Faun rapport

Transkript

1 Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Drangedal etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Drangedal kommune Forfattere: Lars Erik Gangsei og Magnus Stenbrenden 1

2 Forord Undertegnede, Lars Erik, har sluttet i. Heldigvis er det mye å gjøre for Faun i perioden etter jaktslutt og frem til over påske. Derfor ble jeg spurt om jeg kunne ta på meg noe arbeid med å skrive rapporter. Jeg sa ja til å skrive rapporter for noen kommuner, deriblant Drangedal. Vi prøver å variere temaene i rapporten fra år til år. I denne rapporten er trafikk- og skogproblematikk tonet ned. Vi har lagt mer vekt på å sammenligne elgbestanden i Drangedal med elgbestanden i resten av Norge. I tillegg har vi behandlet hjortebestanden noe grundigere. Vi vil få takke Erik Selander Jensen som har stått for den praktiske datainnsamlinga. Jegerne i Drangedal fortjener også en stor takk for å ha samlet inn et nær komplett tannmateriale. Vi håper rapporten kommer til nytte! Skitt jakt 2012! Fyresdal Lars Erik Gangsei Magnus Stenbrenden Forsidefoto: Lars Erik Gangsei (oppe til venstre, tenner fra elg med ulik alder), Magnus Stenbrenden (oppe til høyre, ferdige tannsnittpreparater), og Helge Kiland («Kilandselg»). 2

3 Faun rapport : Tittel: Forfatter: Tilgjengelighet: Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Drangedal etter jakta 2011 Lars Erik Gangsei & Magnus Stenbrenden Fritt Oppdragsgiver: Drangedal kommune Prosjektleder: Lars Erik Gangsei & Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Aldersregistrering av skutte elg og hjort i Drangedal i 2011 er gjennomført. Det er gjort beregninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden for perioden Elgtettheten etter jakta 2011 er beregnet til i overrkant av 1000 elg. Vi råder til å øke jaktuttaket til rundt 350 elg for å redusere elgtettheten. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 28 + vedlegg Uttaket av hjort er økende og betydelig. Det ble felt 61 hjort i Hjortebestanden ser fremdeles ut til å øke i Drangedal. Dersom forvaltningen i Drangedal ønsker å øke hjortetettheten mye er trolig vinterfôring et nødvendig tiltak. Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfattere: Navn: Lars Erik Gangsei E-post: legangsei@telefiber.no Telefon: Telefaks: Via Navn: Magnus Stenbrenden E-post: mst@fnat.no Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 5 Materiale og metode... 6 Materiale... 6 Metode... 6 Resultat... 7 Elg... 7 Hjort Flått og flue Elgfôringsprosjektet i Telemark og Hedmark Diskusjon Konklusjon Vedlegg 1. Skutte elg Vedlegg 2. Skutte hjort

5 Sammendrag Aldersregistrering I 2011 ble det skutt 260 elg i Drangedal. Det ble felt 61 hjort. Vi har mottatt tannkonvolutter og/eller slaktevektopplysninger fra alle elgene og hjortene som ble skutt. Elg Per 2011 er det beregnet å være i overkant av 1000 elg etter jakt i Drangedal. Elgtettheten økte fra en beregnet tetthet i underkant av 1000 elg etter jakt i 1986 til et «toppnivå» i 1999 med en beregnet elgtetthet rundt 1900 elg etter jakt. De høye jaktuttakene i perioden 1998/ /07 førte til en jevn reduksjon i elgtettheten. Fra 2007 har den beregnede tettheten holdt seg stabil i overkant av 1000 elg etter jakt. Jaktuttaket på 260 elg i 2011 er forventet å gi en stabil elgtetthet frem mot jakta Per 2011 har man et kjønnsforhold rundt 2,1 ku per okse. Bestandskondisjonen blir vurdert ut fra slaktevekter for kalver og ungdyr, samt kalv- og tvillingratene fra sett elg. Den gjennomsnittlige slaktevekta for kalver og ungdyr i 2011 var på henholdsvis 48 og 111 kg. Kalveraten og tvillingraten falt kraftig i Drangedal i perioden Etter dette har både kalvraten og tvillingraten vært stabile på lave nivå. I 2011 ble det observert 0,5 kalv per ku og 5 % tvillingandel (1,05 kalv per kalveku). Dette er mye lavere nivå enn ønsket. Sammenlignet med resten av Norge er bestandskondisjonen i Drangedal dårlig. Hjort Tettheten av hjort ser fremdeles ut til å øke kraftig i Drangedal. Det blir observert ca. 3,5 elg per hjort under jakta. Bestandskondisjonen hos hjorten i Drangedal er god. Kalveraten ser heller ut til å være noe økende enn minkende, og ligger rundt 0,6 kalv per hind. Slaktevektene for kalver og ungdyr holder seg brukbare. I 2011 var snittvektene henholdsvis 28 og 51 kg. Mye tyder på at harde vintre kan være en regulerende faktor for hjortebestandene på Østlandet, særlig i «indre strøk». Trolig vil hjortebestandens vekst i betydelig grad reguleres av snøforhold. Fôring «Fôringsprosjektet i Telemark og Hedmark» er kortfattet beskrevet. Prosjektet dokumenterte blant annet en høyere kalverate hos elgkyr som benytter fôringsplasser enn hos andre elgkyr. Fôring vil sannsynligvis være nødvendig om man ønsker tette bestander av hjort i Drangedal. Flått og hjortelusflue Det blir registrert flått på ca. 40 % av elgen og hjorten i Drangedal. Tettheten av flått er størst i kystnære områder. Hjortelusflue blir registrert svært sporadisk. Hjortelusflua har en «østlig» utbredelse, men sprer seg nå sørover langs vestsiden av Oslofjorden. Jaktuttak 2012 Vi råder til å redusere elgtettheten. Et jaktuttak på rundt 350 elg i 2012 vil etter beregningene redusere vintertettheten av elg frem mot jakta Hjortetettheten øker i Drangedal. Dersom forvaltningen ønsker det er det fremdeles «biologisk grunnlag» for å øke hjortetettheten. Det er uansett rom for å øke uttaket av hjort til f.eks. rundt 80 stk. 5

6 Materiale og metode Materiale Aldersregistrering Aldersregistreringen skjer ved hjelp av tannsnitt. Som en del av kvalitetssikringssystemet har vi ved Faun laget en egen prosedyre for aldersregistrering av hjortevilttenner. Kalken i de innsamlede tennene blir fjernet ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). Tennene blir da myke. Det blir så tatt snitt (tykkelse mindre enn 40 tusendels millimeter) på langs av tanna fra nederst på tannrota og ca. 1/3 opp på tannhalsen. Snittene blir farget og alderen blir avlest under lupe. Registreringene fra tannkonvoluttene blir lagt inn i en egen database (jamfør vedleggene). Elg Når vi i denne rapporten skriver «Drangedal kommune» mener vi arealet som administreres fra Drangedal dersom ikke annet er oppgitt. Det er en del areal i Drangedal som administreres fra kommunene Kragerø, Nome og Gjerstad. Fra 1986 til 2011 er det skutt elg i Drangedal kommune etter tall fra Hjorteviltregisteret ( Aldersregistreringer ved tannsnitt er gjennomført systematisk fra og med I tillegg har vi opplysninger om noen få individ fra 2003, 2006 og Vi har data for 554 elg skutt i Drangedal med alder 2,5 år eller eldre. I tillegg ligger det inne data for 516 kalver og ungdyr i databasen. I figurer hvor vi viser utviklingen i slaktevekter for kalver og ungdyr har vi benyttet data fra Hjorteviltregisteret i perioden Hjort Etter data fra er det skutt 513 hjort i Drangedal i perioden (data fra 2008 er fra Drangedal kommune, de ligger ikke på Vi har aldersdata fra i alt 102 hjort felt i 2010 og Av disse er det 47 kalver og ungdyr og 55 eldre hjort. Vi har også benyttet data fra Hjorteviltregisteret for slaktevekter til hjortekalver og ungdyr. Sett hjort er lagt inn i Hjorteviltregisteret for perioden i Drangedal. For årene har vi brukt «sett hjort under elgjakt». Dette er data vi har for tidligere års rapporter. Metode Kohortsanalyse Metoden vi benytter finpusses noe fra år til år. Prinsippet er hele tiden det samme; dersom man ser bort fra migrasjon og naturlig dødelighet vil alle elger med leveområde i Drangedal før eller senere bli skutt i Drangedal. Siden vi kjenner alderen til alle elger som er skutt i Drangedal i 2011 vet vi i hvilken periode de har levd og hvor gamle de til en hver tid har vært. Slik kan man følge størrelsen til de ulike årsklassene (kohortene) i elgbestanden. Når man kjenner størrelsen på de ulike kohortene på et gitt tidspunkt kjenner man også størrelsen på elgbestanden. Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervallene yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innenfor. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess smalere blir konfidensintervallene. 6

7 Resultat Elg Hovedtall for de skutte elgene 2011 Tabell 1: Hovedresultat for okser med registrert alder og vekt skutt i Tabell 2: Hovedresultat for kyr med registrert alder og vekt skutt i Vi har fått inn tenner/ tannkonvolutter/ slaktevekter for i alt 263 elg felt i Drangedal i Noen av disse er «kasserte» og dermed ikke med i den offisielle fellingen. I Hjorteviltregisteret ( ligger det registreringer ned til jaktfeltnivå. I valdene som administreres fra Drangedal ble det skutt 260 elg i I tillegg til dette blir noe areal i Drangedal administrert fra andre kommuner. Jaktfeltet Grønstad/Merkebekk administreres fra Kragerø (3 felte elg i 2011), jaktfeltet Sætre/Værem administeres fra Nome (9 felte elg i 2011) og jaktfeltene Vølane og Storefjell administeres fra Gjerstad (5 felte elg i 2011). Dette gir en total felling på 277 elg innefor Drangedal kommunes grenser i Hos Statistisk Sentralbyrå ( er det registrert en felling på i alt 272 elg i Vi antar at avviket her skyldes at de 5 elgene fra Gjerstad ikke er registrert hos SSB. Etter tallene fra Hjorteviltregisteret ble det felt 61 hjort i Drangedal i Tilsvarende tall hos SSB var 63 hjort. Trolig skyldes avviket her hjort felt i jaktfeltene administert av Nome og/ eller Kragerø. Vi har mottatt tannkonvolutter fra i alt 45 hjort. For de resterende har vi slaktevektene. 7

8 Figur 1: Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for okser skutt i Drangedal i perioden med svarte ruter (n = 508). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Kryssa (røde) viser gjennomsnittlig vekt for okser felt i 2011 (n = 113). Figur 2: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i Drangedal i perioden med svarte ruter (n = 326). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for antall tagger til de samme aldersklassene. Kryssa (røde) viser gjennomsnittlig antall tagger for okser felt i 2011 (n = 75). 1 Noen få individ fra 2003, 2006 og 2007 er og med i figurgrunnlaget, deriblant 300 kg + individene. 8

9 Figur 3: Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for kyr skutt i Drangedal i perioden med svarte ruter (n = 546). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Kryssa (røde) viser gjennomsnittlig vekt for kyr felt i 2011 (n = 134). Figur 4: Andel elgkyr i ulike aldersklasser som hadde kalv(er) og/eller melk i juret da de ble skutt, i perioden (n = 282). 95 % konfidensintervall med grå streker. 9

10 Figur 5: Gjennomsnittsalder for felte kyr (røde kryss, n = 276) og okser (svarte ruter, n = 264) minst 2 år gamle felt i Drangedal i perioden Vekt/ gevir -okser Figur 1 og 2 viser at okser vokser frem til ca. syv års alder. Dette gjelder både slaktevekt og gevir målt som antall tagger. Vi kjenner slaktevekten til 60 eldre (minst 2 år) okser felt i Drangedal i Den tyngste oksen som ble felt i 2011 var 260 kg tung. Denne oksen var 10,5 år gammel. Det ble felt ytterligere en okse med slaktevekt over 250 kg. Denne oksen var 252 kg og 6,5 år gammel. Det ser stadig ut til å bli felt færre «storokser» i Drangedal (tabell 3). Det skyldes ikke bare at det blir felt et lavere antall okser, men også at en mindre andel av de eldre oksene når slaktevekter på 250 kg eller mer. Mest sannsynlig var andelen «storokser» enda høyere før 1999, men det mangler vi data for å dokumentere. Tabell 3: Oversikt over antall okser med slaktevekt høyere enn hhv. 250 kg, 275 kg og 300 kg i perioden for Drangedal. Data fra Hjorteviltregisteret ( 10

11 Vekt/ produktivitet kyr Kyr med alder minst 2,5 år hadde gjennomsnittlig slaktevekt på 161 kg i 2011 (n = 68). Figur 3 viser at kyrne sin slaktevekt i gjennomsnitt ikke øker fra ca. 3 års alder. Dette stemmer bra med figur 4 som viser at fra 4-5 års alder, har en relativt høy andel av de skutte kyrne kalv. Merk at andelene vist i figur 4 overveiende sannsynlig er lavere enn de reelle kalvandelene per aldersklasse, siden kyr uten kalv er overrepresentert i jaktuttaket. Andelen av kyrne i Drangedal som blir registrert med melk og/eller kalv er lav sammenliknet med andre områder vi samler inn data fra. Det er nok to viktige årsaker til dette. En av årsakene er at jegerne i Drangedal ikke skyter spesielt mye kalv. Dermed får kalveførende kyr god «beskyttelse». I tillegg er det en generelt lav kalverate i elgbestanden i Drangedal. Gjennomsnittsalder De gjennomsnittlige aldrene til eldre okser og eldre kyr er på nivå med tidligere år. Man kan kanskje se en viss tendens til at gjennomsnittsalderen til de eldre oksene er synkende. Gjennomsnittsalderen til de eldre oksene og kyrne ligger henholdsvis rundt 5 og 7 år. For okser er dette en relativt høy snittalder. Den lave andelen «storokser» skyldes derfor ikke at oksene er for unge. Elgtetthet, kjønnsforhold m.m. Figur 6: Beregnet elgtetthet etter jakt i perioden med svarte firkanter. Sett per dag med (røde) kryss. 95 % -konfidensintervall for antall elg er vist med grå streker. 11

12 Figur 7: Beregnet kjønnsforhold midt i jakta i perioden med svarte firkanter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med (røde) kryss. Beregningen gjennomført etter jakta 2011 viser en jevn økning i elgtetthet fra i underkant av 1000 elg etter jakt i 1986 til et «toppnivå» i 1999 med en beregnet elgtetthet rundt 1900 elg etter jakt. De høye jaktuttakene i perioden 1998/ /07 førte til en jevn reduksjon i elgtettheten. Beregningen viser en stabil tetthet på i overkant av 1000 elg etter jakt i perioden fra 2007 til 2011 i Drangedal. Beregningene gjort etter jakt i 2011 stemmer brukbart med beregningene gjort etter jakta Den gang ble det beregnet en elgtetthet rundt 900 elg etter jakta 2008, altså noe lavere enn beregningen fra «Toppnivået» på rundt 1900 elg etter jakt 1999 er likt i begge beregningene. Kjønnsforholdet i beregninga og sett elg stemmer bra med hverandre. Kjønnsforholdet ble stadig skeivere i perioden I perioden har kjønnsforholdet ligget jevnt i overkant av 2 ku per okse. Per 2011 er det beregnet at det er rundt 2,1 ku per okse i Drangedal. I forvaltningsmiljø er det vanlig å anbefale et kjønnsforhold rundt 1,5 ku per okse. Et jevnt kjønnsforhold i bestanden gir en høy andel «kapitalokser» i bestanden under forutsetning av god bestandskondisjon, noe man ikke har i Drangedal. Kjøttutbyttet og totalt antall skutte elg vil være lavere ved et «jevnt» enn et «skeivt» kjønnsforhold, gitt at vintertettheten er lik. 2 Gangsei, L.E Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Drangedal etter jakta Faun-Rapport s. 12

13 Bestandskondisjon Kalve- og tvillingrate Figur 8: Kalv per kalveku/ tvillingrate fra sett elg i Drangedal i perioden % konfidensintervall med grå streker. Figur 9: Kalv per ku fra sett elg i Drangedal i perioden med (røde) kryss. Beregnet kalv per ku fra kohortsanalysen med svarte firkanter og 95 % konfidensintervall med grå streker. 13

14 Slaktevekter Figur 10: Slaktevekter for kalver skutt i Drangedal i perioden (n= 1167). Gjennomsnitt med svarte «ruter», 95 % konfidensintervall med svarte streker og enkeltindivid med grå «ruter». Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 11: Slaktevekter for ungdyr skutt i Drangedal i perioden (n= 1584). Gjennomsnitt med svarte «ruter», 95 % konfidensintervall med svarte streker og enkeltindivid med grå «ruter». Data fra Hjorteviltregisteret. 14

15 Kalveraten og tvillingraten falt kraftig i Drangedal i perioden Kalvraten beregnet fra kohortsanalysen er usikker. Derfor legger vi mest vekt på kalvraten fra sett elg (kryss) i figur 9. I perioden fra ca til 2011 har kalvraten og tvillingraten vært stabile på lavere nivå enn ønskelig. I 2011 observerte man de laveste verdiene som er observert, 0,5 kalv per ku og 5 % tvillingandel (1,05 kalv per kalveku). I 2010 var ratene 0,55 kalv per ku og 9 % tvillingandel. I 2011 var gjennomsnittlig slaktevekt for kalver og ungdyr på henholdsvis 48 kg (n=38) og 111 kg (n=81). Dette er de laveste snittvektene for kalver som er registrert og den nest laveste snittvekten for ungdyr som er registrert. I 2008 var snittvekta til ungdyr 108 kg. Fra ca. år 2000 har de gjennomsnittlige slaktevektene vært relativt stabile, men de øker i alle fall ikke. Sammenligning med andre fylker Figur 12: Sammenligning av indekser fra «sett elg» i 2011 fordelt på fylker. Tilsvarende verdi for Drangedal er vist med (rød) tykk strek i figurene. Øvre venstre delfigur viser «sett per dag», øvre høyre delfigur viser «ku sett per okse», nedre venstre delfigur viser «kalv sett per ku» og nedre høyre delfigur viser tvillingraten. 15

16 Figur 13: Sammenligning av gjennomsnittlige slaktevekter fra «Hjorteviltregisteret» i fordelt på fylker. Tilsvarende verdi for Drangedal (fra «tanndata») er vist med (rød) tykk strek i figurene. Øvre venstre delfigur viser kalvvekter, øvre høyre delfigur viser ungdyrvekter, nedre venstre delfigur viser vekter for eldre kyr og nedre høyre delfigur viser vekter for eldre okser. Figur 12 viser at Drangedal ligger på lave nivå for både kalv- og tvillingrate sammenlignet med alle fylker unntatt Oslo. Tettheten målt som «sett per dag» er per 2011 litt lavere enn gjennomsnittet for de fleste fylker. Kjønnsforholdet er skeivere enn gjennomsnittet på «sentrale Østland og Agder», men ligger på nivå med Trøndelagsfylkene og Østfold. Slaktevektene i Drangedal/ Telemark er lave sammenlignet med andre fylker i Norge. Østfold og delvis Akershus skiller seg ut med høye gjennomsnittlige slaktevekter og høy kalv-/ tvillingrate (figur 12 og 13). Agder-fylkene, Telemark og Oslo skiller seg ut med lave gjennomsnittlige slaktevekter og kalv/ tvillingrate. I Trøndelagsfylkene er det høy kalv- og tvillingrate, men slaktevektene er relativt lave. De aller høyeste slaktevektene og kalveratene finner man i Nordland og Troms. 16

17 Hjort Vekt og gevirutvikling Figur 14: Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for bukker skutt i Drangedal i perioden med svarte ruter (n = 58). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Figur 15: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for bukker skutt i Drangedal i perioden med svarte ruter (n = 44). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet antall tagger til de samme aldersklassene. 17

18 Figur 16: Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for hinder skutt i Drangedal i perioden med svarte ruter (n = 43). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Figurene viser at vektutviklingen til hjort med alder, både bukker og hinder, viser det samme mønsteret som elgvekter i forhold til alder. Hanndyra vokser frem til minst 6 års alder, mens hodyra vokser frem til ca. 3 års alder. Ut fra litteraturen går det frem at hjortebukkene investerer mer i brunsten enn elgoksene. Relativt sett varierer derfor hjortebukkenes vekt mer gjennom høsten enn tilfellet er for elgoksene. 18

19 Sett hind per bukk Antall skutte Sett hjort per jegerdag Hjortetetthet, kjønnsforhold, kondisjon, m.m. Hjortetetthet 80 0,1 60 0, , , Figur 17: Antall skutte hjort i Drangedal i perioden etter data med hvite søyler. Sett hjort per jegerdag er vist med svarte kryss (skala på høyre Y-akse ). For årene er hjort sett under elgjakt og antall elgjegerdager benyttet. Kjønnsforhold hjort 2,5 2 1,5 1 0, Figur 18: Sett hind per bukk er vist med svarte kryss. For årene er hjort sett under elgjakt benyttet. 19

20 Kg Sett kalv per hind Kalvrate hjort 0,8 0,6 0,4 0, Figur 19: Sett kalv per hind er vist med svarte kryss. For årene er hjort sett under elgjakt benyttet. Slaktevekter Hjortekalver Figur 20: Slaktevekter for hjortekalver skutt i Drangedal i perioden Gjennomsnittsvekter med svarte «ruter» og enkeltobserrvasjoner med grå «ruter». Data fra Hjorteviltregisteret (n = 50). 20

21 Kg Slaktevekter 1,5 årige hjort Figur 21: Slaktevekter for 1,5-årige hjort skutt i Drangedal i perioden Gjennomsnittsvekter med svarte «ruter» og enkeltobservasjoner med grå «ruter». Data fra Hjorteviltregisteret (n = 43). Tettheten av hjort ser fremdeles ut til å øke kraftig i Drangedal selv om antall skutte ikke økte så mye fra 2010 til Selv om tettheten av hjort øker kraftig og elgtettheten faller merker man seg at det fremdeles blir observert ca. 3,5 3 elg per hjort under jakta. Bestandskondisjonen hos hjorten i Drangedal er fremdeles god. Kalveraten ser heller ut til å være noe økende enn minkende (figur 19), selv om variasjonen fra år til år er betydelig. Kalvraten ligger rundt 0,6 kalv per hind. Trolig skyldes den store årlige variasjonen et relativt begrenset datamateriale. Slaktevektene for kalver og ungdyr holder seg brukbare (figur 20 og 21). I 2011 var snittvektene 28 kg (n=15) for kalver og 51 kg (n = 9) for ungdyr i Drangedal. Som sammenligning var snittvektene for hjort skutt i Hordaland fylke i 2011 henholdsvis 24,5 kg (n = 287) og 43,5 (n=381) 4, for kalver og ungdyr. Vi merker oss at selv om datamaterialet er lite og tidsserien kort, kan man ane en viss tendens til synkende vekter i Drangedal. Mye tyder på at harde vintre kan være en regulerende faktor for hjortebestandene på Østlandet, særlig i «indre strøk». Trolig vil hjortebestandens vekst i betydelig grad reguleres av snøforhold. Gjennom hele 90-tallet økte fellingen av hjort på Østlandet hvert år, med ett unntak. Fra 1993 til 1994 falt fellingen av hjort. Vi kjenner ikke årsaken med sikkerhet, men det er jo vel kjent at vinteren 1993/94 (OL-vinteren) var den eneste «skikkelige snøvinteren» på Østlandet på 90- tallet. Det er derfor en naturlig tolkning at hjortebestanden på Østlandet ble redusert denne vinteren. 3 Det ble observert 1696 elg og 489 hjort under jakta 2011 i Drangedal

22 Vintrene de siste 2-3 årene har også vært relativt harde. Økningen i antall felte hjort på Østlandet har samtidig stoppet opp, særlig i «indre strøk», mens veksten ser ut til å fortsette i mer kystnære strøk. I denne sammenheng skiller utviklingen i «innlandskommunen» Drangedal seg noe ut ved at hjortetettheten fremdeles ser ut til å øke. Generell teori tilsier at naturens ressurser vil utnyttes bedre om man har både elg og hjort til stede i et område enn om man bare har elg (eller hjort). Biologisk sett synes det derfor å være rom for å øke tettheten av hjort i Drangedal ytterligere. Uten at sammenhengene er kjent i detalj er det mye som tyder på at hjorten er konkurransesterk både i forhold til elg og rådyr. Hjorten har ei vom som er godt tilpasset gressdiett om sommeren. Selv om elgen selvsagt også kan nyttiggjøre seg en gressdiett er det vel dokumentert at elgen er en «kvistbeiter» («browser» på engelsk) som er avhengig av tilgang på fôr av høy kvalitet i busksjiktet. Om vinteren ser det ut til at hjort og elg kan ha et betydelig diettoverlapp. Begge beiter kvist når feltsjiktet (lyng) er utilgjengelig. En spekulativ tolkning av dette er at hjorten kan påvirke elgen ganske negativt, mens hjorten i mindre grad er påvirket av elgen. Tradisjonelt har man i «elgområdene» på Østlandet vært skeptiske til økt tetthet av hjort. En begrunnelse har vært frykt for at hjort skal utkonkurrere elgen. Videre kan hjortens beiting skade skog og føre til avlingstap på innmark og ødeleggelse av rundballer vinterstid. Med dagens tetthet av hjort er det fremdeles liten grunn til å frykte konkurranse med elg i det meste av arealet i Drangedal. Det finnes sikkert areal hvor hjort nå «dominerer». Frykt for skader på skog og innmark er legitime innvendinger mot å øke hjortetettheten. Selv om de biologiske forholdene ligger til rette for en fremdeles økning av hjortetettheten er det derfor ikke gitt at forvaltningen i Drangedal må legge opp til en slik økning. I 2002/03 ble fôrprosjektet «Hjorten i Nome og Drangedal» gjennomført. Nome og Drangedal kommuner var oppdragsgivere sammen med AT-Skog og NORSKOG. Faun Naturforvaltning AS hadde sekretariatet. I rapporten som ble utarbeidet 5 ble det pekt på at vinteren er en flaskehals og at fôring trolig er nødvendig dersom man ønsker tette bestander av hjort i Drangedal. Det ble samtidig pekt på at høyere hjortetetthet kan skape en del problemer og stiller høyere krav til forvaltningen. Det kan jo være litt interessant å se hvordan hjortetettheten har utviklet seg i Drangedal siden jakta 2002, som var den siste jakta man hadde observasjoner fra da ovenfornevnte rapport ble skrevet. I 2002 ble det skutt 19 hjort og det ble observert i alt 187 hjort gjennom (elg)jakta. I 2011, 9 år senere, ble det skutt 61 hjort og observert 487 hjort under jakta (egne «sett hjortskjema», men sett hjort under elgjakt dominerer nok fremdeles). Dvs. det ser ut til at tettheten av hjort har økt med ca. 3 ganger i forhold til både skutte og sette hjort 6 i løpet av perioden. Dette tilsvarer en årlig vekst i hjortebestanden på 13 % («renter og renters rente»). Fortsetter denne veksten i ytterligere 9 år vil man i 2020 skyte ca. 200 hjort og se rundt 0,3 hjort per jegerdag. Noe som ca. tilsvarer elgtettheten per 2011! En slik «fremskriving» avhenger av svært mange forutsetninger. 5 Roer, O., Austjord, T. G & Köller, P.C.A Sluttrapport Forprosjekt-Hjorten i Nome og Drangedal., 3870 Fyresdal. 39s. 6 Økningen fra 187 til 487 observerte hjort er ikke så mye som 3x økning, men det ble jaktet flere dager i Ergo er økningen i «sett hjort per dag» ca. 3x. 22

23 Flått og flue For mer bakgrunnsinformasjon om hjortelusflue og flått viser vi til Fra og med 2010 har vi lagt opp til å registrere forekomsten av flått og hjortelusflue på tannkonvoluttene. Disse registreringene videresender vi til Veterinærinstituttet. Som man ser av tabell 4 (neste side) blir det registrert flått på ca 40 % av elgen og hjorten i Drangedal. Man merker seg at selv om en høy andel av elgen er registrert med flått, er det mest vanlig å registrere «få». Av fylkene vi har data fra er flåtten til stede i alle, unntatt Nordland og Akershus. At flått ikke er registrert i Akershus skyldes nok bare at vi har svært få observasjoner fra det fylket, da det finnes flått der! Det kan også godt vere at det finnes flått i Nordland uten at vi har registrert det. Man ser og at det er få registreringer i Oppland (til tross for mange «observasjoner»). Hadde man fordelt på kommuner ville man sett at konsentrasjonen av flått er absolutt størst i kystnære områder. Hjortelusflue blir registrert svært sporadisk i Drangedal. Drangedal er ikke lenger den «sørvestre grensa» for Hjortelusflue. Flua har blitt registrert så langt sør som i Lillesand. Man ser tydelig en østlig utbredelse av Hjortelusflua. Den er svært utbredt i Østfold, Akershus og Hedmark. 23

24 Tabell 4: Oversikt over registrerte flått (2 øverste deltabeller) og hjortelusflue (2 nederste deltabeller) på felt elg og hjort, fordelt på fylker i 2010 og Drangedal med egen linje nederst i hver «deltabell». 24

25 Elgfôringsprosjektet i Telemark og Hedmark Høyskolen i Hedmark har på oppdrag fra Stor-Elvdal Grunneierforening, Løvenskiold Fossum og Fritzøe Skoger (FS) gjennomført «Elgfôringsprosjektet». Sluttrapporten 7 er nettopp ferdig. For de som er interesserte i elgforvaltning anbefaler vi å lese 8 denne! I prosjektet ble det merket elg i Telemark/ Vestfold/ Buskerud (Løvenskiold-Fossum sin eiendom i Skien og Fritzøe Skoger i Siljan, Lardal og Kongsberg) og i Stor-Elvdal i Hedmark. Samtidig ble det i begge områdene fôret med rundball i betydelig omfang. Av viktige funn nevner vi: 1. I Stor-Elvdal var det en høyere andel av elgene som benyttet fôringsplassene enn i «Telemark». 2. Elgkyr med «tilstrekkelig vekt» om høsten ble paret og ble drektige. Kyr med lav vekt om høsten ble ikke paret/ drektige. 3. Elgkyr som benyttet fôringsplassene var tyngre i mars enn elgkyr som ikke benyttet fôringsplassene. 4. Elgkyr som hadde lav vekt i mars aborterte, tapte kalven rundt fødselstidspunktet eller gjennom sommeren i langt større grad enn kyr som hadde relativt høy vekt i mars. 5. Følgen var at elgkyr som benyttet fôringsplassene hadde høyere kalvrater påfølgende høst enn kyr som ikke benyttet fôringsplassene. Konklusjonen fra rapporten om at et forbedret vinterfôr vil bedre kalvraten i elgbestanden er vel begrunnet. Men vi (Faun) følger ikke helt ressonnementet fra «Fôringsprosjektet» når de går langt i å antyde at sommerfôret spiller en underordnet rolle. Etter vår oppfatning hadde det vært en mer naturlig tolkning av resultatene å hevde at det er det totale fôrtilbudet som styrer bestandskondisjonen. I dette legger vi at fôrtilbudet både er avhengig av mengde og kvalitet. Vi antar at ei ku som er i «god kondisjon» om høsten vil ha en god sjanse til å få frem kalver neste høst selv ved «middelmådig vinterfôr». Ei ku i middels kondisjon om høsten vil trolig «mislykkes» med samme vinterfôrtilbud. Men det er vel nettopp disse kyrne som kan lykkes i å få frem kalver ved et forbedret vinterfôrtilbud. Resultatene i Drangedal kan tyde på at vinterfôret kan være en minimumsfaktor. Kalveratene er lave, men det er slaktevektene også. Vi tolker dette som at elgen i Drangedal høyest trolig har behov for bedre tilgang på høykvalitetsfôr gjennom hele året dersom bestandskondisjonen skal bedres. Resultatene fra «Fôringsprosjektet» viser at vinterfôring vil kunne øke kalveratene noe. Det er grunn til å tro at en redusert elgtetthet vil gi den samme effekten på kalveraten. I «Fôringsprosjektet» ble det konkludert med at fôring var svært økonomisk lønnsomt. Noen av de forutsetningene som ble gjort i den sammenheng, kan diskuteres. For at fôring skal lykkes må det gjennomføres i betydelig skala. Det krever godt samarbeid mellom grunneiere. Erfaringsmessig kan dette by på utfordringer i enkelte tilfeller. 7 Milner, J., Storaas, T., Van Beest, F., Lien, G Sluttrapport for Elgforingsprosjektet. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr s

26 Diskusjon Bestandskondisjon, tetthetsberegning m.m. Bestandskondisjon Vi har ved flere anledninger pekt på at den lave bestandskondisjonen i Drangedal, og resten av Sør-Østlandet, høyest sannsynlig skyldes dårlig tilgang på fôr av høy kvalitet. Selv om man i «Fôringsprosjektet i Telemark og Hedmark» først og fremst pekte på vinterfôr som en minimumsfaktor, mener vi at resultatene fra dette prosjektet underbygger at elgens produksjonsevne først og fremst er avhengig av kvaliteten på fôret. Blant annet gav resultatene fra prosjektet sterke indikasjoner på at alle elgkyr som var i brukbar kondisjon om høsten ble paret. Mangel på okser under brunstperioden er derfor ikke noen sannsynlig forklaring på de lave kalveratene man observerer i Drangedal. Vi tror fremdeles at en betydelig tetthetsreduksjon er det sikreste middelet for å bedre elgens bestandskondisjon i Drangedal. Etter at man nådde toppen i tetthet rundt årtusenskiftet klarte man å stabilisere kondisjonen ved redusere elgtettheten hvert år. Etter at tettheten er stabilisert de siste 5 årene ser man igjen små tendenser til redusert bestandskondisjon hos elgen. Etter jakta 2008 anbefalte vi å redusere elgtettheten ned til en vinterbestand ned mot 500 elg etter jakt. Siden beregningene er noe justert etter at vi har fått flere år med aldersregistreringer, vil vi ikke anbefale å redusere elgtetthen til et så lavt nivå. Vi tror likevel at man må basere seg på å redusere tettheten til et beregnet nivå rundt, eller i underkant av 700 elg etter jakt. Dette vil tilsvare et nivå mellom 0,2 og 0,25 elg sett per dag. Dette er for øvrig et nivå for «sett per dag» som vi anbefaler i mange skogkommuner på Østlandet. Tetthet Beregningene gjort etter jakt i 2008 og 2011 stemmer brukbart med hverandre, men som man ser er det et vist avvik. Vi understreker igjen at det er betydelig usikkerhet i beregningen. Fôring? Konklusjonen fra «Fôringsprosjektet» 9 var klar på at det ville være et godt økonomisk tiltak å fôre elgen. Som nevnt er vi skeptiske til en del av de forutsetningene som er lagt til grunn for denne utregningen. Det ble understreket i rapporten at man ikke kunne vise til reduserte skogskader som følge av fôringen. Vi vil hevde at en reduksjon av elgtettheten høyst sannsynlig vil være nødvendig om bestandskondisjonen skal forbedres enten man fôrer eller ikke. Fôring i stort omfang vil sannsynligvis kunne begrense behovet for tetthetsreduksjon noe, dersom man utelukkende vektlegger å forbedre bestandskondisjonen. Dersom man ønsker å øke tettheten av hjort betydelig er fôring sannsynligvis et nødvendig tiltak. Vi understreker at det ikke er noe «opplagt» mål å øke tettheten av hjort. 9 Milner, J., Storaas, T., Van Beest, F., Lien, G Sluttrapport for Elgforingsprosjektet. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr s

27 Jaktuttak 2012 Elg I de to siste årene er det bare registrert i alt 3 trafikkdrepte hjort (jernbane) og 1 trafikkdrept elg (bil) hos SSB. Konflikten mellom elg/ hjort og trafikk må derfor sies å ha vært svært lav. Man kan derfor ikke begrunne økt jaktuttak med store trafikkproblemer. Tvert i mot er trafikkproblemene i Drangedal små, særlig når man tar hensyn til at det er lange strekninger med jernbane i kommunen. Jaktuttakene er mye redusert de siste 4-5 årene i Drangedal. Resultatet er at elgtettheten har stabilisert seg. Vi råder til et jaktuttak i 2012 på rundt 350 elg. Det vil redusere elgtettheten frem mot jakta i Tabell 5: Beregninger for antall elg fra og med før jakt 2011 til før jakt 2013 Forutsetningene er 5 % naturlig dødelighet og 0,5 kalv per ku før jakt. Det er lagt til grunn en hannkalvandel på 50 %. Hjort Uttaket av hjort har økt jevnt og trutt. I 2011 økte «sett hjort per dag» betydelig fra 2010 uten at jaktuttaket økte mye. Det ser ut til at tettheten av hjort fremdeles øker med jaktuttak rundt 60 hjort. Dersom det er praktisk mulig for jegerne hadde det etter vår vurdering vært fornuftig å øke jaktuttaket av hjort til rundt 80 hjort i Dess færre hjort som skytes, dess fortere øker selvsagt tettheten av hjort. Jakttrykket på hjort målt som «skutt av sett» er faktisk noe lavere enn for elg per Av sette dyr ble henholdsvis 12 % av hjorten og 15 % av elgen skutt. 27

28 Konklusjon Det er beregnet at elgtettheten etter jakt 2011 i Drangedal er i overkant av 1000 elg. Kjønnsforholdet ligger rundt 2,1 ku per okse. Bestandskondisjonen ligger fremdeles på et mye lavere nivå enn ønsket. Av hensyn til bestandskondisjonen, og et føre var prinsipp i forhold til flått og hjortelusflue, er det vårt råd at man legger opp til et jaktuttak som reduserer elgtettheten. Et jaktuttak på rundt 350 elg i 2012 vil etter beregningene redusere vintertettheten av elg frem mot jakta Hjortetettheten øker i Drangedal. Dersom forvaltningen ønsker det er det fremdeles «biologisk grunnlag» for å øke hjortetettheten. Det er uansett rom for å øke uttaket av hjort til f.eks. rundt 80 stk. 28

29 Vedlegg 1. Skutte elg 2011 Valdnummer: 0817V0074 Dale/ Tørdal Valdansvarlig Jon Bjørn Grova Jaktfeltnr: 0817J0070 Dale / Tørdal Jaktleder: Jon Bjørn Grova 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen Ekstremt mager, kassert 7 Hann ,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0817V0076 Brosdal/ Lone Valdansvarlig Brynjulf Haugen Jaktfeltnr: 0817J0027 Brosdal og Lohne Jaktleder: Brynjulf Haugen 1 Ho ,5 Ingen Ingen 10 Ho ,5 Ingen Ingen 11 Hann ,5 Ingen Ingen 12 Ho ,5 Ingen Ingen 13 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 29

30 14 Ho ,5 Ingen Ingen 15 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Hann ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen 8 Hann ,5 Ingen Ingen 9 Ho ,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0817V0078 Åmås og To Valdansvarlig Peder Tørdal Jaktfeltnr: 0817J0090 Åmås og To Jaktleder: Arne Ytterbøe 1 Hann ,5 Få Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0817V0079 Grytdalen Valdansvarlig Per M. Lauvstad Jaktfeltnr: 0817J0140 Grytdalen Jaktleder: Per M. Lauvstad 1 Hann ,5 Ingen Ingen 30

31 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0817V0084 Bø/ Lone Valdansvarlig Magnar Austad Jaktfeltnr: 0817J0009 Bø-Lohne Jaktleder: Magnar Austad 1 Ho ,5 Få Ingen 2 Hann ,5 Få Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0817V0086 Bustrak/ Vik Valdansvarlig John Bustrak Jaktfeltnr: 0817J0006 Bustrak Jaktleder: John Bustrak Hann ,5 Ingen Ingen 1 Hann ,5 Ingen Ikke reg. 31

32 Valdnummer: 0817V0087 Ettestad Valdansvarlig Per Halvor Ettestad Jaktfeltnr: 0817J0077 Ettestad Jaktleder: Per Halvor Ettestad 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Valdnummer: 0817V0089 Fjellgårdane Valdansvarlig Olav Lia Jaktfeltnr: 0817J0022 Lia-Gautefall Jaktleder: Olav Lia Ho Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema Hann Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema Ho Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema 32

33 Valdnummer: 0817V0091 Vrålstad/Fiskevann Valdansvarlig Åsulf Vrålstad Jaktfeltnr: 0817J0034 Vrålstad/Fiskevann Jaktleder: Åsulv Vrålstad Ho Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema Hann Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema Valdnummer: 0817V0092 Tørnes/ Solem Valdansvarlig Reidar Rundkås Jaktfeltnr: 0817J0013 Tørnes-Solem Jaktleder: Reidar Rundkås Hann ,5 Ingen Ingen Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema Ho ,5 Få Ikke reg. Ho ,5 Få Ikke reg. Valdnummer: 0817V0094 Jysereid Valdansvarlig Emil Aubert Jaktfeltnr: 0817J0036 Jysereid Jaktleder: George Aubert 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 33

34 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0817V0101 Tveit Valdansvarlig Tyke Tveit Jaktfeltnr: 0817J0058 Tveit Jaktleder: Kjell Roger Holte 1 Hann ,5 En del Ikke reg. 4 Ho ,5 En del Ikke reg. 5 Ho ,5 En del Ikke reg. 6 Hann ,5 En del Ikke reg. Valdnummer: 0817V0102 Naas Valdansvarlig Nils Naas Jaktfeltnr: 0817J0079 Naas Jaktleder: Knut Kolloen 1 Hann ,5 Få Få 2 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Få Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 34

35 Valdnummer: 0817V0103 Lensegrav/ Våle Valdansvarlig Jørund Melås Jaktfeltnr: 0817J0015 Lensegrav/Våle Jaktleder: Jørund Melås Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Valdnummer: 0817V0104 Sannes Valdansvarlig Audun Solbraa Jaktfeltnr: 0817J0032 Sannes Jaktleder: Audun Solbraa 1 Ho ,5 En del Ingen 2 Ho ,5 En del Ingen 3 Ho ,5 En del Ingen 4 Hann ,5 En del Ingen 35

36 Valdnummer: 0817V0105 Lensegrav/ Li Valdansvarlig Robert S. Kaasa Jaktfeltnr: 0817J0065 Lensegrav-Li Jaktleder: Robert Svein Kaasa 1 Ho ,5 Få Ingen 2 Hann ,5 En del Ingen 3 Ho ,5 Få Ingen 4 Ho ,5 Få Ingen 5 Hann ,5 Få Ingen 6 Ho ,5 En del Ingen 7 Ho ,5 En del Ingen 8 Ho ,5 Få Ingen 9 Hann ,5 Få Ingen Valdnummer: 0817V0107 Høidalen Valdansvarlig Halvor Høidalen Jaktfeltnr: 0817J0125 Høidalen Jaktleder: Halvor Høidalen Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 36

37 Valdnummer: 0817V0109 Sandvik Valdansvarlig Jostein Straume Jaktfeltnr: 0817J0044 Sandvik Jaktleder: Jostein Straume Ho Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema Valdnummer: 0817V0110 Vrålstad Heimskog Valdansvarlig Olav Teigen Jaktfeltnr: 0817J0046 Vrålstad Heimskog Jaktleder: Olav T. Vrålstad Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema Valdnummer: 0817V0112 Holte Valdansvarlig Gunnar Heimholt Jaktfeltnr: 0817J0040 Holte Jaktleder: Thor Olav Holte 1 Hann ,5 Ingen Ingen 37

38 Valdnummer: 0817V0114 Fineid Valdansvarlig Eilev Solberg Jaktfeltnr: 0817J0042 Finneid Jaktleder: Eilev Solberg Hann ,5 Ingen Ingen 1 Ho ,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0817V0117 NÅSA/ EIKENES Valdansvarlig Stian Sannes Jaktfeltnr: 0817J0019 Nåsa-Eikenes Jaktleder: Stian Sannes 2 Hann ,5 Få Ingen 3 Hann ,5 En del Ingen Valdnummer: 0817V0118 SANNES OG Valdansvarlig Nils Olav Sunde Jaktfeltnr: 0817J0029 Sannes Jaktleder: Arne Lunde 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 38

39 Jaktfeltnr: 0817J0129 Statskog Henneseid A Jaktleder: Kjell Trygve Roalstad 1 Ho ,5 Få Ikke reg. 2 Hann ,5 Ingen Ikke reg. Jaktfeltnr: 0817J0136 Statskog Henneseid B Jaktleder: Bjørn Ørstavik 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0817J0150 Østre Henneseid Jaktleder: Svend Herman Bjerke 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0817J0152 Nestangen Jaktleder: Knut Berg-Jakobsen 1 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0817J0153 Sannesmoen Jaktleder: Per Stian Haustveit 1 Hann ,5 Få Ingen 39

40 Valdnummer: 0817V0120 SINGUSDAL Valdansvarlig Fritjof Opsahl Jaktfeltnr: 0817J0064 Omland Jaktleder: Viggo Opsahl 1 Ho ,5 Få Ingen 2 Ho ,5 Få Ingen 3 Hann ,5 Få Ingen 4 Hann ,5 Få Ingen Tenner forsvunnet. Jaktfeltnr: 0817J0069 Reiersdalen nordre Jaktleder: Jon B. Tangvald Ho Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema 1 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0817J0138 Fram-Reiersdalen Jaktleder: Olav Norem 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 40

41 Jaktfeltnr: 0817J0143 Singusdal jaktlag Jaktleder: Finn Vidar Braaten 1 Hann ,5 Ingen Ingen Høymyr; Arne Jørgen Melås 1 Ho ,5 Ingen Ingen Gustul; Jon Bjarne Onspien 1 Hann ,5 Få Ingen Bokkås; Nils Kåre Midtbø 1 Hann ,5 Få Ingen Heistad; Aage Thon 2 Ho ,5 Få Ingen Bokkås; Nils Kåre Midtbø 2 Hann ,5 Ingen Ingen Heistad; Aage Thon 2 Ho ,5 Ingen Ingen Høymyr; Arne Jørgen Melås 3 Ho ,5 Få Ingen Heistad; Aage Thon 3 Ho ,5 Få Ingen Bokkås; Nils Kåre Midtbø 4 Ho ,5 Få Ingen Bokkås; Nils Kåre Midtbø 4 Ho ,5 Ingen Ingen Heistad; Aage Thon 5 Ho ,5 Få Ingen Heistad; Aage Thon 6 Hann ,5 Få Ingen Heistad; Aage Thon Valdnummer: 0817V0121 Åse Vøllestad Skogen Valdansvarlig Øystein Stie Jaktfeltnr: 0817J0024 Åse Vøllestad Skogen Jaktleder: Øystein Stie Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema Hann Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema 10 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 11 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 41

42 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 7 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 8 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Valdnummer: 0817V0122 BØ/SOLLID- Valdansvarlig Runar Kleiv Jaktfeltnr: 0817J0004 Tveit-Kleppe Jaktleder: Atle Øvretveit 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Få Ingen 5 Hann ,5 Få Ingen Jaktfeltnr: 0817J0028 Bø-Sollid Jaktleder: Runar Kleiv 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 42

43 Valdnummer: 0817V0123 LAKSVANN STORVALD Valdansvarlig Knut Vefall Jaktfeltnr: 0817J0100 Vefald/Nesland Jaktleder: Jon Olav Øygarden 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Jaktfeltnr: 0817J0139 Heldal Jaktleder: Kjell Heldal 1 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0817J0144 Vefall - Straume Jaktleder: Knut Vefall 1 Hann ,5 Få Ingen 2 Hann ,5 Få Ingen 3 Hann ,5 Få Ingen Valdnummer: 0817V0124 FOSTVEIT-HAUGLAND Valdansvarlig Olav Fosstveit Jaktfeltnr: 0817J0003 Fostveit-Haugland Jaktleder: Tony Øverland 1 Ho ,5 Få Ingen 2 Ho ,5 Få Ingen 43

44 3 Hann ,5 Få Ingen 4 Ho ,5 Få Ingen Valdnummer: 0817V0125 Brødsjø Statskog Valdansvarlig 0 Jaktfeltnr: 0817J0154 Vølane A Jaktleder: 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Valdnummer: 0817V0129 Ytre Kroken Storvald Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0817J0001 Øygarden Jaktleder: Trond Arne Juklerød 1 Ho ,5 Få Ingen 2 Hann ,5 Få Ingen 3 Hann ,5 Få Ingen 4 Hann ,5 Få Ingen 5 Ho ,5 Få Ingen Jaktfeltnr: 0817J0023 Rødsfjell Jaktleder: Hans Haugland 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 44

45 Jaktfeltnr: 0817J0037 Åkre Kroken Jaktleder: Jens Tore Aakre Ho Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema 1 Ho ,5 Få Ikke reg. Jaktfeltnr: 0817J0039 Brødsjø-Juklerød Jaktleder: Gunnar Arne Brødsjø 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen Tanna er dobbeltkontrollert 3 Hann ,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0817V0130 Gabrolaget Tørdal Storvald Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0817J0008 Kleiva-Lohne Jaktleder: Trond Reiersdal 1 Ho ,5 Ingen Ingen 10 Hann ,5 Ingen Ingen 11 Hann ,5 Ingen Ingen 12 Ho ,5 Ingen Ingen 13 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen 5 Hann ,5 Ingen Ingen 45

46 6 Hann ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen 8 Hann ,5 Ingen Ingen 9 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0817J0010 Snøås Jaktleder: Øyvind Olsen 1 Ho ,5 Ingen Ingen 10 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 5 Ho ,5 Ingen Ingen Mor til felt kalv nr. 7 6 Hann ,5 Ingen Ingen 7 Hann ,5 Ingen Ingen Kalv til felt ku nr. 5 8 Hann ,5 Ingen Ingen 9 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0817J0124 Nordbø Tremyr (Gabrolaget) Jaktleder: Øystein Løite 1 Hann ,5 Ingen Ingen 10 Hann ,5 Ingen Ingen 11 Hann ,5 Få Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 46

47 5 Hann ,5 Ingen Ingen 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen 8 Ho ,5 Ingen Ingen 9 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0817J0132 Dale/ Lauvstad Jaktleder: Terje Austad 1 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 6 Ho ,5 Ingen Ingen 7 Ho ,5 Ingen Ingen 8 Hann ,5 Ingen Ikke reg. Jaktfeltnr: 0817J0158 Lindkjenn Jaktleder: Lars Morten Homleid 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann Ingen Ingen Mangler tenner. 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen 47

48 Valdnummer: 0817V0132 Åkre-Oseid Storvald Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0817J0054 Aakre/ Kaasheia Jaktleder: Arve Øystein Naas 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Manglet gevir på venstre side, knekt av. Jaktfeltnr: 0817J0117 Oseid I Jaktleder: Ole August Karlsen Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema Hann Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema Ho Ikke reg. Ikke reg. Fra slaktevektskjema 48