Figur 1. Kartskisse som viser grøfter (turkis strek) og dreneringsforhold ut fra skytebanen (kilde: Asplan Viak, 2007).

Transkript

1

2 Figur 1. Kartskisse som viser grøfter (turkis strek) og dreneringsforhold ut fra skytebanen (kilde: Asplan Viak, 2007). 3 Plassering Bassenget må plasseres nedstrøms anleggsområdet. Bassenget bør også ligge i et område med grei adkomst, slik at bassenget f.eks. kan nås med sugebil ved behov. Forslag til plassering er vist i Figur 2. Eksakt plassering må avtales ved en stedlig befaring. Det må velges et sted der terrenget er tilnærmet flatt, over et tilstrekkelig stort areal RIGm NOT 002_rev02 1. juni 2015 Side 2 av 5

3 Figur 2. Forslag til plassering av sedimentasjonsbasseng. 4 Utforming et etableres ved at det graves ei grop med tilstrekkelig dybde og størrelse. Om nødvendig må det bygges opp voller for å oppnå tilstrekkelig dybde. Både dybde, lengde og bredde på gropa må være tilstrekkelig til at tilnærmet laminær strømning oppnås. Dersom strømningen er for turbulent, vil partikler i liten grad felles ut. Bassenget må bygges med tett bunn og sider. For å oppnå dette kles bassenget fortrinnsvis med en sammenhengende plastmembran. Membranen føres opp over kantene på bassenget og minimum 0,5 meter ut på sideterrenget. I bassengbunnen og på toppen av sidekantene legges 20 cm ren sand (stedlige masser) som ballast / forankring. Innløpet til bassenget etableres med tett plastrør fra bekkeløpet (Ø200 mm). Innløpsrøret legges over plastmembranen. Utløpet kan gå over en nedsenkning i membranen (nedstrøms innløpet), og slippes tilbake i bekkeløpet. Bassenget bør etableres i tilnærmet horisontalt terreng, og kun en liten differanse (5 cm) mellom høyde på inn og utløp. Av praktiske hensyn (membranstørrelse) foreslås bassengbredde 2 meter og dybde 1,5 meter. Med 20 cm ballast over membranen, blir effektiv dybde 1,3 meter. For dimensjonering av bassenget tas det utgangspunkt i teoretisk felling av partikler grovere enn silt, dvs. fra 0,06 mm og oppover. Sedimentasjonshastighet ved laminær strømning beregnes med Stokes lov: v s = g (ρ s ρ) d 2 / 18 µ v s = sedimentasjonshastighet, m/s g = tyngdeakselerasjon, 9,81 m/s 2 ρ s = partikkeldensitet, benytter 1300 kg/m 3 ρ = væskedensitet, benytter 1000 kg/m 3 d = dimensjonerende partikkelstørrelse, benytter 0,06 mm (0, m) µ = dynamisk viskositet, benytter 1, Pa s Beregnet sedimentasjonshastighet blir med dette 0, m/s RIGm NOT 002_rev02 1. juni 2015 Side 3 av 5

4 Tiden det tar for en partikkel med diameter 0,06 mm å sedimentere til bunnen av bassenget, blir da 2515 sekunder (42 minutter). Hvis vi setter dette som nødvendig oppholdstid i bassenget, blir minimum bassengvolum: V = 0,018 m 3 /s 2515 s = 45 m 3 Med bredde 2 meter og dybde 1,3 meter (under utløpsterskel), blir minimum bassenglengde 17 meter. Skissemessig utforming av sedimentasjonsbassenget er vist i Figur 3 og Figur 4 nedenfor. Figur 3 Tverrsnitt av sedimentasjonsbasseng. Helningsvinkel på sidekanter må tilpasses stedlige masser, og vil sannsynligvis bli noe slakere enn illustrasjonen viser. Grønne markeringer viser ballastmasser over membran, mens membranen er vist med rød strek. Figur 4 Lengdesnitt og planskisse. Ballastmasser er illustrert med grønt, membran med rødt. Resultat for korngraderingsanalyser fra 3 av tiltaksområdene på Banemyra, i fangvoll og skråning bak skiveområdet, er presentert i Multiconsult notat RIGm NOT 004 av 1. juni Her framgår det at andelen finstoff (silt og leirpartikler, < 0,063 mm) er liten. Basert på kornstørrelse alene, klassifiseres materialet som sandig grus eller grusig sand, men i realiteten inneholder massene en høy organisk andel, bestående av torv / jord med planterester. Massene vil ha lav densitet, og andelen som spres i vannfasen vil være krevende å behandle ved sedimentering. For å sikre at ikke organisk materiale (partikler med lav densitet) går direkte i utløp, og for å ytterligere øke renseeffekten, monteres et siltskjørt på tvers av bassenget, 5 meter før utløpet. Siltskjørtet kan bestå av en ordinær fiberduk (geotekstil), opphengt på en bjelke som ligger an på bassengkantene. For å sikre at fiberduken skal slutte godt mot bunnen av bassenget, monteres en form for søkke langs denne siden av duken (innsydd kjetting e.l.). Vi gjør oppmerksom på at fiberduken vil tettes over tid, og at det derfor kan være behov for å skifte ut denne i løpet av tiltaksgjennomføringen RIGm NOT 002_rev02 1. juni 2015 Side 4 av 5

5 5 Sluttkommentar et er dimensjonert for full utfelling av partikler med diameter større enn 0,06 mm, gitt at densiteten er kg/m 3. Også mindre partikler vil i realiteten felles ut, spesielt i perioder med moderat til lav vannføring. Når løsningen suppleres med et siltskjørt, antas det at andelen av forurensede partikler som passerer bassenget vil være svært beskjeden. Det må føres jevnlig tilsyn med sedimentasjonsbassenget gjennom anleggsfasen, for å sikre at det fungerer etter hensikten. Tilsynet må bl.a. omfatte måling og evaluering av sedimentnivå. Dersom det sedimenteres ut materiale i et slikt omfang at funksjonen til bassenget forringes vesentlig (> 20 cm over bunnen), må deler av materialet fjernes. Sedimentert materiale disponeres videre som forurenset masse (sammen med øvrige masser fra sanering av skytefeltet). Etter at anleggsarbeidene er ferdigstilt, må både sedimentert materiale og ballast i bunnen av bassenget, tas opp og disponeres som forurenset masse. Membranen tas også opp. Denne kan enten gjenbrukes, eller disponeres til godkjent avfallsmottak. Dersom observasjoner eller analyser viser at sedimentasjonsbassenget ikke fungerer etter hensikten, må avbøtende tiltak iverksettes. Dette kan f.eks være en modifisering av løsningen med siltskjørt, eller etablering av ytterligere rensetrinn etter bassenget RIGm NOT 002_rev02 1. juni 2015 Side 5 av 5