Vær og klima. Hvordan blir væråret 2015, og hvilke klimautsikter har vi?

Transkript

1 Vær og klima. Hvordan blir væråret 2015, og hvilke klimautsikter har vi? John Smits, VA-dagane, Telemark 2015

2 Hva gjør jeg egentlig? -Statsmeteorolog -Seksjonsleder Samfunnskontakt og formidling

3 3 I VANN nr 2 fra 1969 kan vi lese et foredrag skrevet av Cornelis Smits om Fremtidig kloakkutbygging i Norge. Smits var faglig leder av Avløpssambandet Nordre Øyeren (ANØ) og ellers en sentral person i Vannforeningen. Han starter sitt foredrag med å beskrive en forordning vedtatt av bystyret i Paris i 1372 som påla alle som kastet ekskrementer og urin ut av vinduet mot gaten å rope Gare l eau, eller på norsk, Se opp for vannet. Slik skulle de forbipasserende være advart slik at de skulle kunne søke dekning. Smits mente at forholdene i Norge i 1969 nok var annerledes, men på noen områder ikke stort bedre. Ved hjelp av innlagt vann, WC og avløpsledninger griset man i 1969 ikke lenger til gatene, men i stedet bekker og elver. Og det gjorde man anonymt og uten å si fra. Mens man i Paris i 1372 var individuelle griser som varslet, var man i Norge i 1969 tause kollektive griser i følge Smits. Det er vår forhåpning at man i Norge etter 2010 ikke ønsker å fortsette å være tause kollektive griser.

4 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner og allmennheten best mulig kan ivareta sine interesser for: -sikring av liv og verdier -planlegging -vern av miljøet Klima

5 Vi er mer enn: 430 ansatte, hvorav 75 statsmeteorologer 115 forskere Avdelinger i Oslo, Bergen og Tromsø Pluss værobservatører over hele landet

6 Normal årsmiddeltemperatur

7 Normal årsnedbør senorge.no 7

8 Hvem står bak yr.no? Et samarbeid mellom NRK og met.no Vær for alle, gratis, reklamefritt, state of the art, brukertilpasset, Lansert i testversjon juni 2007 Offisiell lansering september til 1 million pr. uke på 1 år 0 til 4 millioner pr. uke på 5 år 8 millioner pr. uke i juli 2014 Mobilversjon m.yr.no, apper for iphone, Android m.fl. yr på mobil, nett og brett

9 Væråret noen begivenheter Varmt, vått og tørt

10 Globalt: 2014 warmest on record 10

11 11

12 Jetstrømmen i januar 2014 Man tenker at langvarige låsinger vil kunne skje oftere i fremtiden på grunn av mindre temperaurforskjell mellom Arktis og områdene lenger sør. (Arktis varmes raskere opp) 12

13 Norge «værvinner» i juli, takket være jetstrømmen L L H 13

14 Europa: 2014 varmest 14

15 Norge: 2014 varmest 15

16 Oslo: 2014 varmest 16

17 17

18 18

19 19

20 Mer enn 100 års returperiode 60 min (128 l/s*ha) ~ 100 år / 90 min (91 l/s*ha) ~ 200 år + 20

21 Flom Vestlandet 28. oktober Opoelva, Odda. Foto: Scanpix. 21

22 Væråret noen begivenheter

23 Vinter 2014/15 - sør til vest, med korte unntak 23

24 Januar 24

25 Ekstremværet Nina 25

26 Februar 26

27 Ekstremværet Ole:Trøndelag-Troms 27

28 28 Hva med resten av 2015?

29 For tidlig å si noe om Men mye tyder på en mild mars Og de neste 3 månedene noe slikt: 29

30 Klima i et langsiktig perspektiv Global status og trender

31

32 Global oppvarming sannsynlig Ca. 0.8 grader siden Norge 1 grad varmere i løpet av 1900 tallet. Sannsynlig at drivhusgasser er hovedårsaken.

33 Global oppvarming IPCC

34 2 scenarier for global oppvarming IPCC 34

35 De samme 2 for til

36 Hvordan ligger vi an i 2014? 36 Utslippstall fra Global Carbon Project Scenarier fra IPCC

37 Remaining emissions quota Cumulative CO 2 emissions should remain below about 3200 Gt for a 66% chance of staying below 2 C At present emissions rates the remaining budget would be used up in about 30 years (Uncertainty is about±300 GtCO 2 ) If emissions continue to grow as projected to 2019 and then continue at the 2019 rate, the remaining budget would be used up about 22 years from 2019 Source: Friedlingstein et al 2014

38 2-3 grader varmere globalt betyr 2-4 grader varmere i Norge 4 grader varmere globalt betyr 5-8 grader varmere i Norge 38

39 Status og trender i Norge

40 Norges utslipp av Kyoto-gasser (Mill. tonn CO2 ekvivalenter) Finanskrise Kyotomål (84% av 1990 i snitt) 40

41 Temperatur, Norge:

42 Nedbør, Norge:

43 Klima kan beskrives ved 30-årsmiddel. Normal = Nedbør i Norge pr. år : 1104 mm : : Gjennomsnittstemp. Norge : 1.04 C : : 1.58

44 Sesongvis nedbørøkning siste 100 år 44

45 Stadig tidligere vår sammenlignet med

46 Permafrosten har avtatt Ketil Isaksen 46

47 Spiterstulen jordskred i nedre grense for permafrost, 1450 moh 47 Ketil Isaksen

48 Nedskalering av globale modeller Globale klimamodeller er svært grovmaskede, og må nedskaleres slik at regionale og mer lokale endringer kan identifiseres Dette kan gjøres enten ved å kjøre finmaskede modeller med input fra en grovmasket, global modell. (Dynamisk) Eller ved å benytte statistikk om forholdet mellom grov og fin skala (Empirisk) 48

49 Temperatur mot 2100 Årstemperatur, Norge, avvik fra "normal" T, grader C Obs-F10 Obs-F30 M H L HA2 MB2 M

50 Stigende temperatur i Norge -Større stigning vinter enn sommer -Færre frostnetter -Flere tropenetter -Flere varme dager -Mer veksling rundt 0 i innlandet -Vilkår for nye arter av dyr, planter og sykdommer 50

51 Endring i årstemperatur, til økning i Telemark senorge.no 51

52 Endring i temperatur, Norge Årlig middeltemperatur i Norge forventes å stige med 2,5 til 4 C de neste 100 årene. Temperaturen stiger mest i innlandet og i nord. Vinteren blir mildere med minimumstemperaturer 2,5 4 C over dagens nivå, mens sommerens maksimum stiger med 2-3 C, mest på Sørlandet. 52

53 53

54 Lengre vektsesong Grense for flått 176 dager A2 scenario 54

55 Nedbør mot 2100 Årsnedbør i Norge 150 % av Obs-F10 Obs-F30 M H L HA2 MB2 M

56 Mer nedbør i Norge 56

57 Endring i årsnedbør til % mer nedbør i Telemark senorge.no 57

58 Endring i nedbør, Norge Årlig nedbør øker med 5-20 %, mest langs kysten i sørvest og i nord. Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge får 20 % mer nedbør. På Østlandet øker nedbøren høst og vinter med %. Tørrere somre på Øst- og Sørlandet med opptil 15 % mindre nedbør. På Øst- og Sørlandet blir det ca. 10 flere døgn med oppholdsvær pr. år. 58

59 MET: Oppdatere IVF-kurver 59 Oppdatert i 2013)

60 Døgnnedbørrekorder, Telemark Januar 86.2 mm Februar 86.3 Mars April Mai 81.0 Juni Juli August September Oktober November Desember

61 Mye tyder på at nedbørøkningen tas ut i form av mer intens korttidsnedbdør Notodden 24. juli

62 62

63 24 t nedbør, 5 års retur Forholdstall

64 Endret flommønster Generelt økte vinter- og høstflommer Tidligere vårflom og i lavlandet mindre 64

65 Råtefare Råtefare Kilde: SINTEF Byggforsk

66 Øket hyppighet av skred 66

67 Estimert havstigning (cm) i løpet av dette århundre (usikkerhet -20 til +35 cm) Stormflo kan bli 10 cm høyere enn nå Drange m. fl. 2007

68 Et praktisk eksempel på klimatilpasning

69 Takk for oppmerksomheten!!

70 Bardufoss Kolvereid Sunndalsøra Florø Finse Budor Oslo Flekkefjord

71

72 Det nye Norgeskartet

73 Storbrann Lærdal 18/ Vedvarende og sterk øst/sørøst vind 10 mm nedbør siste 30 døgn 6 grader varmere enn nomalen 40 bygninger nedbrent, flere skadet Vernet bebyggelse 73

74 74

75 Flatanger 27/ bygninger helt eller delvis ødelagt 75

76 Lyngbrann i Flatanger 27/ Snøfordeling 27/1. Grønt = barmark Vedvarende og sterk øst og sørøstlig vind 33% luftfuktighet i Trondheim 26/1 2 mm nedbør i Flatanger siste 3 uker.

77 Tørr sørøstvind i januar 2014 Tørt Høytrykk Lavtrykk Nedbør

78 Blindern Varmeste vinter i Bergen siden målinger startet i Norge 3.7 over normalen. -Svalbard: 14 over. Blindern Ny skyrekord: 7/8 (siden 1951) 78

79 Stor variasjon i nedbør og snø Kvamskogen Påsken Foto: NRK Åseral, Indre Agder 15/2-14 Foto: Alexander Skarpeid 79

80 Når jetstrømmen låser seg 80

81 Varmeste vår i Norge Siden 1900: -2.3 over normalen -22 målestasjoner med ny «personlig rekord», f.eks. Bergen

82 Også global varme Mai: Global gjennomsnittstemperatur (land og hav) den høyeste som har blitt målt, 0.74 over snittet for 1900-tallet. Juni: Global gjennomsnittstemperatur (land og hav) den høyeste som har blitt målt, 0.72 over snittet for 1900-tallet Juli: Global gjennomsnittstemperatur (land og hav) den 4. høyeste som har blitt målt, 0.62 over snittet for 1900-tallet Juli 2014 den 353. måneden på rad med gjennomsnittstemperatur høyere enn snittet for 1900-tallet. 82

83 Kraftige regnskyll Dalssvingen, Mortensrud 26/6-14. Foto: Christopher Bjørge. 83

84 Og hagl Mortensrud Skole. 26/ Foto: Vidar Larsen. 84

85 Rekordnedbør i Oslo 26/6 Blindern: 72.8 mm på ett døgn 46.1 mm på 60 minutter 44.5 mm på 1 klokketime 49.3 mm på 90 minutter 85

86 Også vått i f.eks. Rogaland Vigrestad 7/8-14. Foto NRK. 86

87 Vigrestad 7/8-14. Foto: Anders Fehn. 87

88 Varm sommer. -Norge 1.9 over normalen på Gulsvik, 34.1 på Vossevangen -Våtest i Rogaland (Gjesdal): Søyland 604 mm (137%) Maudal 603 Helland

89 Og store hagl a la Sør-Europa i Hedmark Foto: Øyvind B. Dølplads 89

90 Uvanlig mange skypumper Skypumper utenfor Grimstad, 24/6-14 Foto: Dag Sigmund Ringen. 90

91 Behagelig badevann Lindesnes 23.1 grader i sjøen Sjøtemperatur 30. juli, DMI 91

92 Skybrudd i København, igjen 135 mm på 24 timer i Østerbro,50 mm på ½ time (Tovdal i Aust-Agder 154 mm samme døgnet, Nelaug 106) 92

93 93

94 31.0 grader Nyrud i Finnmark. Første gang over 30 i Finnmark i august. (Første gang over 30 i mai i 2013) Gjesdal i Rogaland mm nedbør i august. Ny rekord, målestart Balestrand 14.4 mm, Saltdal

95 4-ukersvarsel Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 95

96 Oktober-desember UK Met Office 96

97 Oktober-desember Til og med august: 2.4 varmere enn normalen. Prognose sept. - des.: Som normalen eller over. Prognose for 2014: 1-2 grader over normalen var 1.0 over var 1.8 over 97