Okvatnet og Vedalsvatnet

Transkript

1 Okvatnet og Vedalsvatnet Olexkart og volumberegninger Undersøkelsen av Okvatnet Vedalsvatnet ble utført av Hydra AS sommeren Deltagere var Mona Gilstad, Jarle Ulriksen og Ole Robert Hestvik. Teknisk notat 14. april 2008 (Revidert 16. april 2008, 13:42) Mona Gilstad, Ole Robert Hestvik: Okvatnet og Vedalsvatnet

2 Introduksjon Hydra-Vega AS drives av marinbiologen Mona Gildstad som mange av dere sikkert kjenner. Jeg heter Ole Robert Hestvik og bor i Hestviken på Vega. Vi beskriver her to drikkevannskilder vi undersøkte sommeren Vi overveier å tilby slike tjenester til vannverk i distriktet. Vil det kunne bli en bra forretning? Vi imøteser forsamlingens kommentarer om behov og muligheter! Vi benytter navigasjonssystemet Olex. Familiermaet Olex AS holder til på Pirsentret i Trondheim. Det ledes av min sønn Ole Benjamin Hestvik, som er systemets konstruktør. Han utvikler stadig nye funksjoner. Se Det siste er et eektivt multistråle-ekkolodd som vi skal se på til slutt (hvis tiden strekker til). Den følgende tar utgangspunkt i Okvatnet, som beskrives mest detaljert. Diagrammene Sammenhengen mellom vannstand og volum er det viktige resultat av undersøkelsen for den daglige drift av vannverket. For prosjektering av nye anlegg vil dybdekart og prolsnitt være til nytte. Vannvolumet kan angis i prosent av det totale som kan utnyttes, dette betegner vi fyllingsgrad på diagrammene, gurene 1 og 2. Karakteristikken bestemmes av vannets topogra og dybden av uttaksrørene. Ved første øyekast ser kurvene ser ganske like ut. Men Okvatnet er lite og Vedalsvatnet stort! Det fremgår av gurene 3 og 4. Her ser vi sammenhengen mellom vannstand og absoluttverdien av volumet. Tilbake til Okvatnet. Når det er overløp, gur 8, har vi fyllingsgrad på 102 %. Ved 100 % har vi kubikkmeter tilgjengelig. Ved 2.67 meter er det ikke mer å hente, 0 %. Ved 1.07 meter er fyllingsgraden 50 %. På en faststående målestav kan fyllingsgraden avleses direkte. Staven graderes i overensstemmelse med diagrammet. Ved langvarig tørke risikerer vi at vannet løper tomt. Vi foreslår at det settes opp varselskilt i passende dybder utover. Turfolk kan rapportere etter hvert som skiltene blir synlige: Det er vann igjen for re uker.. for to uker.. og nå bare for én uke! På gur 2 har vi regnet med et daglig forbruk på 700 kubikkmeter i slike situasjoner. Tilsiget antas å være ubetydelig (det er jo tørke). Skiltene skal stå på vannstand 1.58, 2.06 og 2.30 meter. Arrangementet vil også kunne varsle om ledningsbrudd og lekkasjer. Navigasjonssystemet Olex Olex er vel kjent langs kysten for kartlegging og navigasjon. Se for nærmere opplysninger. 1 Ved hjelp av GPS og ekkolodd måles posisjon og dybde rundt omkring på vannet. Verdienes kvalitetet kontrolleres av maskinen. GPS-forholdene oppe mellom fjellene var rimelig gode. Vannkanten ble registrert ved hjelp av en rute lagt tre meter ut fra land. Programmene har funksjoner for beregning av areal og volum for utsnitt av vannmassen. Vi er ute etter sammenhengen mellom vannstand og volum. Systemet vil være til særlig nytte ved prosjektering av nye anlegg. Et annet anvendelsesområde gjelder oppmåling og energiberegninger for vannkraftverk. Vi har videre funksjoner for masseberegninger av undervannsformasjoner til bruk ved konstruksjon av havneanlegg. Figur 9 viser datamaskinen med GPS-mottager og ekkolodd (i vannet bak akterspeilet). I maskinen arbeider Olex-programmene. Bunnproler Snittene vist på gur 5 forteller om formen på bunnen. Største dyp er 4.1 meter. I den tredimensjonale fremstilling er de vertikale mål aksentuert med faktoren 8. Merkene viser viser hvert enkelt dybdemål som er godkjent av Olex. Dette er grunnlaget for maskinens beregning av dybdekart og proler. Volumberegninger Sammenhengen mellom vannstand og vannmengde nnes som vist på gur 7. Volumberegning er en funksjon i Olex for analyse av det registrerte dybdekart. Man angir øvre og nedre dybde og får det mellomliggende volum. Funksjonen er brukt for å lage diagrammene, nedenfor. Dimensjoner Areal kvadratmeter, totalt volum kubikkmeter, omkrets 863 meter. Dybde 4.1 meter. Verdiene gjelder ved 5 cm overløp, som vi hadde under målingene. Se gur 8, nedenfor. Vi vil tro 5 cm er nær det vanlige for juni måned. Vannet ligger 114 meter over havet. Det er to uttaksrør med diameter 22.5 cm. Overkant av rørene ligger på 228 og 242 cm. Underkant av det laveste er = 267 cm. Målene angis fra kanten av demningen. Vannet kan tappes ned til 2.67 meter. Da har vi tatt ut kubikkmeter. Det gjenstår 716 kubikkmeter, eller omtrent 1 % av det hele. For å anskueligjøre mengden kan man forestille seg en terning av vann med sidekant 43 meter. Det er 50 tonn for hver innbygger i kommunen. Forbruket overvåkes fra Stallan på Gladstad, slik det måles i renseanlegget i Åsen. Det dreier seg om en 600 til 800 kubikkmeter i døgnet.

3 Vannkvalitet Overatevannets kvalitet preges av de naturlige forhold i nedbørsfeltet (vegetasjon, berggrunn, med mer) og menneskelig aktivitet. Luftforurensning kan også ha en viss betydning. Oppholdstiden i innsjø innvirker på vannkvaliteten ved at forurensninger brytes ned, tas opp av organismer eller sedimenterer. I elver og bekker påvirkes kvaliteten av erosjon i nedbørfeltet og i selve elveløpet, for eksempel ved høyt innhold av partikler om våren under snøsmelting og i nedbørsperioder. Ved kraftig avrenning fra nedbørfeltet vil også innsjøer kunne bli merkbart påvirket. Mange av kildene som benyttes til drikkevann faller under kategorien lite forurenset og klart drikkevann. Råvann fra disse kilder trenger normalt ikke behandling ut over minimumskravet som er desinfeksjon. Behovet for behandling skyldes som regel råvannet: Det har for høy farge, er surt (ph mindre enn 6.5) eller er bløtt (har for lite saltinnhold og liten buerkapasitet mot endring i surhetsgrad). Vannets farge skyldes innhold av naturlig organisk materiale. Problemer med lukt og smak skyldes oftest mikrobiell aktivitet (cyanobakterier, muggsopper og andre typer organismer) i vannkilden eller i distribusjonsnettet. Surt vann kan gi korrosjon på ledningsnettet. 2

4 Figur 1: Okdalen: Fyllingsgrad som funksjon av vannstand Figur 2: Vedalsvatnet: Fyllingsgrad som funksjon av vannstand 3

5 Figur 3: Okvatnet: Volum som funksjon av vannstand Figur 4: Vedalsvatnet: Volum som funksjon av vannstand 4

6 Skjermbilder Figur 5: Okvatnet: Snitt Sør-Nord og Vest-Øst 5

7 Figur 6: Vedalsvatnet: Dybdekart. Snitt Figur 7: Volumberegning 6

8 Fotogra er Figur 11: På Vedalsvatnet Figur 8: Okvatnet, demningen med overvann Figur 12: Okvatnet og Gullsvågfjellet Figur 9: Datautstyr Figur 13: Vannuttakene skal inspiseres og renses Figur 10: På Okvatnet 7

9 Figur 14: Okvatnet geogra Figur 15: Vedalsvatnet geogra 8