Hjorteviltplan for Engerdal kommune

Transkript

1 Hjorteviltplan for Engerdal kommune Foto: Eskil Vethe Herfindal Produktet er utarbeidet av Naturdata as Vedtatt xxxxx 2015 Hjorteviltplanen er et målsettingsdokument som med bakgrunn i eksisterende data, erfaringer og valg beskriver hvilke tiltak som bør settes i gang for å nå ønskede målsettinger på kort og lang sikt.

2 Sammendrag Denne Hjorteviltplanen er utarbeidet av Naturdata as i tett samarbeid med Engerdal kommune i perioden januar 2015 august Hjorteviltplanen er et målsettingsdokument som med bakgrunn i eksisterende data, erfaringer og valg beskriver hvilke tiltak som bør settes i gang for å nå ønskede målsettinger på kort og lang sikt. Bakgrunnen for å utvikle en Hjorteviltplan er at forskrift om forvaltning av hjortevilt av pålegger kommunene at de skal ha etterprøvbare mål for forvaltningen av blant annet elg. Faggrunnlaget i planen gir en generell innføring rundt de faktorer som påvirker elgens bestandsdynamikk. Her viser vi hva som bestemmer bestandsveksten og tettheten av elg, hvordan beitetilgangen virker inn på bestanden, betydningen av jakt, andre faktorer og valg av bestand. Et eget kapittel beskriver overvåkingsmetoder, styringsverktøy og forvaltningsmål på generelt grunnlag. Jakttekniske forhold er spesifikt beskrevet. Kapittel fem beskriver i detalj valdstruktur i Engerdal kommune. Deretter presenteres alle overvåkingsdata og elgens bestandsutvikling som sammen danner grunnlaget for en forståelse av bestandssituasjonen og hva som kan være fornuftig å ha som framtidige mål. Kapittel 6 beskriver de langsiktige målene samt hva som må gjøres på kort sikt for å nå de langsiktige målene. Kommunen ønsker en stabil utvikling i elgbestanden framover i tid, men dette forutsetter blant annet at produktiviteten ikke faller ytterligere. Skulle produktiviteten synke ytterligere, må man eventuelt kompensere med en høyere vinterbestand. Alternativt kan man legge opp til en endring i kjønnsbalansen for å få flere produktive kyr slik at produktiviteten i eksisterende bestand økes. Påkjørsler av elg med dødelig utgang er det lite av i Engerdal kommune sammenlignet med resten av landet, og det er derfor lite å hente på å legge ytterligere ressurser på dette. Gjennom de siste tre jaktårene har det vært felt i gjennomsnitt 33 rådyr, og kommunen har derfor som langsiktig målsetting at det kan tas ut mellom rådyr. Det er viktig at man framover legger opp til å få inn de data som er nødvendig for å kunne følge elgbestandens utvikling, slik at man ser om man er på rett vei i forhold til de ønskede målsettinger. Forord Arbeidet med denne Hjorteviltplanen startet opp i januar 2015 og ble avsluttet høsten Vi takker for et meget godt samarbeid med Engerdal kommune og ønsker kommunen lykke til med den framtidige forvaltningen av elg og rådyr. Røyrvik, august 2015 Geir Flakken Daglig leder 2 Foto: Erik Lund

3 Innhold Avtaleparter Bakgrunn... 4 Hvorfor en kommunal Hjorteviltplan?... 4 Rammeverk for elgforvaltningen... 4 Viltlovens formålsparagraf... 4 Faggrunnlaget... 4 Hva bestemmer bestandsvekst og tetthet av elg?... 4 Beitetilgang... 5 Betydningen av jakt... 5 Andre faktorer... 6 Valg av elgbestand... 6 Overvåkingsmetoder, styringsverktøy og forvaltningsmål...7 Overvåkingsmetoder og målparametere... 7 Bestandstetthet, avgang og struktur... 7 Bestandskondisjon... 8 Beiteforhold og skogskader... 8 Jaktinnsats og jakttekniske forhold... 8 Styringsverktøy for forvaltningen... 9 Forvaltningsmål... 9 Overordna mål... 9 Langsiktige mål... 9 Kortsiktige mål... 9 Jaktområder, overvåkingsdata og bestandsutvikling i Engerdal kommune Elgjaktområder og valdstruktur i Engerdal kommune Tilgjengelige overvåkingsdata fra Engerdal kommune Elgens bestandsutvikling i Engerdal kommune...13 Hvor mange elg er det i Engerdal kommune Forvaltningsmål for Engerdal kommune i planperioden Overordna mål for elgforvaltningen i Engerdal kommune Kortsiktige og langsiktige mål for elgforvaltningen i Engerdal kommune Utfyllende kommentarer for Engerdal kommune Forvaltning av rådyr i Engerdal kommune Innsamling av data...20 Årlig revisjon Rullering av bestandsplaner Tiltak for å nå langsiktige mål og mål i bestandsplanperioden Formalia...23 Hjorteviltåret, datoer, frister og rapportering Viktige datoer å forholde seg til Begge foto: Arne Lund 3

4 1. Avtaleparter Denne Hjorteviltplanen er utarbeidet av Naturdata i 2015 i tett samarbeid med Engerdal kommune. Dette skal være et styringsdokument for utviklingen i elgbestanden for perioden der målene som er satt skal være etterprøvbare ved slutten av 5-årsperioden. Det er også et lite kapittel om rådyr til slutt i planen som blant annet beskriver hvordan fellingsresultatene har vært og hvilke målsettinger kommunen har framover. 2. Bakgrunn 2.1 Hvorfor en Kommunal Hjorteviltplan? Produktet Kommunale Hjorteviltplaner ble utviklet av Naturdata, slik at kommunene og rettighetshaversiden skal kunne etterprøve om de når sine langsiktige mål for forvaltning av hjorteviltbestanden. NINA rapport 383 Kommunal viltforvaltning (2008) viser at få kommuner har etterprøvbare mål for hjorteviltbestanden i et langsiktig perspektiv. Etter 3 i forskrift om forvaltning av hjortevilt av skal kommunene ha etterprøvbare mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr. Dette produktet skal hjelpe kommunen og rettighetshaversiden til å tenke målrettet på hvordan man ønsker at den framtidige hjorteviltbestanden i kommunen skal være og at dette underveis kan etterprøves og evalueres. 2.2 Rammeverk for elgforvaltningen Det er Stortinget gjennom Miljøverndepartementet som legger rammene for hvordan hjorteviltforvaltningen skal gjennomføres. Disse utøver sin politikk gjennom fylkeskommunen og ut til kommunen. Etter at det ble bestandsplanbasert forvaltning av hjortevilt, er det rettighetshaversiden som har ansvaret for å utarbeide bestandsplaner i tråd med offentlige føringer. Kommunen har avgjørelsesmyndighet i hjorteviltforvaltningen og er den naturlige samarbeidspartner for rettighetshaversiden. 2.3 Viltlovens formålsparagraf Viltlovens formålsparagraf ( 1) uttrykker formålet med viltloven: Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæringen og friluftslivet. I dette ligger det at kommunen blant annet har et bredt ansvar opp mot biologisk mangfold. Kommunen skal sette rammene for hvor mye som kan høstes. 3. Fagrunnlaget For å ha en god elgforvaltning er det en forutsetning at vi kjenner til hvordan elgen påvirker omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker elgen. Vi vil her kort omtale flere forhold rundt elgens bestandsutvikling og utøvelsen av elgjakt som er relevante for å drive en målrettet elgforvaltning. 3.1 Hva bestemmer bestandsveksten og tettheten av elg? Det faktum at bestandens vekstrate synker med økende tetthet betyr at det alltid vil finnes et tak for hvor mange elg vi kan ha i et område. Dette taket kaller vi elgens økologiske bæreevne. Ved den økologiske bæreevnen vil fødselsraten i bestanden tilsvare den naturlige dødelighetsraten, hvilket betyr at det ikke skapes et høstbart overskudd. Ved lavere bestandstettheter vil fødselsraten være høyere enn dødelighetsraten, og det skapes et overskudd som kan høstes ved jakt. 4

5 Foto: Arne Lund Teoretisk sett finnes det en tetthet der bestanden produserer maksimalt antall kalver (maksimalt bærekraftig uttak). Ved lavere tettheter vil hver enkelt elgku produsere flere avkom, men antallet elgkyr i bestanden er få. Ved høyere tetthet vil det være flere elgkyr i bestanden, men antall kalv pr. ku er lavt. Maksimal kalveproduksjon oppnås ved moderate tettheter. Tettheten for maksimalt bærekraftig uttak vil imidlertid variere over tid og mellom områder avhengig av klima og lokale næringsbetingelser. Av den grunn er det svært krevende å finne hvilken tetthet som gir størst avkastning. I tillegg vil ofte andre forhold være vel så viktig ved valg av elgtetthet som hensynet til det høstbare overskuddet Beitetilgang Vekstraten i en elgbestand ved fravær av jakt bestemmes blant annet av tilgangen på mat. Ved høy tilgang til næringsrik mat vil elgen kunne vokse raskt, bli tidlig kjønnsmoden, produsere tvillingkalver tidlig i livet og ha høy naturlig overlevelse. Når antallet dyr øker vil det bli mindre mat pr. individ. Dette kan føre til høyere dødelighet og redusert produktivitet i bestanden. I den grad tilgangen til mat vinterstid er minimumsfaktoren, vil den naturlige dødelighetsraten, inkludert fosterdød, øke med økende tetthet. Alternativt kan bestandsveksten begrenses som følge av lav tilgang til næringsrik mat i løpet av sommeren, noe som fører til lav kroppsvekt. Under slike forhold må elgkyr vokse over flere år før de når kjønnsmoden størrelse og alder, og færre voksne kyr vil oppnå tilstrekkelig kondisjon til å produsere tvillinger. I de fleste norske bestander vil antagelig både sommer- og vinterbeiteforholdene virke begrensende, men i varierende grad avhenge av lokale forhold Betydningen av jakt Den viktigste dødelighetsårsaken for elg i Norge er jakt. Det er også den eneste effektive metoden for å regulere elgbestanden ved tettheter under den økologiske bæreevnen. Ved å variere jakttrykket kan vi øke og redusere tettheten, indirekte påvirke beitetrykket, antall trafikkulykker, slaktevekter og kyrnes fruktbarhet. Via selektiv jakt kan vi også påvirke bestandens kjønns- og alderssammensetning, og indirekte produktiviteten i elgbestanden. Felles en høy andel okser vil bestanden få en høy andel kyr, som fører til høy kalveproduksjon for en gitt vinterbestand. Dette vil være tilfelle inntil andelen okser i bestanden blir for lav til at alle kyrne blir bedekt. Ved redusert avskyting av kyr vil elgkyrne også leve lengre, noe som øker sannsynligheten for at de når høyproduktiv alder (5-13 år). Blir kjønnsforholdet svært skjevt med få okser kan dette få uheldige økologiske og genetiske konsekvenser. Fokuseres jakta mot yngre uproduktive dyr (kalv og 1 ½ åringer) vil fruktbarheten i bestanden i mindre grad påvirkes mellom år enn hva som kan bli tilfelle dersom jakta fokuseres på eldre produktive kyr. Ved høyt uttak av unge dyr kan vi dessuten felle flere dyr for en gitt vinterbestand enn om jakta fokuseres mot eldre dyr. Foto: Erik Lund 5

6 Begge foto: Erik Lund En rekke ulike avskytningsprofiler er utviklet for å dekke forskjellige ønsker (eks. maksimal mengde kjøtt, maksimalt antall okser, maksimalt antall dyr), men mange av dem kan være svært krevende å gjennomføre i praksis. Ekstreme varianter kan også få vidtrekkende økologiske og genetiske konsekvenser dersom de gjennomføres. Det er derfor å anbefale at forvaltningen velger blant de mindre ekstreme avskytingsprofilene, det vil si en avskyting som ikke avviker mye fra bestandens kjønns- og aldersstruktur Andre faktorer Ved dagens bestandstetthet utgjør antallet trafikkdrepte elg på vei og jernbane om lag 5-6 % av jaktuttaket i Norge, men vesentlig mye mer enn dette i områder med mye trafikk. Fordi antallet trafikkulykker med elg synes å forholde seg relativt proporsjonalt med antallet elg i et område, vil forvaltningens valg av avskyting påvirke antallet trafikkulykker. Også varierende snødybde, temperatur og trafikkvolum påvirker antallet elgpåkjørsler. Økende tetthet av elg kan over tid virke negativt på produksjonen og uttaket av trevirke. Furu, samt rogn, osp og selje/vier (ROS-arter) og i mindre grad bjørk er arter som kan bli utsatt for høyt beitetrykk. Høyt beitetrykk fører til mindre beitebar biomasse, noe som på sikt kan virke negativt på elgens kroppsvekst og kalveproduksjon. Elgen har få naturlige fiender, men ulv og bjørn kan utgjøre en trussel. Det er i hovedsak innenfor kjerneområdene og grenseområdene mot Sverige at predasjon fra rovdyr er et problem. Resultater fra et kjerneområde for bjørn i Sverige viser at bjørnen tok 26 % av elgens kalveproduksjon de første fire ukene etter fødselen. Elgkua kompenserte delvis for dette tapet ved å produsere 50 % flere kalver året etter sammenlignet med kyr som ikke mistet kalven. Vanligvis vil uttaket fra rovdyr komme i tillegg til jaktuttaket og forvaltningen må derfor nedjustere jakttrykket i områder som er påvirket. 3.2 Valg av elgbestand Elgbestanden i et område er et produkt av lokale ønsker, forvaltningsevne og biologiske føringer. Bestandstetthet, struktur og avskyting er i dag gjenstand for politiske valg på kommunenivå, noe som sikrer stor grad av lokal medvirkning. Avhengig av om forvaltningen makter å følge opp de politiske ønskene, vil valgene ha konsekvenser for elgens bestandskondisjon, samt konsekvenser for andre samfunnsinteresser. Om en velger høy bestandstetthet i forhold til den økologiske bæreevnen, kan vi forvente høyt beitetrykk og lavere bestandskondisjon enn om den ønskede tettheten er lav. Høy tetthet vil føre til mange observasjoner av elg og tillater et relativt høyt jaktuttak, noe som ofte oppfattes som attraktivt av jaktinteressene. I likhet med annen ressursforvaltning er det imidlertid viktig at man ser elgen i et samfunnsperspektiv. Høyere beitetrykk vil øke sannsynligheten for skader på kommersiell skog og høye tettheter øker risikoen for trafikkulykker med elg. Høye tettheter av elg kan også føre til flere problemindivider, for eksempel elg som forviller seg inn blant bebyggelsen, og mer intensiv elgjakt kan oppfattes negativt av andre friluftslivsutøvere. Valg av bestandstetthet og struktur har også konsekvenser for andres muligheter til å oppleve elg i ulike kjønns- og aldersgrupper (eks. storokser) i skogen. 6

7 4. Overvåkingsmetoder, styringsverktøy og forvaltningsmål For å forvalte elgstammen på en god måte er det viktig å benytte tilgjengelige overvåkingsmetoder og forvaltningsverktøy, samt å sette realistiske forvaltningsmål. 4.1 Overvåkingsmetoder og målparametere Overvåkingsmetodene kan grovt deles i tre kategorier avhengig av hvilke parametere de har til hensikt å overvåke: 1) Bestandstetthet, avgang og struktur 2) Bestandskondisjon 3) Beiteforhold og skogskader I tillegg er det viktig at forhold som omhandler selve jaktutøvelsen registreres og overvåkes Bestandstetthet, avgang og struktur I Norge er det vanligst å benytte endringer i jaktuttak og antall sett elg pr. jegerdag (observasjonsraten) som mål på endringer i bestandstetthet. Endringer i observasjonsraten er det mest presise målet på endringer i tetthet da denne er uavhengig av jaktkvote og i tillegg avpasses i forhold til innsatsen (antall jegerdager). For å få rimelig presise indekser bør antallet observasjoner være større enn 500 og antallet jegerdagsverk større enn Stor variasjon i jaktinnsatsen mellom år kan påvirke presisjonen av observasjonsraten ettersom mange jegere har en tendens til å se færre elg pr. jegerdag enn få jegere. Jaktuttaket gir ofte et forsinket speilbilde av bestandstettheten fordi det er jakta som skaper bestandsendringene. Det betyr at jaktuttaket vil forbli høyt i ett til to år etter at bestanden har begynt å synke og tilsvarende forbli lavt i ett til to år etter at bestanden har begynt å øke. Utviklingen i antall elg drept i trafikken kan også benyttes som et grovt mål på utviklingen i bestandstettheten, men denne indeksen er svært følsom for variasjon i klima. I snørike vintre vil ofte en større andel av bestanden drepes i trafikken enn i snøfattige vintre. Jaktuttaket, observasjonsraten og antallet elg drept i trafikken avspeiler de relative endringene, men ikke det faktiske antallet dyr i bestanden. Flytellinger eller elgmøkktellinger kan benyttes for å få oversikt over det totale antallet dyr på vinteren, men disse metodene er ressurskrevende og er forbundet med andre typer usikkerhet. En annen måte å få et grovt mål på vinterbestanden (VB) er å benytte følgende formel: VB = JU/(KA-NDR/1-KA) hvor JU er jaktuttaket, KA er den observerte kalveandelen (beregnet fra alle kjente dyr) og NDR er den naturlige dødelighetsraten i bestanden. Sistnevnte er i snitt omkring 5 % i norske bestander, men kan være høyere i områder med høy trafikkbelastning og rovdyrpredasjon. VB vil gi et rimelig estimat på vinterbestanden så lenge bestanden ved estimeringstidspunktet er relativt stabil (sett elg pr. jegerdag endrer seg lite mellom år), oppdagbarheten av kalv ikke skiller seg mye fra oppdagbarheten av andre kjønns- og aldersgrupper, og andelen kalv som observeres ikke avviker mye fra andelen kalv som felles. For å redusere innflytelsen av tilfeldigheter bør JU og NDR være gjennomsnittet fra de tre siste årene. Foto: Arne Lund Foto: Erik Lund 7

8 I tillegg til endringer i det absolutte antallet er det vanlig å overvåke kjønns- og aldersstrukturen i jaktuttaket, i sett elg-materialet og for elg drept i trafikken. Slik informasjon kan være avgjørende for å forstå endringene i bestandstettheten og er dessuten viktige styringsverktøy. Felte elg rapporteres i dag som kalv, åringsdyr og eldre for begge kjønn og bør overvåkes på samme nivå. Det samme er tilfelle med elg drept i trafikken. Tilsvarende bør en holde en oversikt over endringene i andel observerte kalv av alle kjente dyr, samt antall kyr observert per okse. Foto: Arne Lund Foto: Arne Lund Bestandskondisjon Endringer i bestandskondisjonen overvåkes best ved å følge utviklingen i slaktevekter for kalv og åringsdyr fordelt på kjønn, samt utviklingen i kalveproduksjon fra sett elg. Slaktevektene bør registreres fra så mange dyr som mulig og fra alle delområder av kommunen. Fra sett elg er det vanlig å registrere endringer i andel ku med kalv ((kalv1+kalv2) / (kalv0+kalv1+kalv2)) og antall kalv pr. kalvku (1 + (kalv2/(kalv1+kalv2)). Om disse ratene multipliseres med hverandre får vi antall kalv pr. ku. Et unntak er hvis det også observeres single kalver. I så fall bør antall kalv pr. ku beregnes som sett antall kalv delt på sett antall ku. I områder der fordelingen av kalv og ku i avskytingen varierer lite mellom år vil disse ratene gi et godt bilde på endringen i kalverekruttering. Stor variasjon i antall kalv skutt pr. ku kan medføre feilvariasjon i ratene mellom år, særlig i andelen ku med kalv. Både slaktevekter og kalverekrutteringsratene vil endre seg i takt med endrede levebetingelser. Til forskjell fra bestandstettheten, som responderer spontant på endringer i jakttrykk, vil bestandskondisjonen ofte respondere med en tidsforsinkelse på endringer i levebetingelser. I mange deler av landet med tidligere høy tetthet er bestandskondisjonen fortsatt lav selv fem til ti år etter en bestandsreduksjon. Ambisjoner om å øke bestandskondisjonen vesentlig bør derfor være langsiktige, særlig i områder som har hatt høy elgtetthet over lengre perioder Beiteforhold og skogskader I økende grad gjennomføres det takseringer av beitetilbudet og beitetrykket samt beiterelaterte skogskader i elgkommuner. Så lenge disse gjennomføres systematisk over representative områder, bidrar de med verdifull informasjon for forvaltningen. Det er fortsatt uvanlig å gjennomføre slike takseringer på en årlig basis, men i den grad det gjennomføres en gang i planperioden kan de benyttes som målparametre å forvalte etter. Opplysninger fra Landsskogstakseringen kan benyttes som et supplement for utfyllende informasjon. Foto: Erik Lund Jaktinnsats og jakttekniske forhold I tillegg til biologiske forhold er det av interesse å kjenne til utviklingen i jaktinnsatsen og jakttekniske forhold. Dette inkluderer utviklingen i antall vald, jaktlag, jegere og jegerdager. Tilsvarende er det av interesse å vite noe om endringer i jaktpraksis

9 (løshund, bandhund, drivjakt) da dette kan ha betydning for tolkningen av sett elg-data. Kvaliteten på jaktutøvelsen kan også overvåkes, for eksempel ved å vurdere antall ettersøk i forhold til antall skutte dyr. Det er i dag påbudt å rapportere ettersøk etter påskutte dyr til kommunen, dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat. En øking / minking i antall ettersøk kan gi en pekepinn på kvaliteten av jaktutøvelsen. 4.2 Styringsverktøy for forvaltningen Jakt er det viktigste og mest effektive styringsverktøyet for forvaltningen. Ved å endre på kvoter og kvotesammensetning, kan forvaltningen øke og senke bestandstettheten, og endre kjønns- og aldersstrukturen i bestanden. Dette vil i sin tur påvirke bestandskondisjonen og konsekvenser for andre samfunnsinteresser. Forvaltningen kan også igangsette andre tiltak for å nå sine forvaltningsmål. Støtteforing gjennomføres i en viss grad for å redusere beitetrykket på skogen eller for å holde elgen borte fra vei og jernbane. Tilsvarende kan antall trafikkpåkjørsler reduseres ved bruk av andre ulykkesdempende tiltak. 4.3 Forvaltningsmål Overordna mål De overordna målene bør være av generell art og reflektere hvilke hovedprioriteringer som ønskes av elgforvaltningen i kommunen. Disse bør ikke avvike mye fra de nasjonale målsetningene for hjorteviltforvaltningen. Dette for å synliggjøre at kommunen forvalter elgen innenfor de forvaltningsrammene de er delegert ansvaret å forvalte innenfor Langsiktige mål Med langsiktige forvaltningsmål mener vi hvordan vi ønsker at elgbestanden, elgjakta og elgens påvirkning på omgivelsene skal være på lengre sikt (10 20 år). Til forskjell fra overordna mål er det her viktig å være konkret og presis slik at måloppnåelsen kan vurderes i etterkant. Bestandstetthet kan oppgis som en ønsket observasjonsrate under jakta (sett elg pr. jegerdag). Det samme gjelder ønsket kjønnssammensetning i bestanden. Tilsvarende kan det ønskede fremtidige jaktuttaket beskrives i antall og sammensetning. Bestandskondisjonen er vanskeligere å styre, men ambisjonsnivået kan likevel uttrykkes i tall. Dette gjelder også elgens påvirkning på andre samfunnssektorer som skogbruk og trafikk Kortsiktige mål De kortsiktige forvaltningsmålene gjelder for planperioden og utgjør delmål på veien til de langsiktige målene. De kortsiktige målene bør derfor styre i retning av de langsiktige målene. Det gjelder ikke for jaktuttaket, som både er et styringsverktøy og en målparameter. I en overgangsperiode kan det derfor være et mål å øke jaktuttaket for på sikt å redusere bestanden til et nivå der jaktuttaket er lavere. I likhet med de langsiktige målene er det viktig å være så konkret og kvantitativ som mulig ved fastsetting av kortsiktige mål. Dette gjelder særlig for forhold som er under direkte innflytelse av forvaltningen og jaktlaga (som jaktuttak og bestandstetthet). Bestandskondisjonen, beitetrykket og antallet trafikkulykker er i større grad påvirket av forhold utenfor forvaltningens kontroll (for eksempel av klima, skogbruk og trafikkvolum), og det kortsiktige forvaltningsmålet kan derfor være vanskeligere å kvantifisere. De bør likevel gis en kvalitativ vurdering (øke, redusere) som avspeiler ambisjonene til kommunen. Foto: Erik Lund 9

10 5. Jaktområder, overvåkingsdata og bestandsutvikling i Engerdal kommune 5.1. Elgjaktområder og valdstruktur i Engerdal kommune. Engerdal kommune har et tellende elgjaktareal på dekar fordelt på fire vald og 49 jaktfelt (Tabell 1). Mintearealet varierer mellom vald er fra 2500 til 5000 dekar (Tabell 1). Tabell 1. Oversikt over godkjente vald i Engerdal kommune. Nasjonal vald id Navn Valdansvarlig Tellende areal daa Minsteareal daa Antall jaktfelt Viltstellområde Per Olav 0434V Opgård Engerdal Grunneierforening for jakt og 0434V0009 Arnt Kjølvang fiske Viltstellområde 0434V (Statsallmenningen) Bjørnar Johnsen V0005 Sylen Martin Waldal Tilgjengelige overvåkingsdata fra Engerdal kommune Fra Engerdal kommune har vi tilgjengelig sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. For 2008 er felte elg hentet fra Hjorteviltregisteret. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene de siste 10 årene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Figur 1. Kart over Engerdal kommune 10

11 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Engerdal kommune i perioden År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt Antall jegerdager skjema Antall sett Snitt Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Engerdal kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt Andel avskyting felt , , , , , , , , , ,83 Snitt ,91 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Engerdal kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt

12 I Engerdal kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 2). Nesten alle jaktfeltene i Engerdal leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2014 (Tabell 2). Jaktinnsatsen har vært rimelig stabil i perioden med unntak av 2005 da den var en del høyere enn for de andre årene og 2009 da det var et stort avvik av ukjent årsak. Indeksverdiene fra disse årene bør derfor vurderes med forsiktighet. I 2014 ble det registrert 3960 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 5524 i Også jaktuttaket er høyt, og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I 2014 var fellingsprosenten 83. Nøyaktig veide slaktevekter på individnivå er kun tilgjengelig fra tre år, mens de fleste årssnittverdiene er basert på ukjent antall individer (tabell 4). Vektutviklingen i bestanden bør derfor vurderes med forsiktighet. Figur 2. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Engerdal kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. 12 Figur 3. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Engerdal kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret.

13 I Engerdal kommune er det små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag (Figur 2) og antall kalv sett pr. ku (Figur 3) mellom jaktfelt. Indeksverdiene er ikke urealistisk høye i noen jaktfelt. Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Engerdal til å være av rimelig høy kvalitet. Et unntak gjelder for 2009 da data fra få jaktfelt er tilgjengelig i Hjorteviltregisteret, og muligens i 2005 da unormalt høy jaktinnsats ble registrert i kommunen (mulige dobbeltføringer) Elgens bestandsutvikling i Engerdal kommune Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag kulminerte bestandstettheten av elg i Engerdal kommune i 2007 (0,51), for deretter å synke til 2012 (0,36). De siste to årene er det igjen registrert en svak økning (Figur 4). Den samme utviklingen ser vi i gjennomsnittlig antall elg sett pr. jegerdag på jaktfeltnivå (Figur 5), noe som vitner om at kommuneverdiene ikke kun påvirkes av utviklingen i et fåtall jaktfelt med mange observasjoner. Avskytningen av elg kulminerte tre år senere enn sett elg pr. jegerdag (2010), med 225 dyr, og var i 2014 redusert til 186 felte dyr (Figur 4). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 6). I gjennomsnitt felles det i underkant av 35 % kalv, og omtrent 20 % åringsdyr. De siste årene har det vært en reduksjon i antall ungdyr som er skutt. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen (Figur 5). Figur 4. Antall elg skutt under jakt (felte elg) og sett elg pr. jegerdag i Engerdal kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB Figur 5. Gjennomsnittlig antall sett elg pr. jegerdag (95 % CI) i ulike jaktfelt i Engerdal kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. 13

14 Figur 6. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Engerdal kommune i perioden Data fra SSB og Hjorteviltregisteret. Figur 7. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Engerdal kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 8. Sett kalv pr. ku i Engerdal kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, var i perioden relativt stabil. Kjønnsraten var høyest i 2012, og har siden sunket svakt. I 2014 ble det observert 1,62 ku pr. okse og omkring 18 % av de observerte oksene ble felt (Figur 7). Det har jevnt over vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden , men med stor variasjon mellom år (Figur 8 Figur 9). I 2014 ble 11 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens 30 % av ble sett med tvillingkalv ved tusenårsskiftet. 14

15 Figur 9. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Engerdal kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 10. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Engerdal kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektdataene fra Engerdal kommune er basert på et ukjent antall dyr, med unntak for 3 år. Basert på materialet som foreligger ser vi at utviklingen i beste fall er stabil, men tendensen er nedadgående. I perioden har det vært en økning i antall registrerte fallvilt i Engerdal kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 10). Den viktigste enkeltårsaken er elg drept av bil. I jaktåret ble det registrert 10 elg døde utenom jakt, noe som utgjør 5,2 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 1 % av uttaket i Figur 11. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Engerdal kommune for jaktåret 1999/ /2014. Data fra SSB. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. 15

16 Tabell 5. Antall elg drept på veg og elg påkjørt av bil, men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt og drept av bil Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Foto: Bjørnar Johnsen 5.4 Hvor mange elg er det i Engerdal kommune? Ved å benytte formelen i kap beregnet vi et grovt mål på antallet elg i Engerdal kommune i perioden Vi valgte denne perioden fordi bestanden syntes å være relativt stabil i disse tre årene (se Figur 4). Andelen observerte kalv av alle observerte kjente dyr (dvs. ikke sette elg med ukjent kjønn og alder) var i denne perioden 0,27 i gjennomsnitt, mens gjennomsnittlig antall skutte elg var 213. Antar vi en naturlig dødelighetsrate på 0,05 (5 %), får vi en teoretisk beregnet vinterbestand på 710 elg i Engerdal kommune i perioden Ifølge antallet elg sett pr. jegerdag var bestanden noe høyere i Den faktiske størrelsen på den naturlige dødelighetsraten er et stort usikkerhetsmoment i beregningene. Engerdal har et vesentlig antall bjørn innom kommunen hvert år og predasjon kan følgelig ha medført økt naturlig dødelighet. På den annen side er dødeligheten som følge av trafikk relativt lav. Dersom naturlig dødelighet er høyere enn antatt, så er det grunn til å tro at bestanden er større enn beregnet, mens det motsatte er tilfelle dersom den naturlige dødelighetsraten er lavere. Foto: Erik Lund 16

17 6. Forvaltningsmål for Engerdal kommune i planperioden 6.1 Overordna mål for elgforvaltningen i Engerdal kommune Elgbestanden i Engerdal skal forvaltes på en bærekraftig måte. I dette ligger det at elgbestanden skal være sunn og produktiv uten at den skal overbelaste beitegrunnlaget eller være til ulempe for andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal på sin side sikre grunnlag for positive nærings- og rekreasjonsmessige opplevelser for både rettighetshavere, allmennhet, innbyggere og jegere. 6.2 Kortsiktige og langsiktige mål for elgforvaltningen i Engerdal kommune De kortsiktige og langsiktige målene for elgforvaltningen i Engerdal kommune er angitt i tabell 6. De kortsiktige målene viser ønsket tilstand i slutten av planperioden (2019), mens de langsiktige målene angir ønsket tilstand i Dagens tilstand for overvåkingsparameterne er angitt som et gjennomsnitt for de tre siste årene for å redusere innflytelsen av tilfeldigheter. I tabell 6 viser vi også hvilke styringsverktøy (virkemiddel) som hovedsakelig vil bli benyttet, og en subjektiv vurdering av sannsynligheten for å oppnå målet (måloppnåelse). Tabell 6. Forvaltningsmål og styringsverktøy for elgforvaltningen i Engerdal kommune i planperioden ( ). Se under for utfyllende kommentarer. Måloppnåelsen er vurdert som 1= stor sjanse for måloppnåelse, 2= middels sjanse for måloppnåelse, 3=liten sjanse for måloppnåelse. Mål-parameter Dagens tilstand Kortsiktig Langsiktig Styrings-verktøy Mål-oppnåelse mål 2019 mål 2025 kortsiktig mål kortsiktige mål Jaktuttak pr. år Stabilisere jaktuttaket 1-2 Vinterbestand Andel felt kalv 33 % 33 % 33 % Stabilisere kalveuttaket 1-2 Andel felte okser 1 ½ år Stabilisere uttaket av 37 % 36,5 % 36 % og eldre okser 1-2 Sett elg pr. jegerdag 0,38 Stabilisere 0,4 Stabilisere bestanden 1-2 Sett ku pr. okse 1,67 1,6 1,5 Redusere uttaket av okser 1-2 Andel ku med kalv 45 % Øke 46 % 3 Sett kalv pr. kalvku 1,11 Øke 1,2 Holde tettheten moderat 3 Sett kalv pr. ku 0,52 Øke 0,55 3 Slaktevekt, hannkalv 71 Stabilisere 72 Holde tettheten moderat 3 Slaktevekt, hunnkalv 62 Stabilisere 62 Holde tettheten moderat 3 Slaktevekt, åringsokse 125 Øke 130 Holde tettheten moderat 3 Slaktevekt, åringsku 119 Øke 125 Holde tettheten moderat 3 Elg drept av bil i Engerdal 5 Redusere 2,5 Rydding langs veiene 2-3 Jaktuttak på rådyr 33 Stabilisere Rådyr drept av bil i Engerdal 8 Redusere 4 Rydding langs veiene

18 6.3 Utfyllende kommentarer for Engerdal kommune Bestandsstørrelsen målt i antall felte elg har i gjennomsnitt for de tre siste årene vært i overkant av 190 dyr. Kommunen har som et langsiktig mål at man skal kunne felle totalt ca. 200 elg pr. år. Dagens vinterbestand er teoretisk beregnet til omkring 710 dyr. For at man på lang sikt skal kunne felle ca dyr, må vinterbestanden ligge på dagens nivå. En forutsetning for beregningen er at produktiviteten i bestanden er på dagens nivå eller høyere. Dersom produktiviteten synker vil vinterbestanden måtte økes mer for å produsere det ønskede jaktuttaket. Alternativt kan kjønnsraten dreies i retning av flere kyr i bestanden (høyere antall ku sett pr. okse) slik at flere kalv kan produseres fra samme vinterbestand. Tilsvarende kan det felles flere elg fra samme vinterbestand dersom andelen kalv og ungdyr i jaktuttaket økes. Dersom levebetingelsene ved dagens bestandstetthet er gode, kan produktiviteten og slaktevektene øke over tid. Mye tyder imidlertid på at nedgangen i kalverekruttering startet allerede ved tusenårsskiftet, før bestandstoppen i Det er derfor ingen grunn til å tro at konkurransen om maten er mindre nå enn da. Erfaringene fra mange områder er dessuten at produktivteten og vektene forblir lave over mange år selv etter at bestanden er redusert vesentlig. Det beste en kan håpe på er derfor at produktivteten ikke fortsetter å synke. Elgpåkjørsler er et lite problem for elgforvaltningen i Engerdal kommune. Det påkjøres få dyr med dødelig utgang hvert år, og nivået er lavt sammenlignet med gjennomsnittet for landet. Så lenge problemet er av dagens omfang ser vi liten grunn til å benytte mye ressurser for å redusere det ytterligere. Tabell 6 er basert på analyser av elgbestandens historiske utvikling, og hvordan kommunen ønsker at utviklingen skal bli basert på de valgene som gjøres. Underveis må det imidlertid tas høyde for at ikke alt går i ønsket retning. I fortsettelsen er det derfor viktig at kommunen følger med på utviklingen i rekrutteringsindeksene og slaktevekter fra år til år, og eventuelt modererer forvaltningsmålene dersom disse indeksene synker ytterligere. 6.4 Forvaltning av rådyr i Engerdal kommune Figur 11. Tillatt felte og felte rådyr i Engerdal kommune i perioden Data er levert direkte fra Engerdal kommune. 18 Foto: Eskil Vethe Herfindal

19 Foto: Bjørnar Johnsen Dagens bestand Engerdal er i grenseland for rådyrets utbredelse i Norge. Rådyr er sårbare for kalde og snørike vintre og for predasjon fra ulv, gaupe og rev. De siste årene har det vært en økning i rådyrbestanden i Engerdal, sannsynligvis grunnet i forholdsvis greie snøvintrer, færre gauper, lavere revebestand og vinterforing. Samtidig er foringsplassene ofte tilknyttet bebyggelse og veger som gjør at rådyra er mer utsatt for påkjørsler. Det ble i snitt felt 33 rådyr i perioden sammenlignet med 18 i og 16 i perioden Målsettinger Rådyrbestanden skal forvaltes på en bærekraftig og kunnskapsbasert måte for å sikre et biologiske balansert økosystem som ivaretar naturmangfoldet og samfunnsinteresser. Kvotefri jakt kan tildeles vald med 20 ganger minstearealet jf. forskrift. Viltstellområdene etablerer som i dag avskytningsplaner som legger opp til en naturlig og bærekraftig kjønns- og alderssammensetning. Bestanden må best mulig tilpasses beiteressursene gjennom året i et langsiktig perspektiv. Engerdal kommune ønsker i et kortsiktig (2019) og langsiktig (2025) perspektiv å opprettholde rådyrbestanden på dagens nivå. Ettersom det har vært felt i snitt 33 rådyr de siste 3 jaktårene setter kommunen som langsiktig mål at bestanden tåler et uttak på dyr pr. år. Dersom vi opplever spesielt harde vintre eller ser en økning i predasjon, påkjørsler eller øvrige dødelighetsfaktorer vil kommunen og viltstellområdene iverksette tiltak og redusere antallet fellingstillatelser. Foto: Erik Lund 19

20 Aktuelle tiltak for å redusere antall viltpåkjørsler og annen irregulær avgang til et minimum kan være: - Rydding av vegetasjon langs vei på utsatte strekninger. Flytte foringsplasser lengre unna veier. Skilting og informasjon. Fjerne gamle sauegjerder som ikke er i bruk. Hindre lagring av rundballer langs vei. Engerdal kommune ønsker å støtte viltstelltiltak som bidrar til å opprettholde bestanden på dagens nivå gjennom det kommunale viltfondet. Kommunen og valdene bør også sette i verk tiltak for å øke kunnskapsgrunnlaget om bestandene. 6.5 Innsamling av data Jegerne bør fortsette registrering og innsamlingen av nøkkeldata fra felte og sette elg i neste planperiode (tabell 6). Dette innbefatter daglige registreringer av sette og felte elg på jaktlagsnivå, og innsending av skjema til kommunen straks etter jaktas slutt. Det er ønskelig at jegerne tar i bruk for registrering av sett elg og slaktevekter. Registrering av slaktevekter er ikke forskriftsfestet fra sentralt hold, men kan forskriftsfestes av kommunen. Foto: Arne Lund Foto: Erik Lund 20 Foto: Erik Lund Foto: Bjørnar Johnsen

21 Begge foto: Arne Lund Tabell 7. Fordeling av arbeidsoppgaver i neste planperiode. Arbeidsoppgave Sett elg data Valdet / jaktfeltet Registrere antall observasjoner og jaktinnsats på dagnivå på settogskutt.no. Kommunen Godkjenner data Slaktevekter Jaktlagene veier dyrene og registrerer dette på settogskutt.no Godkjenner data Fellingsstatistikk Sender inn fellingsrapporten Legger inn data i Hjorteviltregisteret Ettersøk Alle vald må ha godkjent hund Påse at det stemmer Kontrollfunksjon Kommunen leier inn Jegermøte Bred deltakelse Gjennomføre to møter hvert år for valdansvarlige. Temaer vil blant annet være forvaltning og revidering av Hjorteviltplanen. I tillegg avholde jaktlederkurs / andre samlinger. Observere beitegrunnlag Melde inn skogskade Vurdere beitekartlegging som tiltak 21

22 6.5.1 Årlig revisjon Rettighetshaversiden bør sammen med kommunen hvert år ta en evalueringsrunde etter avsluttet jakt for å avklare om man er på rett vei i forhold til fastsatte mål. Dette kan være vanskelig å avklare etter kun ett år, men trendene bør likevel være gjenstand for vurdering. Ser man at det bærer galt av sted, må man ta nødvendige grep ved neste års jakt Rullering av bestandsplaner Rullering av bestandsplan betyr at man lager en ny bestandsplan for kommende 2-5 års periode. Det viktigste utgangspunktet for rullering av bestandsplanen er evalueringen av den foregående, og det er derfor viktig at målene som er satt er etterprøvbare. I den kommunale Hjorteviltplanen er dette et særdeles viktig poeng Tiltak for å nå langsiktige mål og mål i bestandsplanperioden Jegerne er de som i praksis står for forvaltningen av elgstammen. En forutsetning for å lykkes med forvaltningen er at jegerne gjennomfører jakta målrettet. Kommunen kan legge opp til en årlig viltsamling der man i fellesskap går gjennom resultatene fra årets jakt sammen med jegerne. Dette er en bra arena for å utveksle erfaringer, og vurdere om man jobber mot felles kommunale mål. Ulike kurs kan også gjennomføres i vinterhalvåret slik at jegerstanden er bedre skolerte før neste års jakt. Foto: Arne Lund Valdansvarlig representant: I forskrift om forvaltning av hjortevilt av defineres valdansvarlig representant på følgende måte: Et hvert vald skal ha en representant som opptrer på vegne av jaktrettshaverne i valdet overfor kommunen eller villreinnemda i saker som berører valdet. Dersom der har skjedd endringer med valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal i løpet av siste jaktår, skal valdansvarlig representant melde dette til kommunen eller villreinnemda innen 1. april. 22

23 7. Formalia 7.1 Hjorteviltåret, datoer, frister og rapportering Jaktåret starter 1. april i år en og avsluttes 31. mars i år to. Gjennom jaktåret er det en del viktige datoer som kommunen og valdansvarlig representant må forholde seg til. 7.2 Viktige datoer å forholde seg til Dato: 1. mars Hva: Forslag til endring av minsteareal Fremmes overfor kommunen ( 8) Hvem: Hvem som helst 1. april Melding til kommunen om eventuelle endringer i valdet ( 12) Valdansvarlig representant 15. april Forskrift om minsteareal fastsettes ( 8) Kommunen 1. mai Søknad om godkjenning av vald og bestandsplanområde sendes til kommunen ( 11 og 15) Valdansvarlig representant 15. juni Godkjenning av vald for jakt på elg ( 13) Kommunen 15. juni Fellingstillatelsene er sendt til valdansvarlig representant ( 18)* Kommunen 14 dager etter siste jaktdag Rapportere årets fellingsresultat av elg ( 25)* Valdansvarlig representant 30 dager etter siste jaktdag Rapportere årets fellingsresultat for kommunen til Statistisk sentralbyrå ( 25)* Kommunen Gjøremål som er merket *, skal gjennomføres hvert år. Begge foto: Erik Lund 23

24 Naturdata er en privat bedrift med kontor i Røyrvik. Firmaet har ansatte med bakgrunn innen grønn sektor. Våre viktigste produkter og tjenester: Drift, utvikling og support knyttet til det nasjonale Hjorteviltregisteret Drift, utvikling og support knyttet til den digitale innleveringstjenesten av sett elg og sett hjort skjema, Kurs i bruk av Hjorteviltregisteret Bearbeiding og tilrettelegging av data for ulike aktører Innlegging og kvalitetssikring av sett elg-/sett hjort-data i Hjorteviltregisteret Foredrag om Hjorteviltregisteret og relaterte tema Hjorteviltplaner på kommunalt, regionalt eller fylkesplan Elgrapporter og Hjorterapporter Arrangerer årlig Naturdatas viltkonferanse på Værnes Foto: Eskil Vethe Herfindal naturdataas firmapost@naturdata.no Postboks Limingen tlf