraten i stammene. Da den naturlige dødeligheten er lav, er det imidlertid avskytningen som bestemmer utviklingen. Vi kan velge å holde stammen høy eller lav i forhold til miljøets bæreevne (Hjeljord 2006). I løpet av 80-tallet steg tømmeravvirkningen i begge Agder-fylkene (Figur 4). I Aust Agder ser man et markert fall i avvirkningen i perioden Deretter har avvirkningen falt mer eller mindre gradvis frem til i dag. I Vest-Agder har avvirkningen holdt seg mer stabil helt frem til i dag. I 2010 ble det avvirket over m 3, det høyeste i hele perioden. Felt elg per avvirket mengde tømmer «forsterker» mønsteret i Aust Agder (Figur 5). I perioden 1989 til 94 falt avvirkningen fra om lag 300, til 100 m 3 per felt elg. Jaktuttakene, og elgtettheten målt som sett per dag, har blitt redusert med rundt 60 % i Aust-Agder i perioden 1992/93 til Elgtettheten målt som m 3 avvirket tømmer per felt elg har dermed vært relativt stabil i Aust-Agder fra tidlig 90-tall frem til i dag. Man ser likevel nå tendenser til at avvirkningen er i ferd med å øke sammenliknet med fellingstallene. For Vest Agder er dette mønsteret tydeligere (Figur 5). Også her var det en tydelig nedgang i perioden Etter dette er bildet snudd. Om man ser bort fra 2010, skyldes dette først og fremst endringer i fellingstall, da avvirkningen har vært relativt stabil (Figur 4). Da det over tid har vært en mindre tømmeravvirkning per felt elg i Vest, enn i Aust-Agder og resten av Østlandet, viser dette at tømmeravvirkningen ikke er noen fullgod forklaringsvariabel for «bærenivået». Som vist i fjorårets rapport, er det potensielle produktive skogarealet i Vest-Agder mindre, og de potensielle bonitetene gjennomsnittlig høyere (Gangsei 2011). Sannsynligvis har store områder med potensielt god skogsmark, med lauvtreslag som har vært kommersielt lite lønnsomme, ført til en redusert avvirkning per felt elg. Som vi viste i fjor ligger det et relativt stort landareal, og tellende areal, bak hver felte elg i Agder, sammenliknet med de fleste andre fylker. Det produktive skogarealet bak hver felte elg er imidlertid på et gjennomsnittlig nivå. Dersom man legger til at jordbruksarealet er lite i Agder, innebærer det samtidig at mye av det tellende arealet i Agder er lavproduktivt areal (Gangsei 2011). 18

19 m3 m Avvirket mengde tømmer (m 3 ) Aust Agder Avvirket mengde tømmer (m 3 ) Vest Agder Figur 4. Totalt avvirket mengde tømmer (m 3 ) i perioden , for Aust-Agder (øvre del) og Vest Agder (nedre del). Data fra Merk forskjell i akseverdier for de to delfigurene. 19

20 m3 m3 Avvirket mengde tømmer (m 3 ) per felt elg (Aust Agder) Avvirket mengde tømmer (m 3 ) per felt elg (Vest Agder) Figur 5. Avvirket mengde tømmer (m 3 ) per felt elg i perioden , for Aust-Agder (øvre del) og Vest Agder (nedre del). Data fra Merk forskjell i akseverdier for de to delfigurene. 20

21 Kalv per ku Skogbrann I forrige rapport pekte vi på mulige virkninger av skogbrannen i Mykland sommeren I naturtilstand er skogbranner viktige faktorer for livsmiljøet og ut fra en generell betraktning bør en brann utløse økt næringstilgang for plantene. Vi spekulerte i om man fremover ville kunne spore en bedring i bestandskondisjonen i disse områdene. De to påfølgende år etter brannen kan man se en markant forbedret tvillingrate samlet sett for de lag som ligger helt eller delvis innenfor brannområdet (Figur 6). For 2011 er imidlertid tvillingraten tilbake på «normalt» nivå. Kalveraten har imidlertid ikke vist betydelige endringer sammenliknet med tidligere år. En forklaring vi tidligere har vært inne på kan være at det har vært en stor andel kviger (1,5-årige hodyr) i området etter brannen, som trekker ned eraten. Dersom fôrtilgangen virkelig har blitt bedret, er det rimelig å anta at det har kommet til «ny» elg og etablert nytt hjemmeområde. Det kan imidlertid ikke spores noen tydelige endringer i «sett per dag». Selv om skogbrannen var meget stor i norsk målestokk (ca daa), blir tallmaterialet fra sett elg og felt elg for lite til å gi statistisk signifikante forskjeller. Vi kommer til å følge utviklingen ennå litt videre, for å se om effekten av brannen er «brukt opp», eller om man kan spore videre forskjeller. 1,4 Tvillingrate 1,3 "Brannjaktfelt" 1,2 Resten av Mykland 1,1 1 0, Figur 6. Tvillingraten fra «sett elg» for alle jaktlag som ligger helt eller delvis innenfor brannområdet fra skogbrannen i Mykland sommeren 2008, sammenliknet med de øvrige jaktfelt fra Mykland storvald. Rød strek markerer tidspunktet for brannen. 21

22 Aust-Agder: Tabell Aust-Agder 1: Rådata for Aust-Agder Data til SSB 2011 Statistikk om jaktfelt Elg Hjort Totalt Snitt per Totalt Antall Sett Elg jaktfelt skjema Sett Hjort Areal (daa) med data Sett småvilt Tillatt felt Felt hann Sett Hare Felt ho småvilt Skogsfugl Felt hann Felt hunn 1, Sett småvilt Hare Felt eldre hann per jaktfelt Skogsfugl Felt eldre hunn Bakgrunn Elg Felt sum areal (felte SSB) Hjort Sett og Felt elg År Jeger- Sette Elg Felte Elg Trafikk dagsverk Ku u. Kalv Ku 1 Ku 2 Sett 1,5 år okse 1,5 år ku Ku Sett og Felt hjort. Felt Vei Slaktevekter elg Sette Hjort Felte Hjort Gjennomsnittsvekter (kg) År Bukk Hind Kalv Ukj-ent Sett Kalv-er Ukjent Ku Bukk Hind Bukk Hind Felt År Kalv Ungdyr Ku Jernb ane n 22

23 23

24 Vurdering Aust-Agder Fellingsresultat I 2011 ble det i følge fellingsrapportene til Statistisk sentralbyrå skutt 1244 elg i Aust-Agder. Fellingsresultatet er det laveste som er registrert siden 1980, og en tydelig nedgang fra 2010 (1334 stk). Det ble felt 118 okse, 108 ku, 272 stk. 1,5-årige okser, 227 stk. 1,5-årige kyr, 292 eldre okser og 227 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 58 % av fellingen og 55 % av de felte elgene var hanndyr. Jaktpress I 2011 ble det i følge «sett elg» skjemaene lagt ned jegerdagsverk, nær gjennomsnittet på jegerdagsverk for perioden Fra 1993 har jaktpresset holdt seg meget jevnt. Skutt av sett (øvre høyre delfigur i Figur Aust-Agder 1) viser at jaktpresset på oksene er langt høyere enn på kyrne. Jaktpresset på kyr har tradisjonelt vært noe høyere enn for, men er per 2011 omtrent på samme nivå. I 2011 gikk skutt av sett for både okser og kyr noe ned sammenliknet med i Bestandsutvikling Sett per dag viser et jevnt fall i elgtetthet i Aust-Agder fra 1991 til godt ut på 2000 tallet. De siste år ser man en tendens til noe mer stabilisering. Sett per dag i 2011 på 0,38, er det samme som i Dette indikerer at tettheten har holdt seg på omtrent samme nivå fra foregående år. I perioden var kjønnsforholdet noe skjevere (>2 ku per okse). Etter dette ble forholdet gradvis jevnere, frem til et kjønnsforhold på rundt 1,6 ku per okse i Etter en liten økning i jakttrykket på okser, har kjønnsforholdet igjen blitt litt skjevere. I 2011 ble det observert 1,84 ku per okse. Bestandskondisjon Kalveraten og tvillingraten viser en klart fallende trend fra 1991 til Etter dette er den nedadgående trenden svært svak. Slaktevektene for og ungdyr viser en fallende trend i perioden Gjennomsnittsvektene for og ungdyr har etter dette ligget rundt hhv. 50 og 115 kg. Trenden ser fortsatt ut til å være svakt negativ, og i 2011 var gjennomsnittsvektene for og ungdyr hhv. 50 og 114 kg. I 2010 var vektene til sammenlikning hhv. 51 og 113 kg, og dette var da på et rekordlavt nivå. Vektene må i det hele sies å være på et svært lavt nivå. De eldre felte kyr og okser i 2011, veide i gjennomsnitt hhv. 158 og 182 kg. Sett hjort i elgjakta I perioden ser man en forholdsvis jevn stigning i «sett hjort i elgjakta», men tettheten målt som sett per dag var aldri over 0,06. Dette tilsvarer altså at hver jeger gjennomsnittlig måtte være ute på elgjakt i 17 dager for å se en hjort. I 2010 så man en liten nedgang i sette hjort, og i 2011 lå verdiene på omtrent samme nivå. 24

25 Regionene Vi har fortsatt med den samme regioninndelingen fra tidligere år. «Kyst» består av kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør, skog av kommunene Evje og Hornnes, Iveland, Birkenes, Froland, Åmli, Vegårshei og Gjerstad og Setesdal av kommunene Bygland, Valle og Bykle. Kart over Aust-Agder fylke, med kommunenes beliggenhet og antall felt elg per km 2 i 2011, er oversendt oss fra Aust Agder fylkeskommune (Figur 7). Figur 7. Kart over Aust-Agder fylke, med kommunegrenser og antall felt elg per km 2 i Kartet er oversendt oss fra Aust-Agder Fylkeskommune. 25

26 Kyst Tabell Kyst 1: Rådata for Kyst Data til SSB 2011 Statistikk om jaktfelt Elg Hjort Totalt Snitt per Totalt Antall Sett Elg jaktfelt skjema Sett Hjort Areal (daa) med data Sett småvilt Tillatt felt Felt hann Sett Hare Felt ho småvilt Skogsfugl Felt hann Felt hunn 1, Sett småvilt Hare Felt eldre hann per jaktfelt Skogsfugl Felt eldre hunn Bakgrunn Elg Felt sum areal (felte SSB) Hjort Sett og Felt elg År Jeger- Sette Elg Felte Elg Trafikk Ku u. Kalv Ku 1 Ku 2 Sett 1,5 år okse 1,5 år ku Sett og Felt hjort. Ku Felt Vei Slaktevekter elg Sette Hjort Felte Hjort Gjennomsnittsvekter (kg) År Bukk Hind Kalv Ukj-ent Sett dagsverk Kalver Ukjent Ku Bukk Hind Bukk Hind Felt År Kalv Ungdyr Ku Jernb ane n 26