RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. -1-

2 Saksnr PS 1/15 PS 2/15 Innhold Endring av minsteareal for elg i Risør Behandling av søknad om bestandsplan for Risørhalvøya storvald for perioden PS 3/15 Kommunale mål for hjorteviltforvaltninga i Risør

3 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2015/425-0 Arkiv: K46 Saksbeh: Frode Lindland Dato: Endring av minsteareal for elg i Risør Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/15 Vilt- og innlandsfiskenemnda Bystyret Rådmannens innstilling: Med hjemmel i forskrift av 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt 7 og 8 fastsetter Risør bystyre : I Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Risør kommune. II Minsteareal for godkjenning av vald og tildeling av fellingstillatelser er som angitt i tabellen: Elg Hjort Rådyr Minsteareal: III Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves det som gjelder Risør kommune i forskrift av 5. juli 2001 nr om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Bykle, Grimstad, Risør, Tvedestrand og Åmli kommuner, Aust-Agder. -3-

4 Vedlegg: 1 Høringsuttalelser Kort resymé Saken omhandler endring av minsteareal for elg. En slik endring innebærer endring av forskrift som skal endelig vedtas i bystyret. Forskriften blir gjeldende etter at den er kunngjort i Lovdata. Saksopplysninger Gjeldende forskrift er fra 2001 og bør revideres da det med bakgrunn i utviklingen i elgbestanden er behov for å øke minstearealet for elg. I tillegg kom direktoratet med ny hjorteviltforskrift i 2012 der bever ble tatt ut av forskriften (den gamle omhandlet hjortevilt og bever). Ny beverforskrift har vært på høring, men er ikke fastsatt enda. I følge direktoratet skal denne fastsettes før jaktåret 2015/2016 og i henhold til forslaget som har vært på høring skal det ikke lenger fastsettes noe minsteareal eller minste tellende vannlengde. Bever tas følgelig ikke med i ny lokal forskrift. For hjort ble minstearealet endret til 5000 dekar i Det er ikke lagt opp til noen endring for hjort i denne omgangen. Basert på fellingsresultatene de siste årene, burde imidlertid minstearealet vært høyere. Rådmannen foreslår imidlertid å følge utviklinga noen år til før man tar en ny vurdering. Minstearealet på 500 dekar for rådyr har vært gjeldende i mange år. Dette har etter hvert fått begrensa betydning da Risørhalvøya storvald og Risør viltlag har kvotefri rådyrjakt. Definisjoner (fra rundskriv februar 2012 Viltloven forvaltning av hjortevilt): Minsteareal: Det tellende arealet som skal legges til grunn for hvert dyr det gis fellingstillatelse for. Vald: Det geografiske området som kommunen eller villreinnemnda godkjenner for jakt på arter av hjortevilt. Minsteareal benyttes av kommunen for å regulere antallet fellingstillatelser for elg, hjort og rådyr. Et vedtatt minsteareal har følgende rettsvirkninger: Den arealstørrelsen som normalt skal ligge til grunn for hver fellingstillatelse som jaktrettshaverne har krav på (ut fra bestandsmessige vurdringer kan kommunen fravike vedtatte minsteareal med inntil +- 50%). Arealstørrelsen på det minste sammenhengende området kommunen kan godkjenne som vald Grunnlag for utarbeidelse og godkjenning av bestandsplanområder (et bestandsplanområde må omfatte et areal tilsvarende minst 20 ganger minstearealet). Kommunen fastsetter minstearealet for elg, hjort, rådyr i en forskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune dersom det er vesentlig forskjell på beitegrunnlag, bestandstetthet eller skadepress. Ved fastsetting av forskjellige minstearealer, bør grensene mellom områder med ulikt minsteareal følge klare skillelinjer i terrenget. Fastsetting av minsteareal er det viktigste virkemiddelet i reguleringen av bestandsstørrelsen. Ingen forskrifter er gjeldende før de er kunngjort i Lovdata, hvilket innebærer at enhver kan finne ut minstearealet for sin kommune ved å søke på Lovdata sine nettsider. Minstearealet bør samordnes med de øvrige virkemidlene for å nå målene med hjorteviltforvaltningen. Andre virkemidler er fravik fra minstearealet og bestandsplanlegging. -4-

5 Rådmannen har hentet inn minstearealet for tilgrensede/nærliggende arealer: Tvedestrand daa (endring på gang, foreslått 5000 dekar i høring) Åmli daa i ytre, i midtre og i øvre sone (høringsforslag) Nissedal daa Drangedal daa (foreslått i høring) Vegårshei daa (nylig hevet fra 2500 daa) Gjerstad og daa (foreslått dekar i høring) Situasjonen i Risør er at vi har et vedtatt minsteareal for elg på 2500 dekar i kommunen, vedtatt i Gjeldende forskrift fra 2001 sier imidlertid at dette er 1000 dekar. Da minstearealet ble hevet til 2500 dekar i 2003, ble det ved en feil ikke meldt til Lovdata. Videre er også minstearealet på hjort endret i Planen er derfor å opprette en ny forskrift for Risør kommune der oppdatert minsteareal for hjortevilt (elg, hjort og rådyr) framgår. På de årene som har gått siden sist revisjon, har som kjent elgbestanden blitt ytterligere redusert og administrasjonen vurderer at den nå er nede på et bærekraftig nivå og at ytterligere reduksjon ikke er ønskelig. Det tellende elgarealet i Risør kommune er på daa. Selv om 50% -regelen blir benyttet fullt ut, kan kommunen med dagens minsteareal ikke tildele mindre enn 39 dyr/år. Dersom minstearealet økes til daa kan samlet tildeling i kommunen ligge i intervallet elg/år. Minstearealet bør også være i nærheten av det en forventer vil være gjennomsnittlig areal bak hver felte elg i de kommende årene. Et minsteareal på daa gir med vårt tellende elgareal 29 dyr/år. Før fastsetting av minsteareal skal kommunen vurdere følgende: Kommunens målsettinger for utvikling av bestanden(e) Bestandenes tetthet/størrelse og sammensetning, hovedsakelig basert på jaktstatistikk, sett elg/sett hjort og andre tilgjengelige opplysninger om bestandsutviklingen for vedkommende art i kommunen/regionen Beitegrunnlag og artens livsvilkår ellers, herunder sesongtrekk Eventuelle konflikter i forhold til jord-, hage- og skogbruk Viltpåkjørsler langs vei og jernbane samt annen irregulær avgang Andre mulige konfliktpunkter I endringa av hjorteviltforskriften fra 2012 ble det et krav at kommunene skulle lage kommunale mål for hjorteviltforvaltninga. Risør kommune har utsatt dette til ny bestandsplanperiode. Disse målsetningene blir derfor utarbeidet parallelt med denne saken. -5-

6 Statistikk vedrørende elgbestanden: Utvikling i antall felte elg i Risør Utvikling i antall dekar pr felte elg 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,

7 Utvikling på sett elg pr. jegerdag 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Utvikling på kalv/ku-forholdet (sett elg) Hannkalv Hunnkalv 10 0 Utvikling på slaktevekter kalv År Hanndyr 1 ½ år snittvekt Hanndyr 1 ½ år antall Hunndyr 1 ½ år snittvekt Hunndyr 1 ½ år antall Utvikling i slaktevekter på ungdyr Beitetaksering er sist utført i 2011 av Faun. Saken har vært på høring i 3 uker med høringsfrist 18. mars. Det kom inn uttalelser fra Risørhalvøya storvald, Risør Viltlag, Aust-Agder fylkeskommune, Vegårshei kommune og Åmli kommune. -7-

8 Risørhalvøya storvald mente man burde fortsette med dagens minsteareal på 2500 dekar og heller gjøre en ny vurdering om noen år når man hadde mer grunnlag/mer riktig grunnlag. Rådmannen har konkretisert og kommentert mer omkring uttalelsen under. Risør Viltlag var innstilt på å endre minstearealet, men mente man burde legge seg på 4000 dekar. Vegårshei og Åmli kommuner var positive til forslaget og hadde ingen øvrige merknader. Aust-Agder fylkeskommune uttalte at 5000 dekar virket som et fornuftig nivå samt at det synes riktig å endre minstearealet nå. Vurderinger Høringsinnspillene Risør Viltlag, Aust-Agder fylkeskommune, Åmli kommune og Vegårshei kommune hadde ingen vesentlige innvendinger mot forslaget. Rådmannen ser derfor ikke noen grunn til å kommentere disse noe nærmere. Rådmannen har følgende kommentarer til uttalelsen fra Risørhalvøya storvald («Uttalelse» er innspill fra storvaldet, mens «Kommentar» er rådmannens svar): Uttalelse: «Viser til høringsbrev vedrørende overnevnte, hvor kommunen i samråd med viltnemdas leder har besluttet å endre minstearealet for elg i Risør kommune.» Kommentar: Det er riktig at saken er drøftet med lederen i viltnemda. Men det må presiseres at det er viltnemda som kommunalt organ som avgjør saken. Videre at saken har fulgt den pålagte prosessen med høringsrunde og annonsering på hjemmeside samt i lokalavisa. Uttalelse: «Ved å bruke nåværende elg bestand er et dårlig argument. Særlig når elgbestanden er synset ut fra antall felte dyr og sett elg skjema det siste året.» Kommentar: Det er brukt data fra Hjorteviltregisteret. Det er hentet statistikk for de siste 10 årene. Det er derfor vanskelig å forstå at dette er «synsing» ut fra det siste året. Uttalelse: «Ved at flere jaktlag i kommunen IKKE har jaktet, enn det er jaktlag som har jaktet de siste årene, så vil dette gi et feil vurderingsgrunnlag. Dette gir også automatisk nedgang i antall jaktdager, sett elg og ikke minst felt elg pr areal i kommunen.» Kommentar: Totalt i Risør kommune har vi 19 jaktlag. 13 lag innenfor Risør Viltlag og 6 lag innenfor Risørhalvøya. Følgende statistikk viser hvor mange lag som har levert sett elg-skjema de siste ti årene: Det er riktig at tendensen viser at færre lag jakter. I gjennomsnitt er det likevel 17 av 19 lag som har levert og det er uansett betydelig flere lag som jakter enn de som lar være. Rådmannen er derfor ikke enig i at vurderingsgrunnlaget er for svakt. Uttalelse: «Videre benyttes det en beitetaksering fra 2008 og 2011 som grunnlag. Det er lenge siden 2011, og en ny beitetaksering burde vært utført før dette kan benyttes som argument.» -8-

9 Kommentar: Rådmannen er enig i at argumentet ikke står like sterkt siden beitetakseringa er fra Fauns konklusjon var imidlertid at elgbestanden burde reduseres til et nivå rundt 0,3 sett elg pr. jegerdagsverk. I Risør har vi stort sett ligget under dette de siste årene. Uttalelse: «La oss håpe at grunnen til endring av minsteareal ikke er en annen, som f.eks. og utestenge mindre jaktlag/områder.» Kommentar: Minstearealet for elg er foreslått endret på grunnlag av en stadig synkende tendens på antall felte elg og antall sette elg de siste 10 årene. Arealet bak hvert felte dyr er derfor nesten seks ganger så høyt som minstearealet. Dette tilsier at minstearealet bør heves, noe Risør Viltlag, nabokommunene og Aust-Agder fylkeskommune har støttet oss i. Det må videre påpekes at heving av minstearealet ikke vil utestenge Risørhalvøya fra jakt. Rådmannen ser at det har betydning for kravene til størrelsen på et bestandsplanområde (20x minstearealet), men dette endrer likevel ikke status for Risørhalvøya som er for små før en eventuell heving av minstearealet. Uttalelse: «Risørhalvøya storvald mener at minstearealet bør beholdes på dagens nivå, da en økning av minsteareal, vil kunne få feil utslag i enkelte områder.» Kommentar: Kommunen kan ved bestemte vilkår gjøre vedtak om fravik på minstearealet ved tildeling. Storvaldet har videre muligheten å fordele tildelt kvote ut til jaktlagene ut fra bestandsmessige forhold, beitesituasjon m.m. Basert på disse faktorene, ser ikke rådmannen at det foreligger godt nok grunnlag for å argumentere for to minstearealer i kommunen. Uttalelse: «Det er bekymringsfullt at grunneiere nå skal bli overprøvd av forvaltningsorganene. Det er ikke lenge siden det var i vinden at det skulle være større styring ut til grunneier, jaktlag og storvald.» Kommentar: En endring av minstearealet er ikke ment som noen kritikk til grunneiernes forvaltning. Det er nok helt riktig at elgbestanden kan variere en del fra område til område. For kommunen sett under ett er imidlertid tendensen for elgbestanden ganske klart nedadgående. Basert på de uttalelsene kommunen har fått, er dette synspunktet delt av de fleste. Hjorteviltregisteret er også et allment akseptert verktøy for å analysere elgbestanden og derav fatte vedtak. Nettopp for å fange opp lokale forhold, ble saken sendt på høring, annonsert på kommunens nettsider samt i lokalavisa slik at alle jaktlagene skulle ha mulighet til å formidle sitt synspunkt til storvaldet og kommunen. Dersom vilkårene er til stede, kan kommunen som nevnt fravike minstearealet. Videre er det også slik at Risørhalvøya og Viltlaget fremdeles kan fordele tildelt kvote til jaktlagene som de selv ønsker. Andre vurderinger: I konklusjonen til Faun i beitetakseringa for 2011 framgår det at: Beitetakseringene utført i 2011 viser at ROS artene, eik og bjørk utgjør elgens hovedføde i busksjiktet vinterstid. Furu beites i liten grad og skogskadene er derfor svært beskjedne for dette treslaget. Produksjonsevnen til ROS og eik er sterkt nedsatt som følge av hardt beitepress over tid. En kan ikke se noen reduksjon i beitepresset siden forrige taksering i 2008, heller tvert om. For å få en bedret kondisjon, er det høyst sannsynlig nødvendig å sørge for at den enkelte elg får økt tilgang til for av høy kvalitet. For å nå dette målet kan vi ikke se noen annen løsning enn å redusere tettheten. I takseringsrapporten vises det også til rapporten «Elgen i Aust-Agder 2011» hvor det er antydet at elgtettheten bør ned til et nivå tilsvarende under 0,3 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres (Gangsei 2011). -9-

10 Som det framgår av statistikken over (sett elg pr. jegerdag), så har Risør stort sett ligget under dette nivået de siste årene. Fra 2005 og fram til i dag har det jevnt over blitt observert færre elg. Fra 2011 til 2014 har det ligget under 0,3 sett elg pr. jegerdag, med unntak av Tilbakemeldinger fra jegerne samt at flere lag har utelatt å jakte, tyder også på at bestanden nå er relativt lav. Men rådmannen mener det vil være riktig å vurdere nye beitetakseringer for å følge utviklinga framover angående beitesituasjonen og bestandskondisjonen. Spesielt når vi vet at Risør med unntak av 2014 har hatt relativt bra nivå på avvirkninga de siste årene. Konflikten mot jord- og skogbruket vurderes som liten. Konflikten mot vei vurderes også som relativt liten. Basert på dokumentasjonen over, vil administrasjonen foreslå at minstearealet justeres slik at tildeling av fellingstillatelser kan gjøres med utgangspunkt i at bestanden skal holdes stabil inntil en ser en stabil bedring i kondisjon og kalveproduksjon. Dagens minsteareal innebærer som nevnt at kommunen ikke kan godkjenne en tildeling med mindre enn 39 elg pr år (ved maks utnyttelse av 50%-regelen). Jfr. statistikken over, vurderes dette å være for høyt. Basert på gjennomgangen ovenfor samt høringsinnspillene, vurderes det som riktig at minstearealet for elg endres til daa, gjeldende for hele kommunen. Administrasjonen ser ingen grunn til å operere med differensiert minsteareal mellom ulike deler av kommunen. Med bruk av 50%-regelen vil en kunne foreta de nødvendige differensieringene (tildele/godkjenne mellom 25 og 74 elg pr. år) og sannsynligvis kunne beholde daa som minsteareal i en god del år fremover. Rådmannen har også tillit til at godkjent kvote til valdene fordeles på en god måte til jaktlagene ut fra lokale forhold (bestandstetthet, beitetilgang m.m.). Rådmannens konklusjon Rådmannen anbefaler at Risør kommune gjennom forskriftsendring endrer sitt minsteareal for elg fra 2500 til 4000 dekar, gjeldende for hele kommunen. -10-

11 -11-

12 -12-

13 -13-

14 -14-

15 -15-

16 -16-

17 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2014/230-0 Arkiv: K46 Saksbeh: Frode Lindland Dato: Behandling av søknad om bestandsplan for Risørhalvøya storvald for perioden Utv.saksnr Utvalg Møtedato 2/15 Vilt- og innlandsfiskenemnda Rådmannens innstilling: Med hjemmel i 19 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt, avslås søknad fra Risørhalvøya storvald, datert , om bestandsplan for elg i perioden Vedtaket begrunnes med at arealkravet til et bestandsplanområde ikke er oppfylt, jfr. 19 i Hjorteviltforskriften. Risørhalvøya storvald vil bli tildelt kvote etter 21 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Ordningen med frie kvoter på rådyr for Risørhalvøya videreføres. -17-

18 Vedlegg: 1 Søknad om bestandsplan for Risørhalvøya storvald for perioden Kort resymé Risørhalvøya storvald søker om ny bestandsplan for elg i perioden Saksopplysninger Søknaden: I søknad datert har Knut Ove Eriksen på vegne av Risørhalvøya storvald søkt om godkjenning av bestandsplan for elg i perioden Risørhalvøya består av jaktlagene Ausland, Bossvik, Romundstad, Lindstøl, Barmen og Frydendal. Til sammen utgjør storvaldet dekar i følge Hjorteviltregisteret. Dagens bestandsplan gikk ut i 2013, men ble forlenget med 1 år, d.v.s. ut Det søkes om en kvote på 40 dyr for perioden I tillegg søkes det om videreføring av frie kvoter på rådyr. Regelverket: Forskrift om forvaltning av hjortevilt (også kalt Hjorteviltforskriften) er hjemmelsgrunnlaget i en slik sak. 14 sier følgende: Alle vald som inngår i et bestandsplanområde skal skriftlig tilslutte seg en forpliktende samarbeidsavtale om bestandsforvaltningen. Bestandsplanområdet må tilfredsstille arealkravet til å få godkjent bestandsplan, jf sier følgende: Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent, jf. 3. For bestandsplanområder skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellingskvoten årlig fordeles på de enkelte valdene. Når godkjent bestandsplan foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder. Prosessen i saken: Risørhalvøya storvald er flere ganger orientert om hvordan regelverket er. Dette har eksempelvis skjedd ved orientering på viltsamling samt gjennom brev fra kommunen. Det vises til brev datert der det ble påpekt at det var uaktuelt for Risørhalvøya å inngå i et felles bestandsplanområde med Risør viltlag. I brev datert har kommunen orientert om regelverket og invitert til samarbeid slik at Risørhalvøya og Risør viltlag kunne gå inn i et felles bestandsplanområde. Rådmannen mener på bakgrunn av dette at regelverket har vært godt kjent for storvaldet. -18-

19 Vurderinger Forskriften stiller et arealkrav på 20 x minstearealet. Med dagens minsteareal på 2500 dekar/elg, vil dette gi et arealkrav på dekar for å kunne godkjenne det som bestandsplanområde hvor man kan godkjenne en bestandsplan. Siden Risørhalvøya storvald har i underkant av dekar, er dette arealkravet ikke oppfylt. Dersom det skulle bli vedtatt å heve minstearealet til 4000 dekar, vil arealkravet øke til dekar. Rådmannen har ved flere anledninger tatt opp med Aust-Agder fylkeskommune kravet til et bestandsplanområde. De har vært tydelige på at arealkravet må oppfylles for å godkjenne en bestandsplan. Basert på de føringer og regelverk som foreligger, ser rådmannen ingen annen mulighet enn å avslå søknaden fra Risørhalvøya storvald om ny bestandsplan, jfr. 19 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Konsekvensen av dette er at Risørhalvøya storvald vil få direkte tildeling av elg fra kommunen, jfr. 21 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Når det gjelder rådyr, så mener rådmannen man kan fortsette ordninga med frie kvoter slik det er søkt om. -19-

20 -20-

21 -21-

22 -22-

23 -23-

24 -24-

25 -25-

26 -26-

27 -27-

28 -28-

29 -29-

30 -30-

31 -31-

32 -32-

33 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2015/599-0 Arkiv: K46 Saksbeh: Frode Lindland Dato: Kommunale mål for hjorteviltforvaltninga i Risør Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/15 Vilt- og innlandsfiskenemnda Rådmannens innstilling: Risør kommune vedtar følgende mål for forvaltning av hjortevilt i Risør kommune for perioden : Den kommunale forvaltningen av hjortevilt bygger på naturmangfoldloven og viltlovens 1: Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Overordnet målsetning: Risør kommune skal ha biologisk sunne bestander av elg, hjort og rådyr som utgjør en berikelse i naturen. Bestandene skal være bærekraftig i forhold til beitetilgang og skal ikke medføre uakseptable konflikter med trafikk, landbruksnæring og friluftsliv. Innenfor disse rammene skal elg, hjort og rådyr forvaltes til beste for verdiskapning, lokale jegerinteresser og allmenne naturinteresser. Elgens bestandskondisjon og produksjonsevne skal forbedres slik at jaktutbyttet over tid er stabilt og betydelig. Hjortestammen skal forvaltes slik at jaktutbyttet er noe økende i perioden, samtidig som en skal ha fokus på å begrense skader på skog og innmark. Rådyrstammen forvaltes i stor grad av grunneierne selv gjennom kvotefri jakt. Delmål: 1. Kommunen som tilrettelegger Kommunen skal gi bistand, råd og veiledning om viltforvaltning og bidra med faglige innspill til lokale viltlag, jaktlag og jegere, samt legge til rette for samarbeid og FoU-arbeid i lokalmiljøet. Kommunen skal benytte det nasjonale Hjorteviltregisteret til rapportering av fallvilt, «sett elg» og fellingsresultater. Sett hjort innføres først når fellingstallet ligger i størrelsesorden 30 hjort pr år. 2. Jaktorganisering Opprettholde en forvaltningsstruktur hvor jaktlagene inngår i bestandsplanområder som kan drive reell stammevis forvaltning. Bestandsplanområdene skal utgjøre en naturlig avgrenset enhet og ha et areal som er minst 20x minstearealet. Grunneierne som har organisert jaktrettighetene i slike bestandsplanområder skal ha et reelt og betydelig handlingsrom i forvaltninga av hjorteviltet. -33-

34 3. Bestandskondisjon Elgens kondisjon skal forbedres i løpet av målperioden Slaktevekten til 1,5-årige elg felt i målperioden skal vise stigende tendens fram mot Forvaltningen må fortsatt legges opp slik at elgbestanden står i forhold til beitesituasjonen. Nye registreringer av beitesituasjonen bør utføres for å dokumentere utviklinga. Vinterstammen bør holdes lav og beiteproduksjonen opprettholdes gjennom skogbrukstiltak. Viktige element i målet om økt vitalitet i elgstammen vil også være å spare produksjonsdyra samt et fokus på å selektere ut de små og svake dyrene. Vinterstammen av elg bør i hovedsak bestå av voksne produksjonsdyr. Det er et mål å øke kalveproduksjonen. Denne bør ut fra «sett elg»-registreringene i jakta overstige 0,55 kalv/ku i 2017, helst opp mot 0,6. Kalv/ku-forholdet bør overstige 0,6 før man legger opp til bestandsvekst. For hjort er det ønskelig med mer kunnskap. Inntrykket er imidlertid at bestanden er i vekst og at kondisjonen er god. Målsettinger for planperioden skal være en kontrollert vekst i kommunen. Samtidig må det være et fokus at skadene for jord- og skogbruket ikke øker. 4. Hjortevilt og trafikk Det er et mål at det forekommer minst mulig påkjørsler av hjortedyr på vei og jernbane. Kommunen skal være pådriver overfor Statens vegvesen for at det blir utført forebyggende tiltak mot viltpåkjørsler langs veier for at dette kan nås. Kommunen skal registrere alle trafikkulykker med hjortedyr i det nasjonale Hjorteviltregisteret. 5. Hjortevilt Det lave konfliktnivået mellom hjortevilt og skader på skog og innmark i Risør skal opprettholdes. Så lenge det bare år om annet felles hjortevilt i nødverge eller som skadedyr er konfliktnivået akseptabelt. 6. Næring og rekreasjon Det er et mål at det tilbys et større spekter og omfang av jakttilbud. Jakttilbudet med høy grad av tilrettelegging og fokus på arbeidsplasser for landbruksnæringen skal økes. Samtidig skal det være et godt tilbud av «tradisjonell bygdejakt» med lavere grad av tilrettelegging som aktivum for lokalbefolkningen. -34-

35 Vedlegg: Mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder , vedtatt av fylkestinget 13. desember Forskrift om forvaltning av hjortevilt, fastsatt av Miljødirektoratet 10. februar Saksopplysninger I 2012 fastsatte Miljødirektoratet ny forskrift om forvaltning av hjortevilt. Her framkommer det at kommunen skal fastsette målsetninger for hjorteviltforvaltninga (forvaltning av elg, hjort og rådyr). 3 sier følgende: Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Lederne i Risørhalvøya storvald, Risør Viltlag og Viltnemda er orientert om saken. Bestandsplanperioden gikk ut i 2014 for Risørhalvøya og Risør Viltlag. Dette gjelder planer for elg. Dette innebærer at ny bestandsplan nå må til godkjenning for kommende periode ( ). I hjorteviltforskriften heter det at bestandsplanen skal være i tråd med de kommunale målsetningene, jfr. 19 i hjorteviltforskriften: Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent, jf. 3. Det er derfor naturlig at disse vedtas nå samt at Viltlaget er kjent med målsetningene og har mulighet for å ta hensyn til de kommunale målene i sin utarbeidelse av bestandsplanen. Aust-Agder fylkeskommune har vedtatt mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder (fylkestinget 13. desember 2011). Det er naturlig at kommunen i stor grad legger disse til grunn når de kommunale målene skal fastsettes. Det legges opp til at målsetningene gjennomgås og eventuelt revideres i forkant av neste bestandsplanperiode. Vurderinger Risør kommune har ikke utarbeidet slike målsetninger tidligere og har derfor ikke noe grunnlag for å vurdere måloppnåelse. Følgende dokumentasjon/statistikk ligger til grunn for målsetninger om bestandskondisjon: -35-

36 Kalv/ku 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 År Hanndyr 1 ½ år snittvekt Hanndyr 1 ½ år antall Hunndyr 1 ½ år snittvekt Hunndyr 1 ½ år antall I årene som kommer vil det være viktig å holde en god balanse mellom beitetilgang og bestand, som sikrer en god kondisjon i stammene og god produksjon. Det vil også være viktig å spare de gode produksjonsdyra dersom man vil øke produksjonen. Samtidig er det nok viktig å ha fokus på at man selekterer ut små og svake dyr. Rådmannen mener også det kan være fornuftig å vurdere nye beitekartlegginger for å dokumentere utviklinga i elgens mattilgang. Dersom produksjonen ikke tar seg opp, må man være forsiktig med å minske uttaket. Først når man ser klare tegn på at veksten tar seg opp kan man bygge opp igjen stammen så langt det er grunnlag ut fra tilgang på beite. De kommunale målsetningene er tenkt å være overordnet retningslinje for storvaldene, samtidig som den skal være relativt romslig. -36-

37 Vedtatt av fylkestinget Mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder Overordnet målsetting: Aust-Agder fylke skal ha biologisk sunne bestander av elg og hjort som utgjør en berikelse i naturen. Bestandene skal være bærekraftige i forhold til beitetilgang og skal ikke medføre uakseptable konflikter med trafikk, landbruksnæring og friluftsliv. Innenfor disse rammene skal elg og hjort forvaltes til beste for verdiskapning, lokale jegerinteresser og allmenne naturinteresser. Elgens bestandskondisjon og produksjonsevne skal forbedres slik at jaktutbyttet over tid er stabilt og betydelig. Hjortebestanden skal økes til en tetthet hvor hjorten bidrar som et viktig jaktobjekt over hele fylket. Delmål: 1. Fylkeskommunen som tilrettelegger og kontrollør Fylkeskommunen skal gi kommuner, organisasjoner og bedrifter bistand, råd og veiledning i saker om viltforvaltning. Fylkeskommunen skal aktivt bidra med faglige innspill til kommunene, bestandsplanområder og jegere, samt legge til rette for samarbeid og FoUarbeid i regionen. Alle kommunene skal innen 2013 benytte det nasjonale Hjorteviltregisteret til rapportering av fallvilt, sett elg/sett hjort og fellingsresultater. Sett hjort skal benyttes i alle kommuner med høyere fellingstall enn 30 hjort per år. Fylkeskommunen skal kontrollere at kommunene gjennomfører sine plikter i hjorteviltforvaltningen, med særlig vekt på å følge opp bruken av Hjorteviltregisteret. 2. Jaktorganisering Etablere en forvaltningsstruktur hvor jaktfeltene (jaktlagene) inngår i bestandsplanområder som kan drive reell stammevis forvaltning. Det er et mål at innen 2015 skal 75 % av tellende areal ligge i bestandsplanområder som dekker hele kommunen, utgjør en naturlig avgrenset enhet eller har et areal som er minst 30x minstearealet for elg. Grunneiere som organiserer jaktrettighetene i slike bestandsplanområder skal ha et reelt og betydelig handlingsrom i forvaltningen av elg og hjort. 3. Bestandskondisjon Elgens kondisjon skal forbedres i løpet av målperioden Jaktutbyttet skal på denne måten økes i forhold til antall dyr i vinterstammen. Slaktevekten til 1,5-årige elg felt i målperioden skal vise stigende tendens og overstige 120 kg i Hjortebestandens høye produktivitet skal opprettholdes. Man skal i løpet av målperioden legge grunnlaget for å overvåke hjortens bestandskondisjon ved å samle inn slaktevekter for hjort. Side 1 av 2-37-

38 Vedtatt av fylkestinget Elg/ hjort og trafikk Minst mulig påkjørsler av elg og hjort både på vei og jernbane. Målet er at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 3 % av jaktuttaket på fylkesnivå, eller 10 % i noen enkeltkommune, i perioden Uavhengig av jaktuttakets størrelse er målet at maksimalt 60 elg og hjort årlig drepes som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel i målperioden. Alle kommunene skal dokumentere og kartfeste trafikkulykker med elg og hjort i det nasjonale Hjorteviltregisteret. 5. Elg/ hjort og skog/innmark Det lave konfliktnivået mellom elg og hjort og skader på skog og innmark i Aust-Agder skal opprettholdes. Dersom mindre enn 5 elg og hjort årlig felles i nødverge eller som skadedyr tas det som tegn på et akseptabelt konfliktnivå. 6. Elg/ hjort som næring Det er et mål at det tilbys et større spekter og omfang av jakttilbud. Jakttilbudet med høy grad av tilrettelegging og fokus på arbeidsplasser og inntjening for landbruksnæringen skal økes. Samtidig skal det være et godt tilbud av tradisjonell bygdejakt med lavere grad av tilrettelegging som aktivum for lokalbefolkningen. 7. Elg/ hjort og biologisk mangfold Elg og hjort skal ikke utgjøre noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Beiting fra elg og hjort skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biologisk mangfold i skog som eksempelvis osp, eik og rogn. 8. Naturopplevelser og jegerrekruttering Elgjakta (og hjortejakta) skal være et høydepunkt for jegere og lokalsamfunn. Jakta skal ha stor samfunnsaksept og føre lokale jakttradisjoner videre. Det skal være god spredning i kjønn og alder blant jegerne. I 2015 er målet at det skal være minst 3000 elgjegere og 2000 hjortejegere i Aust-Agder. Elg og hjort skal gi friluftsfolket fine naturopplevelser. Side 2 av 2-38-

39 -39-

40 -40-

41 -41-

42 -42-

43 -43-

44 -44-

45 -45-