Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Notodden etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Notodden kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Notodden etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur

2 Forord takker Notodden kommune v/ Tommy Granlien for oppdraget med aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Notodden etter jakta Vi må nok en gang rette en takk til alle jegerne i Notodden for innsamling av tannmateriale. En ekstra takk rettes også til Tommy Granlien for oversendelse av materiale og diskusjon underveis i rapportskrivingen. Hovedforfatteren av årets rapport er også ny. Fauns hovedfokus er likevel uendret, og vi holder fast ved at de tetthetavhengige faktorene (bestandstetthet) er styrende for hvilke råd og anbefalinger som blir gitt. Vi håper rapporten vil få forvaltningsmessig verdi i Notodden og at våre anbefalinger fremstår som faglig velbegreunnede og fornuftige. Vi ønsker samtidig jegerne i Notodden skitt jakt i 2016! Fyresdal Morten Meland Forsidefoto: Nedslitte fortenner fra eldre elgku (). 2

3 Faun rapport : Tittel: Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Notodden etter jakta 2015 Forfatter: Morten Meland ISBN: Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Notodden kommune Prosjektleder: Morten Meland Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Aldersregistrering av skutte elg i Notodden etter jakta 2015 er gjennomført. Det er gjort beregninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden for perioden Elgtettheten etter jakta 2015 er beregnet til ca. 880 elg. Kjønnsforholdet i bestanden viser tegn til å bli noe skjevere, og det ble i 2015 observert ca. 1,9 ku per okse. Vi anbefaler at elgbestanden reduseres noe og har skissert tre alternative jaktuttak på elg for jaktåret Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 29 + vedlegg Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Morten Meland E-post: mm@fnat.no Telefon:

4 Innhold Sammendrag... 5 Materiale og metode... 6 Materiale... 6 Sett elg... 6 Metode... 7 Kohortsanalyse... 7 Konfidensintervall... 7 Resultat... 8 Hovedtall for de skutte elgene Utvikling med alder... 8 Elgtetthet og kjønnsforhold Bestandskondisjon Sammenligninger med andre områder Elg og trafikk Diskusjon Konklusjon Vedlegg - Rådata aldersregistreringer

5 Sammendrag Aldersregistrering Det ble felt 183 elg i Notodden i Det ble felt 33 % kalv, 21 % ungdyr, 24 % kyr og 22 % okse. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en andel hanndyr på 51 %. Vi har alder- og vektdata for 177 elg i Notodden for Elgtetthet og bestandsstruktur Det er beregnet en elgbestand på om lag 880 elg etter jakta 2015 i Notodden. Elgtettheten har avtatt noe de siste årene, men er etter vårt syn fremdeles for høy til at man kan forvente en markert oppgang i bestandskondisjon. Kjønnsforholdet tenderer til å ha blitt noe skjevere de siste årene og observert kjønnsforhold var i 2015 om lag 1,9 ku per okse. Bestandskondisjon Bestandskondisjonen, målt ut ifra kalv- og tvillingraten, er lav. Den observerte kalve- og tvillingraten var i 2015 på hhv. 0,46 og 1,05. De gjennomsnittlige slaktevektene for åring, og spesielt kalv har likevel vært brukbare de siste årene, med snittvekter for 2015 for kalv og ungdyr på hhv. 62 og 124 kg. Sammenliknet med Telemark fylke og andre landsdeler for øvrig, er vektene relativt sett bedre enn kalvratene. Jaktuttak 2016 Kostnadene knyttet til skogskader og påkjørsler av elg er betydelig redusert over tid, og på et nivå de fleste trolig vil kunne akseptere. For å oppnå et bedre jaktutbytte på sikt, synes det likevel klart at den generelle bestandskondisjonen og produktiviteten må økes, slik at man på denne måten kan høste flere dyr med samme vinterbestand som i dag. Vi anbefaler derfor at elgtettheten reduseres ned mot 0,3 elg sett pr. jegerdag. Faun har skissert tre alternative jaktuttak mellom elg i Vi anbefaler et uttak på 245 dyr med bakgrunn i at elgbestanden bør reduseres noe for å legge til rette for økning i bestandskondisjon. 5

6 Materiale og metode Materiale Aldersregistrering Alderen til elgene blir bestemt ved hjelp av tannsnitt. Kalken i de innsamlede tennene blir fjernet ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). Det blir så tatt snitt (tykkelse mindre enn 40 tusendels millimeter) på langs av tanna fra nederst på tannrota og ca. 1/3 opp på tannhalsen. Etter skylling i rennende vann, samt en prosess der tannsnittene blir farget, avleses alderen ved hjelp av en lupe. Man kan da lese av «årringer» i kalklaget (Figur 1). Figur 1. Det er området fra rotspissen og ca. 1/3 opp på tannhalsen som benyttes ved aldersregistreringen (venstre bilde). På ferdige fargede snitt kan man lese av «årringer» i kalklaget (høyre bilde). Individet på bildet ble skutt som 6,5-åring (5 årssoner + 1). Felte elg Fra 1986 til 2015 er det skutt 9626 elg i Notodden kommune etter tall fra Hjorteviltregisteret og egen database. Dette er åttende gangen Notodden gjennomfører aldersregistreringer for elg, forrige gang var i Slaktevekter er tilgjengelig i hjorteviltregisteret fra og med Vi har alders- og vektopplysninger om i alt 1224 elg felt i denne perioden. Sett elg Data fra sett og felt elg er benytta. Data er henta fra Hjorteviltregisteret ( Statistisk sentralbyrå ( er benyttet for å illustrere irregulær avgang av elg (tabell 03501), tømmeravvirkning (tabell 03895) og produktivt skogareal (tabell 07366). Nøyaktigheten av indeksene (ku pr. okse, sett elg pr. jegerdagsverk) fra sett- og felt elg varierer 1. Det anbefales minimum hhv. 500 og 1000 observasjoner for henholdsvis antall sett elg og antall jegerdager for å sikre statistisk nøyaktighet 2. Tallmaterialet fra Notodden tilfredstiller disse «kravene» på kommunenivå. 1 Solberg, E. J., Veiberg, V., Rolandsen, C. M., Ueno, M., Nilsen, E. B., Gangsei, L. E., Stenbrenden, M. & Libjå, L. E Sett elg- og sett hjort-overvåkingen: Styrker og forbedringspotensial. NINA Rapport s. 2 Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Heim, M., Grøtan, V., Garel, M., Sæther, B.-E., Nilsen, E. B., Austrheim, G., Herfindal, I Elgen i Norge sett med jegerøyne. En analyse av jakt-materialet fra overvåkningsprogrammet for elg og det samlede sett elg-materialet for perioden NINA Rapport

7 Metode Kohortsanalyse Metoden vi benytter finpusses noe fra år til år, men prinsippet er hele tiden det samme; dersom man ser bort fra migrasjon og naturlig dødelighet vil alle elger med leveområde i Notodden før eller senere bli skutt. For de aldersbestemte elgene som er skutt i Notodden vet vi i hvilken periode de har levd og hvilken alder de til enhver tid har hatt. Dermed kan vi «rekonstruere» bestanden tilbake i tid, og beregne et minimumsestimat for den faktiske bestanden. For årene tidlig i perioden er en stor del av alle elger som levde skutt, ergo kjenner vi også bestandens sammensetning. For de siste åra blir beregningene mer usikre siden det fremdeles er mange elg i live etter jakta Naturlig dødelighet er gitt en priorfordeling med forventning 5 %, men er ellers estimert. Dette gir ganske store utslag i perioden på tidlig 90-tall, deriblant med høyere naturlige dødeligheter for årene 93/94 og 94/95. En følge er at estimatene fra rundt denne tid er relativt usikre. Dette gir seg utslag i at beregningene av bestanden på tidlig 90-tall kan avvike noe fra rapporten etter jakta Justeringene er en følge av Lars Erik Gangsei sine nærmere analyser av elgbestanden på Ringerike. Nærmere beskrivelse av metode er gjennomgått i tidligere rapporter 3 og i faglitteraturen 4. Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervallene yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innenfor. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess smalere blir konfidensintervallene. 3 Stenbrenden, M Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Notodden etter jakta Faun rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 4 Gangsei, L.E A Bayesian method for estimating moose (Alces alces) population size based on hunter observations and killed at age data. Master Thesis Norwegian University of Life Sciences. 7

8 Resultat Hovedtall for de skutte elgene 2015 Etter tall fra Hjorteviltregisteret ( ble det felt 183 elg i Notodden i Ifølge aldersanalysen ble det felt 33 % kalv, 21 % ungdyr, 24 % kyr og 22 % okse. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en andel hanndyr på 51 %. Vi har alder- og vektdata for 177 elg i Notodden for 2015 (Tabell 1). Tabell 1: Hovedresultat for okser (til venstre) og kyr (til høyre) med kjent alder og vekt felt i Alder Snittvekt Antall (n) 0, , , , , , , , ,5-0 9, , Alder Snittvekt Antall (n) 0, , , , , , , , , , , Utvikling med alder Vekt og gevirstørrelse hos okser Vektdataene viser at oksene vokser jevnt frem til rundt 8 års alder, både med tanke på vekt og gevirstørrelse målt som antall tagger (Figur 2 og 3). De felte oksene i 2015 hadde en noe lavere gjennomsnittsvekt per aldersklasse i forhold til perioden Det ble felt fire elgokser på 230 kg slaktevekt eller mer i Notodden i 2015, den tyngste hadde en slaktevekt på 256 kg. Ingen av oksene over 200 kg i slaktevekt var yngre enn 3,5 år. Når det gjelder gevirstørrelse, målt etter antall tagger, ble det felt 3 okser med 8 tagger eller mer i geviret, og det høyeste taggantallet var 11 (fjølgevir). Denne oksen hadde en slaktevekt på 256 kg (tyngst i 2015), og ble aldersbestemt til 6,5 år. Vekt og produktivitet hos kyr I Notodden flater veksten til kyrne ut ved 3,5 års alder, og den gjennomsnittlige vektøkningen er deretter liten (Figur 4). Vektstagnasjon til elgkuene indikerer at hoveddelen av hodyrbestanden i snitt starter å produsere kalv ved 3 års alder. Vektstagnasjonen skyldes invistering av energi i eget avkom, noe som går på bekostning av økning av kroppsvekt. I områder med god bestandskondisjon ser man gjerne at veksten flater betydelig ut allerede ved 2,5 års alder, mens man i områder med lav bestandskondisjon kan se en utholdende 8

9 vekst frem til rundt 4 års alder. Dette illustrer tidforskjellene kyrne bruker på å nå kjønnsmoden alder, som i stor grad er betinget av kroppsvekt 5. Drektighetsraten synes å være svakt økende frem mot 10 års alder (Figur 5). Det er også som forventet at kyr på 2,5 år svært sjelden kommer med kalv, men at andelen stiger betydelig ved 3,5 års alder. De fleste kyr i Notodden blir trolig bedekket første gang som 2,5 eller 3,5 åringer. Vi understreker at de reelle verdiene for drektighetsraten nok er høyere enn hva figuren gir inntrykk av, da man må anta at kyr med kalv har mindre risiko for å bli felt under jakta. Kurven gjenspeiler likevel med stor sannsynlighet den innbyrdes drektighetsandelen mellom ulike aldersklasser. Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen til eldre okser (eldre enn 1,5 år) har vært relativt stabil i overkant av 4 år i hele perioden (Figur 6). For 2015 var snittalderen til eldre okser 4,5 år. Kyrnes snittalder har variert noe mer over tid (Figur 6). I 2015 var gjennomsnittsalderen for eldre kyr 5,4 år og er det laveste som er registrert den tid Notodden har hatt aldersanalyse av elg. Kuene er vanligvis høyproduktive ved 4-5 år års alder 6 og reproduksjonen avtar når de blir rundt 12 år gamle 7. Mangel på eldre kyr i Notodden vurderes derfor ikke til å være begrensende for produktiviteten per i dag, gitt at alderen ikke avtar ytterligere. Figur 2. Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for okser skutt i Notodden i perioden med svarte ruter (n = 2672). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Enkeltindivid vist med grå punkter og gjennomsnittlig vekt for okser felt i 2015 (n = 92) vist med røde kryss. 5 Sæther, B.E. et.al Ecological correlates of individual variation in age at maturity in female moose (Alces alces): the effects of enviromental variability. Journal of Animal Ecology 62: Sæther, B.E et. Al Life history of the moose (Alces alces): fecundity rates in relation to age and carcass weight. Journal of Mammalogy 64: Garel, M et.al Age, size and spatiotemporal variation in ovulation patterns of a seasonal breeder, the Norwegian moose (Alces alces). American Naturalist 173:

10 Figur 3. Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i Notodden i perioden med svarte ruter (n = 766). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for antall tagger til de samme aldersklassene. Gjennomsnittlig antall tagger for okser felt i 2015 (n = 52) vist med røde kryss. Figur 4. Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for kyr skutt i Notodden i perioden med svarte ruter (n = 2630). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Enkeltindivid vist med grå punkter og gjennomsnittlig vekt for kyr felt i 2015 (n = 85) vist med røde kryss. 10

11 Figur 5. Andel skutte elgkyr i ulike aldersklasser (2,5 år eller eldre) som hadde kalv(er) og/eller melk i juret ved felling i perioden (n = 1706). 95 % konfidensintervall med grå streker. Figur 6. Gjennomsnittsalder for felte kyr (røde kryss, n = 691) og okser (svarte punkter, n = 559) minst 2,5 år gamle felt i Notodden i perioden

12 Elgtetthet og kjønnsforhold Etter bestandstoppen tidlig på 90-tallet ble elgtettheten redusert frem mot årtusenskiftet. Etter en ny bestandsøkning frem til 2007, er tettheten igjen redusert frem til i dag. Det er beregnet en elgtetthet i underkant av 900 elg etter jakta 2015 (Figur 7). Dette tyder på at elgbestanden i Notodden er tilbake på tilsvarende tettheter som i perioden rundt tidlig 2000-tallet. Man ser tydelig at våre beregninger av bestandstørrelse følger svingningsmønsteret i andelen sett elg pr. jegerdag. Vi har i tidligere rapport fra 2012 diskutert usikkerheter knyttet til tetthetsberegningene, og vi vet av erfaring at vi ofte har undervurdert «siste års» tetthet. I rapporten fra 2012 ble elgtettheten beregnet til å være i underkant av 1100 elg etter jakta «Årets» bestandsestimat indikerer at elgbestanden etter jakta 2012 var i underkant av 1000 elg. Det opprinnelige bestandsestimatet i 2012 synes dermed å være noe overrestimert. Generelt gjelder at dess lenger tid vi går tilbake, dess sikrere blir estimatene. Dette har sammenheng med at en større andel av elgstammen fremdeles er i live inneværende år, jf. metodekapittelet. Kjønnsforholdet har i perioden variert mellom 1-2 sett ku pr okse. Tendensene med en synkende okseandel som ble omtalt i rapporten fra 2012, synes å være ytterligere forsterket de siste årene. I 2015 ble det ifølge sett elg data observert 1,87 ku pr. okse. Estimert kjønnsforhold etter jakta 2015 var 2,03 ku pr. okse (Figur 8). Disse verdiene er som «normale» å regne sammenlignet med gjennomsnittet for ku pr. okse i Telemark (1,78) og Norge (1.84) for øvrig i Generelt gjelder at kjønnsforholdet vil endre seg gjennom jakta, gitt at det felles flere okser enn kyr i løpet av jakta. Da man også har en større vinterstamme av kyr (før jakta), blir det relative uttaket (jaktpresset) av okser og kyr forskjellig, selv om en også tar ut det samme antallet av hver kategori. Det ble felt tilnærmet like mange okser som kyr i jakta 2015 og man kan ut fra dette forvente at kjønnsforholdet blir noe skeivere frem mot neste års jakt. Ønskes det en jevnere kjønnsfordeling i årene som kommer, kan det relative uttaket av hodyr økes noe. 12

13 Figur 7. Beregnet elgtetthet etter jakt i Notodden i perioden med svarte firkanter (verdier på venstre loddrette akse). Sett per dag med røde kryss (verdier på høyre loddrette akse). 95 % -konfidensintervall for antall elg er vist med grå streker. Figur 8. Beregnet kjønnsforhold etter jakta i perioden med svarte firkanter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med røde kryss. 13

14 Bestandskondisjon Kalv- og tvillingrate Den observerte kalv- og tvillingraten var i 2015 på hhv. 0,46 og 1,05 (Figur 9 og 10). Som bemerket i tidligere rapporter, skjedde det store fallet i kalvrater i perioden Siden det har kalv- og tvillingratene vært relativt stabile, men med en svak synkende trend. Det er likevel gledelig at det har vært en liten økning i både kalv- og tvillingrate fra fjoråret til i år. Til tross for dette ligger kalve- og tvillingratene på historisk lave nivåer de siste 2-3 årene. Hannkalvandel I en elgbestand med lave bestandstettheter og høy kondisjon blir det normalt født en liten overvekt av hannkalv 8. Tilsvarende fødes det en overvekt av hokalv i en elgbestand i dårlig kondisjon. Vi vil derfor tolke en høy andel hannkalv i jaktuttaket som et positivt tegn for bestandskondisjonen. Dette er under forutsetning av at andelen hannkalv i jaktuttaket er representativ for kjønnsfordelingen i kalvebestanden for øvrig. I Notodden har kjønnsforholdet blant felte kalver fluktuert rundt 50% i hele perioden vi har data for, med til dels store årlige variasjoner (Figur 13). De tre siste årene har imidlertid hannkalvandelen vært økende og i 2015 ble det felt en svak overvekt av hannkalv (52%). Dette vil således dempe effekten av en skjev kjønnsfordeling av eldre hanndyr i jaktuttaket. Kalv- og ungdyrvekter Det positive trekket i 2015, med tanke på bestandskondisjon, var slaktevektene for kalv og ungdyr på hhv. 62 og 124 kg. (Figur 11). Dette er en fin økning sammenlignet med vektene for forrige rapport i 2012, da vektene var hhv. 58 og 118 kg. Til tross for dette har man historisk sett hatt en svak nedgang i slaktevekter siden 1994, spesielt for ungdyrvektene. Figur 9. Kalv per ku fra sett elg i Notodden i perioden med røde kryss. Estimert kalverate før jakta i samme periode med svarte firkanter. 95 % konfidensintervall med grå streker. 8 Bjørneraas, K et.al Large-scale spatiotemporal variation in calf sex ratio in moose (Alces alces): an effect of density-dependent decrease in maternal condition? Canadian Journal of Zoology 87:

15 Figur 10. Kalv per kalvku/tvillingrate fra sett elg i Notodden med svarte ruter i perioden Figur 11. Gjennomsnittsvekter for kalver skutt i Notodden i perioden med svarte ruter (n = 1875). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt i tilsvarende periode. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. 15

16 Figur 12. Gjennomsnittsvekter i forhold til årstall for ungdyr skutt i Notodden i perioden med svarte ruter (n = 2326). Grå streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt i tilsvarende periode. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. Figur 13. Kjønnsforhold blant de skutte kalvene i Notodden i perioden % konfidensintervall med grå streker. 16

17 Ku per okse Sett per dag Sammenligninger med andre områder Vi har sammenliknet gjennomsnittlige verdier for «sett elg per jegerdag», «ku per okse», «kalv per ku», «kalv per kalvku» og kalvevekter for ulike fylker i Norge med Notodden kommune i siste treårsperiode. Elgtettheten, målt som sett per dag, må sies å være på et jevnt nivå i alle fylker sør for Trøndelag (Figur 14, øvre del). Verdiene varierer fra 0,33 sett elg per dag i Telemark til 0,44 sett elg per dag i Oppland. Nord-Trøndelag og Nordland utmerker seg med en høy sett per dag verdi, mens Notodden ligger like under Oppland med 0,42 elg sett per dag. Vi understreker at «sett per dag» ikke nødvendigvis er egnet til å sammenlikne elgtetthet på tvers av områder, da oppdagbarheten kan variere med blant annet terreng, topografi og jaktform. Med hensyn til observert kjønnsforhold er det Nord- Trøndelag og Østfold som skiller seg ut i siste treårsperiode. Her er det observert hhv. 2,4 og 2,2 ku per okse (Figur 14, nedre del). I andre enden av skalaen ligger Finnmark med et jevnt observert kjønnsforhold på om lag 1 ku per okse. Øvrige fylker har et kjønnsforhold i intervallet 1,5-2 ku per okse. Notodden plasserer seg på et gjennomsnittlig nivå, med ca. 1,9 ku per okse. 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Sett elg per jegerdag ( ) 2,5 Sett ku per okse ( ) 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 14. Gjennomsnittlige verdier for «sett elg per jegerdag» (øvre delfigur) og «sett ku per okse» (nedre delfigur) i ulike fylker i Norge, samt Notodden kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret ( 17

18 Kalv per kalvku Kalv per ku Vi finner de høyeste kalveratene i Østfold, Nordland og Troms, med hhv. 0,73, 0,72 og 0,70 kalv per ku (Figur 15, øvre del). Telemark og Aust-Agder ligger lavest med 0,54 kalv per ku. Tvillingraten følger i store trekk det samme mønsteret, og er aller høyest i Troms med en tvillingandel på 35 %. I både Buskerud, Telemark og Aust-Agder er tvillingraten under 10 % i siste treårsperiode (Figur 15, nedre del). Notodden, med en kalverate på 0,46 kalv pr. må karakteriseres som svært lavt. Mulige årsaker til dette er mer utfyllende omtalt i diskusjonsdelen av denne rapporten. 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Kalv per ku ( ) 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Kalv per kalvku ( ) Figur 15. Gjennomsnittlige verdier for «sett kalv per ku» (øvre delfigur), «sett kalv per kalvku» (nedre delfigur) i ulike fylker i Norge, samt Notodden kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret ( Kalvevektene fordeler seg stort sett som kalve- og tvillingratene, men med enkelte unntak (Figur 16). For eksempel må kalvevektene i Hedmark betegnes som svært gode (67 kg) til tross for gjennomsnittlige lave kalverater (0,59). Aust- og Vest-Agder skiller seg ut med de laveste kalvevektene, hhv. 51 og 54 kg. Notodden har, noe overraskende hatt gode kalvevekter i siste treårsperiode (63 kg) sammenlignet med Telemark-fylke (58 kg) og nabofylkene. Selv om vi har brukt gjennomsnittsverdier for de tre siste år i disse figurene, er det viktig å være klar over at disse i stor grad kun gir et øyeblikksbilde av situasjonen. Figurene gir heller ikke et inntrykk av om verdiene er inne i en positiv eller negativ «trend». 18

19 Kalv per ku 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Kalvevekter ( ) Figur 16. Gjennomsnittlige verdier for kalvevekte i ulike fylker i Norge, samt Notodden kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret ( Elgtettheten i forhold til areal produktivt skogareal og i forhold til samlet tømmeravvirkning, sier noe om elgtettheten i forhold til ressursgrunnlaget. Bruker vi antall felte elg som et mål på elgtettheten, og sammenlikner med produktivt skogareal, ser vi at Østfold, Buskerud og Oppland kommer nokså likt ut i siste treårsperiode med ca 2000 daa produktiv skog bak hver elgfelling (Figur 17, øvre del). Notodden har i siste treårsperiode ligget lavt i forhold til andel produktiv skogareal bak hver felte elg, sett i forhold til fylkene det sammenliknes med. Resultatet blir noe annerledes om man ser på tømmeravvirkningen bak hver felte elg (Figur 17, midtre del). Aust-Agder har en lav tømmeravvirkning per felte elg, men likevel et stort areal produktiv skog bak hver felte elg. Sammenliknet med Østfold er arealet bak hver elgfelling nesten dobbelt så stort, men allikevel er tømmeravvirkningen langt lavere. En mulig forklaring på denne forskjellen kan være at arealene i Østfold har et høyere innslag av høyproduktiv skogsmark, som igjen gir større tilvekst og tømmeravkastning, samt at de også (i alle fall i siste periode) driver et mer aktivt og stabilt skogbruk, med en jevn tømmeravvirkning. Notodden på sin side har i siste treårsperiode avvirket i overkant av 200 m 3 per felte elg. Elgtettheten i Notodden er redusert de siste årene isolert sett, men målt i forhold til produksjonen av nye beiteareal (tømmeravvirkning) er elgtettheten fortsatt høy sammenlignet med andre fylker. Antall felt elg under ordinær jakt per trafikkdrept elg, sier noe om konfliktnivået og kostnytte forholdet knyttet til det å forvalte en elgstamme. Naturgitte (og menneskeskapte) forhold vil også påvirke disse forholdene. Om man har trekkende elgstammer, og store dalfører med høy trafikkbelastning, vil det potensielle konfliktnivået knyttet til påkjørsler være stort dersom man velger å holde seg med en høy elgtetthet. Antall felte elg per trafikkdrept elg i Notodden ligger på Dette er gjennomsnittlige tall sammenlignet med andre fylker og en del under fylkessnittet for Telemark, der det i siste treårsperiode er felt ca. 40 elg per elg drept i trafikken (Figur 17, nedre del). 19

20 Antall daa 4000 Prod. skogareal (daa) bak hver felte elg ( ) Notodden Østfold Buskerud Oppland Hedmark Telemark Aust-Agder Tømmeravvirkning (m 3 ) bak hver felte elg ( ) m Notodden Telemark Aust-Agder Buskerud Oppland Østfold Hedmark Felt elg per trafikkdrept ( ) Hedmark Oppland Østfold Notodden Aust-Agder Buskerud Telemark Figur 17. Produktivt skogareal (øvre delfigur) og tømmeravvirkning per felt elg i fylkene Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Aust-Agder, samt Notodden i perioden (snittverdier). Felt elg per trafikkdrept elg (bil og tog) i de samme områdene i perioden vist i nedre delfigur. Tall fra Statistisk sentralbyrå ( og Hjorteviltregisteret ( 20

21 Antall elg Sett elg pr. jegerdag Elg og trafikk Den irregulære avgangen av elg i Notodden sammenfaller med elgtettheten over tid (Figur 18). Utviklingen over tid er i store trekk som en skulle forvente i Notodden, da det er godt dokumentert at antall påkjørsler av elg har sammenheng med elgtetthet, vinterklima (snø og temperatur) og trafikkbelastning 9. Undersøkelser fra Skandinavia indikerer at èn ulykke mellom elg og bil koster samfunnet, omreknet til dagens pengeverdi, over kr i gjennomsnitt 10. Konflikter knyttet til hjortevilt og trafikk er derfor noe som må tillegges stor vekt i den offentlige forvaltning, og arbeidet med konfliktdempende og avbøtende tiltak må pågå kontinuerlig. I 2014 er det ifølge SSB registrert 2 trafikkdrepte elg i Notodden; 1 med bil og 1 med tog. Det ble registrert 8 trafikkpåkjørsler av bil og 4 av tog (Tommy Granlien pers. medd). I et helhetlig perspektiv vektlegger vi også at kostnadene i form av påkjørsler langs vei og jernbane er redusert over tid, og at man per i dag har et relativt høyt jaktutbytte i forhold til antall trafikkdrepte elg. Elg og trafikk ,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Bil Tog sett elg pr. jegerdag Figur 18. Registrert irregulær avgang av elg i Notodden i perioden på venstre y- akse. Elgtetthet, illustrert som sett elg pr. jegerdag på høyre y-akse. Data fra og hjorteviltregisteret. Merk at årstalla følger jaktåret for trafikkdrepte. Søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. 9 Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Herfindal, I. & Heim, M Hjortevilt og trafikk i Norge: En analyse av hjorteviltrelaterte trafikk- ulykker i perioden NINA rapport 463. Norsk Institutt for Naturforskning. 10 Sivertsen, T.R., Gundersen, H., Rolandsen, C.M., Andreassen, H.P., Hanssen, F. Hanssen, M.G. & Lykkja, O Evaluering av tiltak for å redusere elgpåkjørsler på veg. Høgskolen i Hedmark oppdragsrapport nr

22 Diskusjon Tetthetsberegninger Modellen vi bruker bygger på en naturlig dødelighet mellom jaktsesongene på 5 %, da dette er ansett som et realistisk tall for norske elgbestander bl.a. basert på flere merkeprosjekt. Som nevnt under metode-kapittelet, var den naturlige dødeligheten mest sannsynlig høyere rundt midten av 90-tallet, og dette er tatt høyde for i årene med de høyeste elgtetthetene. Dette innebærer at dersom den reelle dødeligheten er lavere, vil vi overvurdere elgtettheten i våre beregninger. Om den naturlige dødeligheten derimot er høyere, for eksempel 10 %, vil den beregnede elgtettheten undervurderes. Det er også sannsynlig at noen av «Notodden-elgene», vandrer ut og etablerer seg i en av nabokommunene. Tilsvarende vil også noen elger vandre inn. Vi har satt en forutsetning om denne utvekslingen av dyr går opp i opp, og at innvandring+utvandring=0. I mangel av eksakt kunnskap er dette forutsetninger vi må stille, som det selvsagt er knyttet usikkerhet til. Til tross for dette er vi overbevist om at tetthetsberegningene representerer nivået til den faktiske bestandsstørrelsen. Bestandskondisjon og fortilgang Utviklingen i både kalvrater og slaktevekter varierer naturlig nok noe fra år til år, og disse tendensene synes å samvariere med data fra andre kommuner i samme landsdel. At slaktevektene kan svinge fra år til år, som følge av varierende beitekvalitet, er velkjent for både hjortevilt og husdyr på utmarksbeite. Det er derfor nærliggende å knytte årsvariasjoner i slaktevekter til klimatiske variasjoner. Solbraa 11 har funnet at i Stor-Elvdal, etter ideelle somre, økte kvigenes høstvekter, og antall kalver per ku lå langt høyere neste år - sammenlignet med dårlige elgsomre. I så fall burde man da på ny forvente at kalvratene øker noe til neste år. Teorien er altså at milde og fuktige somre (som i 2015) er sammenfallende med høye åringvekter 12, som igjen vil påvirke andelen kyr som kommer i brunst og får frem kalver påfølgende år. Enda mer interessant enn de årlige variasjonene, er de mer langsiktige trendene i vekter og kalvrater. Det er bred enighet i de fleste forskningsmiljø om at langsiktige endringer i gjennomsnittlige kalv- og ungdyrvekter først og fremst styres av næringstilgangen (beitebegrensning) 13. Slaktevektene i Notodden har jevnt over vært bedre enn snittvektene i Telemark de siste årene, til tross for at elgbestanden i Notodden har vært større enn gjennomsnittstall for fylket. Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv og ungdyr i perioden var for Notodden hhv. 62 og 122 kg. Tilsvarende tall for Telemark var 58 og 119 kg. Brukbare kalve- og åringvekter kan skyldes at Notodden tross alt kan ha bedre «elgboniteter» enn Telemark for øvrig. I områder med et høyere innslag av urterike vegetasjonstyper, vil elgen også ha et bedre beitetilbud av arter som gir gode 11 Solbraa, K Elgjakt og forvaltning. Oplandske Bokforlag. 221 s. 12 Sæther, B.E Annual variation in carcass weight of Norwegian moose in relation to climate along a latitudinal gradient. Journal of Wildlife Management 49: Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Heim, M., Grøtan, V., Garel, M., Sæther, B.-E., Nilsen, E. B., Austrheim, G., Herfindal, I Elgen i Norge sett med jegerøyne. En analyse av jakt-materialet fra overvåkningsprogrammet for elg og det samlede sett elg-materialet for perioden NINA Rapport

23 sommerbeiter 14. Det er derfor rimelig å anta at ROS-artene og innslag av urterike vegetasjonstyper har betydning for elgens kvalitetsbeite i Notodden og er en delvis forklaring på de brukbare slaktevektene. Som illustrert i figur 9 og 10 er kalv- og tvillingratene i Notodden usedvanlig lave. Dette er noe overasskende i lys av at slaktevektene i Notodden har vært brukbare de siste par årene. Kalveratene for Notodden og Telemark var hhv. 0,46 og 0,54 kalv pr. ku for samme periode. Det er allment kjent at kalveratene og slaktevekter til kalv og ungdyr, påvirkes av tetthetsavhengige faktorer (bestandstetthet). Det er heller ikke uvanlig at kalveratene responderer tidligere enn andre måltall, eks. slaktevekt. De lave kalveratene, spesielt de siste årene, indikerer at bestandskondisjonen kan forbedres betydelig. Observert kalverate i jakta kan også påvirkes av andelen kalv i jaktuttaket. Dersom det blir felt en høy andel kalv tidlig i jakta og kalveuttaket er høyt, kan dette i noen tilfeller medføre at den observerte kalveraten (kalv per ku) blir underestimert. I de fleste tilfeller vil likevel utviklingen i den observerte og den estimerte kalveraten avspeile den relative endringen i bestanden 15. Notodden har de siste seks årene skutt i snitt 21 % av antall sette kalver med årlig kalveuttak mellom 14-29% av observert andel kalv. Tilsvarende snittall for Telemark er 18 % i samme periode. Andelen sett av skutt kalv er relativt lik og vi vurderer derfor ikke at andelen kalv i uttaket er hovedforklaringen på de lave observerte kalveratene i Notodden, men at det i stedet primært skyldes tetthetsavhengige faktorer. Årlig tømmeravvirkning er ett mål på tilgjengelige beiteressursene og dermed av stor betydning for hvor stor elgbestanden kan være til enhver tid. Tømmeravvirkningen er med andre ord med på å definere bærenivået og tetthet for en elgbestand. Dette nivået vil fluktuere avhengig av mengden avvirket tømmer (ungskogandelen). I Notodden har tømmeravvirkningen hatt en svak nedgang, men har tross alt vært ganske stabil siden midten av 1980 tallet (Figur 19, nedre del). Bildet ser straks annerledes ut dersom man sammenligner mengden avvirket tømmer med mengden felte elg (som mål på bestandsstørrelse) (Figur 19, øvre del). Forholdstallet har vært ganske stabilt de siste 7-8 årene, med avvirkning på i overkant av 200m 3 per felte elg; men med årlige variasjoner. Elgbestanden i Telemark er kraftig redusert siden «toppårene», men bestandsreduksjonen har vært mindre sett i et større perspektiv, hvor man samtidig tar hensyn til utviklingen i foryngelsesarealene. 14 Solbraa, K Elg i Atndal og naboområder forvaltning av elg og skog. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr Solberg, E. J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C. R., Solem, M. I., Holmstrøm, F., Jordhøy, P., Nilsen, E. B., Granhus, A. & Eriksen, R Hjortevilt : Framdriftsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport s. 23

24 m³ m³ Tømmeravvirkning (m³) per felt elg i Notodden Tømmeravvirkning (m³) i Notodden Gran Furu Figur 19. Tømmeravvirkning (m 3 ) per felt elg i Notodden i perioden (øvre figur), Tømmeravvirkning totalt i Notodden i perioden (nedre figur). Tall fra Statistisk sentralbyrå ( og hjorteviltregistret ( Faun gjennomførte sommeren 2015 elgbeitetakseringer i Notodden. Vi konkluderte da med at beitetrykket synes å være på et moderat nivå, og betydelig redusert i perioden (Figur 20). Reduksjonen i beitepress kan mest sannsynlig tilskrives reduksjonen i elgtetthet. Faun anbefalte den gang Notodden til å holde stammen på dagens nivå, og ikke øke elgtettheten før en ser tegn til bedrete slaktevekter og kalvrater. 24

25 % Beitepress Furu Bjørk ROS Einer Gran Figur 20. Uttaksprosenter for de viktigste beiteplantene for elg i takserte bestand i Notodden i (-06, n = 45), -07 (n = 45), -09(n = 45), -12 (n = 45) og 2015 (n = 44). Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. Anbefalinger til bestandstetthet Fjorårets avskyting ble betydelig redusert, fra 261 felte dyr i 2014 til 183 felte dyr i Dette medfører følgelig at elgtettheten vil øke noe og at vinterbeitet belastes av en større vinterstamme. Faun vil oppmuntre til at det ikke bør legges til rette for en ny bestandsvekst før de negative trendene i bestandskondisjon er snudd. Vi kjenner ikke til områder hvor man har snudd en langvarig negativ utvikling i bestandskondisjonen, uten at man har foretatt en betydelig tetthetsreduksjon. Vi anbefaler derfor at Notodden øker avskytingen i de nærmeste årene for å redusere elgstammen ytterligere noe. Som tidligere anbefalinger, holder vi fast ved at en vintertetthet +/- 1 elg per km 2 produktivt skogareal, er et fornuftig nivå for å legge til rette for en brukbar kondisjon, samtidig som kostnadene ved skogskader og trafikkulykker holdes på et rimelig nivå. Dette medfører at bestanden bør reduseres noe i forhold til dagens nivå. Hvor mange sett elg pr. jegerdag dette tilsvarer, varierer mellom områder på grunn av ulik oppdagbarhet basert på jaktform og terreng. Vi anslår at ca. 0,3 elg sett per jegerdag fortsatt bør være et realistisk mål å sette seg for elgbestanden i Notodden (i perioden ble det i snitt sett 0,42 elg pr. jegerdag i Notodden). Elgtetthetene bør ikke økes før kondisjonen i elgbestanden viser merkbare forbedringer og beitegrunnlaget tillater det. Basert på simulerte beiteforsøk 16 anbefaler svenske forskere en elgtetthet som tilsvarer 0,8-1,5 dyr/km 2 på landskapsnivå for at ikke beiteproduksjonen skal påvirkes negativt. De anbefalte tetthetene er selvsagt ikke allmenngyldige, men må i stedet tilpasses det naturgitte beitegrunnlaget, topografi, elgens områdebruk og andre lokale forhold. I Notodden har vi estimert en elgtetthet på ca. 880 elg etter jakta Tar vi utgangspunkt i tellende areal for kommunen (ca. 750 km 2 ) kan vi regne med at Notodden har en tetthet på ca 1,2 elg/km 2 på «landskapsnivå» etter jakta Denne elgtettheten er trolig enda for høy ut ifra nåværende bestandskondisjon i Notodden, selv om den er «innenfor» de 16 Persson, I.L. Hur många älgar kan ungskogen føda på sikt? Fakta skog 8, SLU Uppsala. 25

26 generelle anbefalingene til forskerne. Elgtettheten bør i første omgang trolig ned mot nedre sjikt av anbefalingene som er gitt dvs. rundt 0,8-1 dyr/km2 på «landskapsnivå». Vi får fra tid til annen spørsmål om den estimerte bestandstettheten kan brukes for å «spå» ønsket fremtidig antall sett elg per jegerdag. Dersom det er et mål å øke elgtettheten til 0,5 elg sett per jegerdag, er det bl.a. ønskelig å vite hvilken bestandstetthet dette tilsvarer. Her er det for det første viktig å være klar over at sett data ikke nødvendigvis er sammenlignbart på tvers av områder, som forklart tidligere. I tillegg øker ikke antall dyr skutt eller sett proporsjonalt med jaktinnsatsen (antall jegerdager) 17. Det vil ofte innebære at veksten i bestandstetthet underestimeres av «sett per dag» verdien når jaktinnsatsen øker, og overestimeres når jaktinnsatsen synker. Vi har tidligere også nevnt at presisjonen på bestandsestimatene våre øker bakover i tid. Dette betyr at en vinterstamme på 1000 dyr og 0,4 sett elg per jegerdag kan gjelde for en kommune, men ikke nødvendigvis være gjeldene for en annen kommune. Med utgangspunkt i disse forbeholdene anslår vi at en elgtetthet på 0,5 elg sett per jegerdag tilsvarer en vinterbestand på ca. +/- 920 elg (etter jakt) i Notodden. Dette utifra sammenligning av tidligere bestandsestimat med sett elg data for samme år (Figur7). Gjennomsnittsalder og kjønnsforhold Et jevnt uttak av både kalv og ungdyr, kan gjøre det enklere å ta ut de dyra man skal, enn om man tilstreber en høy andel kalv eller en høy andel ungdyr. Videre vil et jevnt kjønnsforhold gi gode muligheter for «oksejakt», ved at jaktpresset på okser reduseres og flere okser dermed får anledning til å bli eldre (gjennomsnittsalderen på eldre okser i Notodden har holdt seg stabilt rundt 4,5 år over lengre tid). Gjennomsnittsalderen til voksne hodyr har fått økt fokus i elgforvaltningen og er verdt å nevne. I Notodden var en gjennomsnittlig voksen elgku 5,4 år gammel i 2015 (basert på jaktuttaket), og gjennomsnittsalderen har hatt en svak nedgang siden Elgkuene er imidlertidig vanligvis høyproduktive fra de er 4-5 år gamle, slik at vi ikke har noen grunn til å tro at gjennomsnittsalderen på eldre kyr har vært begrensende for produktiviteten så lenge gjennomsnittsalderen på de eldre hodyrene er over 5 år. Et skeivere kjønnsforhold enn 1:1 gir et større produksjonspotensial i stammen (høyere andel kyr i vinterbestanden), og man kan således høste flere dyr enn ved et jevnt kjønnsforhold. Etter vårt syn er det ingen grunn til å anta at bedekningskapasiteten i dag er begrenset som følge av mangel på okser. Det er først når andelen ku pr. okse nærmer seg 3:1 at man har observert uønskede effekter som forsinket kalvetidspunkt 18. Om utviklingen med et noe skjevere kjønnsforhold er «rett eller gal», må derfor vurderes ut i fra ønsket bestandsstruktur og jaktuttak. 17 Solberg, E. J., Veiberg, V., Rolandsen, C. M., Ueno, M., Nilsen, E. B., Gangsei, L. E., Stenbrenden, M. & Libjå, L. E Sett elg- og sett hjort-overvåkingen: Styrker og forbedringspotensial. NINA Rapport s. 18 Sæther, B.E. mfl Effekter av rettet avskyting på elgbestanden på Vega. NINA fagrapport

27 Forslag til jaktuttak 2016 Jaktuttaket må tilpasses hvilken utvikling man ønsker å oppnå med forvaltningen på kort og lang sikt, deriblant hvilke dyr en ønsker å høste, og hvilken bestandsstruktur en ønsker å ha igjen etter jakt. I tillegg må planene justeres i takt med direkte endringer i bestanden eller endringer som påvirker bestanden indirekte (forgrunnlaget, arealinngrep, trafikk osv). Valg av strategi bør derfor være et utslag av lokale ønsker, og etter vår oppfatning bør rettighetshaverne gis et betydelig handlingsrom med tanke på hvilke avskytingsregimer som tillates, innenfor fornuftige grenser. Dette forutsetter imidlertid at forvaltningsenhetene er av en fornuftig størrelse og utforming. Faun er i liten grad opptatt av å fremme detaljerte avskytingsstrategier. Noen god sammenheng mellom avskytingsstrategier og kvaliteten på elgstammene i Norge, synes heller ikke å kunne dokumenteres. Vi understreker derfor at forslagene til fordelingen i jaktuttak ikke må tolkes for nøye, men må ses på som veiledende. Vi har for 2016 skissert 3 alternative jaktuttak, avhengig av ønsket oppnåelse (Tabell 2). Det er foreslått uttak på dyr. I forslag 1 har vi skissert et uttak på 245 dyr som etter vårt syn vil fremme økning i bestandskondisjon på lengre sikt gjennom en svak reduksjon av elgtettheten. I forslag 2 og 3 har vi variert andelen kalv og ku i jaktuttaket for å skissere hvordan uttaket påvirker den fremtidige strukturen i bestanden. Forslag 2 legger opp til et høyere uttak av kalv og en lavere andel kyr. Et slikt uttak muligjør felling av antallsmessig flere dyr og et skjevere kjønnsforhold. En naturlig konsekvens av at jaktuttaket på kalv øker, er at kjøttavkastningen avtar. Dersom det er et ønske om å maksimere kjøttavkastningen bør i stedet hoveduttaket rettes mot åringer i steder for kalv. Forslag 3 har et høyere uttak av kyr for å utjevne kjønnsforholdet i bestanden. En slik strategi reduserer jakttrykket på oksene og øker sannsynligheten for at flere okser blir gamle. Anvendelse av en slik strategi må videre hensynta at det ikke kan felles like mange dyr totaltsett på grunn av en lavere kalveproduksjon (jevnere kjønnsforhold). Forslag 3 vil medføre en økning i elgbestanden, noe vi vil fraråde på nåværende tidspunkt. En økning i elgbestanden vil etter vårt syn redusere beitegrunnlaget og ikke legge til rette for bedret bestandskondisjon. Størrelsen på elgbestanden bør likevel bestemmes av rettighetshaverne i samråd med kommunen. Vi understreker også at bestandsstrukturen ikke vil endres «over natta» ved de foreslåtte uttakene, men i stedet være et resultat av en dreining i jaktuttak over flere år. Man skal også være klar over at utfallet av skissert jaktuttak kun inntreffer dersom alle forutsetningene (kalverater og kjønnsforhold) i beregningene faktisk «slår til». På generelt grunnlag så vil elgtettheten variere innad i kommunen, noe som også er naturlig i en periode med redusert elgtetthet. Det er derfor aktuelt å differensiere noe i jaktuttaket og styre jaktpresset mot de områdene som per i dag har mest dyr. Forslagene kan ses på som minimumsuttak, og vi anbefaler at jaktuttaket økes i 2016 sammenlignet med Dette først og fremst for å kunne legge til rette for en bedret produktivitet i stammen på sikt. 27

28 Tabell 2: Beregninger for antall elg fra og med før jakt 2015 til etter jakt Forutsetningene er 5 % naturlig dødelighet og 0,52 kalv per ku før jakt. Det er lagt til grunn en hannkalvandel på 48 %. #Alternativ 1 Før jakt 2015 Jaktuttak 2015 Etter jakt 2015 Før jakt 2016 Jaktuttak 2016 Etter jakt 2016 Kalver Kyr Okser Sum Kalv per ku 0,53 0,47 0,52 0,48 Ku per okse 1,78 2,01 1,73 2,03 #Alternativ 2 Før jakt 2015 Jaktuttak 2015 Etter jakt 2015 Før jakt 2016 Jaktuttak 2016 Etter jakt 2016 Kalver Kyr Okser Sum Kalv per ku 0,53 0,47 0,52 0,44 Ku per okse 1,78 2,01 1,73 2,07 #Alternativ 3 Før jakt 2015 Jaktuttak 2015 Etter jakt 2015 Før jakt 2016 Jaktuttak 2016 Etter jakt 2016 Kalver Kyr Okser Sum Kalv per ku 0,53 0,47 0,52 0,50 Ku per okse 1,78 2,01 1,73 1,96 Konklusjon Det er beregnet en elgbestand på om lag 880 elg etter jakta 2015 i Notodden. Elgtettheten har avtatt noe de siste årene, men er etter vårt syn fremdeles for høy til at man kan forvente en markert oppgang i bestandskondisjon. Bestandskondisjonen, målt ut ifra kalv- og tvillingraten, er lav. De gjennomsnittlige slaktevektene for åring, og spesielt kalv har likevel vært brukbare de siste årene. Sammenliknet med Telemark fylke og andre landsdeler for øvrig, er vektene relativt sett bedre enn kalvratene. Kjønnsforholdet tenderer til å ha blitt noe skjevere de siste årene og observert kjønnsforhold var i 2015 om lag 1,9 ku per okse. Gjennomførte beitetakseringer og den generelle utviklingen i hogstaktivitet tilsier at fôrproduksjonen kan utvikle seg positivt i årene som kommer dersom elgbestanden holdes i 28

29 sjakk. Kostnadene knyttet til skogskader og påkjørsler av elg er betydelig redusert over tid, og på et nivå de fleste trolig vil kunne akseptere. For å oppnå et bedre jaktutbytte på sikt, synes det likevel klart at den generelle bestandskondisjonen og produktiviteten må økes, slik at man på denne måten kan høste flere dyr med samme vinterbestand som i dag. Vi anbefaler derfor at elgtettheten reduseres ned mot 0,3 elg sett pr. jegerdag på noen års sikt. Vi har skissert tre alternative jaktuttak mellom elg i Vi anbefaler et uttak på 245 dyr med bakgrunn i at elgbestanden bør reduseres noe for å legge til rette for økning i bestandskondisjon. 29

30 Vedlegg Rådata for: NOTODDEN Fellingsår: 2015 Valdnummer: 0807V0001 Heddal Vest Storvald Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0807J0002 Grønnbygil Jaktleder: Jørn-Inge Hardang 1 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0807J0003 Klokksfjell Jaktleder: Jan Solhaug 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Hadde bare ei tann. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0807J0004 Tåråfjell Jaktleder: Eilef Hefre 1 Ho ,5 Ingen Ingen

31 2 Ho ,5 Ingen Ingen Høy vekt i forhold til alder. 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Ingen 6 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0807J0005 Hustveit Jaktleder: Birger Stenersen 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0807J0006 Heståsen Jaktleder: Sverre Henriksen Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Vekt fra HVR. Jaktfeltnr: 0807J0007 Melås Jaktleder: Rolf Klophus

32 Hann ,5 Ingen Ingen Lav vekt i forhold til alder. Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0807J0008 Aslakstul Jaktleder: Knut Gunnar Anundskås 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0807J0009 Breistul Jaktleder: Jørund Kaasa 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Få Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0807J0010 Haugerud Jaktleder: Willy Waal 1 Hann ,5 Få Ingen

33 Jaktfeltnr: 0807J0028 Tyristul Jaktleder: Jørn-Inge Hardang 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho Ingen Ingen Tenner forsvunnet. Kryssa som 1,5 år. Valdnummer: 0807V0002 Heddalsåsen Storvald Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0807J0014 Sauar Jaktleder: Olav Seland Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. 2 Ho ,5 Få Ingen 3 Hann ,5 Få Ingen Jaktfeltnr: 0807J0015 Seljord Jaktleder: Ingar Vinje 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg.

34 Jaktfeltnr: 0807J0016 Heddalsåsen sør Jaktleder: Arnold Berntzen 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0807J0017 Heddalsåsen nord Jaktleder: Bjørnar Rekaa 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0807J0018 Høymyr/Landsverk Jaktleder: Øyvind Solaas Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Data fra HVR. Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Vekt fra HVR. 1 Ho ,5 Ingen Ingen Vekt fra HVR. 3 Hann ,5 Ingen Ingen Vekt fra HVR. Jaktfeltnr: 0807J0019 Mork Jaktleder: Nils Thomas Lysbakken

35 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0807J0020 Tråer/Bøen Jaktleder: Jan Bratterud 1 Hann ,5 Ingen Ingen Vekt fra HVR. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Vekt fra HVR. 3 Hann ,5 Ingen Ikke reg. Vekt fra HVR. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ingen Vekt fra HVR. Jaktfeltnr: 0807J0021 Hafstein Jaktleder: Hans Olav Kaasa 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0807V0003 Gransherad Vest Storvald Valdansvarlig