GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

Transkript

1 GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning. Glitrevannverket IKS leverer vann fra Glitre og Røysjø til sine 4 eierkommuner rundt Drammen. Blindevannverket IKS leverer vann til Sande og Svelvik. Hurum, Øvre Eiker og Modum har egne godkjente kommunale vannverk med god kildesikring. Dette kartet viser beliggenheten på de kommunale hovedvannkildene. For Glitre, Røysjø, Blindevann og Sylling er også forsyningsområdet vist. Glitrevannverket og Blindevannverket er interkommunale vannverk. Glitrevannverket leverer vann til Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Frogn, pluss deler av Sande. Blindevann forsyner Sande og Svelvik. Resten av av vannverkene vist på kartet er kommunale Revidert

2 Følgende offentlige vannverk er helt eller delvis reserve for hverandre: Glitre Asker og Bærum vannverk AS (ABV), med Holsfjorden som kilde. Glitre Røysjø. Røysjø forsyner personer i Drammen Sør pluss deler av Sande. Røysjø Blindevann Eikeren Strømbo (grunnvann ved Hellefossen) Glitre (via Nedre Eiker) Ledningsnettet Kommunene eier omkring km kommunale og interkommunale vannledninger. Med bakgrunn i ulikt utbyggingsmønster i kommunene er det relativt store variasjoner med hensyn til ledningslengde pr innbygger. Variasjonen ligger mellom 5 meter kommunal ledning pr innbygger i Drammen, og 17 meter pr tilknyttet innbygger i Sande. Vannforsyningsanleggene representerer en gjenanskaffelsesverdi på omkring 7 milliarder kroner, fordelt med 5,5 milliarder kroner på ledninger og 1,5 milliarder kroner på vannbehandlingsanlegg, tunneler og stasjoner i nettet. I tillegg kommer anslagsvis like mange km private stikkledninger, eiet av den enkelte eier av bolig og næringseiendommene. Antall mennesker som forsynes Det vises til tabellen nedenfor. Omlag husstander ( innbyggere) i regionen har privat vannforsyning. I tillegg kommer et stort antall små vannforsyningsanlegg i tilknytning til fritidsboliger i regionen. De fleste anleggene er borebrønner i fjell, med stor variasjon i vannkvalitet og leveringssikkerhet. De største private vannverkene finner vi i Sande og Hurum kommuner. Sande Vannverk AS leverer vann til ca innbyggere. I Hurum leverer de private andelslagene Tofte Vannverk og Filtvet Vannverk (som også er reserve for hverandre) vann til i overkant av innbyggere. Alle disse vannverkene er godkjente og veldrevne. Oversikt over vannforsyningsanleggene i regionen (2013): Antall personer tilknyttet Total vannleveranse (1000 m3/år) Kommunale vannverk Vannverk-Kommune: Strømbo-Øvre Eiker Eikeren-Øvre Eiker Glitre-Drammen, Lier, N. Eiker, Røyken* (2014) Røysjø-Drammen (+ ca pers i Sande) (2014) Sylling-Lier (2014) Modum komm.v.v.-modum Sysle-Modum Blindevann-Svelvik Blindevann-Sande Åsheim (Sandungen) -Hurum SUM Kommunale * Glitres leveranse til Frogn ( personer) er ikke med i denne oversikten Private vannverk De 6 største i Modum De 12 største i Hurum De 6 største i Sande Øvrige små-vannverk SUM Totalt: Revidert

3 Nasjonale kvalitetskrav til vannforsyning og myndighetenes oppfølging Drikkevannsforskriften ble endret fra 1. januar 2004 da myndigheten for godkjenning og kontroll av vannforsyningen ble overført til det statlige Mattilsynet. Drikkevannsforskriften setter krav til vannforsyningen gjennom 3 hovedkrav: Kranvannet skal tilfredsstille kvalitetskrav på 58 ulike parametere der det for de fleste er satt tallfestede grenseverdier. Drikkevannet skal, når det leveres til mottakeren, være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Spesielt når det gjelder hygienisk betryggende ligger et betydelig element av skjønnsutøvelse, fordi dette ikke bare er vannkvaliteten i øyeblikket, men i praksis ved godkjenning, tilsyn og annen oppfølging også innebærer sikkerhetsvurderinger knyttet til risiko og sårbarhet for at vannet kan bli helseskadelig, selv om det normalt er en god drikkevannskvalitet. Vannforsyningen skal være godkjent av Mattilsynet og vilkårene for godkjenning skal være oppfylt til enhver tid. Ved godkjenningen vurderer Mattilsynet blant annet status og nødvendige tiltak for vannforsyningen og fastsetter vilkår for utbygging, kildesikring, drift og vedlikehold som må oppfylles for godkjenningen. Alle viktige elementer i så måte skal være dokumentert i vannverkets internkontrollsystem. Alle de kommunale og interkommunale vannverkene i regionen er godkjente av Mattilsynet, og leverer vann som tilfredsstiller Drikkevannsforskriften. Ved regelmessig tilsyn og øvrig oppfølging kontrollerer Mattilsynet at vilkårene for godkjenningen er oppfylt. Hygieniske sikkerhetsbarrierer mht. bakterier, virus og parasitter Vannforsyningen skal ha to uavhengige hygieniske sikkerhetsbarrierer. Hvis den ene barrieren svikter, skal den andre forhindre at vannet blir helsefarlig. En nærmere orientering er gitt i Veiledning til Drikkevannsforskriften (Se ). For de 9 GVD-kommunene ligger den ene sikkerhetsbarrieren i valg av gode vannkilder med dype vanninntak. De fleste kildene har også strenge restriksjoner på hvilke aktiviteter som er tillatt i nedbørfeltet, for eksempel krav knyttet til bomveier, byggeforbud, skogsdriften, båtbruk, bading osv. For de store kildene Holsfjorden (Sylling) og Eikeren (Øvre Eiker) ligger den viktigste beskyttelsen i de store vannmassene kombinert med dype vanninntak. Den andre hygieniske sikkerhetsbarrieren ligger i vannbehandlingen der alle vannverkene har desinfeksjon med klor og/eller UV. Kombinasjonen av klor og UV dreper alle typer bakterier, virus og parasitter. Parasittene er motstandsdyktige mot klor, noe som forårsaket at mennesker i Bergen ble syke av parasitten Giardia intestinalis høsten 2004, da avløpet fra en bolig flommet direkte ned i drikkevannskilden rett ved inntaket. Etter hendelsen i Bergen i 2004 er Mattilsynet opptatt av å skjerpe den hygieniske sikkerheten mot parasittsmitte. Derfor er det nå bygget UV-anlegg ved alle de kommunale og interkommunale hovedvannverkene, med unntak for de aller best beskyttede kildene. Oversikt over vannsprøver i 2014: E.coli (/100 ml) - Råvann (dvs. i selve vannkilden): Tallene for 2013 står i parantes Vannverk: Antall analyseresultater > 0: Gjennomsnitt: 1. Blindevann 13 1 (1) 0,3 (0) 4 (0) 0 2. Sandungen 5 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 3. Sysle 7 1 (1) 0,14 (1.0) 1 (6) 0 4. Modum 52 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 5. Strømbo 53 5 (4) (1) 0 6. Eikeren 91 3 (3) (0.08) 0,03 1 (2) 0 7. Glitre 45 3 (0) 0.07 (0.04) (0) 1 (0) 0 8. Røysjø 42 5 (13) (4) 0 9. Sylling 13 1 (1) 0,3 (0.42) (0) 4 (0) Revidert

4 Intestinale enterokokker (/100 ml) - Råvann (dvs. i selve vannkilden): Vannverk: Antall analyseresultater > 0: Gjennomsnitt: 1. Blindevann Sandungen Sysle 0 4. Modum Strømbo Eikeren Glitre Røysjø Sylling Dette illustrerer at vannkildene er godt beskyttet, evt. med unntak av Sylling (Holsfjorden), som har en del landbruk og avløp fra spredt bebyggelse i nedbørfeltet, og hvor overflatevannet kan trekkes ned i dypet (hvor inntaksledningen ligger) ved ugunstige vindforhold. Vi ser at også Glitre har hatt 4 råvannsprøver med patogene mikroorganismer i Vannverkene har imidlertid desinfisering med både klor og UV, som tar effektivt hånd om all mikrobiologisk forurensning. Fargetall i vannkilden Fargetallet måles optisk og betegner hvor mye humus og annet oppløst organisk finstoff det er i vannet. Også rust fra gamle stål- og støpejernsrør slår negativt ut på fargetallet. Drikkevannsforskriftens krav er en øvre grenseverdi på 20 mg Pt/l. Klimaendringene har allerede påvirket fargetallet i våre drikkevannskilder. Tidligere var det snødekt vinter og minimal avrenning fra myrområdene og ned i bekkene inn i drikkevannskildene i vinterhalvåret. Med varmere vintre, kombinert med mer ekstremvær i form av kraftig nedbør og, har mye mer utvasking skjedd fra myrene. Store mengder humusstoffer har i økende grad medført misfarging i drikkevannskildene. Vi har veldig varierende erfaringer med utviklingen i fargetallet. Vannkilden Røysjø har hele tiden hatt et lavt fargetall, men over de siste 15 årene har fargen økt fra 3 til 5 ved inntaket på 33 meters dyp. I nabovassdraget ned til Blindevann, som er vannkilde for Sande og Svelvik, har fargetallet økt dramatisk fra omkring 6-8 da vannbehandlingsanlegget ble prosjektert omkring 1995 og fram til i dag. Glitre har bare hatt en mindre økning opp mot et fargetall omkring ved inntaket på 30 meters dyp. For den store vannforekomsten Holsfjorden (Sylling) har fargetallet de siste 15 årene økt fra omkring 13 til ved inntaket på omkring 60 meters dyp utenfor Svangstrand. For vannverk med UV-behandling er et fargetall høyere enn 15 lite ønskelig. Behovet for rengjøring av UV-aggregatene øker, og også effektbehovet, fordi bestrålingen reduseres ved økende fargetall. Det har også vært fokus på helserisiko ved at organisk materiale fra humusen danner helseskadelige klororganiske forbindelser når vannet kloreres. Norske klordoser og innhold av organisk materiale er begge lave så lenge fargetallet er under tillatt grenseverdi på 20 mg Pt/l. Klororganiske forbindelser anses derfor i praksis ikke å utgjøre et helseproblem. Nytten og sikkerheten av kloreringen anses større enn helserisikoen ved klortilsetningen. Derfor bør kloreringen opprettholdes som en ekstra sikkerhet selv om man tar i bruk UV-anlegg. For flere vannverk i vårt distrikt, og særlig Blindevannverket, og også Sylling, er fargetallet så høyt at kjemisk felling eller andre metoder for fargefjerning må vurderes, alternativt samkjøring med andre kilder Revidert

5 25 Fargetall, mg Pt/l Fig. 1. Fargetall. Rutineprøver, råvann Mangan og jern Mangan og jern i drikkevannet er ikke helsefarlig i de doser som er aktuelle ved våre vannverk, heller tvert i mot. Problemet gjelder den bruksmessige vannkvaliteten fordi mangan og jern i visse kjemiske former medfører misfarging av vannet samt belegg på rørveggene. Når belegget løsner, for eksempel ved økning i vannmengdene ved brannslokking eller ved store ledningsbrudd, kan belegget skape betydelige problemer for abonnentene med en kvalitet på kranvannet som vi ikke kan være bekjent av. Manganbelegg på kvartsrørene i UV-aggregater reduserer bestrålingen, men dette kompenseres ved at pådraget (effekten) da øker automatisk, og dessuten at aggregatene rengjøres automatisk. Pga. de nevnte problemene har drikkevannsforskriften en grenseverdi for mangan på 0,05 mg Mn/l. Grenseverdien for jern er 0,2 mg Fe/l Mangan, mg Mn/l Fig. 2. Mangan. Rutineprøver, råvann Revidert

6 0.25 Jern, mg Fe/l Fig. 3. Jern. Rutineprøver, råvann Sysle (ikke vist på diagrammene) har også et forholdsvis høyt innhold av både mangan og jern på råvannet, men både jern og mangan blir effektivt fjernet ved vannbehandlingsanlegget (biologisk filter). De andre vannkildene har ingen problemer med jern og mangan. Innvendig korrosjon på vannledninger og armatur Kommunale og private vannledninger består av støpejern, stål, sement, kobber eller plast. Med unntak for plast vil vannkvaliteten tære på rørene. Vannverkene bestreber seg på å ha en vannkvalitet som avveier ulik bestandighet hos rørmaterialene, med vekt på å minimalisere korrosjon som tærer på rørene. Det er ikke mulig å oppnå en vannkvalitet som er optimal både mht. korrosjon på kobberrør og mht. korrosjon på jernrør ved lav vannhastighet. En må velge mellom hensynet til disse to ledningstypene. Det er opplagt at en da bør prioritere kobberledningene, som jo dominerer det private ledningsnettet. Vannlekkasjer på innvendig ledningsnett/ sanitæranlegg skyldes for en stor del korrosjon og koster samfunnet flere milliarder kr. pr. år. Kobberkorrosjon har også stor betydning for helse- og miljø. Ledningsnettet av grått støpejern har allerede i stor grad en betydelig funksjonssvikt, og vil/ bør nesten uansett bli fornyet i løpet av de nærmeste år, jfr. Felles hovedplan Godt Vann Drammensregionen for som har en meget sterk satsning på ledningsfornyelse. For å unngå kobberkorrosjon bør ph være minst 8,0 i alle deler av forsyningsnettet, helt fram til tappekran. Dette er også gunstig for de sementforede rør i duktilt støpejern (som en har lagt i de siste 35 år). Vi ser at det kun er Sysle og Blindevann som fullt ut tilfredsstiller dette kravet, mens Strømbo, Røysjø og Sylling er like i nærheten av kravet (2014). Glitrevannverket har igangsatt forsøk med phøkning med vannglass (Natriumsilikat) på Glitre og Sylling. Se Mht. Røyken har vi i diagrammet ikke tatt med prøvepunktet Follestad, som har svært høy ph pga. helt nye sementforede rør med lang oppholdstid, dvs. at vannet har tæret på sementforingen Revidert

7 ph Fig. 4. ph. Rutineprøver på distribusjonsnettet Vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Vannledningsnettet er gammelt og anslås å ha omkring 50 % lekkasjetap. De 9 GVD-kommunene har derfor prioritert en felles innsats i lekkasjeundersøkelser, reparasjoner og ledningsfornyelser. Målet er at vannbehovet ikke skal øke selv om det forventes kraftig økning i befolkningen de neste årene. Utette vannledninger medfører en viss hygienisk risiko. For å sikre vannkvaliteten helt fram til forbrukerne, legges det stor vekt på at vannledningene alltid skal ha et overtrykk slik at avløpsvann ikke kan forurense drikkevannet. Prosedyrene for sikring av dette ved arbeid på ledningsnettet er skjerpet. I GVDkommunene gjennomføres til sammen bortimot bakteriologiske vannanalyser (alle parametere) årlig ute på vannledningsnettet, og disse viser at drikkevannskvaliteten stort sett er stabil og tilfredsstillende. Systematiske spylinger av rørene sikrer også stabil vannkvalitet. Sammenstilling av rutineprøver (2014): E.coli (/100 ml) - Vannprøver på distribusjonsnettet: Kommune: Vannverk: Ikke OK. antall: Glitre 175 Drammen Røysjø 54 Hurum Sandungen 6 Glitre 23 Lier Sylling 48 Modum 46 Modum Sysle 12 Nedre Eiker Glitre 28 Røyken Glitre 105 Blindevann 8 Sande Røysjø 8 Svelvik Blindevann 28 Eikeren 128 Øvre Eiker Strømbo Revidert

8 Intestinale enterokokker (/100 ml) - Vannprøver på distribusjonsnettet: Kommune: Vannverk: Ikke OK. antall: Glitre 202 Drammen Røysjø 58 Hurum Sandungen 7 Glitre 81 Lier Sylling 56 Modum 45 Modum Sysle 12 Nedre Eiker Glitre Røyken Glitre 104 Blindevann 8 Sande Røysjø 8 Svelvik Blindevann 28 Eikeren 7 Øvre Eiker Strømbo 7 Dette illustrerer at vannbehandlingen er tilstrekkelig, og at vi ikke har hatt alvorlige trykkløs-hendelser på nettet (dvs. risiko for innsug av forurenset vann) i Det ble dog påvist 1/100 ml Intestinale enterokokker ved Eplehagan barnehage i Nedre Eiker 19/2-14 og ved Reistad høydebasseng i Lier 10/10-14, men oppfølgingsprøvene var fine. Analysene på Kimtall (dvs. totalt antall bakterier, som regel harmløse) viser at de aller fleste kommuner har en del utfordringer på ledningsnettet. Som regel viser denne parameteren meget lave verdier, jfr. medianverdien i tabellen nedenfor, men på noen steder i ledningsnettet, spesielt i endeledninger med lang oppholdstid, inntreffer det kortvarige perioder med bakterie-oppblomstring. Det effektive virkemidlet som skal forhindre kimtallsvekst, er, som nevnt, rengjøring/spyling av ledningsnettet, og i noen akutte tilfeller etterdosering med klor. Dette ledsages av oppfølgingsprøver for å verifisere at tilfredsstillende vannkvalitet er gjenopprettet. Kimtall 22 C (/ml) - Vannprøver på distribusjonsnettet: (Grense 100/ml. Det kreves da at årsaken skal kartlegges) Halvparten av prøvene lavere enn: Kommune: Vannverk: Ikke OK. antall: Gjennomsnitts Glitre >10 4 >300 0 Drammen Røysjø >10 4 >300 0 Hurum Sandungen >27 10 >300 0 Glitre >9 2 >300 0 Lier Sylling Modum Modum Sysle Nedre Eiker Glitre >14 4 >300 0 Røyken Glitre >13 6 >300 0 Sande Blindevann Røysjø Svelvik Blindevann >18 5 >300 0 Eikeren Øvre Eiker Strømbo >55 6 > Revidert