Faun rapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faun rapport 010-2012"

Transkript

1 Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Stange etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Stange kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden

2 Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget med å utføre aldersbestemmelse og tilhørende rapport etter elgjakta 2011 i Stange. Vi håper rapporten blir interessant lesning, og at den vil inngå som et nyttig bidrag til den kommende elgforvaltning. Takk til alle jegere som har bidratt med innsamling av et komplett og meget bra tannmateriale fra felte elg. Takk også til Leif Skar i Stange kommune som har vært vår kontaktperson. Det er en glede å ta fatt på jobben med tannsnitting når materialet er så ryddig og oversiktlig som det vi mottok fra Stange! Fyresdal Magnus Stenbrenden Forsidefoto: Lars Erik Gangsei og Magnus Stenbrenden. Fremtenner av elg med ulik alder, ferdige tannsnittpreparater, elghund ved fall og elgku i Fyresdal. 2

3 Faun rapport : Tittel: Forfatter: Tilgjengelighet: Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Stange etter jakta 2011 Magnus Stenbrenden Fritt Oppdragsgiver: Stange kommune Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Aldersregistrering av skutte elg i Stange etter jakta 2011 er gjennomført ved hjelp av tannsnitting. Det er gjort beregninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden for perioden Elgtettheten etter jakta 2011 er beregnet til i underkant av 600 elg. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 28 + vedlegg Bestandskondisjonen synes å være på et nokså bra nivå, men det er store forskjeller innad i kommunen. Kjønnsforholdet er noe skjevt (2,4 ku per okse). Vi anbefaler å opprettholde dagens jaktuttak, samt å ta ut noe mer kyr i forhold til okser. Dette ser ut til å redusere tettheten noe, og vil føre til et jevnere kjønnsforhold. Foruten å danne grunnlag for fortsatt god bestandskondisjon, vil en redusert tetthet bidra til å redusere antall trafikkulykker med elg involvert. Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Magnus Stenbrenden E-post: mst@fnat.no Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 5 Materiale og metode... 6 Materiale... 6 Metode... 6 Resultat... 7 Hovedtall for de skutte elgene Vekt- og gevirutvikling med alder... 8 Elgtetthet, kjønnsforhold m.m Bestandskondisjon Slaktevekter og sett elg på valdnivå Naturlig dødelighet og irregulær avgang av elg Kostnader ved høy elgtetthet Diskusjon Konklusjon Litteratur Vedlegg

5 Sammendrag Aldersregistrering I følge tall fra hjorteviltregisteret ( ble det felt 275 elg i Stange i 2011, fordelt på 165 okser og 110 kyr, inkludert kalv. Det er mottatt tannkonvolutter fra i alt 226 elg. For resterende dyr (kalver) vi ikke har mottatt tannkonvolutter for, er data hentet fra Hjorteviltregisteret. Tannmaterialet er komplett, men det mangler opplysninger om vekt (10 stk.) og kjønn (5 stk.) for noen dyr. De eldste kuene var 16,5 år (2 stk.), og de eldste oksene 10,5 år (2 stk.). Elgtetthet og bestandsstruktur Etter våre beregninger steg elgtettheten i Stange fra en bestand på om lag 560 elg etter jakt i 1990, til en bestand på om lag 775 elg etter jakt i Etter dette har tettheten igjen blitt redusert i et jevnt tempo ned til en beregnet bestand på i underkant av 600 elg etter jakt i I perioden lå kjønnsforholdet nokså stabilt, med en antydning til skjevere kjønnsforhold mot slutten av perioden. Det var i år 2000 i overkant av 2 kuer per okse. Etter dette ble det lagt en noe høyere beskatning på kyr. Dette resulterte i kjønnsforhold på ca. 1,6 ku per okse i I 2009 og 10 ble det felt en kraftig overvekt av okser, noe som igjen førte til et skjevere kjønnsforhold. Også i 2011 ble det felt en overvekt av okser, slik at kjønnsforholdet per 2011 er beregnet til ca. 2,45 ku per okse. Bestandskondisjon Den gjennomsnittlige slaktevekta for kalv var på 65 kg i 2011, mens ungdyrene veide i gjennomsnitt 134 kg. Dette er marginalt lavere enn gjennomsnittet for de to foregående år for både kalv og ungdyr (hhv. 66 og 135 kg). Man har samtidig en stor variasjon mellom individer det enkelte år. I 2011 ble det felt flere kalver <40 kg og >90 kg, og bestandskondisjonen varierer stort innad i kommunen. I 2011 ble det observert 0,66 kalv per ku, og 1,16 kalv per kalvku. Mens kalveraten var på gjennomsnittlig nivå, var tvillingraten den laveste som er registrert i perioden Storokser og produktivitet hos kyr Okser har en utholdende vekst frem til 7-8 års alder, mens kuenes vekst flater ut ved 2-3 års alder. Drektigheten blant de skutte kyrne ser ut til å være økende frem til ca. 5 års alder. Gjennomsnittsalderen til de eldre skutte dyra i 2011 var for kyr og okser hhv. 6,3 og 3,8 år. Siden 2009 har snittalderen for eldre dyr falt med ca. ett år for begge kjønn. Mens snittalderen til de skutte kyrne er på et «normalt» nivå, er oksenes snittalder lav. Jaktuttak 2012 På bakgrunn av utviklingen i tetthet, kondisjon og kjønnsforhold, har vi foreslått et jaktuttak for 2012 tilnærmet likt som i Vi har også foreslått å legge en større del av avskytingen på kyr for å jevne ut kjønnsforholdet. Anbefalt jaktuttak er beregnet å føre til en tetthetsreduksjon. 5

6 Materiale og metode Materiale Aldersregistrering Alderen til elgene blir bestemt ved hjelp av tannsnitt. Vi ved Faun har laget vår egen prosedyre for aldersregistrering av hjortevilttenner. Kalken i de innsamlede tennene blir fjernet ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). Tennene blir da myke. Deretter settes tennene i rennende vann i minst et døgn for å fjerne syrerester fra tennene. Det blir så tatt snitt (tykkelse mindre enn 40 tusendels millimeter) på langs av tanna fra nederst på tannrota og ca. 1/3 opp på tannhalsen. Emaljen blir ikke brukt. Snitta blir farga i Hematoxylin (et fargestoff), lagt på objektglass og alderen blir avlest under lupe. Man kan da lese av årringer på tannsnittene. Alle objektglass blir tatt vare på og registreringene fra tannkonvoluttene blir lagt inn i en database, der vi senere kan hente ut dataene for å lage tabeller fra ulike kommuner, vald, etc. (jamfør vedlegg over aldere). Etter tall fra Statistisk sentralbyrå ( og Hjorteviltregisteret ( er det i perioden 1990 til 2011 felt elg i Stange. Aldersregistreringer hos Faun er gjennomført siden I alt kjenner man alderen til 356 elg minst 2 år gamle skutt i Stange i denne perioden. Sett elg Data fra sett og felt elg er benytta. Data er henta fra Hjorteviltregisteret ( Her kan man hente ut sett elg data ned på jaktfeltnivå. For enkelte fellingstall er Statistisk sentralbyrå ( benyttet. Her har vi også hentet tallmateriale om irregulær avgang av elg og avvirket mengde tømmer. Data for slaktevekter er lagt inn i Hjorteviltregisteret fra og med 2009, og vi har også hentet data derfra for å supplere informasjon fra tannkonvoluttene. Metode Kohortsanalyse Metoden vi benytter finpusses noe fra år til år, men prinsippet er hele tiden det samme; dersom man ser bort fra migrasjon og naturlig dødelighet vil alle elger med leveområde i Stange før eller senere bli skutt i Stange. For de aldersbestemte elgene som er skutt vet vi i hvilken periode de har levd og hvilken alder de har hatt til enhver tid. Dersom man aldersbestemmer elg over lange tidsserier er i praksis alle elger som levde tidlig i perioden skutt, ergo kjenner vi også bestandens sammensetning. For de siste åra blir beregningene mer usikre siden det fremdeles er elg i live etter jakt siste år. Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger viser disse intervallene yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innenfor. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess smalere blir konfidensintervalla. 6

7 Resultat Hovedtall for de skutte elgene 2011 Det ble felt i alt 275 elg i Stange i 2011, fordelt på 88 kalv, 86 kyr og 101 okser (Tabell 1 og 2). Tannmaterialet er komplett, men det mangler opplysninger om vekt (10 stk.) og kjønn (5 stk.) for noen dyr. For kalver er data hentet fra Hjorteviltregisteret ( De eldste kuene var 16,5 år (2 stk.), og de eldste oksene 10,5 år (2 stk.). Vi mottok også tenner fra 5 hjort (vedlegg). Tabell 1: Hovedresultat for okser skutt 2011 med kjent alder og vekt. Noen dyr er registrert som 1,5 år i hjorteviltregisteret, men er aldersbestemt til eldre dyr. Alder Snittvekt Antall (n) 0, , , , , , , , , , , Mangler tenner 0 Mangler vekt 5 Tabell 2: Hovedresultat for kyr skutt 2011 med kjent alder og vekt. Noen dyr er registrert som 1,5 år i hjorteviltregisteret, men er aldersbestemt til eldre dyr. Alder Snittvekt Antall (n) 0, , , , , , , , , , , Mangler tenner 0 Mangler vekt 5 7

8 Vekt- og gevirutvikling med alder Storokser og produktivitet hos kyr Oksene vokser frem til 8 års alder, selv om vekstkurven flater noe ut etter 5 år (Figur 1). For andre områder vi har større datamateriale for, vokser gjerne oksene frem til de er 7 år, før kurven begynner å flate ut. For okser i eldre aldersklasser er datamaterialet for Stange noe tynt, men erfaringsmessig vil de gjennomsnittlig holde seg bra i alle fall frem til år. Da svært få okser blir så gamle, er «returokser», eller okser som taper vekt/gevir pga. alder, meget sjeldne. Også gevirstørrelse, målt som antall tagger, øker med alder frem til ca. 7 år (Figur 3). Man ser et fall i antall tagger for okser på 8,5 år, men her er som sagt datamaterialet begrenset. En gjennomsnittlig «Stange-okse» på 7,5 år veier ca. 220 kg og har 10 tagger i geviret. I 2011 ble det felt 66 eldre okser med kjent alder og vekt i Stange. Av disse hadde 4 okser en slaktevekt på over 250 kg, de to største på 265 kg. Det ble felt 8 okser med 10 tagger eller mer. Kyrnes vekst flater ut ved 2-3 års alder, og vektene er da gjennomsnittlig ca. 170 kg (Figur 2). At kyrnes vekst stagnerer tidligere enn oksenes kan ses i sammenheng med at de blir kjønnsmodne og begynner å produsere kalver (Sand & Cedrelund 2004). For både okser og kyr ligger gjennomsnittsvektene for 2011 stort sett nær gjennomsnittet for hele perioden , men okser i de eldre aldersklassene ligger noe over snittet. Drektighetsraten hos de eldre felte kyrne er beregnet ut i fra hvilke kyr som enten hadde med seg kalv, eller hadde melk i juret da de ble felt. Denne er høyest ved 4-5 års alder (Figur 4). De reelle drektighetsratene er meget sannsynlig høyere, da man må anta at kuer med kalv har større sjanse for ikke å bli skutt under jakt. Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen til de eldre skutte dyra i 2011 var for kyr og okser hhv. 6,3 og 3,8 år (Figur 5). I perioden har snittalderen falt med ca. ett år for begge kjønn. Ut i fra data vi har for andre kommuner er snittalderen for kyrne nokså gjennomsnittlig, mens alderen for oksene må sies å være lav. 8

9 Figur 1: Vekt i forhold til alder for okser skutt i Stange i perioden Svarte ruter viser gjennomsnittsvekter for hele perioden (n = 430) og svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventa vekt til de samme aldersklassene. Gjennomsnittsvekter for 2011 er vist med røde kryss (n = 101) og grå ruter viser enkeltobservasjoner fra hele perioden. Figur 2: Vekt i forhold til alder for kyr skutt i Stange i perioden Svarte ruter viser gjennomsnittsvekter for hele perioden (n = 287) og svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventa vekt til de samme aldersklassene. Gjennomsnittsvekter for 2011 er vist med røde kryss (n = 86) og grå ruter viser enkeltobservasjoner fra hele perioden. 9

10 Figur 3: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i Stange i perioden med svarte ruter (n = 345). 95 % konfidensintervall for forventet antall tagger i forhold til alder med grå streker. Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i 2011 med røde kryss (n = 101). Figur 4: Andel elgkyr i ulike aldersklasser som hadde kalv(er) og/eller melk i juret. Grunnlaget er alle kyr med kjent alder minst 2,5 år felt i Stange i perioden (n = 134). 95 % konfidensintervall med grå streker. 10

11 Figur 5: Gjennomsnittsaldere for felte kyr (n = 134) og okser (kryss, n = 220) minst 2 år gamle felt i Stange i perioden

12 Elgtetthet, kjønnsforhold m.m. Etter våre beregninger steg elgtettheten i Stange fra en bestand på om lag 560 elg etter jakt i 1990, til en bestand på om lag 775 elg etter jakt i 2005 (Figur 6). Etter dette har tettheten igjen blitt redusert i et jevnt tempo ned til en beregnet bestand på i underkant av 600 elg etter jakt i I perioden lå kjønnsforholdet nokså stabilt, med en antydning til skjevere kjønnsforhold mot slutten av perioden. Det var i 2000 i overkant av 2 kuer per okse. Etter dette ble det lagt en noe høyere beskatning på kyr. Dette resulterte i et jevnere kjønnsforhold (ca. 1,6 ku per okse i 2008). I 2009 og 10 ble det felt en kraftig overvekt av okser, noe som igjen førte til et skjevere kjønnsforhold. Også i 2011 ble det felt en overvekt av okser, slik at kjønnsforholdet per 2011 er beregnet til i underkant av 2,5 ku per okse. Kjønnsforholdet endrer seg gjennom jaktperioden, særlig i år hvor det blir skutt en stor andel okser. Kjønnsforholdet er jevnere før jaktstart enn etter jaktslutt. Da man også har flere kyr enn okser i vinterstammen, blir det relative uttaket (jaktpresset) av okser og kyr forskjellig, selv om en tar ut det samme antallet av hver kategori. 12

13 Figur 6: Beregnet elgtetthet etter jakt i Stange i perioden med svarte ruter. «Sett per dag med røde kryss. 5 % naturlig dødelighet lagt til grunn. Figur 7: Beregnet kjønnsforhold midt i jakta i perioden med svarte ruter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra «sett elg» med røde kryss. 13

14 Bestandskondisjon Bestandskondisjonen blir vurdert ut fra slaktevekter for kalver og ungdyr, samt kalv- og tvillingratene fra sett elg. Kalveraten har vært relativt stabil i Stange hele perioden , på den måten at man ikke kan se noen tydelig trend over tid. Verdiene mellom de enkelte år varierer imidlertid en del, fra 0,44 i 1997 (lavest) og 0,87 (høyest) i 2005 (Figur 8). Dette er verdier som hver for seg må sies å være meget lave og meget høye. Vi har ingen god forklaring på den lave kalveraten i I den grad man kan se noen trend synes det å ha vært en positiv utvikling i perioden , mens verdiene fra har falt litt ned. I 2011 ble det observert 0,66 kalv per ku. Tvillingraten følger for en stor del det samme mønsteret. Også her kan man ane en positiv trend i perioden , mens verdiene så har falt noe de siste åra. I 2011 ble det observert en tvillingrate på 16 % (1,16 kalv per kalvku), noe som er den laveste registrerte i hele perioden Årets tvillingrater var derfor relativt sett dårligere enn kalveraten. Den gjennomsnittlige slaktevekta for kalv var på 65 kg i 2011 (Figur 10). Dette er marginalt lavere enn gjennomsnittet for de to foregående år (66 kg). Kalvevektene har i tilsvarende periode gjennomsnittlig vært meget stabile, men man har samtidig en stor variasjon mellom individer det enkelte år. I 2011 ble det felt flere kalver <40 kg og >90 kg. Den gjennomsnittlige ungdyrvekta lå på 134 kg i Dette er også marginalt under snittet for de to foregående år (135 kg). Bestandskondisjonen i Stange må samlet sett ut i fra kalverater og slaktevekter på kalv og ungdyr sies å være på et nokså bra nivå. Vektene er bra, særlig for ungdyr. Kalveraten ligger tilsynelatende stabil på et «brukbart» nivå, mens tvillingraten viste en markant nedgang. Også tvillingraten har tradisjonelt sett vært god i Stange, men det gjenstår å se om dette er starten på en fallende trend. Man skal allikevel merke seg at i den grad man kan se noen trender siden 2005, er de svakt negative. Generelt vil vi tolke en høy andel hannkalv som et positivt tegn for bestanden. På første del av 90-tallet var det en jevn kjønnsfordeling blant de skutte kalvene i Stange. Frem mot 2005 var det enkelte år med høyere hannkalvandel, og i perioden lå hannkalvandelen på %. I 2011 var den igjen en god del høyere (61 %). Den gjennomsnittlige hannkalvandelen har vært relativt høy i Stange, og dette har nok bidratt til å «dempe» virkningene av det skjeve kjønnsuttaket de senere årene. 14

15 Figur 8: Kalv per ku i Stange i perioden Svarte ruter viser beregnet kalvrate, mens kalv per ku fra «sett elg» vises med røde kryss. 95 % konfidensintervall med grå streker. Figur 9: Kalv per kalvku/tvillingrate fra «sett elg» i Stange i perioden % konfidensintervall med grå streker. 15

16 Figur 10: Gjennomsnittsvekter for kalver i Stange i perioden med svarte ruter. 95 % konfidensintervall med svarte streker. Enkeltindivider med grå ruter (n = 88). Figur 11: Gjennomsnittsvekter for ungdyr (1,5-åringer) i Stange i perioden med svarte ruter. 95 % konfidensintervall med svarte streker. Enkeltindivider med grå ruter (n = 78). 16

17 Figur 12: Kjønnsforhold blant de skutte kalvene i Stange i perioden % konfidensintervall med grå streker. 17

18 Kg Kg Slaktevekter og sett elg på valdnivå Vi har sett litt nærmere på «sett elg data» fra de ulike valdene i Stange, som viser markante forskjeller både med tanke på slaktevekter og «sett elg per dag». På valdnivå varierer de gjennomsnittlige slaktevektene på kalv fra under 60 kg i Romedal og Stange allmenning, til kg i Stange, Romedal og Vallset grunneierlag og Vallset-Åsbygda elgjaktlag. For de sistnevnte valdene ligger ungdyrvektene på kg, mens de i Romedal og Stange ligger på kg (Figur 13). For Svartelvstykket vises kun «sett per dag», da datamaterialet her er begrenset. Slaktevekter kalv Romedal almenning Stange almenning Stange, Romedal og Vallset Vallset- Åsbygda Oksekalv Kukalv Romedal almenning Slaktevekter ungdyr Stange almenning Stange, Romedal og Vallset Vallset- Åsbygda Figur 13. Slaktevekter for hann og hunndyr av kalv (øvre del) og ungdyr (nederst) i valdene Romedal almenning, Stange almenning, Stange, Romedal og Vallset grunneierlag og Vallset- Åsbygda elgjaktlag i Stange Data hentet fra Hjorteviltregisteret ( Okse Ku 18

19 Sett per dag Kalv per ku/kalvku Som for slaktevekter er det også store forskjeller i kalv- og tvilingratene (Figur 14) og «sett per dag» (Figur 15). Kalvraten på valdnivå varierer fra rundt 0,5 i Romedal og Stange almenning til 1,2 (!) i Vallset-Åsbygda elgjaktlag. Tvillingraten varierer fra 1,0 i Stange almenning til 1,3 i Stange, Romedal og Vallset grunneierlag og Vallset-Åsbygda elgjaktlag. 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Romedal almenning Stange almenning Kalv og tvillingrater Stange, Romedal og Vallset Vallset- Åsbygda Kalv per ku Kalv per kalvku Figur 14. «Kalv per ku» og» kalv per kalvku» i valdene Romedal almenning, Stange almenning, Stange, Romedal og Vallset grunneierlag og Vallset-Åsbygda elgjaktlag i Stange Data hentet fra Hjorteviltregisteret ( 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 "Sett per dag" på valdnivå , Figur 15. Sett elg per jegerdag i valdene Vallset-Åsbygda elgjaktlag (VÅ), Svartelvstykket, Stange, Romedal og Vallset grunneierlag (SRV), Stange almenning (SA) og Romedal almenning (RA) i Stange for perioden Data hentet fra Hjorteviltregisteret ( VÅ Svartelv SRV SA RA 19

20 Naturlig dødelighet og irregulær avgang av elg I beregningene har vi satt den naturlige dødeligheten til 5 %, da dette er antatt å være en realistisk naturlig dødelighet i (sør)norske elgbestander. Selv om vi ikke kjenner den naturlige dødeligheten med sikkerhet, kan man få visse indikasjoner på denne ut i fra registrert irregulær avgang og fra merkeprosjekter av elg. Ved et merkeprosjekt på Vegårshei ble det merket 25 elg i februar I løpet av de første 3 åra døde 12 av disse utenom ordinær jakt. Dette tilsvarer en årlig naturlig dødelighet på tett opp under 20 %. Selv om noe kan skyldes statistiske tilfeldigheter har det dødd så mange elg på Vegårshei at det er statistisk sikkert på 95 % nivå at den årlige naturlige dødeligheten er over 5 %. Under Elgmerkeprosjektet i Akershus, som fortsatt pågår, ble det i februar 2009 merket 25 dyr. Av disse døde 3 dyr det første året (12 %), mens 2 døde det andre året (9 %). I mars 2010 ble 30 nye elg merket. Av disse er det registrert en dødelighet på hhv. 17 % første år og foreløpig 12,5 % andre år. I tillegg til dyra som er registrert døde har ytterligere 2 dyr vært involvert i trafikkulykker, men blitt friskmeldt. Selv om ulykker i trafikken (både bil og tog) dominerer, er også andre dødsårsaker som brunstkamp og barlindforgiftning registrert. Under andre merkeforsøk vi kjenner til, blant annet i Fyresdal i Telemark, har den naturlige dødeligheten vært svært lav. Dette indikerer at det er betydelige forskjeller i naturlig dødelighet mellom ulike områder. Dersom den reelle naturlige dødeligheten i Stange er høyere enn 5 % er beregningene av elgtetthet for lave. Den relative virkningen av ulike jaktuttak blir imidlertid lite påvirket. Da konfliktene med vei er relativt store i Stange, er det ikke usannsynlig at dødeligheten kan ligge over 5 %. Registrert irregulær avgang ligger i enkelte år opp mot dette nivået, i tillegg må man regne med at en del av dødeligheten ikke blir oppdaget. Da vi likevel ikke har god nok kjennskap til den naturlige dødeligheten, opererer vi derfor med 5 % som et utgangspunkt. Den irregulære avgangen av elg i Stange er registrert hos Statistisk Sentralbyrå ( Avgangen av dyr utenom ordinær jakt steg betydelig i perioden (Figur 16), og har siden ligget nokså høyt, riktignok med store variasjoner mellom år. Trafikkulykker er den vanligste dødsårsaken og påkjørsler med bil står for en stor del av den registrerte avgangen. De tre siste år har det også vært en økning i antall togdrepte elg. 20

21 Antall 70 Irregulær avgang av elg i Stange Felt som skadedyr/nødverge/ ulovlig Omkommet av andre årsaker Påkjørt av tog Påkjørt av bil Figur 16: Registrert irregulær avgang av elg i Stange i perioden Data fra Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1990 representerer tidsrommet 1. april 1990 til 31. mars 1991 osv. Kostnader ved høy elgtetthet Elgtetthet - trafikkulykker Det er en klar sammenheng mellom elgtetthet og antall trafikkulykker (Solberg mfl. 2009). Snø og temperatur kommer inn som en forstyrrende faktor, men i det lange løp vil elgtettheten være en avgjørende faktor for antall trafikkulykker forårsaket av elg. Man må regne med at det er proporsjonalitet mellom elgtetthet og antall trafikkulykker. Dvs. dobles elgtettheten dobles antall forventede trafikkulykker. Ved forvaltning av hjortevilt mener vi man ikke kommer utenom hensyn til andre samfunnsøkonomiske forhold som kan påvirkes av en tett elgbestand. Trafikkulykker med elg innblandet utgjør en betydelig kostnad i form av skader på så vel personer som materiell. Dette er særlig aktuelt i Stange da påkjørsler med bil står for en stor del av den registrerte avgangen. Elgtetthet flått og flue Flåtten har for lengst meldt sin ankomst til store deler av Sør- og Østlandet, og opptrer stedvis i relativt høye tettheter. Utbredelsen ser stadig ut til å øke. Også hjortelusflua har spredt seg vest for Oslofjorden og er dokumentert så langt sør som Lillesand ( Det blir i forvaltningsmiljøene ofte fokusert på hvilken virkning disse parasittene har på hjorteviltbestandene. Men hjorteviltbestandene påvirker også parasittene i form av å være vertsdyr. Dess høyere tetthet av hjortevilt, dess høyere forventet tetthet av flått og hjortelusflue. Om parasittene i stor grad påvirker hjorteviltet, har vi ingen faglig dekning for å påstå, men at parasittene kan være en betydelig plage for folk har vi god dekning for å påstå. For mer informasjon knyttet til flått og hjortelusflue viser vi til 21

22 Antall På bakgrunn av de innleverte tannkonvoluttene synes det å være lave tettheter av flått på de felte elgene i Stange Hjortelusflue forekom oftere, og i større antall på de felte dyra (Figur 17). Flått ble kun registret på 5 elg, og bare som «få» individer. På 103 av konvoluttene var det ikke krysset av for antall/tilstedeværelse av flått. Hjortelusflue ble i alt funnet på 166 elg, fordelt på 110 individer med «få», 51 individer med «en del» og 5 individer med «mange». På femten av konvoluttene var det ikke krysset av for antall/tilstedeværelse av hjortelusflue, men det kan se ut som om «flua» forekommer vanlig på elg i Stange. På de 5 felte hjortene vi mottok tannkonvolutter fra, var det ingen funn av flått eller hjortelusflue. Vi vil fortsette med å oppfordre jegerne til å registrere forekomst av flått og flue på skutt hjortevilt på tannkonvoluttene. Dette gir et nyttig og «gratis» bidrag til å dokumentere forekomst og utbredelse av parasittene. Det er også viktig at man får med 0-observasjoner, dvs. hjortevilt som ikke har flått eller flue. 140 Flått og hjortelusflue på felte dyr Flått Hjortelusflue Ikke reg. Ingen Få (1-20) En del (21-100) Mange (>100) Figur 17: Antall registrert flått og hjortelusflue på felt elg i Stange På konvoluttene kan man krysse av for «ingen», «få» (1-20), en del» (21-100) eller «mange»(>100). Ikke registrert betyr at det ikke er krysset av for noen av kategoriene. Elgtetthet Skogskader Vi har ikke beitetakseringsdata fra Stange, men på bakgrunn av takseringer i blant annet Sørog Nord Odal (Gangsei m.fl. 2009, Stenbrenden 2011), vil vi anta at det lokalt kan være betydelige problemer knyttet til beiteskader på skog og innmark. I tillegg til det økonomiske tapet som følger, vil det være naturlig også vurdere eventuell overbeiting og forringelse av fremtidig forproduksjon. Gjennom beiting på biologisk viktige treslag, vil hardt beitepress over tid også kunne være et tema i et «biologisk mangfold-perspektiv». Hvilket nivå av beiteskader man er villig til å akseptere, er noe kommunen og grunneiere selv må vurdere. 22

23 Diskusjon Bestandskondisjon og kjønnsforhold Bestandskondisjonen i Stange ser ut til å være relativt stabil på et «brukbart» nivå. Slaktevektene for kalv, og særlig ungdyr, er bra. Både kalveraten og tvillingraten har også tradisjonelt ligget på et bra nivå, men i den grad man kan se noen trend er den svakt negativ for siste 5-6 års periode. Det totale bildet «forstyrres» litt av den relativt sett lave tvillingraten for Et slikt år er vanskelig å tolke, og kan skyldes tilfeldigheter, i den grad at årlige variasjoner naturlig forekommer. Uten at man skal vektlegge dette i for stor grad, kan det uansett ikke tolkes som annet enn et mulig negativt tegn. Man skal også merke seg at kalveog særlig tvillingraten er registrert på meget lave nivåer i flere Østlandsområder i Dette gjelder blant annet Ringerike (Stenbrenden 2012) og Søndre Land (Stenbrenden 2012). En mulig forklaring kan være en relativt lang og tøff vinter. Fôrtilgangen utover vinteren vil være avgjørende for i hvor stor grad elgen klarer å opprettholde vekta den har om høsten. I det nylig avsluttede «Elgforingsprosjektet» fant man at kuer som mistet vekt utover vinteren hadde større sjanse for å abortere eller miste kalven etter fødsel, enn de som holdt vekten (Milner m.fl. 2011). Gode vinterbeiter kan dermed være viktige for å opprettholde gode kalvrater. Betydningen av dette kan også tenke seg å være viktigere, dess tøffere vinteren er. Vi mener derfor dette også indikerer at lave kalvrater, ikke nødvendigvis er en følge av at kuene ikke blir paret om høsten. Det har ofte vært fokus på betydningen av eldre kyr for å opprettholde kalve- og tvillingratene. Til en viss grad er vi enige i dette, men samtidig er vår erfaring at den generelle bestandskondisjonen er av større betydning. Gjennom aldersbestemming av elg i blant annet Aust-Agder, kan vi med stor grad av sikkerhet anta at det store fallet i kalverater man her har opplevd siden tidlig 90-tall, ikke skyldes mangel på dyr i høyproduktive aldersklasser (Gangsei 2010). Selv om gjennomsnittsalderen for kyr i Stange har falt noe siden 2009, er det etter vår mening ikke mye å hente på å øke denne. Sammenhengen mellom alder og vekt for kyr i Stange (Figur 2), viser en rask vekstkurve frem til 2-3 års alder. Etter dette flater veksten ut. Fra andre områder med dårligere bestandskondisjon, har vi ofte sett at kyrne vokser frem til de er ca. 4 år, og vekten er da gjerne kg. Da det for en stor grad er vekten som avgjør om kuene blir kjønnsmodne (Hjeljord 2006) er dette et positivt tegn for Stange; de når gode vekter tidlig, og begynner dermed også å reprodusere tidlig. Dermed er en høy andel av de eldre kyrne reproduktive, og det går dessuten raskt å «erstatte» produksjonskyr som tas ut gjennom jakt. Selv om det er skutt mye okser i den perioden vi har aldersbestemt elg i Stange, er fortsatt datamaterialet noe tynt i de eldre årsklassene. Dette er en følge av lav snittalder, men vi synes likevel det er litt «merkelig» at de (faktisk) eldre oksene ikke er enda tyngre. Vi ville normalt forvente gjennomsnittsvekter for okser på 7-8 år på i alle fall 250 kg. De tre siste årene er det kun felt 5 okser med en slaktevekt over 265 kg, så det kan synes å være langt mellom de «virkelig store». Gjennomsnittsvektene fra eldre okser felt i 2011 lå imidlertid noe høyere enn tidligere, og det kan hende disse ligger nærmere «virkeligheten». Det harde uttaket av okser, særlig i 2009 og 2010, har ført til et noe skjevt kjønnsforhold per En gjennomsnittsalder for okser under 4 år er også lavt. Om det har vært en bevisst avskytingspolitikk å spare store okser, vil dette påvirke gjennomsnittsalderen blant de felte dyrene. Det vil imidlertid ikke ha noe å si for kjønnsforholdet. I forvaltningsmiljø anbefales gjerne et slikt forhold på rundt 1,5 ku per okse. Vi har i utgangspunktet ingen bestemt 23

24 m3 oppfatning av hvor dette bør ligge, da det også er avhengig av hvilke mål man har for bestanden. Med tanke på bestandskondisjon er det flere eksempler på at man har opprettholdt denne på et godt nivå, selv med svært skjev kjønnsfordeling. Store okser utgjør for mange likevel en stor ressurs i form av å være ettertraktede jaktobjekt. Ved å opprettholde et jevnere kjønnsforhold, kan man også høste flere «storokser» på sikt. Dersom man ønsker dette er det opplagt at man må redusere jakttrykket på eldre okser. Dette vil føre til at flere får anledning til å vokse seg gamle og store. Vi mener det er viktig å se elgtettheten i sammenheng med næringsgrunnlaget. En faktor av betydning kan være hogstaktivitet. I perioden var det en betydelig reduksjon i avvirket mengde tømmer per felt elg i Stange (Figur 18). Dette kom delvis som en følge av redusert hogstaktivitet, men også som følge av at man skjøt mer elg. Økningen siden 1999 skyldes hovedsakelig større avvirkning, da fellingstallet ligger nokså stabilt. Antall m 3 avvirket per felt er nokså høyt i Stange. Erfaringer fra store, skogdominerte kommuner som Ringerike og Søndre Land, indikerer at avvirkningen bør ligge opp mot 400 m 3 per felte elg for å opprettholde en god bestandskondisjon på sikt. Dette er vel å merke med lavere tettheter (målt som «sett per dag») enn hva man har i Stange. For de områdene i Stange som er «rene» skogsmarksområder bør dette ha overføringsverdi. Vi finner det videre sannsynlig at elgen i Stange også stedvis har tilgang på godt sommerbeite i nærheten av innmarksområder, eller områder med gjennomgående høyere boniteter, og at dette er en viktig årsak til de store forskjellene i vekter og kalvrater. Dette vil i så fall medføre at «bæreevnen» varier, og at man må vurdere tetthetene i de ulike områder på ulikt grunnlag Tømmer m 3 avvirket per felt elg i Stange Figur 18: Totalt avvirket mengde tømmer (m 3 ) per felt elg i Stange i perioden Tall fra statistisk sentralbyrå ( og Hjorteviltregisteret ( 24

25 Sett per dag Tetthet Det er klare usikkerheter knyttet til beregningene av elgtetthet i Stange. Som nevnt er det i beregningene lagt til grunn en årlig naturlig dødelighet på 5 %. Dersom denne har endret seg gjennom perioden, eller den reelle dødeligheten er på et annet nivå, vil dette virke inn. Forutsetningene i modellen kan være feilaktige i den forstand at de gir systematiske feil. Erfaringen fra tidligere beregninger av tetthet er imidlertid at kohortsanalysen treffer bra. Tettheten av elg etter jakta i Stange 2011, som er beregnet til snaue 600, er den mest usikre. Som forklart i metodedelen vil beregningene bli sikrere dess lenger tilbake i tid man kommer. For inneværende år er en stor del av elgstammen fortsatt i live. Det kunne også vært ønskelig med lengre tidsserier med alderbestemte elg, for å få et sikrere resultat. Likevel tror vi beregningene i det store og hele stemmer nokså bra. I forhold til Hedmark fylke som helhet ligger «sett per dag» i Stange noe over gjennomsnittet for fylket for øvrig (Figur 19). I Østfold har man relativt sett lave «sett per dag» verdier, men her har man også en meget god bestandskondisjon. Verdiene for de ulike vald i Stange (Figur 15) er som tidligere vist meget variable. Generelt vil vi betegne «sett per dag» verdier over 0,5 som høye. 0,8 "Sett per dag" på fylkes/kommunenivå 0,7 0,6 0,5 0,4 Stange Hedmark Østfold 0,3 0,2 0,1 0, Figur 19: Sett elg per jegerdagsverk i Stange i perioden (data fra mangler) sammenliknet med sett elg per jegerdagsverk på fylkesnivå i Hedmark og Østfold i perioden Data hentet fra hjorteviltregisteret ( 25

26 Jaktuttak 2012 Hvilket jaktuttak man skal ha i Stange er helt avhengig av hvilken utvikling man ønsker i elgbestanden både med hensyn til tetthet, kjønns- og (delvis) aldersforhold i bestanden. Grunnleggende gjelder selvfølgelig at dersom man ønsker sterk reduksjon av elgtettheten skyter man mye elg og gjerne også elg i de produktive aldersklassene, dvs. eldre kyr. Ønsker man flere storokser og høyere okseandel bør man skyte færre okser for å skape et jevnere kjønnsforhold i bestanden, og redusert jakttrykk på den enkelte okse. Det er ikke alltid lett å beregne hvor store jaktuttakene må være for å holde elgtettheten stabil, særlig dersom man legger mye av avskytingen på kalver og ungdyr. Vi har tidligere sett at det ofte kan bli anbefalt for små jaktuttak når målet har vært stabilitet. Utviklingen i elgtetthet vil påvirkes betydelig av kommende års kalverater. Med 300 kyr i vinterstammen (som beregnet i Stange) vil en endring i kalverate på bare 0,1 gi store utslag i tilveksten. Ved høye kalverater må jaktuttakene naturligvis være høyere enn ved lave kalverater for å få den samme tetthetsutviklingen og motsatt. Ut i fra de senere års kalverater er denne satt til 0,70 (før jakt) i våre forutsetninger for anbefalt jaktuttak i Videre har vi forutsatt en naturlig dødelighet på 5 %, og en hannkalvandel på 55 %. Det er vanlig å kreve et høyt uttak av kalv-/ ungdyr. Grunnleggende sett er vi ved Faun Naturforvaltning lite opptatt av dette kravet. Det mest avgjørende for den videre tetthetsutviklingen er hvor stort antall kyr som blir skutt. Om man skyter litt flere eller færre kalver har dette mye å si for den prosentvise fordelingen i jaktuttaket, men det har relativt liten betydning for den videre utviklingen i elgbestanden. På bakgrunn av utviklingen i tetthet, kondisjon og kjønnsforhold, har vi foreslått et jaktuttak for 2012 på 275 elg (Tabell 3). Dette tilsvarer jaktuttaket i Vi har videre foreslått å ta ut flere kyr enn okser for å jevne ut kjønnsforholdet. Vi gjør oppmerksom på at kjønnsforholdet etter jakta 2012 fortsatt vil ha en klar overvekt av hunndyr med vårt forslag. Ut i fra hva man ønsker, må man derfor holde øye med kjønnsforholdet videre og foreta ytterlige justeringer også i 2013, dersom man ønsker det. Vårt forslag til jaktuttak vil etter beregningene medføre en bestandsreduksjon på omlag 50 elg. Vi understreker igjen at det knytter seg usikkerhet til siste års tetthet, og at det er lett å undervurdere denne. Vi mener det er viktig at tettheten av elg i Stange ikke øker. Selv om det er store forskjeller i ulike deler av Stange, er kondisjonen jevnt over på et brukbart nivå. Det må være en høyt prioritert oppgave å bevare denne. Det tror vi man har gode muligheter til ved å opprettholde beskatningen på et høyt nivå. De betydelige konfliktene man har knyttet til trafikkulykker med elg vil også reduseres med en lavere tetthet. Vårt forslag viser bestandsutviklingen ved faktisk skutte elg. Kvotene må nødvendigvis settes høyere for å oppnå dette målet. 26

27 Tabell 3: Beregninger for antall elg fra og med før jakt 2011 til etter jakt 2012 med foreslått jaktuttak Forutsetningene er 5 % naturlig dødelighet og 0,70 kalv per ku før jakt. Det er lagt til grunn en hannkalvandel på 55 %. Før jakt 2011 Jaktuttak 2011 Etter jakt 2011 Før jakt 2012 Jaktuttak 2012 Etter jakt 2012 Kalver Kyr Okser Sum Kalv per ku 0,71 0,62 0,70 0,61 Ku per okse 1,98 3,19 1,96 2,50 27

28 Konklusjon Det er beregnet at elgtettheten etter jakt 2011 i Stange er i underkant av 600 elg. Det ser ut til at kjønnsforholdet ligger rundt 2,4 ku per okse. Kalvevektene, ungdyrvektene og kalvraten synes å være relativt stabile på et bra nivå. Årets tvillingrate viste imidlertid en tydelig nedgang sammenliknet med tidligere. Alt i alt synes bestandskondisjonen å være på et brukbart nivå, men det er store variasjoner innad i kommunen. For å bevare dagens bestandskondisjon tror vi det er av avgjørende betydning at dagens avskyting opprettholdes. Vi har foreslått et jaktuttak i 2012 på størrelse med avskytingen i Vi har også foreslått å legge en økt avskyting fra okser til kyr for å jevne ut kjønnsforholdet. Dette er også helt nødvendig dersom man ønsker flere «storokser» i bestanden. Jaktuttaket er beregnet å gi en liten tetthetsreduksjon. Foruten å danne grunnlag for fortsatt god bestandskondisjon, vil dette kunne redusere antall trafikkulykker med elg involvert, samt redusere konfliktene til skader på skog og innmark. Ut ifra et «føre var prinsipp» i forhold til flått og hjortelusflue vil dette også være fordelaktig. 28

29 Litteratur Gangsei, L.E Faun rapport Elgen i Aust-Agder Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. Gangsei, L.E., Libjå, L.E., Nylend, A Elgbeitetaksering i Vorma-Storsjøen elgregion Faun rapport , Fyresdal næringshage, Fyresdal. Hjeljord, O Viltet - Biologi og forvaltning. Instituttet for naturforvaltning, Universitetet for miljø og biovitenskap. s Milner, J., Storaas, T., Van Beest, F., Lien, G Sluttrapport for Elgforingsprosjektet. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr s. 52. Sand, H., Cedrelund, G Svenska älgar størst i nord. Vilt och landskap i förändring- Skogsvilt III, Grimsö forskningsstation, Sverige. Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Herfindal, I. & Heim, M Hjortevilt og trafikk i Norge: En analyse av hjorteviltrelaterte trafikk-ulykker i perioden NINA Rapport 463. s. 84. Stenbrenden, M Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg på Ringerike etter jakta Faun rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. Stenbrenden, M Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta Faun rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. Stenbrenden, M Beiteregistreringer i Sør-Odal Faun rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 29

30 Vedlegg Rådata for: STANGE, Elg Fellingsår: 2011 Valdnummer: 0417V0001 Romedal almenning Valdansvarlig Rune Brenna Jaktfeltnr: 0417J0001 Trondshatten Jaktleder: Tore Oustad 1 Ho ,5 Få Ikke reg. 10 Hann ,5 Ikke reg. Få 2 Ho ,5 Få Ikke reg. 3 Hann ,5 Få Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Få 5 Hann ,5 Ikke reg. Få 6 Hann ,5 Ikke reg. Få 7 Hann ,5 Ikke reg. Få 8 Hann ,5 Ikke reg. Få 9 Ho ,5 Ikke reg. Få 30

31 Jaktfeltnr: 0417J0002 Sildtjernsberget Jaktleder: Geir Magnar Lillehov 1 Ho ,5 Ingen Få 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0417J0003 Høgfaldet Jaktleder: Roger Willumstad 1 Hann ,5 Ingen Få 2 Hann ,5 Ingen Få 3 Ho ,5 Ingen Få 5 Ho ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0417J0004 Stentjernsmarka Jaktleder: Trond Sæther 1 Hann ,5 Ingen Få 2 Hann ,5 Ingen Få 4 Ho ,5 Ikke reg. Få 7 Hann ,5 Ikke reg. Få 31

32 Jaktfeltnr: 0417J0005 Grasberget Jaktleder: Åge Åseth 1 Ho ,5 Ikke reg. Få 2 Hann ,5 Ikke reg. Få 3 Ukjen ,5 Ikke reg. Få 4 Ukjen ,5 Ikke reg. Få 7 Hann ,5 Ikke reg. Få Jaktfeltnr: 0417J0006 Gåsvassdalen Jaktleder: Arild Nordengen 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Hann ,5 Ingen Ingen 32

33 Jaktfeltnr: 0417J0008 Rasalia Jaktleder: Tor Helland 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Få 4 Ho ,5 Ikke reg. Få 5 Hann ,5 Ikke reg. En del 6 Ukjen ,5 Ikke reg. Få 7 Ukjen ,5 Ikke reg. Få Jaktfeltnr: 0417J0010 Gammalseterberget Jaktleder: John Terje Johansen 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Mange 5 Ho ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Få 7 Hann ,5 Få En del 8 Ho ,5 Ingen Ingen 33

34 Jaktfeltnr: 0417J0011 Gaustadseterberget Jaktleder: Johnny Kildalen 1 Hann ,5 Ingen Få 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Få 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Få 6 Hann ,5 Ingen Få 8 Ho ,5 Ikke reg. Få Jaktfeltnr: 0417J0012 Oppsalskogen Jaktleder: Atle Stenberg 1 Ho ,5 Ingen Få 3 Ho ,5 Ingen Få 4 Hann ,5 Ikke reg. Få 6 Hann ,5 Ikke reg. Få 7 Hann ,5 Ikke reg. Få 34

35 Jaktfeltnr: 0417J0013 Skogberget Jaktleder: Hilding Hagen 1 Hann ,5 Ikke reg. En del 2 Hann ,5 Ikke reg. En del 3 Ho ,5 Ikke reg. En del 4 Hann ,5 Ikke reg. Få 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0417J0014 Bygdeberget Jaktleder: Harald Johansen 1 Hann ,5 Ikke reg. Mange 2 Hann ,5 Ingen En del 3 Ho ,5 Ingen Få 4 Hann ,5 Ingen En del 5 Hann ,5 Ingen Ingen 35

36 Jaktfeltnr: 0417J0015 Brunstadmarka Jaktleder: Kjell Åge Kjeverud 1 Hann ,5 Ingen Få 3 Ho ,5 Ingen Få 4 Hann ,5 Ingen Få 5 Hann ,5 Ingen Mange 6 Ho ,5 Ingen En del Jaktfeltnr: 0417J0043 Malungen Jaktleder: Torodd Fristad 2 Hann ,5 Ingen En del 3 Hann ,5 Ingen En del 5 Ho ,5 Ingen En del 8 Hann ,5 Ingen Få 36

37 Valdnummer: 0417V0002 Stange almenning Valdansvarlig Rune Brenna Jaktfeltnr: 0417J0016 Remmenvangen Jaktleder: Arne Sandin Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0417J0017 Knukberget Jaktleder: Rolf Østli 1 Hann ,5 Ikke reg. Få 2 Hann ,5 Ikke reg. En del 3 Ho ,5 Ikke reg. Få 4 Hann ,5 Ikke reg. En del Jaktfeltnr: 0417J0018 Rasaberget Jaktleder: Henry Støen 1 Hann ,5 Ikke reg. Få 3 Hann ,5 Ikke reg. Få 4 Hann ,5 Ikke reg. Få 37

38 Jaktfeltnr: 0417J0019 Åberget Jaktleder: Ole Mattis Lien 1 Hann ,5 Ingen Få 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ikke reg. Få 5 Hann ,5 Ikke reg. Få Jaktfeltnr: 0417J0020 Elgmyra Jaktleder: Per-Olav Langberg 1 Hann ,5 Ingen Få 2 Ho ,5 Ingen Få 3 Hann ,5 Ingen Få 4 Ho ,5 Ingen Få 5 Ho ,5 Ingen Få Jaktfeltnr: 0417J0021 Ottvangen Jaktleder: Morten H. Østlund 1 Hann ,5 Ikke reg. En del 2 Ho ,5 Ikke reg. En del 3 Hann ,5 Ikke reg. En del 4 Hann ,5 Ikke reg. En del 5 Hann ,5 Ikke reg. En del Jaktfeltnr: 0417J0022 Langfallene Jaktleder: Stein Gunnar Nilsen 38

39 1 Hann ,5 Få Få 2 Ho ,5 1 Ingen Få 3 Ho ,5 Ingen Få 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Få Få Jaktfeltnr: 0417J0023 Busterud Jaktleder: Anders Furuseth Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 1 Ho ,5 Ikke reg. Få 3 Ho ,5 Ikke reg. Ingen Jaktfeltnr: 0417J0024 Romseterberget Jaktleder: Martin Mostue Hann ,5 Ingen Ingen Hann ,5 Ingen Ingen Ho ,5 Ingen Ingen Hann ,5 Ingen Ingen 39

40 Jaktfeltnr: 0417J0025 Rundhaugen Jaktleder: Reidar Syverinsen 1 Hann ,5 Ingen En del 2 Hann ,5 Ingen Få Deformerte horn. 4 Hann ,5 Ingen Få Felt gevir. 5 Ho ,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0417V0004 Driftsplanområde 3: Valdansvarlig Håkon Bakken Jaktfeltnr: 0417J0026 Stange vest Jaktleder: Knut Ola Kaatorp 1 Hann ,5 Ikke reg. En del 10 Hann ,5 Ikke reg. En del 11 Hann ,5 Ikke reg. En del 12 Ho ,5 Ikke reg. En del 15 Hann ,5 Ikke reg. En del 17 Ho ,5 Ikke reg. En del 18 Ho ,5 Ikke reg. En del 19 Hann ,5 Ikke reg. En del 40

41 20 Hann ,5 Ikke reg. En del 22 Ho ,5 Ikke reg. En del 23 Ho ,5 Ikke reg. En del 25 Hann ,5 Ikke reg. En del 26 Ho ,5 Ikke reg. En del 3 Ho ,5 Ikke reg. En del 4 Hann ,5 Ikke reg. En del 5 Ho ,5 Ikke reg. En del 6 Hann ,5 Ikke reg. En del 7 Hann ,5 Ikke reg. En del 9 Hann ,5 Ikke reg. En del Jaktfeltnr: 0417J0027 Stange øst Jaktleder: Nils Arne Vasaasen 1 Hann ,5 Ingen En del 10 Ho ,5 Ingen Ingen 11 Ho ,5 1 Ingen Ingen 12 Hann ,5 Ingen Få 13 Hann ,5 Ingen Ingen 14 Hann ,5 Ingen Få 15 Hann ,5 Ingen Få 16 Ho ,5 Ingen Få 41

42 18 Hann ,5 Ingen Få 2 Ho ,5 Ingen En del 20 Ho ,5 Ingen Ingen 21 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 22 Ho ,5 Ingen Få 3 Hann ,5 Ingen En del 4 Ho ,5 Ingen Få 5 Hann ,5 Ingen Få 6 Hann ,5 Ingen Få 7 Ho ,5 Ingen Få 8 Hann ,5 Ingen Få 9 Ho ,5 Ingen Få Jaktfeltnr: 0417J0028 Kolomoen øst Jaktleder: Roar Martinsen 1 Ho ,5 Ikke reg. Ingen 2 Hann ,5 Ikke reg. Få 3 Ho ,5 1 Ikke reg. Ingen 4 Hann ,5 Ikke reg. Få Gammel skade i lår. 5 Hann ,5 Ikke reg. Få 6 Hann ,5 Ikke reg. Få 7 Ho ,5 Ikke reg. Få 42

43 Jaktfeltnr: 0417J0029 Ekeberg-Vik Jaktleder: Knut Røise Olsen Ho ,5 Ingen Få Ho. 80 0,5 1 Ingen En del 1 Hann ,5 Ingen En del 2 Ukjen ,5 Ikke reg. En del 4 Ho ,5 Få Få 5 Ho ,5 Ingen En del 7 Ho ,5 Ingen Få Jaktfeltnr: 0417J0030 Kolomoen vest Jaktleder: Ola Myrvold Hann ,5 Ikke reg. Få Ho ,5 Ikke reg. Få Ho ,5 Ikke reg. Få Ho ,5 Ikke reg. Få Ho ,5 Ikke reg. Få 43

44 Jaktfeltnr: 0417J0031 Bryhnsåsen nord Jaktleder: Tore Walter Haukaasen 1 Hann ,5 Ingen Få 2 Ho ,5 Ingen Få Gammel skade på bein og sidebein. 3 Ho ,5 Ingen Få 4 Hann ,5 Ingen Få 5 Ho ,5 1 Ingen Få 6 Ho ,5 1 Ingen Få 7 Hann ,5 Ingen Ingen 8 Hann ,5 Ingen Ingen 9 Hann ,5 Ingen Få Jaktfeltnr: 0417J0033 Bryhnsåsen sør Jaktleder: Svein Konningrud 1 Hann ,5 Ingen Mange 2 Ho ,5 Ingen Få 3 Ho ,5 Ingen En del 4 Ho ,5 Ingen Få 5 Hann ,5 Ingen Ingen 44

45 Jaktfeltnr: 0417J0042 Bryhnitjernet Jaktleder: Ole Maagaard Hann ,5 Ikke reg. Få Byttet Maagaard. Valdnummer: 0417V0005 Driftsplanområde 4: Valdansvarlig Ole Arnt Skaaraas Jaktfeltnr: 0417J0034 Søndre Starelven Jaktleder: Stein Martin Skansen 1 Ho ,5 Ingen Få 2 Ho ,5 Ingen Mange 3 Ho ,5 Ingen Få 4 Ho ,5 Ingen Få 5 Hann ,5 Ingen Få 6 Ho ,5 Ingen En del Jaktfeltnr: 0417J0035 Fosselvstykket Jaktleder: Øystein Bjørkås 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 1 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 45

Faun rapport 011-2012

Faun rapport 011-2012 Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Faun rapport 009-2009

Faun rapport 009-2009 Faun rapport 009-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Landbrukskontoret for Hadeland Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord På Hadeland har det

Detaljer

Faun rapport 004-2012

Faun rapport 004-2012 Faun rapport 004-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg på Ringerike etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden 1 Forord Denne rapporten er en av de første

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Faun rapport 003-2012

Faun rapport 003-2012 Faun rapport 003-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Froland etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Froland kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Undertegnede vil herved takke for oppdraget

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 003-2013 Oppdragsgiver: Søndre Land Kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg

Detaljer

Faun rapport 016-2010

Faun rapport 016-2010 Faun rapport 16-21 Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 29 Oppdragsgivere: -Skien -Siljan -Porsgrunn -Drangedal kommuner Forfatter: Lars Erik Gangsei og Anne Nylend Forord Vi

Detaljer

Faun rapport 011-2009

Faun rapport 011-2009 Faun rapport 11-29 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 28 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke Søndre Land kommune

Detaljer

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Oppdragsgivere: Søndre Land kommune, Søndre Land Viltlag, Fluberg Vest driftsplanområde og Fluberg Øst

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 016-2014 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi retter en takk

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2015 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Takk til ValHal elgregion

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 12-21 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 29 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Ole Bjørn Bårnes Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Kristin Halvorsen

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 007-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Sigdal kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget

Detaljer

Vurdering av hjorteviltbestander

Vurdering av hjorteviltbestander Aldersregistrering av hjortevilt Vurdering av hjorteviltbestander -Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Om Faun Naturforvaltning AS Faun har lang og bred erfaring med aldersbestemming av hjortevilt,

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 004-2015 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Ringerike kommune

Detaljer

Faun rapport 026-2010

Faun rapport 026-2010 Faun rapport 026-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i ValHal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion ved

Detaljer

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007.

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007. Faun rapport 14-28 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 27 Oppdragsgivere:

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2015 Oppdragsgiver: Flå og Nes kommuner Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Flå og Nes kommuner

Detaljer

Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale.

Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale. Fau un rappo ort 004 2 2013 Oppdraagsgiver:: Notodd den Komm mune Alde ersregisstrerin ng og b bestan ndsvurderingg av elgg i Notodd N den ettter jakkta 201 12 Maggnus Ste enbrend den vi jjobber med d

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 009-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Modum etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Modum kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Jeg håper rapporten skaper et godt grunnlag

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2014 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi vil takke Hjartdal kommune for oppdraget

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2013 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg takke

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 002-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sigdal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Sigdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Jeg håper rapporten skaper et godt grunnlag

Detaljer

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion

Detaljer

Faun rapport 022-2011

Faun rapport 022-2011 Faun rapport 22-211 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg og hjort i ValHal etter jakta 21 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 001-2015 Oppdragsgiver: Midt-Telemark landbrukskontor Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016:

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 014-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Sør-Aurdal kommune Ole Bjørn Bårnes Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til alle

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2016 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2009-2011 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandsituasjon... 4 Søndre Land kommune...4

Detaljer

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:

Detaljer

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum Antall felte elg Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 1.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 002-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Sør-Aurdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til jegerne i Sør-Aurdal

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2014 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2013 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå -vi jobber med natur Forord Vi vil

Detaljer

Faun rapport 023-2012

Faun rapport 023-2012 Faun rapport 023-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Drangedal etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Drangedal kommune Forfattere: Lars Erik Gangsei og Magnus Stenbrenden 1 Forord

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 013-2013 Oppdragsgiver: Telemark fylkeskommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2015 Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi takker Aust-Agder fylkeskommune ved

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 007-2014 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil undertegnede

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Aust-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen Antall felte elg Region Østmarka 1.1 Områdebeskrivelse Østmarka omfatter Østmarka Elgregion, som er hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Tillegg omhandles valdene

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i Midt-Troms 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 010-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Drangedal etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Drangedal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til jegerne i Drangedal for

Detaljer

Hjorteviltrapport 2017

Hjorteviltrapport 2017 Hjorteviltrapport 2017 Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 2 Innhold Elg... 3 Avskyting... 3 Bestandsutvikling... 4 Hjort... 5 Rådyr... 5 Skrantesyke... 6 Fallvilt... 6 Rapportering... 6

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 009-2015 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Undertegnede

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 016-2011 Bestandsvurdering for elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2010 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger

Detaljer

Vi håper rapporten er til nytte i forvaltningen av elg i Sør-Aurdal. Vi takker med dette jegerne for et plettfritt innsamla tannmateriale.

Vi håper rapporten er til nytte i forvaltningen av elg i Sør-Aurdal. Vi takker med dette jegerne for et plettfritt innsamla tannmateriale. Faun rapport 013-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2006 Oppdragsgiver:

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen Antall felte elg 1. Region Follo 1.1 Områdebeskrivelse Follo Omfatter bestandsplanområdet Follo Elgregion, som er valdene Ski Viltstell og Kråkstad Grunneierlag i Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn,

Detaljer

Ole Martin Aanonsen. Elg og hjort i Vest-Agder 2014. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Ole Martin Aanonsen. Elg og hjort i Vest-Agder 2014. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2014 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Vest-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Den produktiv elgstammen

Den produktiv elgstammen Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2013 Oppdragsgiver: Østfold fylkeskommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur

Detaljer

Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2005 Faun rapport 7-26 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 25 Oppdragsgiver: Ringerike kommune VILTFORVALTNING

Detaljer

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent Bestandsplan for hjortevilt i Iveland 219-221-godkjent Iveland viltlag Innhold Bestandsplanområdet Iveland viltlag... 2 Elg... 2 Bestandstall elg i Iveland... 2 Fellingstall for Iveland... 2 Kjønns- og

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Søndre Land Viltlag Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse...

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 009-2013 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2013 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 001-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Nok et år takk til Liv og Hans

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2012 samt årene 2003 2012 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (7 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst Eidskog 7 vald 1 Elgregionråd

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2019 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter

Detaljer

Trond Rian

Trond Rian Verdal kommune Sakspapir Hjorteviltjakta 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no 74048552 Arkivref: 2008/12609 - /K46 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2017

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2017 Foto: Morten Meland Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2017 FAUN RAPPORT 13 2018 Viltforvaltning Morten Meland & Ole Roer Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Tittel

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: K40 2013/214 1250/2017 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 7/17 Viltnemnda 30.01.2017

Detaljer

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2012?

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2012? Elgregionråd Øst Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer Utviklingen i perioden 2003 2012 Hva er spesielt i 2012? Samlet status 7. januar 2013 Elgregionråd Øst 1 1 Elgregionråd Øst 2 fylker 7

Detaljer

Fluberg Vest Driftsplanområde

Fluberg Vest Driftsplanområde Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Fluberg Vest Driftsplanområde Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2018 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter

Detaljer

Faktaark for elg 2012 (Vegårshei viltlag) Faktaarket er laget med hovedvekt på forhold som gjelder for Aust-Agder og Vegårshei.

Faktaark for elg 2012 (Vegårshei viltlag) Faktaarket er laget med hovedvekt på forhold som gjelder for Aust-Agder og Vegårshei. M3 Faktaark for elg 2012 (Vegårshei viltlag) Faktaarket er laget med hovedvekt på forhold som gjelder for Aust-Agder og Vegårshei. Beiter og ernæring: Sommerbeite: Gjennomførte kartlegginger av elgens

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/3149-3 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Bestandsplan for elg og hjort 2013-2015 Skjelstadmark

Detaljer

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

sett elg Tokke kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Tokke kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:   Et produkt fra Naturdata as sett elg Tokke kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 28-214 Oppdragsgiver: Flesberg kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta 214 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Gjennom jegernes egne observasjoner (sett

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Faun rapport 015-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Oppdragsgiver:

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2018

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2018 Foto: Morten Meland Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2018 FAUN RAPPORT R013 2019 Viltforvaltning Morten Meland & Ole Roer Oppdragsgiver: Søndre Land kommune og bestandsplanområdene

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

I samarbeid med: Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune

I samarbeid med: Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Faun rapport 7-6 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 5 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune VILTFORVALTNING

Detaljer

Grane kommune

Grane kommune sett elg Grane kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Are Halse Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært

Detaljer