Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Flå og Nes kommuner Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur

2 Forord takker Flå og Nes kommuner ved skogbrukssjef Jon Andreas Ask for oppdraget med aldersregistrering og bestandsvurdering av elg etter jakta Vi retter også en takk til alle jegere som har bidratt til innsamling og oversendelse av et meget bra tannmateriale. Vi har utarbeidet separate bestandsvurderinger for Flå og Nes, og har skissert forslag til kommende jaktuttak i hver av de to kommunene. For å begrense omfanget av rapporten, samtidig som vi presenterer relevante tall for begge kommunene, har vi forsøkt å utarbeide en del felles figurer for både Flå og Nes. Med ønske om en god elgjakt i 2015, håper vi rapporten kommer til nytte! Fyresdal Magnus Stenbrenden Forsidefoto: «Elgokse i Breivikslia, Fyresdal» (). 2

3 Faun rapport : Tittel: Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta 2014 Forfatter: Magnus Stenbrenden ISBN: Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Flå og Nes kommuner Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Aldersregistrering av skutte elg i Flå og Nes etter jakta 2014 er gjennomført. Det er gjort beregninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden for perioden (Flå) og (Nes). Elgtettheten etter jakta 2014 er beregnet til hhv. ca. 320 og 515 elg i Nes og Flå. Fellestrekk for begge kommunene er en redusert elgtetthet over tid, og særlig i siste 3-års periode. Også kjønnsforholdet viser tegn til å bli skjevere i begge kommunene, uten at utviklingen på noen måte er dramatisk. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 36 + vedlegg Bestandskondisjonen synes samlet sett å holde seg på et mer stabilt, og høyere nivå i Flå enn i Nes. Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Magnus Stenbrenden E-post: mst@fnat.no 3

4 Innhold Sammendrag... 5 Materiale og metode... 6 Materiale... 6 Metode... 6 Resultat... 7 Flå... 7 Hovedtall for de skutte elgene Avskyting i Flå i perioden Utvikling med alder... 9 Elgtetthet og kjønnsforhold Bestandskondisjon Nes Hovedtall for de skutte elgene Avskyting i Nes i perioden Utvikling med alder Elgtetthet og kjønnsforhold Bestandskondisjon Nes og Flå i «Østlandssammenheng» Elgpåkjørsler Tømmeravvirkning i Flå og Nes Diskusjon Konklusjon Vedlegg 1. Rådata aldersregistreringer 2014 (Flå) Vedlegg 2. Rådata aldersregistreringer 2014 (Nes) 4

5 Sammendrag Aldersregistrering I 2014 ble det felt 129 elg i Flå og 170 elg i Nes. Vi har komplette opplysninger med alder og vekt for hhv. 118 og 128 av disse elgene. Fra 2013 til 14 falt fellingstallet i Flå med 30 elg, mens fellingstallet i Nes falt med 32 elg. Elgtetthet og bestandsstruktur Etter jakta 2014 er det beregnet en bestand på om lag 318 og 515 elg i hhv. Flå og Nes kommuner. Det synes klart at elgtettheten, særlig i siste treårsperiode, er betydelig redusert i begge kommunene. De siste årene ser en også at kjønnsforholdet viser tegn til å bli noe skjevere. I 2014 ble det sett 1,9 ku per okse i Flå, mens det i Nes ble sett 2,2 ku per okse. Overvekten av hanndyr i siste års jaktuttak, vil sannsynligvis bidra til at denne trenden vedvarer. Bestandskondisjon Bestandskondisjonen, målt ut ifra kalv- og tvillingraten, samt snittvekter for kalv og ungdyr, ligger på et relativt stabilt nivå i Flå. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv og ungdyr var i 2014 på hhv. 62 og 129 kg, mens den observerte kalv- og tvillingraten var på hhv. 0,59 kalv per ku og 1,05 kalv per kalvku (5 %). Av disse parameterne er det i første rekke tvillingraten som ligger på et lavt nivå, og som fremdeles viser tegn til en negativ utvikling. Snittvektene i Nes var på hhv. 58 og 110 kg for kalv og ungdyr, mens det ble observert en kalv og tvillingrate på hhv. 0,46 og 1,01 (1 % tvillingandel). Både vektene og kalvratene må betegnes som lave. Riktignok har kalvraten i Nes ligget på om lag samme nivå som i Flå frem til og med 2013, men falt betydelig i Jaktuttak 2014 Vi har tidligere foreslått en elgtetthet tilsvarende rundt 0,3 elg sett per dag i Flå, noe man per i dag har nådd. For Flå har vi foreslått et jaktuttak på rundt 110 elg i 2014, noe som trolig vil stabilisere elgtettheten rundt dagens nivå. For Nes vil vi i større grad anbefale å opprettholde jakttrykket. Vår anbefaling er en videre reduksjon ned mot en elgtetthet tilsvarende rundt 0,3 elg sett per dag også her, og vi har skissert et jaktuttak på 170 elg (som i 2014). For å snu trenden med et skjevere kjønnsforhold, anbefaler vi at okseandelen i jaktuttaket reduseres i begge kommuner. Et jevnt uttak av okser og kyr i 2015, er vår anbefaling i første omgang, før man eventuelt foretar videre justeringer i

6 Materiale og metode Materiale Aldersregistrering Alderen til elgene blir bestemt ved hjelp av tannsnitt. Kalken i de innsamlede tennene blir fjernet ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). Det blir så tatt snitt (tykkelse mindre enn 40 tusendels millimeter) på langs av tanna fra nederst på tannrota og ca. 1/3 opp på tannhalsen. Etter skylling i rennende vann, samt en prosess der tannsnittene blir farget, avleses alderen ved hjelp av en lupe. Man kan da lese av årringer i kalklaget. Elg Etter tall fra Hjorteviltregisteret og statistisk sentralbyrå er det i perioden felt og elg i hhv. Flå og Nes. Aldersregistreringer er gjennomført i perioden (Flå) og (Nes). I alt har vi komplette alders- og vektdata for 1055 elg felt i Flå og 1295 elg felt i Nes fra respektive perioder. Sett elg Data fra sett og felt elg er benytta. Data er henta fra Hjorteviltregisteret ( For enkelte fellingstall er Statistisk sentralbyrå ( benyttet. Her har vi også hentet tallmateriale om irregulær avgang av elg (tabell 03501), tømmeravvirkning (tabell 03895) og produktivt skogareal (tabell 07366). Metode Kohortsanalyse Utfordringen ved tetthetsberegninger generelt, er at vi må stille noen forutsetninger vi ikke kan kontrollere for. Særlig vil den naturlige dødeligheten kunne påvirke presisjonen av beregningene. Også den kjente irregulære avgangen er/har vært relativt stor i Flå (påkjørsler), vi har derfor beregnet tettheten med både 5 og 10 % naturlig dødelighet gjennom perioden I rapporten viser vi beregningene gjort med 10 % dødelighet. Generelt gjelder at dersom den reelle naturlige dødeligheten er høyere enn vi går ut ifra, vil vi underestimere bestandstettheten. Det motsatte er tilfellet dersom den reelle naturlige dødeligheten er lavere. For Nes har vi brukt 5 % naturlig dødelighet i hele perioden vi har beregnet elgtettheten ( ) for. Beregningene for øvrig bygger på akkurat samme prinsipp som tidligere og er mer utfyllende forklart i forrige rapport skrevet for Flå etter jakta Gangsei, L.E Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg og hjort i Flå etter jakta Faun rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 6

7 Resultat Flå Hovedtall for de skutte elgene 2014 Etter tall fra Hjorteviltregisteret ( ble det felt 129 elg i Flå i Vi har komplette opplysninger med alder og vekt for i alt 118 av disse elgene (Tabell 1 og 2). Tabell 1. Hovedresultat for okser med kjent alder og vekt felt i Flå i Alder Snittvekt (kg) Antall (n) 0, , , , , , , , ,5-0 9, , Tabell 2. Hovedresultat for kyr med kjent alder og vekt felt i Flå i Alder Snittvekt (kg) Antall (n) 0, , , , , , , , , , ,

8 Antall Avskyting i Flå i perioden I takt med en stigende elgtetthet, økte avskytingen kraftig gjennom 90-tallet og i 1999 ble det felt 238 elg i Flå, som er fellingsrekorden i kommunen (Figur 1). De høye jaktuttakene i perioden gav en redusert elgtetthet, og fellingstallet sank deretter til rundt 150 elg. Frem til 2013 lå fellingstallet relativt stabilt rundt dette nivået, riktignok med en svakt økende trend. I 2014 falt fellingstallet til 129 elg, en nedgang på 30 dyr fra forrige år. Felte elg Flå 250 Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Figur 1. Felte elg i Flå i perioden Data fra Hjorteviltregisteret ( og Statistisk sentralbyrå ( 8

9 Utvikling med alder Vekt og gevirstørrelse hos okser Vektdataene viser at oksene vokser frem til ca. 8 års alder, både med tanke på vekt og gevirstørrelse målt som antall tagger (Figur 2 og 3). En typisk okse i Flå har ved denne alderen en slaktevekt på ca. 230 kg, og 10 tagger i geviret. Grunnet et lite statistisk materiale, ser vi at gjennomsnittsvektene for eldre dyr i 2014, avviker noe for gjennomsnittet i hele perioden Den største oksen som ble felt i Flå i 2014, hadde en slaktevekt på 297 kg (6,5 år). Videre ble det kun felt ytterligere en okse med en slaktevekt over 250 kg (265 kg, 10,5 år). I alt 7 okser hadde en slaktevekt på 230 kg eller mer. Når det gjelder gevirstørrelse, målt etter antall tagger, ble det felt tre okser med ti tagger eller mer i geviret, og det høyeste taggantallet var 17. Denne oksen hadde en slaktevekt på 222 kg, og ble aldersbestemt til 9,5 år. Vekt og produktivitet hos kyr I Flå flater veksten til kyrne ut ved 3,5-4,5 års alder (Figur 4). For de eldre årsklassene kan en se tendenser til at vektene synker noe fra og med 8,5 års alder. Den tyngste aldersklassen for hele perioden sett under ett, er kyr på 7,5 år (177 kg). Vi har i alt data for 56 kyr på 10,5 år eller mer. Dette tilsvarer en andel på ca. 30 % av alle kyr 2,5 år eller eldre. Snittvekta for denne «aldersklassen» er 164 kg. Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen til eldre okser har vært relativt stabil i hele perioden (Figur 5), på et nivå rundt 4,5 år. For kyr ligger snittalderen på et jevnt høyere nivå, men med noe lavere verdier i Vi understreker at de lave snittalderene i 2005 høyst sannsynlig skyldes et begrenset materiale. Vi har kun aldersdata for 8 okser og 11 kyr dette året. I 2014 var snittalderen for eldre okser og kyr på hhv. 4,7 og 5,8 år. Bortsett fra noe lavere snittalder for kyr i 2014 (kan skyldes tilfeldigheter), ligger snittalderen for både okser og kyr i Flå på et generelt høyt nivå, og høyere enn hva vi finner i mange andre områder. Ofte ligger verdiene rundt 3,5-4 år for okser og 5,5-6 år for kyr. 9

10 Figur 2. Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for okser skutt i Flå i perioden med svarte ruter (n = 567). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Enkeltindivid vist med grå punkter og gjennomsnittlig vekt for okser felt i 2014 (n = 66) vist med røde kryss. Figur 3. Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i Flå i perioden med svarte ruter (n = 313). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for antall tagger til de samme aldersklassene. Gjennomsnittlig antall tagger for okser felt i 2014 (n = 41) vist med røde kryss. 10

11 Figur 4. Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for kyr skutt i Flå i perioden med svarte ruter (n = 488). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Enkeltindivid vist med grå punkter og gjennomsnittlig vekt for kyr felt i 2014 (n = 52) vist med røde kryss. Figur 5. Gjennomsnittsalder for felte kyr (røde kryss, n =248 ) og okser (svarte punkter, n = 265) minst 2,5 år gamle felt i Flå i perioden , samt noen dyr i

12 Elgtetthet og kjønnsforhold Den beregnede elgtettheten viser en relativt stabilt høy bestand i perioden på over 800 elg etter jakt (Figur 6). Den aller høyeste tettheten er beregnet til 877 elg etter jakta i Etter en bestandsreduksjon til om lag 550 elg etter jakt i 2002, økte elgtettheten igjen i perioden frem til Deretter har den svake økningen i jaktuttak i påfølgende periode ført til en gradvis nedgang i elgtetthet helt frem til Bestandsreduksjonen synes særlig stor de tre siste år, med et jaktuttak på nesten 50 dyr over årlig tilvekst. Dette fører til en beregnet elgtetthet på ca. 320 elg etter jakta Etter et jevnt kjønnsforhold på om lag 1,1 ku per okse i 1993, ble kjønnsforholdet gradvis skjevere. I 2001 ble det observert 1,95 ku per okse. I hele perioden lå kjønnsforholdet relativt stabilt i intervallet 1,4-1,7 ku per okse. Man ser nå tendenser til at kjønnsfoholdet på ny viser tegn til å bli noe skjevere, med et observert kjønnsforhold på 1,9 ku per okse i Overvekten av okser i siste års jaktuttak, vil trolig medføre at denne trenden forsterkes frem til neste jakt. Om man vil bevare et kjønnsforhold i underkant av 2 ku per okse, synes det derfor nødvendig å redusere neste års okseandel i jaktuttaket. Figur 6. Beregnet elgtetthet etter jakt i Flå i perioden med svarte firkanter (verdier på venstre loddrette akse). Sett per dag med røde kryss (verdier på høyre loddrette akse). 95 % -konfidensintervall for antall elg er vist med grå streker. 12

13 Figur 7. Beregnet kjønnsforhold etter jakt i perioden med svarte firkanter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med røde kryss. 13

14 Bestandskondisjon Kalv- og tvillingrate Den observerte kalv- og tvillingraten var i 2014 på hhv. 0,59 og 1,05 (Figur 8 og 9). Siden tusenårskiftet har kalveraten ligget relativt stabilt, riktignok med årlige variasjoner. For tvillingraten ser en i større grad tegn til stadig reduserte verdier, og i siste 4-årsperiode har tvillingandelen vært meget lav. For Buskerud ser en de samme tendensene, og tvillingraten for fylket samlet var i 2014 på om lag samme nivå (8 %). Landsgjennomsnittet for kalv- og tvillingraten var i 2014 til sammenlikning hhv. 0,64 og 1,23 Kalv- og ungdyrvekter For de gjennomsnittlige slaktevektene synes verdiene i større grad å holde seg på stabile nivå, og i perioden ser en ikke klare tegn til en negativ utvikling. Riktignok var vektene for både kalv og ungdyr noe lavere i 2013, men var tilbake på bedre nivå i Snittvektene for kalv og ungdyr var da på hhv. 62 og 129 kg. Ungdyrvektene er de høyeste som er registrert siden 2005, og vi må også bemerke at det statistiske grunnlaget vi har fra 2005 kun bygger på 8 vekter. Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv og ungdyr i hele perioden er til sammenlikning på hvv. 63 og 125 kg. 14

15 Figur 8. Kalv per ku fra sett elg i Flå i perioden med røde kryss. Estimert kalverate i samme periode med svarte firkanter. 95 % konfidensintervall med grå streker. Figur 9. Kalv per kalvku/tvillingrate fra sett elg i Flå i perioden

16 Figur 10. Gjennomsnittsvekter for kalver skutt i Flå i perioden (tall for 2007 mangler) med svarte ruter (n = 267). Svarte streker viser øvre og nedre grense for hvor 95 % av vektene befinner seg innenfor. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. Figur 11. Gjennomsnittsvekter i forhold til årstall for ungdyr skutt i Flå i perioden med svarte ruter (n = 284). Svarte streker viser øvre og nedre grense for hvor 95 % av vektene befinner seg innenfor. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. 16

17 Nes Hovedtall for de skutte elgene 2014 Etter tall fra Hjorteviltregisteret ( ble det felt 170 elg i Nes i Vi har komplette opplysninger med alder og vekt for i alt 128 av disse elgene (Tabell 3 og 4). Tabell 3. Hovedresultat for okser med kjent alder og vekt felt i Nes i Alder Snittvekt (kg) Antall (n) 0, , , , , , , ,5-0 8, , , Tabell 4. Hovedresultat for kyr med kjent alder og vekt felt i Nes i Alder Snittvekt (kg) Antall (n) 0, , , , , , , , , ,5-0 10,

18 Antall Avskyting i Nes i perioden I takt med en stigende elgtetthet, økte avskytingen kraftig gjennom 90-tallet og i 1999 ble det felt 230 elg i Nes, som også er fellingsrekorden i kommunen (Figur 12). Denne utviklingen er nær identisk med utviklingen i Flå, som vist i Figur 1. De høye jaktuttakene rundt tusenårskiftet på over 200 elg, gav en redusert elgtetthet, og fellingstallet sank deretter til rundt 160 elg i perioden I 2011 og 13 var fellingstallet igjen på over 200 elg, men ble redusert til 170 elg i Dette er en nedgang på 32 dyr fra Felte elg Nes Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Figur 12. Felte elg i Nes i perioden Data fra Hjorteviltregisteret ( og Statistisk sentralbyrå ( 18

19 Utvikling med alder Vekt og gevirstørrelse hos okser Vektdataene viser at oksene vokser frem til ca. 8 års alder, både med tanke på vekt og gevirstørrelse målt som antall tagger (Figur 13 og 14). En typisk okse i Nes har ved denne alderen en slaktevekt på ca. 230 kg, og 10 tagger i geviret. Vektutviklingen med alder hos okser er nær identisk med hva vi finner i Flå. Gjennomsnittsvektene for eldre okser i 2014, lå nært gjennomsnittet for hele perioden (røde kryss i Figur 13), selv om det statistiske grunnlaget for hver aldersklasse er spinkelt. Den største oksen som ble felt i Nes i 2014, hadde en slaktevekt på 264 kg (10,5 år). Dette var den eneste oksen med slaktevekt over 250 kg. Kun tre okser hadde en slaktevekt på 230 kg eller mer. Når det gjelder gevirstørrelse, målt etter antall tagger, ble det felt fire okser med ti tagger eller mer i geviret, og det høyeste taggantallet var 13. Denne oksen hadde en slaktevekt på 224 kg, og ble aldersbestemt til 8,5 år. Som en kuriositet nevner vi at det i jaktfeltet Garnås ble felt en okse på 15,5 år. Det er svært sjelden okser når en så høy alder. Oksen hadde en oppgitt slaktevekt på 174 kg, to tagger og merknaden «dårlig kondisjon» på tannkonvolutten, så dette var nok en typisk returokse. Vekt og produktivitet hos kyr I Nes flater veksten til kyrne ut ved 3,5-4,5 års alder, men allerede etter 2,5 år er den gjennomsnittlige vektøkningen liten (Figur 15). Den tyngste aldersklassen for hele perioden sett under ett, er kyr på 8,5 år (166 kg). Sammenliknet med tallene fra Flå, ser vi at snittvekta for kyr jevnt over ligger noe lavere i Nes. Vi har i alt data for 67 kyr på 10,5 år eller mer. Dette tilsvarer en andel på ca. 30 % av alle kyr 2,5 år eller eldre. Snittvekta for denne «aldersklassen» er 173 kg. Som for Flå, ser vi også i Nes at det felles en relativt høy andel gamle kyr (>10 år). Det ser derfor ikke ut til at mangel på dyr i høyproduktive aldersklasser er et problem, og heller ikke en sannsynlig forklaring på de lave tvillingratene. Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen til de eldre dyra, variere noe fra år til år (Figur 16). Trolig skyldes denne variasjonen i stor grad tilfeldigheter. I 2014 var snittalderen for eldre okser og kyr på hhv. 5 og 6,6 år. Det er vanskelig å tolke noen entydig trend i materialet over tid, men som for Flå bemerker vi at snittalderen jevnt over er på et høyt nivå sammenliknet med de fleste andre områder vi har data fra. 19

20 Figur 13. Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for okser skutt i Nes i perioden med svarte ruter (n = 665). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Enkeltindivid vist med grå punkter og gjennomsnittlig vekt for okser felt i 2014 (n = 65) vist med røde kryss. Figur 14. Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i Nes i perioden med svarte ruter (n = 377). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for antall tagger til de samme aldersklassene. Gjennomsnittlig antall tagger for okser felt i 2014 (n = 41) vist med røde kryss. 20

21 Figur 15. Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for kyr skutt i Nes i perioden med svarte ruter (n = 630). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Enkeltindivid vist med grå punkter og gjennomsnittlig vekt for kyr felt i 2014 (n = 63) vist med røde kryss. Figur 16. Gjennomsnittsalder for felte kyr (røde kryss, n = 306) og okser (svarte punkter, n = 338) minst 2,5 år gamle felt i Nes i perioden

22 Elgtetthet og kjønnsforhold For Nes har vi beregnet elgtettheten etter jakt for perioden (Figur 17). I denne perioden viser beregningene den høyeste elgtettheten etter jakta i 2006, med om lag 720 elg. I hele perioden lå imidlertid elgtettheten relativt stabilt, med en beregnet tetthet rundt 700 elg. Siden 2009 frem til i dag, viser tetthetsberegningene en jevn og gradvis nedgang til om lag 515 elg etter jakta Sett per dag viser i siste periode en tilsvarende nedgang og i 2014 ble det observert 0,36 elg per jegerdag. Reduksjonen i elgtetthet i siste periode sammenfaller godt med utviklingen i Flå, selv om nedgangen i Flå synes noe mer markert. Også i forhold til årene da elgtettheten var på sitt høyeste, viser beregningene en relativt sett større bestandreduksjon i Flå enn i Nes. I 2014 ble det observert ca. 2,2 ku per okse. Dette er det skjeveste kjønnsforholdet som er observert i hele perioden Etter et jevnt kjønnsfohold i perioden (<1,5 ku per okse), synes forholdet å være gradvis endret frem til i dag. Også i 2014 ble det felt en overvekt okser, noe som trolig vil bidra til at trenden med et noe skjevere kjønnsforhold vil vedvare frem mot neste jakt. Figur 17. Beregnet elgtetthet etter jakt i Nes i perioden med svarte firkanter (verdier på venstre loddrette akse). Sett per dag med røde kryss (verdier på høyre loddrette akse). 95 % -konfidensintervall for antall elg er vist med grå streker. 22

23 Figur 18. Beregnet kjønnsforhold etter jakt i Nes i perioden med svarte firkanter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med røde kryss. 23

24 Bestandskondisjon Kalv- og tvillingrate Den observerte kalv- og tvillingraten var i 2014 på hhv. 0,46 og 1,01 (Figur 19 og 20). Siden tusenårskiftet har kalveraten ligget relativt stabilt rundt 0,6, før verdien falt til et rekordlavt nivå siste år. I perioden ble det observert en noe høyere andel tvillingkyr, men siden 2006 har tvillingandelen vært på et meget lavt nivå. I hele Nes er det fra og med 2006 tilsammen kun observert tvillingkyr ved 35 anledninger, og kun 5 ganger de to siste år. Kalv- og ungdyrvekter Også for de gjennomsnittlige slaktevektene synes trenden å være negativ helt frem til siste år. Kalvvektene må imidlertid kunne betegnes som relativt stabile siden 2009, mens ungdyrvektene stadig viser tegn til en nedgang. For både kalv- og ungdyr ser en tegn til at vektene lå betydelig høyere tidlig i perioden, dvs. 2005/06 (Figur 21 og 22). Snittvektene for kalv og ungdyr var i 2014 på hhv. 58 og 110 kg. Selv om vektene må betegnes som meget lave, økte de marginalt fra Samlet sett synes bestandkondisjonen i Nes å være på et lavt nivå, betydelig lavere enn i Flå og fylket for øvrig. Trenden ser også fremdeles ut til å være negativ. 24

25 Figur 19. Kalv per ku fra sett elg i Nes i perioden med røde kryss. Estimert kalverate i samme periode med svarte firkanter. 95 % konfidensintervall med grå streker. Figur 20. Kalv per kalvku/tvillingrate fra sett elg i Nes i perioden

26 Figur 21. Gjennomsnittsvekter for kalver skutt i Nes i perioden med svarte ruter (n = 329). Svarte streker viser øvre og nedre grense for hvor 95 % av verdiene befinner seg innenfor. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. Figur 22. Gjennomsnittsvekter for ungdyr skutt i Nes i perioden med svarte ruter (n = 291). Svarte streker viser øvre og nedre grense for hvor 95 % av verdiene befinner seg innenfor. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. 26

27 Nes og Flå i «Østlandssammenheng» Elgtettheten i forhold til areal produktivt skogareal, eller i forhold til samlet tømmeravvirkning, kan si noe om elgtettheten i forhold til ressursgrunnlaget. Bruker vi antall felte elg som et mål på elgtettheten, og sammenlikner med produktivt skogareal, ser vi at fylkene Østfold, Buskerud og Oppland kommer nokså likt ut i siste treårsperiode (Figur 23, øvre del). Her ligger det ca daa produktiv skog bak hver elgfelling. Hedmark, Telemark, og Aust-Agder spesielt, har et høyere bakgrunnsareal per felte elg. Nes utmerker seg med et særlig lavt bakgrunnsareal produktiv skog per felte elg (1454 daa), men også Flå (1974 daa) ligger i nedre sjikt blant områdene vi sammenlikner med. Også målt opp mot tømmeravvirkningen, har man i siste treårsperiode hatt et særlig høyt fellingstall i Nes og Flå (Figur 23, midtre del). I begge kommuner avvirkes om lag 200m 3 tømmer per felte elg. For fylkene er ikke denne sammenhengen like klar. Aust-Agder, som har et stort areal bak hver felte elg, har likevel en lav tømmeravvirkning per felt elg. Sammenliknet med Østfold er arealet bak hver elgfelling nesten dobbelt så stort, men allikevel er tømmeravvirkningen langt lavere. En forklaring på denne forskjellen kan være at arealene i Østfold har et høyere innslag av høyproduktiv skogsmark, som igjen gir større tilvekst og tømmeravkastning, samt at de også (i alle fall i siste periode) driver et mer aktivt og stabilt skogbruk. Sammenliknet med de øvrige områdene, peker resultatene i retning av at man i Flå og Nes har hatt en relativt høy elgtetthet (og avkastning av elgstammen) i forhold til ressursgrunnlaget. Kombinasjonen av en redusert elgtetthet og en redusert bestandskondisjon, særlig i Nes, vil trolig medføre at fellingstallene de kommende år vil bli noe lavere. Antall felte elg under ordinær jakt per trafikkdrept elg, sier noe om konfliktnivået og kostnytte forholdet knyttet til det å forvalte en elgstamme. Naturgitte (og menneskeskapte) forhold vil også påvirke denne balansen. Om man har trekkende elgstammer, og store dalfører med høy trafikkbelastning, vil det potensielle konfliktnivået knyttet til påkjørsler være stort. Vi er naturligvis kjent med at man i stor grad har hatt disse utfordringene i Hallingdal. Samtidig er det lagt ned en stor innsats for å imøtekomme disse utfordringene, og redusere antall påkjørsler. I Flå ser man også at jaktutbyttet i forhold til antall påkjørsler, er på et relativt lavt nivå, med ca. 13 elg felt under ordinær jakt per trafikkdrept elg (Figur 23, nedre del). Nes gjør det imidlertid relativt bra i denne sammenhengen med om lag 30 felte elg per trafikkdrept. I Hedmark og Oppland er tallet hhv. 19 og 21 elg felt under jakt per trafikkdrept, mens man i Telemark har felt mer enn 40 elg per trafikkdrept i siste treårsperiode. Vi har skrevet mer om påkjørselstatistikk under «Elgpåkjørsler» på s

28 Antall daa Prod. skogareal (daa) bak hver felte elg ( ) 600 Tømmeravvirkning (m 3 ) bak hver felte elg ( ) m Felt elg per trafikkdrept ( ) Figur 23. Produktivt skogareal (øvre delfigur) og tømmeravvirkning per felt elg i fylkene Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Aust-Agder, samt Flå og Nes kommuner i perioden (snittverdier). Felt elg per trafikkdrept elg (bil og tog) i de samme områdene i perioden vist i nedre delfigur. Tall fra Statistisk sentralbyrå ( og Hjorteviltregisteret ( 28

29 Elgpåkjørsler Utviklingen i antall elgpåkjørsler over tid er i store trekk som en skulle forvente, da det er godt dokumentert at antall påkjørsler av elg har sammenheng med elgtetthet, vinterklima (snø og temperatur) og trafikkbelastning 2. I Flå ser vi at antall trafikkdrepte elg var på et særlig høyt nivå i perioden fra og med 1993 til rundt årtusenskiftet (Figur 24, øvre delfigur). I perioden ble det i gjennomsnitt drept 31 elg langs vei og jernbane årlig. I 93/94 (OL-vinteren), og i 2002/03 ble det drept hhv. 47 og 50 elg i Flå, de fleste langs jernbanen. I siste tiårsperiode er i gjennomsnitt 18 elg drept i trafikken årlig, og nedgangen de fire siste år er betydelig. I 2013/14 ble «kun» 10 elg registrert drept, hvorav fire med bil. Det er gledelig å se den positive utviklingen i siste fireårsperiode, og vi antar dette skyldes en kombinasjon av redusert elgtetthet over tid, samt målrettede tiltak langs vei og jernbane for å redusere antall påkjørsler. Konfliktene knyttet til påkjørsler har jevnt over vært noe lavere i Nes (Figur 24, nedre delfigur), men også her har antall påkjørsler generelt vært på et høyt nivå over tid. Enkelte av årene med mange trafikkdrepte elg går igjen både i Flå og Nes (for eksempel 93/94, 94/95, 02/03 samt perioden ). En sannsynlig forklaring på disse variasjonene er snøforholdene vinterstid. En ser også tegn til at konfliktnivået var på sitt høyeste noen år senere i Nes enn i Flå. En dels forklaring kan være at bestandstoppen inntraff på et noe senere tidspunkt. Dette forklarer nok allikevel ikke hele dette bildet, da trekkelg kan komme fra et større område, inkludert nabokommuner. Det gledelige er naturligvis at man som i Flå, har hatt et betydelig redusert antall påkjørsler de siste fire år. Foruten sparte lidelser for både dyr og mennesker, er de materielle og samfunnsmessige gevinstene for øvrig ved denne utviklingen store. 2 Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Herfindal, I. & Heim, M Hjortevilt og trafikk i Norge: En analyse av hjorteviltrelaterte trafikkulykker i perioden NINA rapport 463. Norsk Institutt for Naturforskning. 29

30 Antall Antall Trafikkdrept elg Flå Bil Tog Trafikkdrept elg Nes Bil Tog Figur 24. Trafikkdrept elg i Flå (øvre delfigur) og Nes (nedre delfigur) fordelt på bil- og togdrepte i perioden Data fra Statistisk sentralbyrå ( Merk at årstalla følger jaktåret for trafikkdrepte. Søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. 30

31 Tømmeravvirkning i Flå og Nes Det er hevet over tvil at elgen finner mye av det tilgjengelige beite i ungskog, dvs. foryngelseflater etter hogst. Tømmeravvirkningen kan derfor brukes som en grov indeks på utviklingen i andelen ungskog. Likevel er det naturligvis slik at det ikke bare er de produktive skogområdene som produserer elgfôr. Både i høyereliggende områder (fjellskogen) og på innmark kan det produseres beite av god kvalitet som gir storvokst elg. Det finnes flere eksempler på at man over tid kan opprettholde en god bestandskondisjon, selv om uttaket av kvistbeite (vinterbeite) ligger høyere enn hva man regner som «bærekraftig». Dette vil på generelt grunnlag neppe være mulig uten at man har tilstrekkelig med arealer som produserer et godt sommerbeite, som igjen kompenserer for høy næringskonkurranse vinterstid. Siden elgen uansett også må ha mat om vinteren, er utfordringen ofte at det blir et høyt beitepress i lavereliggende ungskogområder, og en stor belastning på den framtidige tømmerskogen. Der hensynet til skogbruket er prioritert, blir det nødvendig å redusere elgtettheten ved overbeiting av vinterbeite, selv om bestandskondisjonen i seg selv er opprettholdt på et brukbart nivå. I slike tilfeller vil det ofte være en utfordring at beitebelastningen også skyldes tilførsel av trekkende elg, og nedskytning av den lokale elgstammen gir ikke alltid det ønskede resultat. Tvert om risikerer man å sitte igjen med en redusert elgstamme og redusert jaktverdi, samtidig som kostnadene knyttet til et høyt beitepress er opprettholdt. Et samarbeid over større områder er da nødvendig for å få til en god og helhetlig forvaltning. Uavhengig av disse generelle betraktningene, ser man at tømmeravvirkningen i Flå de siste 8 år er langt lavere enn i perioden I denne perioden lå gjennomsnittlig avvirkning på om lag m 3, mens tilsvarende tall for siste 8 år er nede i om lag m 3, noe som tilsvarer en nedgang på ca. 40 % (forholdet mellom avvirket mengde gran og furu er omtrent det samme i hele perioden fra og med 1980 frem til i dag). Ut ifra dette må en påregne at fôrproduksjonen gjennom nye foryngelsesflater er vesentlig redusert i siste tiårsperiode. Siden en også må ta høyde for noen års forsinkelse fra et bestand er avvirket til det begynner å produsere beite, vil dette påvirke også kommende års fôrproduksjon. Bestandsreduksjonen man har gjennomført har trolig vært høyst nødvendig for å bevare dagens produktivitet, målt som slaktevekter og kalvrater. I Nes har tømmeravvirkningen i siste periode vært noe mer stabil, selv om man også her ser tegn til en liten nedgang i siste periode. Elgtettheten, målt utifra fellingstallene over tid, har imidlertid vært høyere enn i Flå om man tar den totale tømmeravvirkningen i betraktning. Som vist i Figur 23 er også bakgrunnsarealet produktiv skog betydelig lavere i Nes enn i Flå i siste treårsperiode. 31

32 m3 m Tømmeravvirkning (m 3 ) Flå Gran Furu Tømmeravvirkning (m 3 ) Nes Gran Furu Figur 25. Samlet tømmeravvirkning i Flå (øvre delfigur) og Nes (nedre delfigur) i perioden , fordelt på gran og furu (m 3 ). Tall fra Statistisk sentralbyrå ( 32

33 Diskusjon Tetthetsberegninger Vi må erkjenne at modellen vi bruker for tetthetsberegninger ikke er «perfekt». Generelle usikkerhetsmomenter er knyttet blant annet til den naturlige dødeligheten, og forutsetningen om at man har en innvandring lik utvandring av elg gjennom året. Dette er ikke alltid tilfellet, men kan variere både over tid og mellom områder. Som et eksempel vil vi nevne utviklingen i observert og beregnet elgtetthet (Figur 17) og observert og beregnet kalvrate i Nes (Figur 19). Stort sett stemmer den beregnede og observerte kalveraten godt, men året 2007 skiller seg ut med et betydelig avvik mellom observert og beregnet kalverate. Siden den beregnede kalveraten er lav, betyr dette at det i ettertid er felt langt færre elg fra denne årsklassen enn man skulle forvente. Dette gir også utslag i at tetthetsberegningene faller noe i 2007 (lav tilvekst). Vi har ingen opplagt forklaring på hvorfor denne årsklassen har vært svak, men det er sannsynlig at den naturlige dødeligheten har vært noe høyere for kalver født dette året. Samtidig ser vi at den irregulære avgangen var høy vinteren 2007/08 (Figur 24, nedre del), noe som kan være en delvis forklaring. Uansett indikerer dette at vi med aldersbestemming av felte dyr, og modellen vi bruker, kan være i stand til å fange opp endringer i bestandsstruktur og utvikling vi ellers ikke ville gjort. Noe av det samme ser vi i figuren for Flå (Figur 8) i årene 2003 og 05. Her er tendensen motsatt, dvs. at den beregnede kalvareten er høyere enn den observerte. Dette er en følge av det i ettertid er felt flere elg født i disse aldersklassene enn en statistisk sett skulle forvente. Materialet fra Nes og Flå er etter hvert av god kvalitet med en lang sammenhengende tidsserie av aldersbestemte dyr. Dette gir alt i alt gode forutsetninger for våre beregninger, og man har god kontroll med utviklingen i elgtetthet over tid. Det kan også være interessant å se på tidligere beregninger av elgtettheten i Flå. Etter jakta 2010 utførte vi tetthetsberegninger, og kom fram til en tetthet på om lag 430 elg etter jakt 3. Årets beregninger av elgtettheten etter jakta 2010, viser en bestand på nær 100 flere dyr. Av erfaring vet vi at vi i mange områder ofte undervurderer «siste års tetthet». Vi betrakter derfor elgtettheten etter jakta 2014 som et minimumsestimat. Bestandskondisjon og forslag til jaktuttak 2015 I Flå synes bestandskondisjonen å holde seg på et relativt stabilt og «brukbart» nivå, men med et betydelig forbedringspotensiale. Det er allikevel positivt at den negative trenden er stabilisert etter årtusenskiftet. Av parameterne vi benytter som mål på produktiviteten, er det i første rekke tvillingraten som er lav. Det synes ikke å være mangel på «høyproduktive» aldersklasser i Flå, da det hvert år felles mange kyr > 5-6 år. Trolig er den mest sannsynlige forklaringen at den generelle bestandkondisjonen ikke er høy nok til at flere kyr får frem 3 Gangsei, L.E Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg og hjort i Flå etter jakta Faun rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 33

34 tvillingkalver. Ungdyrvektene var relativt gode i 2014, og det må tolkes som et positivt tegn at disse er blant de høyeste som er registrert i nyere tid. I rapporten utarbeidet etter jakta 2010, foreslo vi med bakgrunn i en helhetlig vurdering (av hensyn til kostnader ved trafikkulykker, kostnader for skogbruket og et føre var prinsipp i forhold til flått og hjortelusflue), at man på 2-4 års sikt reduserte elgtettheten til et nivå tilsvarende ca. 0,3 elg sett per dag. I ettertid må vi konkludere med at man i stor grad har gjennomført nettopp dette. Med bakgrunn i utviklingen de siste år, synes det nå naturlig at jaktuttakene reduseres noe, for å stabilisere nedgangen i bestandstetthet. Med en lavere vinterstamme enn tidligere, vil naturligvis stabile eller økte jaktuttak, føre til en desto kraftigere bestandsreduksjon. Utviklingen i Nes følger i stor grad samme utvikling som i Flå, men det er også noen forskjeller kommunene i mellom. Både kalvrater og gjennomsnittlige vekter er per i dag noe lavere i Nes, og den negative utviklingen synes i større grad å vedvare. Elgtettheten, målt som «sett per dag», viser en klar nedgang i siste periode, men har og ligger fortsatt, likevel noe høyere enn i Flå. Det synes derfor som man i Flå har vært litt tidligere ute med å redusere elgtettheten. Også om vi gjør en overslagsmessig vurdering av den beregnede elgtettheten i forhold til det produktive skogarealet, kommer vi ut med en betydelig høyere elgtetthet i Nes. Etter tall fra SSB er det produktive skogarealet per 2013 på om lag 296 km 2 i Flå, og 270 km 2 i Nes. Etter våre tetthetsberegninger svarer dette til om lag 1 elg per 1000 daa produktivt skogareal i Flå, og 1,9 elg per 1000 daa produktivt skogareal i Nes etter jakta Det er selvfølgelig ikke bare de produktive skogarealene som produserer elgfôr. Høyereliggende områder utgjør trolig viktige beitearealer sommerstid, men det er allikevel grunn til å anta at skogarealene i hovedsak utgjør det viktigste arealet. Vinterstid samles elgen i disse områdene, og vi er naturligvis klar over at man trolig også har en del elg fra nabokommuner på vinterbeite. Ut ifra en helhetlig vurdering er vi derfor noe «hardere» i tilrådningene til Nes for kommende jakt. Det synes naturlig at man i større grad opprettholder jaktuttaket rundt dagens nivå. Som tidligere anbefalt for Flå, er vår tilrådning at man sikter seg inn mot en elgtetthet tilsvarende ca. 0,3 elg sett per dag på ett til to års sikt. For å bedre de individuelle slaktevektene og kalvratene, synes det også nødvendig at man for en periode holder seg med en lavere elgtetthet enn man har gjort. Et fellestrekk for både Nes og Flå, er at kjønnsforholdet viser tegn til å bli noe skjevere. Dette er en utvikling man ser i mange kommuner som reduserer elgtettheten, samtidig som man feller en overvekt okser. Den logiske forklaringen på dette er at kjønnsforholdet i utgangspunktet er skjevt (dvs. med en overvekt kyr). Siden «før jakt bestanden» består av antallsmessig flere kyr enn okser, vil det relative uttaket av okser være større enn for kyr, selv om man feller like mange elg av hvert kjønn. Siden man også i 2014 felte en overvekt okser, vil trenden med et skjevere kjønnsforhold trolig vedvare om man ikke snarlig tar grep. Vi ser ingen grunn til å anta at mangel på okser per i dag vil være begrensende for bedekningskapasiteten. Likevel vil jaktpresset på okser bli så høyt at en betydelig lavere andel av disse når fullvoksen alder. Om man ønsker å opprettholde muligheten for å høste 34

35 en og annen storokse, samt vil være «føre var» med tanke på å sikre en biologisk sett sunn aldersammensetning av hanndyra i stammen, bør man derfor senke andelen okser i jaktuttaket de kommende år. Vi har i vårt forslag satt opp et jevnt uttak av kyr og okser (Tabell 5 og 6). Vi understreker at dette ikke vil jevne ut kjønnsforholdet, men trolig stabilisere dette rundt dagens nivå. Evaluering av neste års jaktuttak og observerte verdier, vil så indikere om det er behov og/eller ønsker om en videre justering i Vi har satt en forholdsvis høy kalvandel i de foreslåtte jaktuttakene. Dette er ikke en oppfordring til å øke kalvandelen på generelt grunnlag, men fordi en økning i kalvandelen i mindre grad påvirker den videre bestandsutviklingen enn om man legger jaktpresset på de eldre dyra. Dette vil kunne gjøre det lettere å opprettholde fellingstallene på kort sikt, selv om det viktigste for den videre utviklingen naturligvis er hvor mange elg som felles totalt. Vi understreker samtidig at vi er lite opptatt av å fremme særskilte avskytingsstrategier og at rettighetshaverne i stor grad bør få velge avskytingsprofil ut i fra hva de ønsker. Tabell 5. Beregninger for antall elg fra og med før jakt 2014 til etter jakt 2015 i Flå. Forutsetningene er 5 % naturlig dødelighet fra 2014 til 2015 og 0,60 kalv per ku før jakt. Det er lagt til grunn en hannkalvandel på 50 %. Før jakt 2014 Jaktuttak 2014 Etter jakt 2014 Før jakt 2015 Jaktuttak 2015 Etter jakt 2015 Kalver Kyr Okser Sum Kalv per ku 0,67 0,61 0,60 0,52 Ku per okse 1,47 2,01 1,63 1,91 Tabell 6. Beregninger for antall elg fra og med før jakt 2014 til etter jakt 2015 i Nes. Forutsetningene er 5 % naturlig dødelighet fra 2014 til 2015 og 0,58 kalv per ku før jakt. Det er lagt til grunn en hannkalvandel på 50 %. Før jakt 2014 Jaktuttak 2014 Etter jakt 2014 Før jakt 2015 Jaktuttak 2015 Etter jakt 2015 Kalver Kyr Okser Sum Kalv per ku 0,55 0,50 0,58 0,52 Ku per okse 1,52 1,86 1,59 1,86 35

36 Konklusjon Etter jakta 2014 er det beregnet en bestand på om lag 320 og 515 elg i hhv. Flå og Nes kommuner. Det synes klart at elgtettheten, særlig i siste treårsperiode, er betydelig redusert i begge kommunene. De siste årene ser en også at kjønnsforholdet viser tegn til å bli noe skjevere. I 2014 ble det sett 1,9 ku per okse i Flå, mens det i Nes ble sett 2,2 ku per okse. Overvekten av hanndyr i siste års jaktuttak, vil sannsynligvis bidra til at denne trenden vedvarer. Bestandskondisjonen, målt ut ifra kalv- og tvillingraten, samt snittvekter for kalv og ungdyr, ligger på et relativt stabilt nivå i Flå. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv og ungdyr var i 2014 på hhv. 62 og 129 kg, mens den observerte kalv- og tvillingraten var på hhv. 0,59 kalv per ku og 1,05 kalv per kalvku (5 %). Av disse parameterne er det i første rekke tvillingraten som fremdeles viser tegn til en negativ utvikling. Snittvektene i Nes var på hhv. 58 og 110 kg for kalv og ungdyr, mens det ble observert en kalv og tvillingrate på hhv. 0,46 og 1,01 (1 % tvillingandel). Både vektene og kalvratene må betegnes som lave. Riktignok har kalvraten i Nes ligget på om lag samme nivå som i Flå frem til og med 2013, men falt betydelig i Sammenliknet med andre Østlandsområder, peker våre tall i retning av at man har hatt og dels også har, en relativt høy elgtetthet målt i relasjon til produktivt skogareal og tømmeravvirkning. Vi har tidligere foreslått en elgtetthet tilsvarende rundt 0,3 elg sett per dag i Flå, noe man per i dag har nådd. For Flå har vi foreslått et jaktuttak som trolig vil stabilisere elgtettheten rundt dagens nivå. For Nes vil vi i større grad anbefale å opprettholde jakttrykket. Vår anbefaling er en videre reduksjon ned mot en elgtetthet tilsvarende rundt 0,3 elg sett per dag også her. For å snu trenden med et skjevere kjønnsforhold, anbefaler vi at okseandelen i jaktuttaket reduseres i begge kommuner. Et jevnt uttak av okser og kyr i 2014, er vår anbefaling i første omgang, før man eventuelt foretar videre justeringer i Selv om utfordringene knyttet til påkjørsler langs vei og jernbane fremdeles er store, er det svært gledelig å se den positive utviklingen man har hatt de siste årene. Vi antar dette skyldes en kombinasjon av redusert elgtetthet over tid, samt målrettede tiltak langs vei og jernbane for å redusere antall påkjørsler. Foruten sparte lidelser for både dyr og mennesker, er de samfunnsmessige kostnadene knyttet til påkjørsler betydelig redusert. 36

37 Vedlegg 1. Rådata aldersregistreringer 2014 (Flå) Rådata for: FLÅ Fellingsår: 2014 Valdnummer: 0615V0001 Gulsvik-Turufjell Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0615J0002 Storm-Buøen Jaktleder: Knut Buøen Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ikke reg. Ingen Jaktfeltnr: 0615J0003 Olasgarden-Kårmo Jaktleder: Ola M. Skarphol 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg.

38 Jaktfeltnr: 0615J0004 Gulsvik Nedre Jaktleder: W. Rosenlund Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0615J0006 Turufjell Jaktleder: Ole Magne Skarphol 1 Hann ,5 Ingen Ingen

39 Valdnummer: 0615V0002 Vold Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0615J0008 Vold Jaktleder: Østen Wold Ho Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. Hann Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. Ho Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. Hann Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR.

40 Valdnummer: 0615V0003 Flå Sør-Vestre Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0615J0010 Aavestrud Jaktleder: Ole Aavestrud 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0615J0011 Tollefsrud Jaktleder: Alf Østvold Hann Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR.

41 Jaktfeltnr: 0615J0012 Stavn Jaktleder: Knut H. Kolsrud Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. 1 Ho Ingen Ikke reg. Kalvetenner i konvolutt. 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Hann ,5 Ingen Ingen 7 Hann ,5 Ingen Ingen 8 Hann ,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0615V0006 Flå Østre-Vassfaret-Kolsrud Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0615J0015 Nordre Kolsrud - Hei Jaktleder: Kjell Engene Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. Ho Ikke reg. Ikke reg. Tenner borte, Data fra HVR. 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen

42 Jaktfeltnr: 0615J0016 S. Kolsrud - Rime - Gaptjern Jaktleder: Leander Gaptjern Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0615J0017 Hilde Jaktleder: Terje Østdahl Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen

43 Jaktfeltnr: 0615J0018 Vassfaret Jaktleder: Trygve Andre Salvesen Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. 1 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0615J0019 Harbitz Jaktleder: Halvor Harbitz 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0615J0030 Heje Jaktleder: Torbjørn Grøslandsbråten 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen

44 Valdnummer: 0615V0011 Leknes-Svarttjerndalen Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0615J0026 Leknes Jaktleder: Åge Pedersen Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0615V0012 Lindelien Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0615J0027 Lindelien Jaktleder: Jon Bjørnar Berget 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Ingen