MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

Transkript

1

2 MULTICONSULT Figur 1 Skansedammen nedtappet på 1980-tallet. Her viser innløpet for fontenen. Man legger også merke til at det er mest fjell nærmest Brannstasjonen, noe som underbygger registreringsrapportens konklusjon om at mest vann renner ut i det vestre hjørnet. Foto: Ukjent opphav på internett. 2. Bakgrunnsdata Det er gjennomført en registrering av dagens tilførsel og avløp fra Skansedammen (Rapport Multiconsult, 19. november 2010). Denne konkluderte med at Skansedammen i dag får tilført drikkevann fra det kommunale nettet dersom vannivået blir for lavt. Ellers går vannet inn og ut av dammen gjennom grunnen. I perioder med svært stor nedbør går vannet i overløp og inn på offentlig AF-ledning. Det er også etablert en ventil for nedtapping av dammen, samt et innløp for fontene. Skisseforslaget av dammen som foreligger på utforming av parkeringsanlegget gir følgende størrelser på speildammen: 39,22 x 41,55 m. Dybden er 0,2 m ute ved kantene, med fall 1:100 fra midten. Det gir en gjennomsnittlig vanndybde på 0,1 m og et vannvolum på 163 m Vannkvalitet i åpne vannspeil I tidligere faser av prosjektet har det kommet ønsker om at vannspeilet skal håndtere lokalt overvann på samme måte som dagens dam. Dagens anlegg ikke har noen naturlige vannveger inn. Det er ingen mulighet for å føre inn overvann fra omkringliggende områder uten svært store inngrep. Det anbefales derfor at tilførsel av vann til dammen blir gjort med kommunalt drikkevann. For å begrense vannforbruket, vil vannet bli resirkulert gjennom renseanlegg. Det er gjort en del erfaringer med lokal overvannshåndtering både i inn- og utland. Statsbyggs rapport Åpne overvannsløsninger. Erfaringer og anbefalinger fra 2004 har sammenstilt en del viktige punkter i denne forbindelse som vi har forsøkt å tilpasse dette anlegget. Vi har også hatt samtaler med Parkavdelingen i Oslo kommune, og leverandører av renseanlegg og dammer. Utformingen med stor overflate (39,2 x 41,5 m) og liten dybde (maks 0,2 m) er veldig spesiell. De fleste prosjekter rundt om i landet baserer seg på langt større og dypere vann enn det som her er tilfelle. De /bjb 4. januar 2011 Side 2 av 5 o:\613000_\ parkeringhus skansen\riva\04 produksjon\02 notater\notat om resirkulering.docx

3 MULTICONSULT fleste av anleggene som er beskrevet har også funksjon som fordrøyingsmagasin og lokal overvannshåndtering, og de har derfor en forurenset vannkvalitet, og mange blir brukt til bading selv om det ikke er tillatt eller lagt spesielt til rette for det. Vi har valgt å kommentere følgende punkter som har relevans for dette anlegget: 3.1 Frysing For anlegg som skal håndtere overvann må dammen være dyp nok til at det ikke bunnfryser. I dette tilfellet vil ikke det være noe tema, og det anbefales at anlegget stenges av i perioder med frost slik at det evt. kan bli skøyteis på dammen. 3.2 Bakterie- og algevekst Det er noe vegetasjon i området, og man må påregne at løvverk, greiner etc. vil havne i vannet. Man må også påregne at dyr og fugler vil bevege seg ute i vannet. Til tross for at anlegget ikke skal brukes til bading, må man anta at også mennesker, særlig barn, vil bli fristet til å bevege seg i vannet. Det er derfor grunn til å tro at næringsstoffer, først og fremst organisk stoff og fosfor, vil bli tilført i vannet. Algevekst vil derfor i perioder med høy temperatur gi utfordringer. Også bakterier, parasitter og virus vil nok også kunne bli tilført vannet og tidvis ha gode vekstforhold. Det er noe usikkerhet knyttet til om oppblomstring av legionella vil kunne forekomme. Legionellabakterier finnes naturlig i små mengder i overflatevann og jordsmonn og er da helt ufarlig. De kan imidlertid få en oppblomstring i biofilm i vannsystemer med temperaturer mellom 20 og 50 C. Legionella er imidlertid bare smittefarlig ved innånding, dvs. når det spres med vanndamp som i dusjer, fontener etc. Her vil ikke det være tilfelle, så risikoen vurderes som liten. 4. Konklusjon 4.1 Fysisk utforming av speildammen Vannspeilet bør ha fall på bunnen. På tegningen tverrsnitt og lengdesnitt, vedlegg 1 fra Larsen og Solheim er det tegnet et fall fra midten av dammen og ut mot sidene. Dette vil gi et møne som går i aksen mellom byen og fjellet. Vi mener at dette er en god løsning, men vi anbefaler at det også etableres et fall fra sidekantene og innover slik at det blir to renner, der lavpunkt i rennen blir liggende f.eks. 5 m fra ytterkantene. Dette er skissert på tegning 00-0-H i vedlegg 3. Dette vil gjøre at det vil være 5 cm vann på midten, og 15 cm langs ytterkantene. Se vedlegg 1. Dette gir et vannvolum på totalt 225 m Vannbehandling Vedlegg 2 viser systemskjema. Innløp av kommunalt drikkevann må sikres mot tilbakestrømning. Hvilket nivå som skal velges må avklares med Bergen kommune, VA-etaten, men det er skissert at vannet i anlegget vil ligge i kategori 5, og det vil da være behov for brutt vannspeil. Løsning er skissert iht. VA-miljøblad nr. 61. Dette gjør at vannpåfylling skjer med pumpe fra en egen holdetank. Vannpåfylling av tanken gjøres med ventil som styres av vannivået i tanken. Vannivået i dammen styrer påfyllingspumpen (P01). Det blir da to parallelle systemer med innløp, avløp og overløp. Det må brukes pumpe for å sirkulere vannet gjennom partikkelfilter og UV-filter. Partikkelfilteret fjerner partikler, som i stor grad i dette anlegget vil bestå av organisk materiale. UV-filteret vil nøytralisere bakterier, parasitter og virus. Vannet er i utgangspunktet rent da det er drikkevann som blir benyttet. Disse to rensetrinnene antas derfor /bjb 4. januar 2011 Side 3 av 5 o:\613000_\ parkeringhus skansen\riva\04 produksjon\02 notater\notat om resirkulering.docx

4 MULTICONSULT å holde vannet tilfredsstillende rent. Det er imidlertid noe usikkert om UV vil være tilstrekkelig i varme perioder med gode vekstforhold for alger, bakterier etc. fordi UV bare har effekt på vannet når det passerer filteret og ikke når det er i dammen. Hvis UV-filteret skulle komme ut av drift, vil det heller ikke ha noen renseeffekt. Det bør derfor i tillegg settes av plass for å ettermontere evt. doseringssystem for algemiddel, klor el.l. Det tas sikte på at vannet sirkulerer gjennom anlegget 1 2 ganger i døgnet. I tillegg må man manuelt holde vannspeilet og rist på overløpet rent for større partikler. Anlegget må sjekkes jevnlig, trolig ukentlig. Det påregnes at anlegget må tømmes og gjøres rent 2-4 ganger i året. Driftsrutinene ovenfor er skissert ut fra teoretiske behov, og de aktuelle behov vil nok variere med årstider og ulike værtyper. Det anbefales at dammen og tekniske anlegg følges tett opp i den første tiden etter igangsetting for å få driftserfaringer og kunne etablere gode driftsrutiner og gjøre eventuelle nødvendige tekniske tilpasninger. Det bør også tas noen prøver av vannkvaliteten for å få erfaring. Vannmengden som brukes vil på årsbasis være ca m 3, avhengig av antall nedtappinger. Hver nedtapping/oppfylling utgjør 225 m 3 pluss spyling ca. 25 m 3. Resten er kompensasjon for fordampning. Fordampningen avhenger av flere faktorer, som vanntemperatur, lufttemperatur og vind, og anslås for varme sommerdager til ca. 2,5 liter/døgn pr. m 2 overflate. Med anslagsvis 90 slike dager i sommerhalvåret, vil fordampningen utgjøre ca. 350 m 3 pr. år. 5. Oppsummering og videre arbeid Vannet som skal benyttes til anlegget må tas fra det kommunale nettet. Forbruket over året vil ligge på ca m 3 inklusive spyling. Vann- og avløpsetaten må få søknad om følgende: bruk av kommunalt drikkevann som vannkilde. Det bør også avklares hvilken grad av tilbakestrømningssikring man skal velge. påslipp av overløp og overvann fra grunnen til AF-ledning. Vannet må resirkuleres. Det bør hentes inn priser og informasjon fra flere tilbydere. Da dette kan løses på flere måter, bør man ikke være for spesifikk på rensemetode. Forespørselen bør være en funksjonsbeskrivelse. Når dette er mottatt kan fysiske areal avsettes for vannpåfylling og renseanlegg. Vedlegg #1Tverrsnitt og lengdesnitt, Larsen og Solheim #2 Systemskjema. Tegning 00-0-H #3 Fallforhold. Tegning 00-0-H #4 Skisse oppmåling, Larsen og Solheim /bjb 4. januar 2011 Side 4 av 5 o:\613000_\ parkeringhus skansen\riva\04 produksjon\02 notater\notat om resirkulering.docx

5 MULTICONSULT Figur 2 Skansedammen med fontenen i drift. Foto: Ukjent opphav. Hentet fra internett. /bjb 4. januar 2011 Side 5 av 5 o:\613000_\ parkeringhus skansen\riva\04 produksjon\02 notater\notat om resirkulering.docx

6

7

8

9