Hjorteviltplan for Os kommune

Transkript

1 Hjorteviltplan for Os kommune Foto: Magne Idar Bakken Produktet er utarbeidet av Naturdata AS Vedtatt xxxxx 2015

2 Sammendrag Denne Hjorteviltplanen er utarbeidet av Naturdata as i tett samarbeid med Os kommune i perioden januar 2015 oktober Hjorteviltplanen er et målsettingsdokument som med bakgrunn i eksisterende data, erfaringer og valg beskriver hvilke tiltak som bør settes i gang for å nå ønskede målsettinger på kort og lang sikt. Bakgrunnen for å utvikle en Hjorteviltplan er at forskrift om forvaltning av hjortevilt av pålegger kommunene at de skal ha etterprøvbare mål for forvaltningen av alle hjorteviltarter som det er åpnet for jakt på. Hjorteviltplanen omfatter vesentlig elg, men det er tatt med noe om rådyr og hjort. Faggrunnlaget i planen gir en generell innføring rundt de faktorer som påvirker elgens bestandsdynamikk. Her viser vi hva som bestemmer bestandsveksten og tettheten av elg, hvordan beitetilgangen virker inn på bestanden, betydningen av jakt, andre faktorer, og valg av bestand. Et eget kapittel beskriver overvåkingsmetoder, styringsverktøy og forvaltningsmål på generelt grunnlag. Jakttekniske forhold er spesifikt beskrevet. Os kommune er delt i region vest og region øst. De langsiktige målsettingene i region vest er å stabilisere eller muligens å øke bestanden noe, slik at man kan felle noen flere dyr pr. år. De langsiktige målsettingene i region øst er å stabilisere bestanden målt i antall skutte dyr. Det er liten fallviltproblematikk i Os kommune, men kommunen ønsker uansett at denne holdes lav og om mulig reduseres ytterligere. Os kommune inngår i rettighetsorganisasjonen Nord-Østerdal Røros Elgregion (NØRE) og Os kommune jobber for et nært samarbeid med NØRE. Os kommune har samarbeid med sine nabokommuner, og kommunen ønsker å samarbeide med alle kommuner innenfor elgens naturlige leveområder slik at det blir en mest mulig fornuftig forvaltning. Os kommune vektlegger å tilpasse størrelsen på elgstammen til beitegrunnlaget og prioriterer derfor dette. Beitegrunnlaget vurderes på grunnlag av jevnlige beitetakseringer i regi av Elgregionen (NØRE) i hele elgens leveområde. Forord Arbeidet med denne Hjorteviltplanen startet opp i januar 2015 og ble avsluttet høsten Vi takker for et meget godt samarbeid med Os kommune og ønsker kommunen lykke til med den framtidige forvaltningen av elg, hjort og rådyr. Røyrvik, oktober 2015 Geir Flakken Daglig leder 2 Foto: Magne Idar Bakken

3 Innhold 1. Avtaleparter Bakgrunn Hvorfor en kommunal Hjorteviltplan? Rammeverk for elgforvaltningen Viltlovens formålsparagraf Faggrunnlaget Hva bestemmer bestandsvekst og tetthet av elg? Beitetilgang Betydningen av jakt Andre faktorer Valg av elgbestand Overvåkingsmetoder, styringsverktøy og forvaltningsmål Overvåkingsmetoder og målparametere Bestandstetthet, avgang og struktur Bestandskondisjon Beiteforhold og skogskader Jaktinnsats og jakttekniske forhold Styringsverktøy for forvaltningen Forvaltningsmål Overordna mål Langsiktige mål Kortsiktige mål Jaktområder, overvåkingsdata og bestandsutvikling i region vest i Os kommune Elgjaktområder og valdstruktur i region vest Tilgjengelige overvåkingsdata fra region vest Elgens bestandsutvikling i region vest Hvor mange elg er det i region vest? Forvaltningsmål for region vest i planperioden Overordna mål for elgforvaltningen i region vest Kortsiktige og langsiktige mål for elgforvaltningen i region vest Utfyllende kommentarer for region vest Jaktområder, overvåkingsdata og bestandsutvikling i region øst i Os kommune Elgjaktområder og valdstruktur i region øst Tilgjengelige overvåkingsdata fra region øst Elgens bestandsutvikling i region øst Hvor mange elg er det i region øst? Forvaltningsmål for region øst i planperioden Overordna mål for elgforvaltningen i region øst Kortsiktige og langsiktige mål for elgforvaltningen i region øst Utfyllende kommentarer for region øst Fallviltsituasjonen i Os kommune Forvaltning av hjort og rådyr i Os kommune Hjort Rådyr Generelt hjort / rådyr Rekruttering til jakt Skadeskyting og ettersøk Vilt, jakt og samfunn Innsamling av data Årlig revisjon Rullering av bestandsplaner Tiltak for å nå langsiktige mål og mål i bestandsplanperioden Formalia Hjorteviltåret, datoer, frister og rapportering Viktige datoer å forholde seg til Endring av minsteareal

4 1. Avtaleparter Denne Hjorteviltplanen er utarbeidet av Naturdata i 2015 i tett samarbeid med Os kommune. Dette skal være et styringsdokument for utviklingen i elgbestanden for perioden der målene som er satt skal være etterprøvbare ved slutten av 5-årsperioden. 2. Bakgrunn 2.1 Hvorfor en Kommunal Hjorteviltplan? Produktet Kommunale Hjorteviltplaner ble utviklet av Naturdata, slik at kommunene og rettighetshaversiden skal kunne etterprøve om de når sine langsiktige mål for forvaltning av hjorteviltbestanden. NINA rapport 383 Kommunal viltforvaltning (2008) viser at få kommuner har etterprøvbare mål for hjorteviltbestanden i et langsiktig perspektiv. Etter 3 i forskrift om forvaltning av hjortevilt av skal kommunene ha etterprøvbare mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr. Dette produktet skal hjelpe kommunen og rettighetshaversiden til å tenke målrettet på hvordan man ønsker at den framtidige hjorteviltbestanden i kommunen skal være og at dette underveis kan etterprøves og evalueres. 2.2 Rammeverk for elgforvaltningen Det er Stortinget gjennom Miljøverndepartementet som legger rammene for hvordan hjorteviltforvaltningen skal gjennomføres. Disse utøver sin politikk gjennom fylkeskommunen og ut til kommunen. Etter at det ble bestandsplanbasert forvaltning av hjortevilt, er det rettighetshaversiden som har ansvaret for å utarbeide bestandsplaner i tråd med offentlige føringer. Kommunen har avgjørelsesmyndighet i hjorteviltforvaltningen og er den naturlige samarbeidspartner for rettighetshaversiden. 2.3 Viltlovens formålsparagraf Viltlovens formålsparagraf ( 1) uttrykker formålet med viltloven: Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæringen og friluftslivet. I dette ligger det at kommunen blant annet har et bredt ansvar opp mot biologisk mangfold. Kommunen skal sette rammene for hvor mye som kan høstes. 3. Fagrunnlaget For å ha en god elgforvaltning er det en forutsetning at vi kjenner til hvordan elgen påvirker omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker elgen. Vi vil her kort omtale flere forhold rundt elgens bestandsutvikling og utøvelsen av elgjakt som er relevante for å drive en målrettet elgforvaltning. 3.1 Hva bestemmer bestandsveksten og tettheten av elg? Det faktum at bestandens vekstrate synker med økende tetthet betyr at det alltid vil finnes et tak for hvor mange elg vi kan ha i et område. Dette taket kaller vi elgens økologiske bæreevne. Ved den økologiske bæreevnen vil fødselsraten i bestanden tilsvare den naturlige dødelighetsraten, hvilket betyr at det ikke skapes et høstbart overskudd. Ved lavere bestandstettheter vil fødselsraten være høyere enn dødelighetsraten, og det skapes et overskudd som kan høstes ved jakt. 4

5 Teoretisk sett finnes det en tetthet der bestanden produserer maksimalt antall kalver (maksimalt bærekraftig uttak). Ved lavere tettheter vil hver enkelt elgku produsere flere avkom, men antallet elgkyr i bestanden er få. Ved høyere tetthet vil det være flere elgkyr i bestanden, men antall kalv pr. ku er lavt. Maksimal kalveproduksjon oppnås ved moderate tettheter. Tettheten for maksimalt bærekraftig uttak vil imidlertid variere over tid og mellom områder avhengig av klima og lokale næringsbetingelser. Av den grunn er det svært krevende å finne hvilken tetthet som gir størst avkastning. I tillegg vil ofte andre forhold være vel så viktig ved valg av elgtetthet som hensynet til det høstbare overskuddet Beitetilgang Vekstraten i en elgbestand ved fravær av jakt bestemmes blant annet av tilgangen på mat. Ved høy tilgang til næringsrik mat vil elgen kunne vokse raskt, bli tidlig kjønnsmoden, produsere tvillingkalver tidlig i livet og ha høy naturlig overlevelse. Når antallet dyr øker vil det bli mindre mat pr. individ. Dette kan føre til høyere dødelighet og redusert produktivitet i bestanden. I den grad tilgangen til mat vinterstid er minimumsfaktoren, vil den naturlige dødelighetsraten, inkludert fosterdød, øke med økende tetthet. Alternativt kan bestandsveksten begrenses som følge av lav tilgang til næringsrik mat i løpet av sommeren, noe som fører til lav kroppsvekt. Under slike forhold må elgkyr vokse over flere år før de når kjønnsmoden størrelse og alder, og færre voksne kyr vil oppnå tilstrekkelig kondisjon til å produsere tvillinger. I de fleste norske bestander vil antagelig både sommer- og vinterbeiteforholdene virke begrensende, men i varierende grad avhenge av lokale forhold Betydningen av jakt Den viktigste dødelighetsårsaken for elg i Norge er jakt. Det er også den eneste effektive metoden for å regulere elgbestanden ved tettheter under den økologiske bæreevnen. Ved å variere jakttrykket kan vi øke og redusere tettheten, indirekte påvirke beitetrykket, antall trafikkulykker, slaktevekter og kyrnes fruktbarhet. Via selektiv jakt kan vi også påvirke bestandens kjønns- og alderssammensetning, og indirekte produktiviteten i elgbestanden. Felles en høy andel okser vil bestanden få en høy andel kyr, som fører til høy kalveproduksjon for en gitt vinterbestand. Dette vil være tilfelle inntil andelen okser i bestanden blir for lav til at alle kyrne blir bedekt. Ved redusert avskyting av kyr vil elgkyrne også leve lengre, noe som øker sannsynligheten for at de når høyproduktiv alder (5-13 år). Blir kjønnsforholdet svært skjevt med få okser kan dette få uheldige økologiske og genetiske konsekvenser. Fokuseres jakta mot yngre uproduktive dyr (kalv og 1 ½ åringer) vil fruktbarheten i bestanden i mindre grad påvirkes mellom år enn hva som kan bli tilfelle dersom jakta fokuseres på eldre produktive kyr. Ved høyt uttak av unge dyr kan vi dessuten felle flere dyr for en gitt vinterbestand enn om jakta fokuseres mot eldre dyr. Foto: Magne Idar Bakken Foto: Arne Nyaas Foto: Styrkar Wadsten 5

6 Foto: Magne Idar Bakken En rekke ulike avskytningsprofiler er utviklet for å dekke forskjellige ønsker (eks. maksimal mengde kjøtt, maksimalt antall okser, maksimalt antall dyr), men mange av dem kan være svært krevende å gjennomføre i praksis. Ekstreme varianter kan også få vidtrekkende økologiske og genetiske konsekvenser dersom de gjennomføres. Det er derfor å anbefale at forvaltningen velger blant de mindre ekstreme avskytingsprofilene, det vil si en avskyting som ikke avviker mye fra bestandens kjønns- og aldersstruktur Andre faktorer Ved dagens bestandstetthet utgjør antallet trafikkdrepte elg på vei og jernbane om lag 5-6 % av jaktuttaket i Norge, men vesentlig mye mer enn dette i områder med mye trafikk. Fordi antallet trafikkulykker med elg synes å forholde seg relativt proporsjonalt med antallet elg i et område, vil forvaltningens valg av avskyting påvirke antallet trafikkulykker. Også varierende snødybde, temperatur og trafikkvolum påvirker antallet elgpåkjørsler. Økende tetthet av elg kan over tid virke negativt på produksjonen og uttaket av trevirke. Furu, samt rogn, osp og selje/vier (ROS-arter) og i mindre grad bjørk er arter som kan bli utsatt for høyt beitetrykk. Høyt beitetrykk fører til mindre beitebar biomasse, noe som på sikt kan virke negativt på elgens kroppsvekst og kalveproduksjon. Elgen har få naturlige fiender, men ulv og bjørn kan utgjøre en trussel. Det er i hovedsak innenfor kjerneområdene og grenseområdene mot Sverige at predasjon fra rovdyr er et problem. Resultater fra et kjerneområde for bjørn i Sverige viser at bjørnen tok 26 % av elgens kalveproduksjon de første fire ukene etter fødselen. Elgkua kompenserte delvis for dette tapet ved å produsere 50 % flere kalver året etter sammenlignet med kyr som ikke mistet kalven. Vanligvis vil uttaket fra rovdyr komme i tillegg til jaktuttaket og forvaltningen må derfor nedjustere jakttrykket i områder som er påvirket. 3.2 Valg av elgbestand Elgbestanden i et område er et produkt av lokale ønsker, forvaltningsevne og biologiske føringer. Bestandstetthet, struktur og avskyting er i dag gjenstand for politiske valg på kommunenivå, noe som sikrer stor grad av lokal medvirkning. Avhengig av om forvaltningen makter å følge opp de politiske ønskene, vil valgene ha konsekvenser for elgens bestandskondisjon, samt konsekvenser for andre samfunnsinteresser. Om en velger høy bestandstetthet i forhold til den økologiske bæreevnen, kan vi forvente høyt beitetrykk og lavere bestandskondisjon enn om den ønskede tettheten er lav. Høy tetthet vil føre til mange observasjoner av elg og tillater et relativt høyt jaktuttak, noe som ofte oppfattes som attraktivt av jaktinteressene. I likhet med annen ressursforvaltning er det imidlertid viktig at man ser elgen i et samfunnsperspektiv. Høyere beitetrykk vil øke sannsynligheten for skader på kommersiell skog og høye tettheter øker risikoen for trafikkulykker med elg. Høye tettheter av elg kan også føre til flere problemindivider, for eksempel elg som forviller seg inn blant bebyggelsen, og mer intensiv elgjakt kan oppfattes negativt av andre friluftslivsutøvere. Valg av bestandstetthet og struktur har også konsekvenser for andres muligheter til å oppleve elg i ulike kjønns- og aldersgrupper (eks. storokser) i skogen. 6

7 4. Overvåkingsmetoder, styringsverktøy og forvaltningsmål For å forvalte elgstammen på en god måte er det viktig å benytte tilgjengelige overvåkingsmetoder og forvaltningsverktøy, samt å sette realistiske forvaltningsmål. 4.1 Overvåkingsmetoder og målparametere Overvåkingsmetodene kan grovt deles i tre kategorier avhengig av hvilke parametere de har til hensikt å overvåke: 1) Bestandstetthet, avgang og struktur 2) Bestandskondisjon 3) Beiteforhold og skogskader I tillegg er det viktig at forhold som omhandler selve jaktutøvelsen registreres og overvåkes Bestandstetthet, avgang og struktur I Norge er det vanligst å benytte endringer i jaktuttak og antall sett elg pr. jegerdag (observasjonsraten) som mål på endringer i bestandstetthet. Endringer i observasjonsraten er det mest presise målet på endringer i tetthet da denne er uavhengig av jaktkvote og i tillegg avpasses i forhold til innsatsen (antall jegerdager). For å få rimelig presise indekser bør antallet observasjoner være større enn 500 og antallet jegerdagsverk større enn Stor variasjon i jaktinnsatsen mellom år kan påvirke presisjonen av observasjonsraten ettersom mange jegere har en tendens til å se færre elg pr. jegerdag enn få jegere. Jaktuttaket gir ofte et forsinket speilbilde av bestandstettheten fordi det er jakta som skaper bestandsendringene. Det betyr at jaktuttaket vil forbli høyt i ett til to år etter at bestanden har begynt å synke og tilsvarende forbli lavt i ett til to år etter at bestanden har begynt å øke. Utviklingen i antall elg drept i trafikken kan også benyttes som et grovt mål på utviklingen i bestandstettheten, men denne indeksen er svært følsom for variasjon i klima. I snørike vintre vil ofte en større andel av bestanden drepes i trafikken enn i snøfattige vintre. Jaktuttaket, observasjonsraten og antallet elg drept i trafikken avspeiler de relative endringene, men ikke det faktiske antallet dyr i bestanden. Flytellinger eller elgmøkktellinger kan benyttes for å få oversikt over det totale antallet dyr på vinteren, men disse metodene er ressurskrevende og er forbundet med andre typer usikkerhet. En annen måte å få et grovt mål på vinterbestanden (VB) er å benytte følgende formel: VB = JU/(KA-NDR/1-KA) hvor JU er jaktuttaket, KA er den observerte kalveandelen (beregnet fra alle kjente dyr) og NDR er den naturlige dødelighetsraten i bestanden. Sistnevnte er i snitt omkring 5 % i norske bestander, men kan være høyere i områder med høy trafikkbelastning og rovdyrpredasjon. VB vil gi et rimelig estimat på vinterbestanden så lenge bestanden ved estimeringstidspunktet er relativt stabil (sett elg pr. jegerdag endrer seg lite mellom år), oppdagbarheten av kalv ikke skiller seg mye fra oppdagbarheten av andre kjønns- og aldersgrupper, og andelen kalv som observeres ikke avviker mye fra andelen kalv som felles. For å redusere innflytelsen av tilfeldigheter bør JU og NDR være gjennomsnittet fra de tre siste årene. Foto: Magne Idar Bakken Foto: Arne Nyaas 7

8 Foto: Arne Nyaas I tillegg til endringer i det absolutte antallet er det vanlig å overvåke kjønns- og aldersstrukturen i jaktuttaket, i sett elg-materialet og for elg drept i trafikken. Slik informasjon kan være avgjørende for å forstå endringene i bestandstettheten og er dessuten viktige styringsverktøy. Felte elg rapporteres i dag som kalv, åringsdyr og eldre for begge kjønn og bør overvåkes på samme nivå. Det samme er tilfelle med elg drept i trafikken. Tilsvarende bør en holde en oversikt over endringene i andel observerte kalv av alle kjente dyr, samt antall kyr observert per okse. Foto: Arne Nyaas Bestandskondisjon Endringer i bestandskondisjonen overvåkes best ved å følge utviklingen i slaktevekter for kalv og åringsdyr fordelt på kjønn, samt utviklingen i kalveproduksjon fra sett elg. Slaktevektene bør registreres fra så mange dyr som mulig og fra alle delområder av kommunen. Fra sett elg er det vanlig å registrere endringer i andel ku med kalv ((kalv1+kalv2) / (kalv0+kalv1+kalv2)) og antall kalv pr. kalvku (1 + (kalv2/(kalv1+kalv2)). Om disse ratene multipliseres med hverandre får vi antall kalv pr. ku. Et unntak er hvis det også observeres single kalver. I så fall bør antall kalv pr. ku beregnes som sett antall kalv delt på sett antall ku. I områder der fordelingen av kalv og ku i avskytingen varierer lite mellom år vil disse ratene gi et godt bilde på endringen i kalverekruttering. Stor variasjon i antall kalv skutt pr. ku kan medføre feilvariasjon i ratene mellom år, særlig i andelen ku med kalv. Både slaktevekter og kalverekrutteringsratene vil endre seg i takt med endrede levebetingelser. Til forskjell fra bestandstettheten, som responderer spontant på endringer i jakttrykk, vil bestandskondisjonen ofte respondere med en tidsforsinkelse på endringer i levebetingelser. I mange deler av landet med tidligere høy tetthet er bestandskondisjonen fortsatt lav selv fem til ti år etter en bestandsreduksjon. Ambisjoner om å øke bestandskondisjonen vesentlig bør derfor være langsiktige, særlig i områder som har hatt høy elgtetthet over lengre perioder Beiteforhold og skogskader I økende grad gjennomføres det takseringer av beitetilbudet og beitetrykket samt beiterelaterte skogskader i elgkommuner. Så lenge disse gjennomføres systematisk over representative områder, bidrar de med verdifull informasjon for forvaltningen. Det er fortsatt uvanlig å gjennomføre slike takseringer på en årlig basis, men i den grad det gjennomføres en gang i planperioden kan de benyttes som målparametre å forvalte etter. Opplysninger fra Landsskogstakseringen kan benyttes som et supplement for utfyllende informasjon. Foto: Magne Idar Bakken Jaktinnsats og jakttekniske forhold I tillegg til biologiske forhold er det av interesse å kjenne til utviklingen i jaktinnsatsen og jakttekniske forhold. Dette inkluderer utviklingen i antall vald, jaktlag, jegere og jegerdager. Tilsvarende er det av interesse å vite noe om endringer i jaktpraksis

9 (løshund, bandhund, drivjakt) da dette kan ha betydning for tolkningen av sett elg-data. Kvaliteten på jaktutøvelsen kan også overvåkes, for eksempel ved å vurdere antall ettersøk i forhold til antall skutte dyr. Det er i dag påbudt å rapportere ettersøk etter påskutte dyr til kommunen, dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat. En øking / minking i antall ettersøk kan gi en pekepinn på kvaliteten av jaktutøvelsen. 4.2 Styringsverktøy for forvaltningen Jakt er det viktigste og mest effektive styringsverktøyet for forvaltningen. Ved å endre på kvoter og kvotesammensetning, kan forvaltningen øke og senke bestandstettheten, og endre kjønns- og aldersstrukturen i bestanden. Dette vil i sin tur påvirke bestandskondisjonen og få konsekvenser for andre samfunnsinteresser. Forvaltningen kan også igangsette andre tiltak for å nå sine forvaltningsmål. Støtteforing gjennomføres i en viss grad for å redusere beitetrykket på skogen eller for å holde elgen borte fra vei og jernbane. Tilsvarende kan antall trafikkpåkjørsler reduseres ved bruk av andre ulykkesdempende tiltak. 4.3 Forvaltningsmål Overordna mål De overordna målene bør være av generell art og reflektere hvilke hovedprioriteringer som ønskes av elgforvaltningen i kommunen. Disse bør ikke avvike mye fra de nasjonale målsetningene for hjorteviltforvaltningen. Dette for å synliggjøre at kommunen forvalter elgen innenfor de forvaltningsrammene de er delegert ansvaret å forvalte innenfor Langsiktige mål Med langsiktige forvaltningsmål mener vi hvordan vi ønsker at elgbestanden, elgjakta og elgens påvirkning på omgivelsene skal være på lengre sikt (10 20 år). Til forskjell fra overordna mål er det her viktig å være konkret og presis slik at måloppnåelsen kan vurderes i etterkant. Bestandstetthet kan oppgis som en ønsket observasjonsrate under jakta (sett elg pr. jegerdag). Det samme gjelder ønsket kjønnssammensetning i bestanden. Tilsvarende kan det ønskede fremtidige jaktuttaket beskrives i antall og sammensetning. Bestandskondisjonen er vanskeligere å styre, men ambisjonsnivået kan likevel uttrykkes i tall. Dette gjelder også elgens påvirkning på andre samfunnssektorer som skogbruk og trafikk Kortsiktige mål De kortsiktige forvaltningsmålene gjelder for planperioden og utgjør delmål på veien til de langsiktige målene. De kortsiktige målene bør derfor styre i retning av de langsiktige målene. Det gjelder ikke for jaktuttaket, som både er et styringsverktøy og en målparameter. I en overgangsperiode kan det derfor være et mål å øke jaktuttaket for på sikt å redusere bestanden til et nivå der jaktuttaket er lavere. I likhet med de langsiktige målene er det viktig å være så konkret og kvantitativ som mulig ved fastsetting av kortsiktige mål. Dette gjelder særlig for forhold som er under direkte innflytelse av forvaltningen og jaktlaga (som jaktuttak og bestandstetthet). Bestandskondisjonen, beitetrykket og antallet trafikkulykker er i større grad påvirket av forhold utenfor forvaltningens kontroll (for eksempel av klima, skogbruk og trafikkvolum), og det kortsiktige forvaltningsmålet kan derfor være vanskeligere å kvantifisere. De bør likevel gis en kvalitativ vurdering (øke, redusere) som avspeiler ambisjonene til kommunen. Foto:Magne Idar Bakken 9

10 5. Jaktområder, overvåkingsdata og bestandsutvikling i Os kommune Os kommune er adskilt i to regioner, region vest og region øst. Disse to regionene har svært ulike beiteforhold og ulik forvaltning. Trekkforholdene mellom disse to regionene er hovedsakelig adskilt, men det forekommer sannsynligvis utveksling av dyr mellom regionene. Os kommune inngår med unntak av Dalsbygda Storviltområde i rettighetshaverorganisasjon Nord-Østerdal Røros Elgregion (NØRE) og Os kommune jobber for et nært samarbeid med NØRE. NØRE er sammesatt av en representant fra hver kommune som inngår i regionen. Elgregionen gjennomfører kjeveinnsamlinger, beitetakseringer, merkeprosjekter osv. Elgregionen legger ned en stor innsats og har mye kunnskap om elgbestanden i fjellregionen. Elgregionen er på samme måte som Os kommune delt i en østlig del og en vestlig del med ulik forvaltning. I Os kommune er det formannskapet som fungerer som viltnemnd og de behandler blant annet endring av minsteareal, godkjenning og endring av vald og tildeling av fellingstillatelser. Kommunestyret vedtar endringer i forskrifter. Os kommune har samarbeid med sine nabokommuner, og kommunen ønsker å samarbeide med alle kommuner innenfor elgens naturlige leveområder slik at det blir en mest mulig fornuftig forvaltning. Os kommune vektlegger å tilpasse størrelsen på elgstammen til beitegrunnlaget og prioriterer derfor dette. Beitegrunnlaget vurderes på grunnlag av jevnlige beitetakseringer i regi av Elgregionen (NØRE) i hele elgens leveområde. Det er gjennom merkeprosjekt fastslått at det er mye utveksling av elg, men at to hovedtrekk markerer seg; ett på hver side av Glomma Elgjaktområder og valdstruktur i region vest Region vest i Os kommune har et tellende elgjaktareal på dekar fordelt på 3 vald og 10 jaktfelt (Tabell 1). Mintearealet i region vest er 4000 dekar (Tabell 1). Tabell 1. Oversikt over godkjente vald i region vest. (Antall jaktfelt er aktive jaktfelt) Nasjonal vald id Navn Valdansvarlig 0441V V V0004 Dalsbygda storviltområde Os storviltområde Nøra viltstellområde Vegard Lillebakken Tellende areal daa Minsteareal daa Antall jaktfelt Per Høistad Jr Tor Kristian Nøren

11 Figur 1. Kart over Os kommune. 5.2.Tilgjengelige overvåkingsdata fra region vest Fra region vest har vi tilgjengelig sett elg-data fra Hjorteviltregisteret, og irregulær avgang fra SSB (Hele Os kommune, rapportert fra Os kommune). Slaktevekter er levert direkte fra Os kommune. For 2008 er felte elg hentet fra rapportering på sett-elgskjema lagt inn i Hjorteviltregisteret. Rapportering for øvrig er fra offisielle tall for felte / tildelte dyr i Hjorteviltregisteret. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene de siste 10 årene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i region vest i perioden År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt Antall Antall sett jegerdager skjema Snitt

12 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i region vest i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskyting Andel felt , , , , , , , , , ,78 Snitt ,76 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i region vest i perioden Data basert på valdene Dalsbygda storviltområde og Os storviltområde. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt I region vest registreres det et moderat antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 2). Alle jaktfeltene i region vest leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2014 (Tabell 2). Jaktinnsatsen har vært rimelig stabil i perioden. I 2014 ble det registrert 1603 jegerdager i region vest, mens tilsvarende tall var 1460 i Jaktuttaket er moderat, og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger rundt 76 %. I 2014 var fellingsprosenten 78. Slaktevektdata foreligger kun fra ett vald i de fleste årene, og fra to vald i enkelte år. Vekter fra Nøra viltstellområde er ikke med i det hele tatt. Antall dyr med vekt hvert år er derfor relativt lavt, noe som gjør gjennomsnittsvektene relativt usikre Elgens bestandsutvikling i region vest Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag kulminerte bestandstettheten av elg i region vest i 2002 (0,39), og sank deretter fram til 2010 (0,23). Siden da har bestanden økt (Figur 2). Den samme utviklingen ser vi i gjennomsnittlig antall elg sett pr. jegerdag på jaktfeltnivå, noe som vitner om at verdiene på regionnivå ikke kun påvirkes av utviklingen i et fåtall jaktfelt med mange observasjoner. 12

13 Figur 2. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i region vest i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 3. Gjennomsnittlig antall sett elg pr. jegerdag (95 % CI) i ulike jaktfelt i region vest i Os kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Avskytningen av elg kulminerte to år senere enn sett elg pr. jegerdag og har siden vist en svakt nedadgående trend. Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i regionen (Figur 4), men det har vært en gradvis dreining mot et større uttak av voksne, og færre kalv. I gjennomsnitt felles det ca % kalv, og omtrent % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i region vest (Figur 4). Foto: Arne Nyaas 13

14 Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i region vest i perioden Data fra SSB og Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, var i perioden relativt stabil, med noe variasjon mellom år (Figur 5). I 2014 ble det observert 1,64 ku pr. okse og 23 % av alle observerte okser ble felt (Figur 5). Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i region vest i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettingen for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har jevnt over vært en flat utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden , men med stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). Sammenlignet med mange nærliggende områder er rekrutteringsratene høye i region vest. I 2014 ble 30 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, og ved tusenårsskiftet var det 26 %. Figur 6. Sett kalv pr. ku i region vest i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 14

15 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i region vest i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Vektene fra regionene er relativt få og kommer stort sett kun fra ett vald. Vektene er gjennomgående høye og viser at elgen i det aktuelle valdet er i godt hold (Figur 8). Gjennomsnittsvektene viser ingen utpreget synkende eller økende trend. Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i region vest i perioden Data basert på valdene Dalsbygda storviltområde og Os storviltområde. 5.4 Hvor mange elg er det i region vest? Ved å benytte formelen i kap , beregnet vi et grovt mål på antallet elg i region vest i perioden Vi valgte denne perioden fordi bestanden syntes å være relativt stabil i disse tre årene (se Figur 2). Andelen observerte kalv av alle observerte kjente dyr (dvs. ikke sette elg med ukjent kjønn og alder) var i denne perioden 0,32 i gjennomsnitt, mens gjennomsnittlig antall skutte elg var 82. Antar vi en naturlig dødelighetsrate på 0,05 (5 %), får vi en teoretisk beregnet vinterbestand på 208 elg i region vest i perioden Ifølge antallet elg sett pr. jegerdag var bestanden på omtrent samme nivå i Foto: Arne Nyaas Den faktiske størrelsen på den naturlige dødelighetsraten er et stort usikkerhetsmoment i beregningene. Dersom naturlig dødelighet er høyere enn antatt, vil bestanden være større enn beregnet, mens det motsatte er tilfelle dersom den naturlige dødelighetsraten er lavere. 15

16 6. Forvaltningsmål for region vest i planperioden 6.1 Overordna mål for elgforvaltningen i region vest Elgbestanden i region vest skal forvaltes på en bærekraftig måte. I dette ligger det at elgbestanden skal være sunn og produktiv uten at den skal overbelaste beitegrunnlaget eller være til ulempe for andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal på sin side sikre grunnlag for positive nærings- og rekreasjonsmessige opplevelser for både rettighetshavere, allmennhet, innbyggere og jegere. 6.2 Kortsiktige og langsiktige mål for elgforvaltningen i region vest De kortsiktige og langsiktige målene for elgforvaltningen i region vest er angitt i tabell 5. De kortsiktige målene viser ønsket tilstand i slutten av planperioden (2019), mens de langsiktige målene angir ønsket tilstand i Dagens tilstand for overvåkingsparameterne er angitt som et gjennomsnitt for de tre siste årene for å redusere innflytelsen av tilfeldigheter. I tabell 5 viser vi også hvilke styringsverktøy (virkemiddel) som hovedsakelig vil bli benyttet, og en subjektiv vurdering av sannsynligheten for å oppnå målet (måloppnåelse). Foto: Arne Nyaas Tabell 5. Vestregionen. Forvaltningsmål og styringsverktøy for elgforvaltningen i valdene Os storviltområde, Dalsbygda storviltområde og Nøra viltstellområde i planperioden ( ). Se under for utfyllende kommentarer. Måloppnåelsen er vurdert som 1= stor sjanse for måloppnåelse, 2= middels sjanse for måloppnåelse, 3=liten sjanse for måloppnåelse. 16 Dagens tilstand Kortsiktig mål 2019 Langsiktig mål 2025 Jaktuttak pr. år Sett elg pr. jegerdag 0,31 Øke 0,33 Sett ku pr. okse Andel ku med kalv 1,84 52 % 1,7 Øke 1,5 1,8 55 % Sett kalv pr. kalvku 1,35 Øke 1,38 Sett kalv pr. ku 0,70 Øke 0,72 Slaktevekt, hannkalv 71 Stabilisere 71 Slaktevekt, hunnkalv 71 Stabilisere 71 Slaktevekt, åringsokse 144 Stabilisere 144 Slaktevekt, åringsku 139 Stabilisere 139 Beiteskader 2 Maksimalt Maksimalt 2 2 Styrings-verktøy for kortsiktig mål Først redusere og deretter øke uttaket Midlertidig redusert uttak Redusere okseuttaket Holde tettheten moderat Mål-oppnåelse for kortsiktige mål Holde tettheten moderat Holde tettheten moderat Holde tettheten moderat Holde tettheten moderat Tilpasse elgstammen til beitegrunnlaget

17 6.2.1 Utfyllende kommentarer for region vest Jaktuttaket i region vest har de tre siste årene vært i gjennomsnitt 79 elg. Os kommune har som mål å øke uttaket noe i regionen. Det betyr at det må produseres mer elg. Dette kan gjøres ved å øke antallet kyr eller ved å øke antallet kalv produsert pr. ku. Os kommune ønsker å øke bestandsstørrelsen svakt / stabilisering, men samtidig øke okseandelen. I praksis kan det medføre at antallet kalvproduserende kyr forblir uforandret. Produktivitetsøkningen vil derfor måtte komme som en økning i kalveproduksjon pr. ku, men dette er en parameter som kun i begrenset grad er under forvaltningens kontroll. Elgkyr har potensiale til å bli mer produktive når leveforholdene forbedres, men det vil neppe skje dersom bestanden og konkurransen om maten økes ytterligere. For å oppnå økt jaktuttak er det derfor å tilrå at kommunen velger en noe skjevere kjønnsrate (høyere ku pr. okse) framfor bestandsøkning. Alternativt kan en langt større andel av kvoten felles som kalv. Som hovedregel kan en gitt vinterbestand produsere et større jaktuttak dersom dyrene er relativt unge enn om de er eldre. Beitegraden i Os kommune ligger under 2 (Solbraa-metoden). I Os er det mindre aktivt skogbruk og lavere andel ungskog enn i kommunene lengre sør, og kommunen har dermed mindre problemer med skogskader. Det er et langsiktig mål at beitegraden skal ligge på 2 i hele elgens leveområde (se tabell 6). Foto: Arne Nyaas Tabell 6. Beiteskader som NØRE har presentert. ØRU er Øvre Rendal Utmarksråd. Foto: Arne Nyaas 17

18 7. Jaktområder, overvåkingsdata og bestandsutvikling i region øst i Os kommune 7.1. Elgjaktområder og valdstruktur i region øst Region øst i Os kommune har et tellende elgjaktareal på dekar fordelt på 2 vald og 11 jaktfelt (Tabell 7). Minstearealet i region vest er 4000 dekar (Tabell 7). Tabell 7. Oversikt over godkjente vald i region øst. (Antall jaktfelt er aktive) Nasjonal vald id Navn Valdansvarlig 0441V V0006 Nørdalen Viltstellområde Tufsingdalen Viltstellområde Tellende areal daa Minsteareal daa Antall jaktfelt Jon Rune Bakken Lars Erik Midtdal Tilgjengelige overvåkingsdata fra region øst Fra region øst har vi tilgjengelig sett elg-data fra Hjorteviltregisteret, og irregulær avgang fra SSB (Hele Os kommune, rapportert fra Os kommune). Slaktevekter er levert direkte fra Os kommune. Tall for felte / tildelte dyr er hentet fra offisiell rapportering via Hjorteviltregisteret for alle år. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene de siste 10 årene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 8. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i region øst i perioden År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall Antall jegerdager skjema Snitt

19 Tabell 9. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i region øst i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskyting Andel felt , , , , , , , , , ,74 Snitt ,81 Tabell 10. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i region øst i perioden Data basert på Tufsingdalen viltstellområde. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt I region øst registreres det et moderat antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 8). Alle jaktfeltene i region øst leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2014 (Tabell 8). Jaktinnsatsen har vært rimelig stabil i perioden. I 2014 ble det registrert 1151 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1192 i Jaktuttaket er moderat, og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger rundt 81 %. I 2014 var fellingsprosenten 74. I forhold til slaktevektene, så er det registrert slaktevekter de siste ti årene i dette materialet. Nøyaktig veide slaktevekter på individnivå er kun tilgjengelig fra ett vald (Tabell 10) og antallet individer med vektdata er følgelig få. Vektutviklingen i regionen bør derfor vurderes med forsiktighet. 19

20 7.3. Elgens bestandsutvikling i region øst Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag kulminerte bestandstettheten av elg i region øst i 2003 (0,70), og har siden stort sett sunket (0,38 i 2014, Figur 9). Med unntak for noen små avvik finner vi den samme utviklingen i gjennomsnittlig antall elg sett pr. jegerdag på jaktfeltnivå. Dette vitner om at regionverdiene ikke kun påvirkes av utviklingen i et fåtall jaktfelt med mange observasjoner. Avskytningen av elg kulminerte fire år senere enn sett pr. jegerdag (2007), med 69 dyr. I 2014 var jaktuttaket redusert til 48 felte dyr (Figur 9). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i region øst (Figur 11). I gjennomsnitt felles det % kalv, og omtrent % åringsdyr. Det felles en høyere andel hanndyr enn hunndyr i regionen (Figur 11). Figur 9. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i region øst i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 10. Gjennomsnittlig antall sett elg pr. jegerdag (95 % CI) i ulike jaktfelt i region øst i Os kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. 20

21 Figur 11. Felte elg fordelt på kjønn og alder i region øst i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, var i perioden relativt stabil. Kjønnsraten var høyest i 2007, men har siden sunket. I 2014 ble det observert 1,52 ku pr. okse og 25 % av observerte okser ble felt (Figur 12). Figur 12. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i region øst i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettingen for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en relativt stabil utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden , men med noe variasjon mellom år (Figur 13 Figur 14). I 2014 ble 25 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, og dette var også situasjonen ved tusenårsskiftet (26 %). Figur 13. Sett kalv pr. ku i region øst i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 21

22 Figur 14. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i region øst i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Antallet individer med slaktevekt er lavt fra regionene, særlig for kalv, og kommer kun fra ett vald. Basert på de få vektene som foreligger finner vi en svak nedgang over tid, men denne er forbundet med stor usikkerhet (Figur 15). Figur 15. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i region øst i perioden Data fra Tufsingdalen viltstellområde. 7.4 Hvor mange elg er det i region øst? Ved å benytte formelen i kap 4.1.1, beregnet vi et grovt mål på antallet elg i region øst i perioden Vi valgte denne perioden fordi bestanden syntes å være relativt stabil i disse tre årene (Figur 9). Andelen observerte kalv av alle observerte kjente dyr (dvs. ikke sette elg med ukjent kjønn og alder) var i denne perioden 0,31 i gjennomsnitt, mens gjennomsnittlig antall skutte elg var 58. Antar vi en naturlig dødelighetsrate på 0,05 (5 %), får vi en teoretisk beregnet vinterbestand på 155 elg i region øst i perioden Ifølge antallet elg sett pr. jegerdag var bestanden på omtrent samme nivå i Den faktiske størrelsen på den naturlige dødelighetsraten er et stort usikkerhetsmoment i beregningene. Os har tidvis bjørn innom kommunen og predasjon kan følgelig ha medført økt naturlig dødelighet. På den annen side er dødeligheten som følge av trafikk relativt lav. Dersom den er høyere enn antatt, så er det grunn til å tro at bestanden er større enn beregnet, mens det motsatte er tilfelle dersom den naturlige dødelighetsraten er lavere. I region øst felles det en lavere andel kalv enn hva som observeres, noe som tilsier at den observerte kalveandelen er høyere enn kalveandelen i bestanden før jakt. Overestimering av andelen kalv fører til en underestimering av bestandsstørrelsen. Det er derfor grunn til å tro at vinterbestanden i region øst er noe høyere enn hva som er anslått over. 22

23 8. Forvaltningsmål for region øst i planperioden 8.1 Overordna mål for elgforvaltningen i region øst Elgbestanden i region øst skal forvaltes på en bærekraftig måte. I dette ligger det at elgbestanden skal være sunn og produktiv uten at den skal overbelaste beitegrunnlaget eller være til ulempe for andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal på sin side sikre grunnlag for positive nærings- og rekreasjonsmessige opplevelser for både rettighetshavere, allmennhet, innbyggere og jegere. 8.2 Kortsiktige og langsiktige mål for elgforvaltningen i region øst De kortsiktige og langsiktige målene for elgforvaltningen i region øst er angitt i tabell 11. De kortsiktige målene viser ønsket tilstand i slutten av planperioden (2019), mens de langsiktige målene angir ønsket tilstand i Dagens tilstand for overvåkingsparametrene er angitt som et gjennomsnitt for de tre siste årene for å redusere innflytelsen av tilfeldigheter. I tabell 11 viser vi også hvilke styringsverktøy (virkemiddel) som hovedsakelig vil bli benyttet, og en subjektiv vurdering av sannsynligheten for å oppnå målet (måloppnåelse). Tabell 11. Østregionen. Forvaltningsmål og styringsverktøy for elgforvaltningen i valdene Nørdalen viltstellområde og Tufsingdalen viltstellområde i planperioden ( ). Se under for utfyllende kommentarer. Måloppnåelsen er vurdert som 1= stor sjanse for måloppnåelse, 2= middels sjanse for måloppnåelse, 3=liten sjanse for måloppnåelse. Foto: Jens Georg Knutsen Mål-parameter Jaktuttak pr. år Sett elg pr. jegerdag Sett ku pr. okse Andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku Slaktevekt, hannkalv Slaktevekt, hunnkalv Slaktevekt, åringsokse Slaktevekt, åringsku Beiteskader Dagens tilstand Kortsiktig mål Langsiktig mål Styrings-verktøy for kortsiktig mål Stabilisere uttaket Mål-oppnåelse for kortsiktige mål 1 0,34 Stabilisere 0,34 Stabilisere bestanden 1-2 1,68 1,6 1,5-1,8 55 % Stabilisere 55 % 1,28 Stabilisere 1,28 0,71 Stabilisere 0, Stabilisere kjønnsforholdet Holde tettheten moderat Holde tettheten moderat Holde tettheten moderat Holde tettheten Stabilisere 60 moderat Holde tettheten Stabilisere 130 moderat Holde tettheten Stabilisere 114 moderat Tilpasse elgstammen Maksimalt 2 Maksimalt 2 til beitegrunnlaget Stabilisere

24 8.2.2 Utfyllende kommentarer for region øst Jaktuttaket i region øst har i gjennomsnitt for de tre siste årene ligget på ca. 50 felte elg. I de langsiktige målsettingene for region øst ønsker kommunen at uttaket skal ligge på noenlunde samme nivå og det samme gjelder for bestandsstrukturen. I og med at man ikke har målsettinger ut over å stabilisere bestanden slik den er i dag, vil det heller ikke være nødvendig å gjøre store grep. Det kan imidlertid være krevende å holde bestanden på samme nivå og derfor bør utviklingen i de ulike parameterne følges nøye fra år til år. Dersom større avvik registreres bør det iverksettes tiltak umiddelbart året etter. I både østregionen og vestregionen er man opptatt av god kommunikasjon med nabokommunene og nabovaldene slik at man tar nødvendige hensyn til hverandres forvaltning. Slaktevektene i østre del av Os er lave og under gjennomsnittsvekter for hele Hedmark. Man har som mål å kunne stabilisere vektene i denne delen av kommunen, og det bør være et realistisk mål så lenge bestanden ikke økes. Det er generelt dårligere beiter i østregionen enn i vestregionen, og elgen trekker inn i området om vinteren (vinterbeiteområde). Det gjennomføres derfor en del foring i østregionen for å spare beite og forsinke trekk ut av området for å redusere antallet kollisjoner mellom elg og bil / tog. Foto: Magne Idar Bakken Foto: Jens Georg Knutsen 9. Fallviltsituasjonen i Os kommune Kommunen anser ikke viltpåkjørsler som et stort problem, men vil gjerne redusere tallet ytterligere og mener dette kan være mulig. Hovedproblemene har vi med hot-spots for rådyrpåkjørsler, tidvis mye trekkelg langs veien i Tufsingdalen, samt noe elgpåkjørsel langs jernbanen gjennom kommunen. Antall påkjørsler må vurderes fortløpende og sees i sammenheng med endringer i bestandsstørrelsene av de ulike artene. Rydding av skog og strategisk fôring/ lagring av fôr og fôrrester er aktuelle tiltak for å redusere omfanget. Fallviltgruppa i Os består av fem personer som tar seg av skadet eller dødt vilt. Dette kan være både trafikkskader, andre skader og sykdom. I tillegg har medlemmene ansvar for ettersøk utført av kommunen. 9.1 Forvaltning av hjort og rådyr i Os kommune Hjort Os kommune er helt i utkanten av hjortens utbredelsesområde i Norge, og tilstedeværelsen av hjort er preget av lange trekk fra Sør-Trøndelag og Nord-Vestlandet. Kommunen åpnet først i 2005 for jakt på hjort, og dagens minsteareal er satt til dekar. Avskytingen er målretta og er ikke organisert som bestandsplaner. Hjorten i Os kommune felles i Vestregionen. I gjennomsnitt for de siste tre jaktårene ble det felt 3,33 hjort i regionen. Kommunens målsetting er å få opp interessen for hjortejakt og det langsiktige målet er at man skal kunne ta ut inntil ti hjort pr. jaktår. I Østregionen har det ikke blitt felt hjort de senere år, og det er heller ingen målsetting fra Os kommune om at man skal felle hjort i denne regionen på lang sikt. 24