Førebygging og oppfølging av akutt ureining på sjø og vassdrag som følgje av klimaeffektar

Transkript

1 Førebygging og oppfølging av akutt ureining på sjø og vassdrag som følgje av klimaeffektar Eline Orheim Assisterande fylkesmiljøvernsjef Bergen 30.mai 2017

2 Førebygging og oppfølging av akutt ureining Utgangspunktet i dag er: Korleis bli ein betre miljøkommune? Klimaendringar kva veit vi og kva kan kommunane gjere? Skal snakke om: Førebygging og handtering generelt Akutt ureining spesielt Klimaeffektar no og i framtida?

3 Kommunen som samfunnstryggleiksaktør «Kommunene utgjør en av bærebjelkene i norsk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid» (St.mld. 29)

4

5 Kommunal beredskapsplikt Sivilbeskyttelseslova krev: Heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse Vedtak av langsiktige mål, strategiar og plan for oppfølging av arbeidet med samfunnstryggleik Beredskapsplan for kommuneleiinga Øving minst annakvart år I tillegg; beredskapskrav innanfor mange tenesteområde/sektorar (helse- og sosialområdet, vassforsyning, oppvekstområdet m.v.)

6 Beredskap for kva? Kommunal infrastruktur skal fungere uansett påkjenningar Helsetenestene skal alltid vere der Pleie og omsorg døgnet rundt Skular og barnehagar skal vere trygge Folk har krav på informasjon Nok drikkevatn og reint drikkevatn Brann- og redningsteneste Psykososial støtte ved ulykker og andre kriser

7 Førebygging gjennom arealplanlegging Plan- og bygningslova planlegging skal «fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.» bygging berre «dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold» krav om analysar av risiko og sårbarheit i både kommuneplanar og reguleringsplanar Trygg arealbruk er både eit administrativt og eit politisk ansvar

8

9

10 Akutt ureining til sjøs Utslepp etter grunnstøytingar, kollisjonar og andre uhell Sognesjøen er eit av dei mest risikoutsette områda i Noreg for kollisjon, havari og oljeforureining. Største oljetankarane har tonn olje om bord

11 Utslepp frå oljeinstallasjonar i Nordsjøen til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

12 Kva handlar akutt ureining om lokalt? Gamle avfallsplasser og villfyllinger Lekkasje frå nedgravde tanker Lekkasje frå avløp Lekkasje gjødselkjellar Bilvrak Tankbilvelt / havari Oljeutslepp frå ukjent kjelde i hamn

13 Roller og ansvar for akutt ureining Kystverket er statleg myndigheit: - Samordnar private, kommunale og statlege beredskapsressursar i eit nasjonalt beredskapssystem Kommunane har beredskaps- og aksjonsplikt ved mindre tilfeller av akutt ureining Samtlege kommunar samarbeidar om beredskapen gjennom interkommunale utval mot akutt ureining (IUA)

14 Døme på kommunal beredskapsplan Tiltakskort: Gir oversikt over oppgåvene Gir forslag til relevant aktivitet tydeleg på roller og ansvar Samvirke og berøringspunkt

15 Kva konsekvensar vil klimaendringar kunne ha for akutt ureining? Dette er lite undersøkt Men erfaringar med dagens vær gir ein peikepinn

16 Kva kan vi vente av endringar? Kunnskapskjelder Klima i Norge 2100 Norsk klimaservicesenter (2015) Klimaprofil Sogn og Fjordane Norsk klimaservicesenter (2016) Klimaprofil Hordaland Norsk klimaservicesenter (2016) Klimatilpasning.no Miljødirektoratet

17 Konsekvensar av stormflo Observasjonar etter Dagmar 2011: - undergraving og skade på vegar, bruer, kaier, moloar, bygg - oljeledning sprang lekk - lokalt utslepp - brot i fiberkablar i sjø - skader på oppdrettsanlegg Infrastruktur som ligg i strandsona er sårbar Drivgods i farlei og hamner auka faren for ulykker Havnivåstiging gjer at nye område vert eksponert

18 Klimaendringar endrar risikobildet Auka trafikk langs norskekysten (isfritt nord) meir drivgods etter flaum, ras og stormflo kan blokkere skipsleier og hamner hyppigare dårleg vær auka risikoen for ulykker både på sjø og land Opprydding og aksjonar kan bli vanskelegare «Under ekstreme værforhold blir materiell gradvis mindre effektivt»

19 Klimaendringar endrar risikobildet II Stengde vegar kan forsinke eller hindre hjelpa i å nå fram Ras og flaum kan direkte råke anlegg, deponi m.m. og føre til akutt ureining svikt i tele, data og strøm kan føre til svikt i kontrollsystem og dermed ureining Industriområder på fyllling - stormflo kan gje utvasking/utlekking Auka nedbør kan utvasking/ utlekking

20 Klimaendringar til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Hendingane siste åra syner at vi ikkje er tilpassa dagens klima Vi treng meir kunnskap, men vi veit nok til å starte å tilpasse oss Det handlar t.d. om: Betre vedlikehald Sikringstiltak God planlegging (ROS) Å bremse når vi er usikre Og; det handlar om å delta i den globale dugnaden for å redusere klimagassutslepp

21 Korleis kan kommunen førebygge akutt ureining i eit klimaperspektiv? Integrer klimaomsyn i alt kommunalt arbeid Bevisst arealbruk: Unngå naturfare Unngå uheldig samlokalisering Merksemd mot storulukkesverksemder til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Bruk Grunnforurensing (database) i planlegging Prioritere å legge inn lokaliteter i Grunnforurensing Brannvesen bidra med lokal kunnskap og statistikk (BRIS)

22 Kommunal førebygging og handtering Bruke myndigheitsrollen prioriter tilsynsaktivitet Tilsyn er kontroll, og ei kjelde til kunnskap Ha rutiner og prosedyrer for intern informasjonsflyt og tverrfagleg samarbeid Involver bredt i analysearbeid Risikoanalyser på følgjast opp Evaluer hendingar

23 Tidsperspektivet Det meste som vert bygd har lang levetid I dag leggar ein tidsperioden til grunn i planlegging Kva skjer etter år 2100?