Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale.

Transkript

1 Fau un rappo ort Oppdraagsgiver:: Notodd den Komm mune Alde ersregisstrerin ng og b bestan ndsvurderingg av elgg i Notodd N den ettter jakkta Maggnus Ste enbrend den vi jjobber med d natur

2 Forord Elgforvaltning vekker et sterkt engasjement i mange lokalsamfunn. Så også i Notodden. I de fleste kommuner på Sør og Østlandet har man vært igjennom den samme historiske utviklingen. Opp gjennom årene økte tetthetene av elg, selv om kvotene stadig ble satt høyere. Det var enkelt å drive elgforvaltning, og utover på 90 tallet «vasset» man i elg. Etter hvert meldte konfliktene seg, og i dag er situasjonen en annen, med reduserte tettheter og mange steder fortsatt lav bestandskondisjon. Meningene er mange om hvordan kursen skal stakes ut videre. Vi i Faun har i mange år hatt fokus på tetthetsavhengige faktorer, og det har vi fortsatt. Selv om vi må finne oss i at de råd vi gir ikke alltid er like «populære», forsøker vi alltid å gi de råd vi etter beste evne mener er riktige. På vegne av, vil jeg takke for oppdraget med aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Notodden etter jakta Vi håper rapporten vil være nyttig i forbindelse med utarbeidelse av kommunale målsetninger og nye bestandsplaner. Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale. Og selvsagt takk til Tommy Granlien ved Notodden kommune som har vært vår kontaktperson! Fyresdal Magnus Stenbrenden Forsidefoto: «Ferske elgspor på frossen mark» (Magnus Stenbrenden). 2

3 Faun rapport : Tittel: Forfatter: Tilgjengelighet: Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Notodden etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden Fritt Oppdragsgiver: Notodden kommune Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Aldersregistrering av skutte elg i Notodden etter jakta 2012 er gjennomført. Det er gjort beregninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden for perioden Elgtettheten etter jakta 2012 er beregnet til ca elg. Kjønnsforholdet ser ut til å ligge på rundt 1,7 ku per okse. Kondisjonen, målt gjennom kalverater og slaktevekter for kalv og ungdyr, viser fortsatt en negativ utvikling. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 28 + vedlegg Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Magnus Stenbrenden E-post: mst@fnat.no Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 5 Materiale og metode... 6 Materiale... 6 Sett elg... 6 Metode... 7 Kohortsanalyse... 7 Konfidensintervall... 7 Resultat... 8 Hovedtall for de skutte elgene Utvikling med alder... 9 Elgtetthet og kjønnsforhold Bestandskondisjon Elg og trafikk Flått og hjortelusflue Sammenlikninger med andre områder Diskusjon Jaktuttak Konklusjon Vedlegg. Rådata aldersregistreringer

5 Sammendrag Aldersregistrering Det ble i alt skutt 349 elg i Notodden i 2012, fordelt på 67 kalv, 130 kyr og 152 okser. Vi har mottatt tannkonvolutter fra i alt 337 elg. Kalveandelen i avskytningen var i 2012 på 19 %. Av de aldersbestemte dyra er fordelingen videre 28 % ungdyr, 26 % eldre okse og 27 % eldre ku. Elgtetthet og bestandsstruktur Elgtettheten i Notodden er beregnet til ca elg etter jakta i Tettheten var på det høyeste i perioden med om lag 1600 elg etter jakt. Deretter ble tettheten gradvis redusert frem til Etter en ny bestandsøkning frem til 2007, er tettheten igjen redusert frem til i dag. Det ble i 2012 observert 0,47 elg per jegerdag. De siste 4 5 årene ser okseandelen ut til å ha blitt noe redusert, og per i dag ser man ut til å ligge på et kjønnsforhold rundt 1,7 ku per okse. Bestandskondisjon De gjennomsnittlige slaktevektene var i 2012 for kalv og ungdyr hhv. 58 og 118 kg. Verken kalv eller ungdyrvektene er tidligere registrert på lavere nivå. I perioden kan man ane en antydning til at vektene viste tegn til stabilitet eller sågar en svak bedring. Bortsett fra disse årene viser vektutviklingen en gjennomgående svak negativ trend i hele perioden Kalveraten har aldri vært lavere enn i 2011 og 12 (0,49 kalv per ku). De siste årene har tvillingraten vært relativt stabil på et lavt nivå, med en tendens til ytterligere nedgang frem til i dag. Tvillingraten var i 2012 på 3 % (1,03 kalv per kalvku). Eldre kyr og okser Man kan ikke se noen entydig trend i vektutviklingen for eldre aldersklasser av elg. For okser i den eldste gruppen (7,5 år og eldre) kan man se en fallende trend siden Flått og hjortelusflue Det ble ikke registrert flått eller hjortelusflue på felt elg i Notodden i Foreløpig ser det ikke ut til at verken flått eller hjortelusflue viser tydelige tegn til hyppigere forekomst. Jaktuttak 2013 Vi har skissert ulike forslag til jakttuttak i Et uttak rundt 300 elg ser ut til å stabilisere tettheten. Dette forutsetter imidlertid at kalveratene holder seg på samme nivå som i Om kalveraten bedrer seg til eksempelvis 0,6 vil tilveksten være større enn uttaket. Vårt klare råd er å redusere tettheten. For å få til et jaktuttak som «monner» i henhold til dette, bør man minst ta ut elg i

6 Materiale og metode Materiale Aldersregistrering Alderen til elgene blir bestemt ved hjelp av tannsnitt. Kalken i de innsamlede tennene blir fjernet ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). Tennene blir da myke. Det blir så tatt snitt (tykkelse mindre enn 40 tusendels millimeter) på langs av tanna fra nederst på tannrota og ca. 1/3 opp på tannhalsen (Figur 1). Emaljen blir ikke brukt. Deretter settes tennene i rennende vann i minst et døgn for å fjerne syrerester fra tennene. Snitta blir farga i Hematoxylin (et fargestoff), lagt på objektglass og alderen blir avlest under lupe. Man kan da lese av årringer i kalklaget (Figur 1). Alle objektglass med ferdige tannsnitt blir tatt vare på og registreringene fra tannkonvoluttene blir lagt inn i en database, der vi senere kan hente ut dataene for å lage tabeller fra ulike kommuner, vald, etc. (jamfør vedlegg over aldere). Figur 1. Det er området fra rotspissen og ca. 1/3 opp på tannhalsen som benyttes ved aldersregistreringen (venstre bilde). På ferdige fargede snitt kan man lese av årringer i kalklaget (høyre bilde). Elg Fra 1986 til 2012 er det etter tall fra Statistisk sentralbyrå og Notodden kommune felt elg i kommunen. Aldersregistreringer er gjennomført i 1997, 1999, 2002 (bare kyr), 2004, 2006, 2009 og I alt kjenner man alderen til 1166 elg eldre enn 1,5 år skutt i Notodden i denne perioden. Data for slaktevekter er samlet inn fra og med Sett elg Data fra sett og felt elg er benytta. Data er henta fra Hjorteviltregisteret ( samt oversendt fra Notodden kommune. For enkelte fellingstall er Statistisk sentralbyrå ( benyttet. Her har vi også hentet tallmateriale om irregulær avgang av elg og avvirket mengde tømmer. 6

7 Metode Kohortsanalyse Metoden vi benytter finpusses noe fra år til år, men prinsippet er hele tiden det samme; dersom man ser bort fra migrasjon og naturlig dødelighet vil alle elger med leveområde i Notodden før eller senere bli skutt. For de aldersbestemte elgene som er skutt i Notodden vet vi i hvilken periode de har levd og hvilken alder de til enhver tid har hatt. For årene tidlig i perioden er en stor del av alle elger som levde skutt, ergo kjenner vi også bestandens sammensetning. For de siste åra blir beregningene mer usikre siden det fremdeles er mange elg i live etter jakta Programmet som brukes i kohortsanalysen, WinBugs, gjetter på en elgbestand etter jakta Ved å bruke dette gjettet og legge til antall skutte elg i 2012 finner man elgbestanden før jakt. Neste steg er å addere antall elg som er naturlig døde fra jaktslutt 2011 til jaktstart WinBugs beregner antall naturlig døde ut fra at hvert enkelt individ har 5 % sjanse for å dø naturlig i perioden mellom jaktslutt og jaktstart. Samme prosedyre gjentas for alle år og aldersklasser tilbake til Etter at WinBugs har regna gjennom heile regnestykket beregnes det hvor sannsynlig gjettet er. Dette gjøres ved å sammenligne med informasjon som er lagt inn i programmet, jaktinnsats, sett elg etc. Prosessen starter da på nytt ved at WinBugs gjør en ny «gjetning og regner gjennom det samme på nytt. Dersom den nye gjetningen er mer sannsynlig enn den første gjøres neste gjetning med utgangspunkt i den siste gjetningen og vice versa. Slik fortsetter man inn til gjetningene ikke lenger endrer seg. En sammenligning er å finne vegen til en fjelltopp med bind for øynene. Først tar man et steg i vilkårlig retning. Dersom man står høyere enn utgangspunktet tar man et nytt steg i vilkårlig retning. Står man lavere går man tilbake til utgangspunktet og prøver på nytt. Slik fortsetter man. Selv om vegen til topps vil ta tid, kommer man til slutt til toppen. Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger viser disse intervallene yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innenfor. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess smalere blir konfidensintervalla. 7

8 Resultat Hovedtall for de skutte elgene 2012 Etter tall fra Notodden kommune ble det i alt skutt 349 elg i Det ble felt 67 kalv, 130 kyr og 152 okser. Vi har mottatt tannkonvolutter fra i alt 337 elg. Etter at aldersbestemmingen er utført viser resultatene at det ble felt 62 stk 1,5 årige okser og 32 stk 1,5 årige hunndyr. Videre ble det felt 89 okser 2,5 år eller eldre og 92 kyr 2,5 år eller eldre. Kun et fåtall innmeldte ungdyr ble trukket opp som eldre dyr gjennom aldersbestemmingen. Jaktuttaket i 2012 bestod av 19 % kalv. Av de aldersbestemte dyra er fordelingen videre 28 % ungdyr, 26 % eldre okse og 27 % eldre ku. Av alle dyr 1,5 år eller eldre ble det skutt 55 % okser. Tabell 1: Hovedresultat for okser med kjent alder og vekt felt i Alder Snittvekt Antall (n) 0, , , , , , , , , , , Tabell 2: Hovedresultat for kyr med kjent alder og vekt felt i Alder Snittvekt Antall (n) 0, , , , , , , , , , ,

9 Utvikling med alder Vekt og gevirstørrelse hos okser Oksene har en utholdende vekst frem til ca. 8 års alder. Dette gjelder både vekt og gevirstørrelse målt som antall tagger (Figur 2 og 3). En gjennomsnittsokse i Notodden på denne alderen har en slaktevekt på kg, og har rundt 8 tagger i geviret. I 2012 ble det felt i alt 9 okser i Notodden med en slaktevekt på 240 kg eller mer, den tyngste på 260 kg (5,5 år, 6 tagger). Det ble videre felt 9 okser med 8 tagger eller mer i geviret, det største taggantallet var 12 (to okser, en på 5,5 år og 233 kg, og en på 4,5 år og 254 kg). Vekt og produktivitet hos kyr Kyrne i Notodden vokser frem til de er 3,5 år, deretter flater slaktevektene ut. Gjennomsnittlig slaktevekt for nær alle aldersklasser av kyr 3,5 år eller eldre ligger mellom 160 og 170 kg. At kyrnes vekst stagnerer tidligere enn oksene, er en følge av at de forsaker egen kroppsvekst på å investere i avkom. I områder med god bestandskondisjon ser man gjerne at veksten flater betydelig ut allerede ved 2,5 års alder, mens man i områder med lav bestandskondisjon kan se en utholdende vekst frem til rundt 4 års alder. Dette illustrer tidforskjellene kyrne bruker på å nå kjønnsmoden alder, som i stor grad er betinget av kroppsvekt. De felte kyrne i 2012 hadde en gjennomsnittsvekt nært gjennomsnittet for hele perioden vi har aldersdata fra. Andel drektige kyr ser ut til å øke frem til 4 5 års alder. Deretter holder den seg ganske stabil frem til i alle fall ti års alder (Figur 5). Deretter blir antall aldersregistrerte dyr i eldre aldersklasser mindre, slik at statistikkgrunnlaget er mer usikkert. Uansett er andelen kyr som taper produktivitet på grunn av alder av liten forvaltningsmessig betydning. Da drektighetsraten er beregnet ut i fra felte kyr som hadde kalv og/eller melk i juret ved felling, må man regne med at de reelle verdiene er høyere, da kyr med kalv vil være mindre utsatt for å bli skutt enn kyr uten kalv. Kurven gjenspeiler likevel med stor sannsynlighet den innbyrdes drektighetsandelen mellom ulike aldersklasser. Gjennomsnittsalder I alle år med aldersregistreringer i Notodden har gjennomsnittsalderen til eldre okser ligget stabil mellom 4 og 5 år. Det er derfor en begrenset andel av oksene som får anledning til utvikle sitt potensiale. Sammenliknet med andre områder vi har aldersdata fra er dette en nokså «normal» gjennomsnittsalder etter norske forhold, selv om det isolert sett må sies å være noe lavt. For kyr har gjennomsnittsalderen variert fra ca. 6 til 8 år. En snittalder på 5,8 år, som i 2012, er en nokså lav alder for eldre kyr. 9

10 Figur 2: Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for okser skutt i Notodden i perioden med svarte ruter (n = 2574). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Enkeltindivid vist med grå punkter og gjennomsnittlig vekt for okser felt i 2012 (n = 188) vist med røde kryss. Figur 3: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i Notodden i perioden med svarte ruter (n = 725). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for antall tagger til de samme aldersklassene. Gjennomsnittlig antall tagger for okser felt i 2012 (n = 113) vist med røde kryss. 10

11 Figur 4: Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for kyr skutt i Notodden i perioden med svarte ruter (n = 2425). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Enkeltindivid vist med grå punkter og gjennomsnittlig vekt for kyr felt i 2012 (n = 154) vist med røde kryss. Figur 5: Andel skutte elgkyr i ulike aldersklasser (2,5 år eller eldre) i Notodden som hadde kalv(er) og/eller melk i juret ved felling i perioden (n = 646). 95 % konfidensintervall med grå streker. 11

12 Figur 6: Gjennomsnittsalder for felte kyr (røde kryss, n = 646) og okser (svarte punkter, n = 527) minst 2,5 år gamle felt i Notodden i perioden

13 Elgtetthet og kjønnsforhold Elgtettheten i Notodden er beregnet til i underkant av 1100 elg etter jakta i 2012 (Figur 7). Tettheten var på det høyeste i perioden med om lag 1600 elg etter jakt. Deretter ble tettheten gradvis redusert frem til Etter en ny bestandsøkning frem til 2007, er tettheten igjen redusert frem til i dag. Det ble i 2012 observert 0,47 elg per jegerdag. Tetthetsberegningene stemmer i det store og hele bra med «sett per dag» indeksen. Av erfaring vet vi at beregningene av «siste års» tetthet gjerne tenderer mot å underestimeres noe. Det synes imidlertid ikke som det var tilfelle ved forrige beregning i Notodden. Da beregnet vi en tetthet etter jakt i 2009 til om lag 1400 elg 1. I år viser beregningene en tetthet etter jakt i 2009 til ca elg. Årets beregninger synes i det store og hele å samsvare bra med de tidligere utførte beregningene. Generelt gjelder at dess lenger tid vi går tilbake, dess sikrere blir estimatene. Dette har sammenheng med at en større andel av elgstammen fremdeles er i live inneværende år, som forklart i metodedelen. Helt siden man innførte systematiske registreringer av «sett elg» på 80 tallet, har man hatt et relativt jevnt kjønnsforhold i Notodden. Kjønnsforholdet har aldri vært «skjevere» enn ca. 1,7 ku per okse (Figur 8). Man ser imidlertid en tendens til at okseandelen over tid (hele perioden) har blitt noe redusert, og i 2012 var kjønnsforholdet på det nevnte nivået rundt 1,7 ku per okse. Det er imidlertid ingen dramatisk utvikling og kjønnsforholdet har siden årtusenskiftet vært relativt stabilt. Kjønnsforholdet fra «sett elg» samsvarer bra med beregningene. Generelt gjelder at kjønnsforholdet vil endre seg gjennom jakta, forutsatt at man (som vanlig er) tar ut flere okser enn kyr. Da man også har en større vinterstamme av kyr, blir det relative uttaket (jaktpresset) av okser og kyr forskjellig, selv om en også tar ut det samme antallet av hver kategori. Innen rimelige grenser har vi ingen bestemt oppfatning av hvor kjønnsforholdet bør ligge. Med tanke på bestandskondisjon finnes det heller ingen god sammenheng mellom denne og varierende kjønnsforhold. Man bør likevel ta et bevisst valg for hvilket kjønnsforhold man ønsker, med hensyn på hvilke målsetninger man har for bestanden forøvrig. Om man ønsker å opprettholde muligheten for å ta ut en «storokse» i ny og ne, er et virkemiddel å holde seg med et relativt jevnt kjønnsforhold. Dette reduserer jaktpresset på oksene, og gjør at flere får anledning til å vokse ut sitt potensiale. Om det viktigste er å maksimere antall fellinger, kan man ha et skjevere kjønnsforhold, og skyte en større andel kalv. Det relativt jevne uttaket av kyr og okser i 2012, vil trolig ikke føre til noen store endringer i kjønnsforholdet frem mot neste års jakt. Om man vil sikre at kjønnsforholdet ikke blir skjevere enn det er, bør man imidlertid vurdere en forsiktig justering i Gangsei, L.E Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Notodden etter jakta Faun rapport , Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal. 13

14 Figur 7: Beregnet elgtetthet etter jakt i Notodden i perioden med svarte firkanter. Sett per dag med røde kryss. 95 % konfidensintervall for antall elg er vist med grå streker. Figur 8: Beregnet kjønnsforhold i Notodden midt i jakta i perioden med svarte firkanter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med røde kryss. 14

15 Bestandskondisjon Kalv og tvillingrate Den tydeligste nedgangen i kalverater hadde man i perioden (Figur 9). Etter dette har kalveraten vært relativt stabil, men viser tegn til en svakt fallende trend. Kalveraten har aldri vært lavere enn i 2011 og 12 (0,49 kalv per ku). Dette er lave nivå. Også for tvillingraten kan man se en kraftig nedgang gjennom 90 tallet. De siste årene har den vært relativt stabil på et lavt nivå, med en tendens til ytterligere nedgang frem til i dag (Figur 10). Tvillingandelen i 2012 på 3 % (1,03 kalv per kalvku) er ikke observert lavere tidligere. Ut i fra aldersfordelingen og gjennomsnittsalderen til de eldre kyrne, tyder resultatene på at endringene i tvillingandelen i liten grad skyldes varierende andel kyr i eldre aldersklasser. Kalv og ungdyrvekter De gjennomsnittlige slaktevektene var i 2012 for kalv og ungdyr hhv. 58 og 118 kg. Verken kalv eller ungdyrvektene er tidligere registrert på lavere nivå. I perioden kan man ane en antydning til at vektene viste tegn til stabilitet eller sågar en svak bedring (Figur 11 og 12). Bortsett fra disse årene viser vektutviklingen en gjennomgående svak negativ trend i hele perioden Generelt vil vi tolke en høy andel hannkalv som et positivt tegn. Andelen hannkalv som blir født vil også påvirke rekrutteringen av okser i bestanden. I den grad man kan se en trend, er andelen hannkalv svakt fallende i Notodden (Figur 12). Mens andelen hannkalv i 2010 og 11 var på hhv. 42 og 41 %, var den i 2012 på 55 %. Vekter hos eldre dyr I årets rapport har vi sett på gjennomsnittsvektene for de ulike aldersklassene av felte kyr (Figur 13) og okser (Figur 14) i de årene vi har aldersdata fra. Dette er altså årene 1997, 99, 02 (bare kyr), 04, 06, 09, og For kalver og ungdyr vises snittvektene i hele perioden For hvert år har vi regnet ut gjennomsnittsvektene til kalver, «åringer», dyr på 2,5, 3,5, 4,5, 5,5 og 6,5 år av begge kjønn. Til slutt vises gjennomsnittsvektene for dyr «7,5 år eller eldre», samlet. Vektutviklingen synes tydeligst for kalver og åringer, og den er negativ. I de eldre aldersklassene varierer antall dyr mer fra år til år, og dette er også grunnen til at vektforskjellene er større fra år til år. For okser i den eldste gruppen (7,5 år og eldre) kan man se en fallende trend siden

16 Figur 9: Kalv per ku fra sett elg i Notodden i perioden med røde kryss. Estimert kalverate i samme periode med svarte ruter. 95 % konfidensintervall med grå streker. Figur 10: Kalv per kalvku/tvillingrate fra sett elg i Notodden i perioden

17 Figur 11: Gjennomsnittsvekter for kalver skutt i Notodden i perioden med svarte ruter (n = 1643). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt i tilsvarende periode. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. Figur 12: Gjennomsnittsvekter i forhold til årstall for ungdyr skutt i Notodden i perioden med svarte ruter (n = 2166). Grå streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt i tilsvarende periode. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. 17

18 Figur 13. Kjønnsforhold blant de skutte kalvene i Notodden i perioden % konfidensintervall med grå streker. 18

19 Figur 14: Gjennomsnittsvekter for felte kyr i aldersklassene 0,5 6,5 år gamle, samt 7,5 år eller eldre i perioden (kalv og ungdyr i perioden ) i Notodden. 19

20 Figur 15: Gjennomsnittsvekter for felte okser i aldersklassene 0,5 6,5 år gamle, samt 7,5 år eller eldre i perioden (kalv og ungdyr i perioden ) i Notodden. 20

21 Elg og trafikk De samfunnsmessige kostandene knyttet til hjortevilt gjør seg gjeldende blant annet gjennom viltulykker på vei og jernbane. Tidligere undersøkelser fra Skandinavia indikerer at èn ulykke mellom elg og bil koster samfunnet, omreknet til dagens pengeverdi, over kr i gjennomsnitt 2. Konflikter knyttet til hjortevilt og trafikk er derfor noe som må tillegges stor vekt i den offentlige forvaltning, og arbeidet med konfliktdempende og avbøtende tiltak må pågå kontinuerlig. Som vi har påpekt i tidligere rapporter må man forvente at antall elg som omkommer utenom ordinær jakt, i stor grad vil variere med den generelle elgtettheten. I perioden ser man at denne sammenhengen i stor grad er tilstede i Notodden (Figur 16). Gjennom 90 tallet steg den irregulære avgangen av elg. Deretter fulgte en periode rundt 2005 med noe lavere avgang, før tallene igjen steg noe. Bildet «forstyrres» imidlertid av enkeltår med høy avgang. Dette er særlig 1993/94, 2000/01, 2002/03 og 2010/11. Sammenhengen mellom elgtetthet, snødybder og temperatur er drøftet i tidligere rapporter. Det er ingen tvil om at særlig snødybde kan ha stor innvirkning på trafikkfaren vinterstid, noe som selvsagt også gjør seg gjeldende i Notodden. Antall Irregulær avgang av elg og bestandsstørrelse Påkjørt av bil Påkjørt av tog Felt som skadedyr/nød verge/ulovlig Andre årsaker Beregnet tetthet etter jakt Figur 16: Registrert irregulær avgang av elg i Notodden i perioden på venstre y akse. Data fra Beregnet elgtetthet etter jakt er vist på høyre y akse. Merk at årstalla følger jaktåret for trafikkdrepte. Søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. 2 Sivertsen, T.R., Gundersen, H., Rolandsen, C.M., Andreassen, H.P., Hanssen, F. Hanssen, M.G. & Lykkja, O Evaluering av tiltak for å redusere elgpåkjørsler på veg. Høgskolen i Hedmark oppdragsrapport nr

22 Flått o og hjorte elusflue Fra og med 2010 h har vi gitt m mulighet for å registre ere forekom mst av flått o og hjortelusflue på tannkon nvoluttene.. Vi får hvert år inn ett betydelig antall tannkonvolutterr fra store d deler av Sør og o Østland det, og dette bidraar til å kartlegge k parasittenees utbrede else og spredniingsmønsteer. Det geneerelle inntrrykket er att både flåttt og hjortelusflue saktte, men sikkert, sprer seg ttil nye områåder. Det blee i 2012 ikkke registreert forekom mst av verkken flått elller hjortelu usflue på fe elt elg i Notodd den. På om lag halvparrten av konvvoluttene var det imidlertid ikke ffylt ut opplyysninger om foreekomst, eveentuelt «ikkke forekomsst» av parassittene. På bakkgrunn av disse regisstreringene ser det likevel ikkee ut til at verken flåått eller hjortelu usflue viser tydelige teggn til hyppigere foreko omst. pfordrer jeegerne til å registrere eventuell forekom mst av flåått og «flue» på Vi opp tannkon nvoluttene.. Det kan væ ære et nyttig bidrag forr å kartleggee forekomsten og utbrredelsen av paraasittene. I såå måte er det også vikttig at man ffår med 0 observasjon ner, dvs. hjortevilt som ikkke har flått eller flue. D Det er da viktig at man n krysser av for «ingen» på konvo oluttene, slik at vvi kan registrere disse ssom 0 observasjoner. For mer informasjo on knyttet ttil flått og hjortelusflue e viser vi til ogflue.no. Foto: Vi V oppfordrer jegerne til å registrere forekkomst av fllått og hjorrtelusflue på p skutt hjorteviilt (Foto: Ma agnus Stenb brenden). 22 Faun Naturforvaltn N ning AS

23 Sammenlikninger med andre områder For 2012 har vi sammenliknet «sett per dag», slaktevekter for kalv og kalveraten i Notodden med tilsvarende gjennomsnittsverdier for et utvalg fylker i Norge, fra Aust Agder i sør til Troms i nord (Figur 17). Sammenliknet med Østfold, Oppland og Aust Agder ligger man relativt høyt i «sett per dag». Man ligger også betydelig over gjennomsnittet for Telemark. Per 2012 er «sett per dag» verdiene gjennomgående høyere nordover i landet. I Trøndelagsfylkene og Troms ligger man høyere. Særlig ser man mye elg i Nord Trøndelag med 0,82 elg per jegerdag. Kalvevektene ligger noe under gjennomsnittlig nivå med 58 kg (landsgjennomsnittet var i 2012 til sammenlikning ca. 63 kg). Av de utvalgte fylkene finner man de laveste vektene i Aust Agder, og de høyeste i Østfold og Troms. Her var kalvvektene i 2012 hhv. 69 og 70 kg. I Notodden ligger man så vidt over gjennomsnittet for Telemark, som i 2012 var 57 kg. Trøndelagsfylkene ligger i en mellomstilling, men i 2012 var man i begge fylkene nede i gjennomsnittlige slaktevekter på rundt 60 kg. Kalveraten (kalv per ku) var i 2012 på et lavt nivå i Notodden, også sammenliknet med gjennomsnittet for Telemark og Aust Agder. Også kalveratene er høyest i Østfold og Troms. Her er Oppland og Trøndelagsfylkene i en mellomstilling, mens Telemark og Aust Agder ligger lavest. 23

24 Figur 17: «Sett per dag» (øvre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter for kalv (midtre delfigur) og kalv per ku (nedre delfigur) i fylkene Østfold, Oppland, Telemark, Aust Agder, Sør Trøndelag, Nord Trøndelag og Troms i Verdier fra Notodden markert med vannrett, rød strek. Data fra Hjorteviltregisteret ( 24

25 Diskusjon Tetthet Modellen vi bruker bygger på en naturlig dødelighet mellom jaktsesongene på 5 %, da dette er ansett som et realistisk tall for norske elgbestander. Som vi var inne på i forrige rapport, viste imidlertid merkeprosjekt fra Vegårshei i 2006 med stor grad av sikkerhet en høyere naturlig dødelighet enn dette. Nyere arbeid utført på Ringerike (upublisert) tyder på at den naturlige dødelighetsraten her var større en 5 % i perioden på tidlig 90 tall. Det er derfor ikke usannsynlig at dette også var tilfelle i Notodden, noe som innebærer at «toppbestanden» var høyere enn de om lag 1600 elg som er beregnet etter jakt i Tross i disse usikkerhetene er vi godt fornøyd med tetthetsberegningene for Notodden, og tror alt i alt de stemmer godt. Bestandskondisjon og elgtetthet Tallmaterialet som er fremstilt i denne og tidligere rapporter danner et så godt beslutningsgrunnlag som nær mulig. Man har lange tidsserier med «sett elg» data, et godt slaktevektmateriale for en lang periode, jevnlige aldersanalyser, samt beitetakseringsdata. Det er ingen tvil om at kondisjonen over tid er svekket, og at trenden fortsatt er negativ. I «Telemarkssammenheng» har man over tid hatt en relativt god bestandskondisjon i Notodden. Samtidig har man også hatt, og har fortsatt, en relativt høy elgtetthet målt som «sett per dag». De naturgitte forhold gir sannsynligvis en høyere bæreevne for elg i Notodden, enn i mange andre områder. Mens kalveratene de siste to årene har vært meget lave, synes også slaktevektene å være på vei ned mot gjennomsnittlige nivå i fylket. Det er nok (minst) like mange meninger om elg og forvaltning i Notodden som i andre kommuner. Når det gjelder bestandskondisjon ønsker vi fortsatt å være klare på vår oppfatning: Det viktigste virkemiddelet man har når det gjelder å bedre kondisjonen ligger i å redusere tetthetene. Vi har tidligere foreslått 0,3 elg sett per jegerdag som et aktuelt nivå å sikte seg inn på. Det står vi fast ved. Dess mer vi jobber med elgforvaltning for «skogdominerte» Østlandskommuner, dess sikrere blir vi på at en vintertetthet lavere enn 1 elg per km 2 produktivt skogareal, er fornuftige nivå for å opprettholde en brukbar kondisjon, samtidig som kostnadene holdes på et rimelig nivå. Dette tilsvarer gjerne 0,2 0,3 elg sett per dag. Vi kjenner ikke til områder hvor man har snudd en langvarig negativ utvikling i bestandskondisjonen, uten at man har foretatt en betydelig tetthetsreduksjon. Om man ser på slaktevektene for kalv og ungdyr (Figur 11 og 12), har vektutviklingen vist en svak, jevn nedgang i nær hele perioden Imidlertid hadde man i perioden rundt 2005 et par år med positiv respons i vektene. Samtidig var da tetthetene i Notodden relativt lave, etter flere år med betydelig bestandsreduksjon (Figur 7). Etter en ny tetthetsøkning de påfølgende år, er man i dag igjen nede på omtrent de samme tetthetene som i nevnte periode. Utviklingen videre vil vise om man med tida får en ny positiv respons i vektene. Som vi skrev i forrige rapport, tror vi man må belage seg på en stabil eller fortsatt fallende bestandskondisjon om man velger å opprettholde dagens tettheter. Det står man selvsagt fritt til å gjøre, forutsatt at man vurderer kostnadene knyttet til dagens elgtetthet som akseptable. Med kostnader tenker vi da i første rekke på konflikter knyttet til elg og trafikk, samt beitebelastningen elg påfører skogbruket vinterstid. Med tanke på trafikk ser man at 25

26 antall påkjørsler har vært relativt mange de senere år. Mange av disse er nok knyttet til E134, som har en stor trafikkbelastning. Beitetakseringene utført i 2012, indikerer et noe redusert beitepress, og noe reduserte skogskader på furu 3. Det er selvsagt positivt selv om omfanget av skogskader vil variere mellom områder og hos ulike grunneiere. Det finnes helt sikkert mange som vil ha høye tettheter av elg og som er villige til å betale prisen gjennom store beiteskader. Og det finnes også de som ønsker seg lavere elgtetthet for å redusere skogskadene. Som nå, forut for en ny planperiode, er det viktig at man tar et bevisst valg for hva man ønsker, at ulike interesser blir veid, og at målene settes på bakgrunn av helhetlige vurderinger. Jaktuttak 2013 Hvilken avskytningsprofil man velger, er selvsagt avhengig av hvilken utvikling man ønsker. Når det gjelder kjønnsforhold i bestanden, er dette på et «normalt» nivå i Notodden. Trenden de siste årene peker i retning av et noe skjevere kjønnsforhold, dvs. en svakt redusert okseandel. Om man i større grad vil få frem «storokser» og på sikt ha en høyere okseandel, bør man skyte færre okser. Et jevnere kjønnsforhold vil redusere jaktpresset på oksene, og flere vil få anledning til å vokse seg store. Gjennomsnittsalderen på eldre okser i Notodden ligger rundt 4,5 år, mens oksene først er på «topp» ved rundt 8 års alder. Om man ønsker å skyte antallsmessig mye elg, holder man seg med et skjevere kjønnsforhold, med en høy andel kalv i uttaket. Dette gir derimot reduserte muligheter for «oksejakt», og kan kreve en økt jaktinnsats for å få tatt ut nok dyr. Om man skyter litt flere eller færre kalver har mye å si for den prosentvise fordelingen i uttaket, men har relativt liten betydning for den videre utviklingen i elgbestanden. For å stabilisere eller redusere bestanden er uttak av kyr et effektivt virkemiddel. I tabell 3 har vi skissert fire forslag til ulike jaktuttak i Et uttak på 300 elg, med 25 % andel kalv, vil gi en nær stabil eller noe redusert tetthet frem til etter jakt Uttak på 350, 375 eller 400 elg vil etter beregningene gi økende grad av reduksjon i tetthet. Dette gjelder imidlertid kun om forutsetningene vi stiller «slår til»! Ved f.eks en kalverate på 0,6 vil et uttak på 300 elg føre til en tetthetsøkning. Ved en kalverate på 0,6 og et uttak på 375 elg, vil man heller ikke redusere tetthetene nevneverdig. I forslagene har vi lagt opp til et relativt jevnt uttak av kyr og okser for å bevare et kjønnsforhold noenlunde rundt dagens nivå. Om man vil beholde dagens kjønnsforhold, må man sette uttak av kyr og okser jevnere dess flere dyr en tar ut. Dette fordi vinterstammen består av antallsmessig flere kyr. Dess flere elg en skyter dess hardere blir det relative uttaket (jaktpresset) på okser, selv om en antallsmessig tar ut like mange av hver kategori. Om en skulle ønske å redusere tetthetene kan dette etter vår oppfatning med fordel kombineres med et jevnere kjønnsforhold. 3 Stenbrenden, M Elgbeitetaksering i Notodden Faun rapport , Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal. 26

27 Tabell 3. Beregninger for antall elg fra og med før jakt 2012 til og med etter jakt Det er vist uttak på 300 elg i øvre deltabell, 350 i nest øverste deltabell, 375 i nest nederste deltabell og 400 i nedre deltabell. Forutsetningene er 5 % naturlig dødelighet og 0,50 kalv per ku før jakt. Det er lagt til grunn en hannkalvandel på 50 %. Før jakt 2012 Jaktuttak 2012 Etter jakt 2012 Før jakt 2013 Jaktuttak 2013 Etter jakt 2013 Kalver Kyr Okser Sum Kalv per ku 0,48 0,48 0,50 0,46 Ku per okse 1,57 1,95 1,65 1,94 Før jakt 2012 Jaktuttak 2012 Etter jakt 2012 Før jakt 2013 Jaktuttak 2013 Etter jakt 2013 Kalver Kyr Okser Sum Kalv per ku 0,48 0,48 0,50 0,50 Ku per okse 1,57 1,95 1,65 2,08 Før jakt 2012 Jaktuttak 2012 Etter jakt 2012 Før jakt 2013 Jaktuttak 2013 Etter jakt 2013 Kalver Kyr Okser Sum Kalv per ku 0,48 0,48 0,50 0,49 Ku per okse 1,57 1,95 1,65 2,12 Før jakt 2012 Jaktuttak 2012 Etter jakt 2012 Før jakt 2013 Jaktuttak 2013 Etter jakt 2013 Kalver Kyr Okser Sum Kalv per ku 0,48 0,48 0,50 0,47 Ku per okse 1,57 1,95 1,65 2,08 27

28 Konklusjon Det er beregnet en bestand på ca elg etter jakt 2012 i Notodden. Kjønnsforholdet ligger på rundt 1,7 ku per okse. Bestandskondisjonen hos elg i Notodden viser stadig tegn til en svak negativ utvikling. De gjennomsnittlige slaktevektene var i 2012 for kalv og ungdyr hhv. 58 og 118 kg. Verken kalv eller ungdyrvektene er tidligere registrert på lavere nivå. I 2012 var kalveraten på 0,49, mens tvillingraten var på 3 % (1,03 kalv per kalvku). Også kalveratene viser tegn til en fortsatt svak negativ utvikling. For å få en bedre avkastning av elgstammen på sikt, samt redusere konfliktene knyttet til trafikk og skogbruk, er vårt råd at man reduserer tettheten av elg. Vi anser en tetthet tilsvarende rundt 0,3 elg sett per jegerdag som et fornuftig siktepunkt i første omgang. Det er likevel kommunen, i samarbeid med rettighetshavere og jegere, som skal bestemme hvordan elgbestanden skal få utvikle seg. 28

29 Vedlegg. Rådata aldersregistreringer 2012 Rådata for: NOTODDEN (ELG) Fellingsår: 2012 Valdnummer: 0807V0001 Heddal Vest Storvald Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0807J0002 Grønnbygil Jaktleder: Jørn-Inge Hardang 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0807J0003 Klokksfjell Jaktleder: Jan Solhaug 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg.

30 Jaktfeltnr: 0807J0004 Tåråfjell Jaktleder: Eilef Hefre 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Skadd frambein (halta). 8 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0807J0005 Hustveit Jaktleder: Birger Stenersen 1 Ho ,5 Ingen Ikke reg. 2 Ho ,5 Ingen Ikke reg. 3 Hann ,5 Ingen Ikke reg. 4 Hann ,5 Ingen Ikke reg. 5 Ho ,5 Ingen Ikke reg. 6 Ho ,5 Ingen Ikke reg. 7 Hann ,5 Ingen Ikke reg. 8 Hann ,5 Ingen Ikke reg. 9 Hann ,5 Ingen Ikke reg. 1

31 Jaktfeltnr: 0807J0006 Heståsen Jaktleder: Sverre Henriksen 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Ingen 6 Hann ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen 8 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0807J0007 Melås Jaktleder: Rolf Klophus 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0807J0008 Aslakstul Jaktleder: Knut Gunnar Anundskås 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 2

32 Jaktfeltnr: 0807J0009 Breistul Jaktleder: Hans Jørgen Aase 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0807J0010 Haugerud Jaktleder: Paul Harald Olsen 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0807J0011 Lifjell Jaktleder: Jørand Kaasa 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3

33 Jaktfeltnr: 0807J0028 Tyristul Jaktleder: Jørn-Inge Hardang 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Valdnummer: 0807V0002 Heddalsåsen Storvald Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0807J0014 Sauar Jaktleder: Olav Seland 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen 8 Ho ,5 Ingen Ingen 9 Ho ,5 Ingen Ingen 10 Ho ,5 Ingen Ingen 11 Ho ,5 Ingen Ingen 12 Ho ,5 Ingen Ingen Unormalt feit 4

34 Jaktfeltnr: 0807J0015 Seljord Jaktleder: Ingar Vinje 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 8 Hann ,5 Ingen Ingen 9 Hann ,5 Ingen Ingen 10 Ho ,5 Ingen Ingen 11 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0807J0016 Heddalsåsen sør Jaktleder: Arnold Berntzen 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5

35 10 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 11 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 12 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0807J0017 Heddalsåsen nord Jaktleder: Øyvind Haaberg 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Hann ,5 Ingen Ingen 9 Hann ,5 Ingen Ingen 10 Hann ,5 Ingen Ingen 11 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 12 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 13 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0807J0018 Høymyr/Landsverk Jaktleder: Leif Landsverk 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6

36 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Skadet dyr inn i terrenget 8 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 10 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 11 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Innlevert som kalv 12 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 13 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 14 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0807J0019 Mork Jaktleder: Nils Thomas Lysbakken 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 10 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7

37 11 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 12 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 13 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 14 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 15 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0807J0020 Tråer/Bøen Jaktleder: Jan Bratterud 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann ,5 Ingen Ingen Kassert. Pga. skader i rygg (verk). 10 Hann ,5 Ingen Ingen 11 Ukjen ,5 Ikke reg. Ikke reg. 12 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 13 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8

38 Jaktfeltnr: 0807J0021 Hafstein Jaktleder: Hans Olav Kaasa 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Skadet i bog, kassert. 7 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Ho ,5 Ingen Ingen Påkjørt. 10 Hann ,5 Ingen Ingen 11 Ho ,5 Ingen Ingen 12 Hann ,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0807V0003 Gransherad Vest Storvald Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0807J0024 Lynnevik Jaktleder: Finn Arne Island 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9

39 Jaktfeltnr: 0807J0025 Venås Jaktleder: Steinar Brekke 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen 8 Hann ,5 Ingen Ingen 9 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0807J0026 Brekke / Kålidalen Jaktleder: Halvor Bergan 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 10 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 11 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 12 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 10

40 13 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 14 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0807J0027 Siljudalen Jaktleder: Stig Selbo 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Kun horn på høyre side. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Hann ,5 Ingen Ingen 8 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0807J0028 Sætre vest Jaktleder: Knut Bergen 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 11

41 Valdnummer: 0807V0004 Busnes/ Rudsgrend Storvald Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0807J0031 Rudsgrend Jaktleder: Gjermund Torberg 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Hann ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0807J0032 Busnes Jaktleder: Ole Johnny Skarseth 1 Hann ,5 Ingen Ikke reg. 2 Ho ,5 Ingen Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 10 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 12

42 Valdnummer: 0807V0005 Reisjådalen Storvald Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0807J0035 Vik Jaktleder: Halvor Holta 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0807J0036 Folslandsåsen Jaktleder: Jon Helge Jore 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0807J0037 Nisi / Kopsland Jaktleder: Øyvind Lie 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 13

43 Jaktfeltnr: 0807J0038 Bjønndalen Jaktleder: Håvard Kaasa 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0807J0039 Helleberg Jaktleder: Brede Grøterud / Jon Olav Brunvatne 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Ingen 6 Hann ,5 Ingen Ingen 7 Hann ,5 Ingen Ingen 8 Hann ,5 Ingen Ingen 9 Hann ,5 Ingen Ingen 10 Hann ,5 Ingen Ingen 11 Hann ,5 Ingen Ingen 12 Hann ,5 Ingen Ingen 14

44 Jaktfeltnr: 0807J0040 Folserås Jaktleder: Tom Olav Hegna 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Valdnummer: 0807V0006 Lisleherad Øst Storvald Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0807J0043 Øvre Haave Jaktleder: Leif Herbjørn Vaa 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen 8 Hann ,5 Ingen Ingen 9 Ho ,5 Ingen Ingen 10 Ho ,5 Ingen Ingen 11 Ho ,5 Ingen Ingen 12 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 13 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Tanna låg i denne konvolutten 14 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 15

45 Jaktfeltnr: 0807J0044 Nedre Haave Jaktleder: Arnfinn Haave 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Kun gevir høyre side. 1 Ho ,5 Ingen Ingen T. O. Myhre 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. A. Haave 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. T. O. Myhre 3 Hann ,5 Ingen Ingen T. O. Myhre 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. A. Haave 4 Ho ,5 Ingen Ingen T. O. Myhre 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. A. Haave 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. A. Haave 5 Hann ,5 Ingen Ingen T. O. Myhre 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. A. Haave Ho ,5 Ingen Ingen T. O. Haave Hann ,5 Ingen Ingen T. O. Haave, Mistet gevir. Ho ,5 Ingen Ingen T. O. Haave Hann ,5 Ingen Ingen T. O. Haave, Mistet gevir. 16

46 Jaktfeltnr: 0807J0045 Tysjå / Breistul Jaktleder: Egil Gjesteland 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Hann ,5 Ingen Ingen 8 Hann ,5 Ingen Ingen 9 Ho. 39 0,5 Ikke reg. Ikke reg. Skada i forbein. Jaktfeltnr: 0807J0046 Graver / Flåten / Bøen Jaktleder: Ivar Andersen 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 9 Ho Ikke reg. Ikke reg. 17