Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer
|
|
- Mari Viken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) VAnndammen 2010, Narvik november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær i norske kommuner Samarbeid mellom NIVA, NILU, NIKU, Bioforsk, NINA, NIBR og CICERO. Drikkevann sentralt. Oppdragsgiver: Forskningsrådet. Se Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer Samarbeid mellom NIBR, CICERO, TØI, NIVA. CIENS-rapport: Nr Oppdragsgiver: NOU Klimatilpassing Klimatilpasningstiltak i VA-sektoren Beskriver prosjekter og FoU-behov knyttet til klimatilpasningstiltak i VA-sektoren i Norge. Oppdragsgiver Norsk Vann Innhold Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer Kjemiske Mikrobiologiske Kildebeskyttelse, klausulering Behandling og transport Oppsummeringer 3
2 Klimaendringer i Nord-Norge mot år 2100 Temperaturøkning; 2ºC sommer og 3ºC vinter Økningen minst i vestlige strøk, størst i Varanger og indre Finnmark Nedbør; 20-30% økning, mest høst og vinter Størst økning på kysten av Finnmark Mer ekstreme nedbørsperioder 4 Er norsk drikkevann spesielt utsatt? Over 90% av drikkevannet kommer fra overflatevann Utsatt for forurensninger fra omgivelsene Klimaendringer og drikkevannskvalitet Drikkevann skal være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade i vanlig bruk (Drikkevannsforskriften). Drikkevannskvaliteten kan forringes ved at: Drikkevannskildene forurenses - Vannbehandlingen ikke fungerer optimalt - Vannet tilføres forurensning under transporten - Uheldige mikrober vokser opp i ledningsnettet - Alt dette kan påvirkes av nedbør/temperatur og dermed av klimaendringer - Påvirkes av samfunnsutviklingen generelt: Endret arealbruk, industri og landbruksaktiviteter i nedbørfeltet, smittepress, praksis m.h.p vannbehandling, grad av fornyelse av ledningsnett, kompetanse VA- personell 6
3 Vannkilder i Nord-Norge Overflatekilder Mye vann av generelt god kjemisk vannkvalitet, lavt innhold av humus og partikler, surt vann Kan være utsatt for mikrobiell forurensning Klimaendringer i form av høyere temperatur og økt nedbørsintensitet kan skape problemer 7 Potensielle problemer Endringer i kjemisk sammensetning Eksempel fargetall fra Harstad, Storvann Nord har vist verdier på Pt/ml og en stigende tendens. Endring i mikrobiologisk sammensetning Avrenning fra landbruk og avløpsanlegg Beitedyr i nedbørsfeltet Sau, rein, storfe, store nedslagsfelt, vanskelig med inngjerding Fugl Kan være problem, spesielt for utildekkede rentvannsmagasin Små vannverk Problemer med effektiv klausulering Drifspersonell 8 Hva er naturlig organisk materiale (NOM)? Def: Synteseprodukter fra nedbrutt vegetasjon Organiske forbindelser som varierer i størrelse og funksjonalitet 2 10 Måles normalt som fargetall (mg Pt/l) eller som totalt el. løst organisk karbon (TOC/DOC) 9
4 Fargeøkning i drikkevannskilder Maridalsvannet Fargetall, mg Pt/l Fargetall, mg Pt/l Rore jan. 74 jan. 76 jan. 78 jan. 80 jan. 82 jan. 84 jan. 86 jan. 88 jan. 90 jan. 92 jan. 94 jan. 96 jan. 98 jan. 00 jan. 02 jan. 04 jan. 06 Økte mengder humus -Økt lukt og smak -Kloreringsbiprodukter -Redusert effekt desinfeksjon -Nedslamming/begroing ledningsnettet -Økt mobilitet av tungmetaller Behov for å etablere fargefjerning i vannbehandlingen. Økonomiske og driftsmessige konsekvenser. Kilder: VAV Oslo og Arendal kommune 10 TOC-økning i innsjøer TOC, mg/l 6,0,0 4,0 3,0 2,0 Nord-Norge Øst-Finmark Hele landet (n=76) 1,0 0, Sammenheng mellom nedbør og fargetall Sterk nedbør og flom kan forårsake rask reduksjon i råvannskvaliteten Eksempel: Fargetall i Maridalsvannet Oslo, høsten Nedbør, avvik fra normal, mm nov.2000 sept.2000 Konsentrasjon, mg/l Oset Fargetall TOC 12
5 Klimaendringer og mikrobiell forurensning av drikkevannskilder Flere studier har vist at kraftig nedbør kan føre til: Økt tilførsel av sykdomsfremkallende bakterier, virus og parasitter til drikkevannskilder Kilder: Avrenning fra områder med dyreavføring (gjødsellagre, beiteområder, husdyr, ville dyr) Lekkasjer eller overløp fra avløpsledninger, avløpsløsninger i spredt bosetting og renseanlegg Kraftig nedbør gjerne kombinert med ikkeoptimal vannbehandling, har vært forbundet med mange vannbårne utbrudd utenlands. Eksempel fra Norge: Giardia-utbruddet i Bergen i 2004 (100 bekreftet syke). 13 Eksempel på mikrobiologisk belastninger fra elv med beitedyr i nedslagsfeltet ved nedbør Date Rainfall previous 24 hours Water flow (L/min) Coliforms (MPN/min) E. coli (MPN/min) Intestinal enterococcus (cfu/min) Parasites (cysts or oocysts/min) mm x x x Giardia 21 Crypto x 10 9 x x 10 4 < 2 Giardia < 2 Crypto 14 Humanpatogener i drikkevannskilden Forekomst av patogener i drikkevannskilder tilsier at det finnes smittebærere i nedbørfeltet Endringer i samfunn og klima kan føre til økt utbredelse av infeksjonssykdommer hos dyr og mennesker i Norge mer smittestoffer i avføringen 1
6 Klimaendringer og mikrobiell forurensning av drikkevannskilder Individer i akutt sykdomsfase kan skille ut store mengder patogener. Mennesker: opp til virus/gram avføring (septiktank: virus/l), 10 7 parasitter/gram avføring Kalver: Opp til 10 7 parasitter/gram avføring Avføring kan ha et stort forurensningspotensiale 16 Mikrobiell forurensning av drikkevannskilder Størst trussel: Patogener med høy overlevelse i miljøet, resistente mot desinfeksjonsmetoder, lav infektiv dose Tiltak: Beskyttelse av drikkevannskilder og tilførselsbekker (eks. beiteforbud, unngå gjødsel fra husdyr, vegetasjonssoner, rydd opp i usikre avløpsløsninger, unngå nyetableringer) Overvåkning av forurensningskilder og råvann (spesielt under nedbør og flom) Sikker vannbehandling/desinfeksjon (2 hygieniske barrierer i vannbehandlingen), overvåkning av vannbehandlingsprosesser 17 Kilden som hygienisk barriere Økt temperatur Lengre perioder med fullsirkulasjon og manglende islegging i innsjøer Økt fare for transport av forurenset overflatevann til dypvannsinntak. Redusert effekt av dypvannsinntak som hygienisk barriere Vind 18
7 Eksempel på hygieniske barrierer, kildebeskyttelse + UV Vannkilde med tilhørende nedbørfelt er rimelig godt sikret Betinger liten eller ingen menneskelig forurensende aktivitet i nedbørfeltet. Pluss tilstrekkelig dimensjonert desinfeksjonstrinn UV-bestråling hvor det er lagt inn ekstra sikkerhet ved dimensjonering i forhold til mulige endringer i råvannskvalitet Eller at man har et klorerings- og et UV-anlegg i serie. 19 Klimaendringer og vekst i drikkevannskilder - Mer nedbør og flom (avrenning og erosjon) gir økt tilførsel av næringsalter, samt økt temperatur - Hyppigere og kraftigere oppblomstring av alger, også giftige blågrønnalger. - Tiltak for å begrense avrenning og erosjon fra jordbruksområder: fangdammer, vegetasjonssoner, miljøtilpasset jordarbeiding osv. (Bioforsk) Algeforurenset vann. Foto: H. Borch Mulig oppblomstring av problematiske organismer, eks opportunistisk patogene bakterier, koliforme bakterier (Østlandet) 20 Kvalitetsforringelse ved distribusjon av drikkevann Forurensning av drikkevannet ved distribusjon har forårsaket flere norske og utenlandske sykdomsutbrudd!!! Drikkevannsledninger og avløpsledninger i samme grøft: Nedbørsepisoder kan føre til at drikkevannsledningene er omgitt av kloakkforurenset vann økt risiko for forurensning Viktig med overtrykk i drikkevannsledningene for å unngå innsug av forurenset vann Flere fryse/tine sykluser og tilhørende bevegelser i grunnen økt bruddfrekvens på rørledninger. Kraftig nedbør ras og utglidninger. 21
8 Mikrobiell vekst på ledningsnettet økt problem ved endret klima? Økt temperatur (og økt mengde naturlig organisk materiale) vil påvirke oppveksten av mikroorganismer på ledningsnettet Opportunistisk patogene bakterier og muggsopp Normalt ikke farlig å drikke for friske mennesker Kan være problematiske for mennesker med nedsatt immunforsvar, sykehusinfeksjoner Kan oppformeres i mat til uheldige konsentrasjoner Muggsopp: Foto G. Hageskal 22 Oppsummering drikkevannskilder Klimaendringer i form av mer kraftig nedbør kan gi: Økt risiko for tilførsel av sykdomsfremkallende mikroorganismer Større mengder humus, gir økt farge Større mengder næringsalter tilføres, kan gi oppblomstring av giftige blågrønnalger Økt risiko for transport av kjemiske forurensninger (miljøgifter, plantevernmidler, tungmetaller) dersom slike finnes i nedbørfeltet Økt temperatur lengre perioder uten sprangsjikt gir økt fare for transport av forurenset overflatevann til dypvannsinntak Ekstremværsituasjoner kan gi store skader på infrastruktur eller tilførsler av uønskede stoffer (f.eks ved skred). Kan gi langvarig forringelse av vannkvaliteten og behov for reservevannforsyning 23 Oppsummering vannbehandling og transport Klimaendringer gjør at vi bør stille større krav til riktig vannbehandling og optimal drift på grunn av variasjoner i råvannskvalitet Ved kraftig nedbør kan drikkevannsledninger være omgitt av forurenset vann, økt fare for innsug av patogener ved trykkløst nett. Økt temperatur og økt mengde og sammensetning av naturlig organisk materiale vil kunne påvirke begroingen på ledningsnettet 24
9 Oppsummering mhp tiltak og tilpasning til klimaendringer Beskyttelse av drikkevannskilder må ha høy prioritet! Kartlegging av råvannskvalitet må inkludere prøvetakning under kraftig nedbør/flom Vannbehandlingen må tilpasses råvannskvaliteten, oppgradering m.h.p desinfeksjon og fargefjerning. On-line overvåkning. Oppgradere distribusjonssystem om nødvendig Følg kravene i drikkevannsforskriften (kildebeskyttelse, 2 hygieniske barrierer, overvåkning, internkontroll, beredskapsplan). Mange små vannverk som ikke etterlever kravene Risikobasert forebyggende arbeid fra kilde til tappekran (Water safety plans). Effekter av klimaendringer må inkluderes i risiko- og sårbarhetsanalyser! 2
Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann
Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere
Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere
DetaljerDagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran
Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann
DetaljerOverflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune
Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk
DetaljerVannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh
Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og
DetaljerHvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?
Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder
DetaljerEr løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?
Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget
DetaljerNye trender for desinfeksjon av drikkevann
Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning
DetaljerAsker og Bærum Vannverk IKS
Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne
DetaljerAnalyser av kvalitet på råvann og renset vann
Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn
DetaljerKlimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB
Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning
DetaljerHva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF
Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende
DetaljerSweco Grøner, regionkontor Narvik:
Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner
DetaljerHygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP
Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet
DetaljerDRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status
Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS Utarbeidet
DetaljerVannverkene. Vannforsyning Status 2013
Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner
DetaljerHva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann
Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/
DetaljerStyrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere
Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer
DetaljerFår vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?
Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Ingun Tryland (mikrobiologi/vannhygiene) og Torulv Tjomsland (hydrolog, > 30 års erfaring med hydrodynamisk modellering) Presentasjon på seminar i
DetaljerVannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran
Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg
DetaljerParasitter i drikkevannet
Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund
DetaljerBetydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis
Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt
DetaljerVil rent vann også være rent i fremtiden? Effekter av ekstremvær på drikkevannskvalitet
Vil rent vann også være rent i fremtiden? Effekter av ekstremvær på drikkevannskvalitet Av Anne-Marie Bomo, Ingun Tryland og Helge Liltved Anne-Marie Bomo og Ingun Tryland er forskere og Helge Liltved
DetaljerHygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.
Notat Christen Ræstad (rastad @ online.no +47-917 24 855) Versjon nr.2 2012-01-30 Bakgrunn. Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.
DetaljerGod desinfeksjonspraksis
God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging
DetaljerOn-line overvåkning av råvannskvalitet
On-line overvåkning av råvannskvalitet Presentasjon på VAnnforsk seminar 28. november 2017 Henrik Braathen, Colifast AS Ingun Tryland, NIVA/Norsk Vann On-line «near real time» tools for monitoring water
DetaljerTilpasning til klimaendringer i kommunene
Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen
DetaljerFra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien
Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste
DetaljerHvordan skal vi tolke data om vannhygiene?
VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose
DetaljerOppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD
DetaljerBilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon
Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel
DetaljerRaske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling
Raske endringer i råvannskvalitet R1 Hauglifjell Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Hovedpunkter i presentasjonen Råvann fra Glomma og dens utfordringer Kjemikalier i vannbehandlingen med felling
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU
Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk
DetaljerSvartediket 8.april 2008.
Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen
DetaljerEr grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?
Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige
DetaljerGodkjenning kommunale vannverk
Godkjenning kommunale vannverk Nordland fylkeskommune Driftsassistanse VA i Nordre Nordland www.nfk.no/driftsassistanse Drikkevannsforskriften Kapittel 3. Godkjennings- og meldingsbestemmelser 8. Godkjenning
DetaljerNasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann
Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter
DetaljerNorsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009
Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien
DetaljerDISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland
Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften
DetaljerKimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU
Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1 Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks
DetaljerHvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA
Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Av Halvard Kierulf Halvard Kierulf er tilsatt som sjefingeniør hos Kommunalteknikk, Trondheim
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum
DetaljerKlimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet
Avdeling for regional utvikling Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet Erfaringsseminar Pura/Morsa Ås, 26.01.10 Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune stig.hvoslef@akershus-fk.no
DetaljerHvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?
Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre
DetaljerStatus for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv
Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,
DetaljerDrikkevannsforskriften etter
Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere
DetaljerInternasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?
Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?
DetaljerEr norsk drikkevann trygt/godt nok?
Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Jens Erik Pettersen Høstkonferansen, Ålesund 27.- 28. Oktober 2004 Jeg vil snakke om: Vannforsyning i Norge - status og utvikling Hygienisk risiko - hva må tas hensyn
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere eller ikke?
Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter
DetaljerBarrieregrenser og beregning av barrierer
Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling
DetaljerGVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet
GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.
DetaljerForklaring på vannprøvene
Forklaring på vannprøvene 20.02.18 Ble det av elever ved Helleland barneskule tatt ut 6 vannprøver av drikkevann hjemme hos seg selv. Industriell Vannbehandling (IVB) har sendt disse til analyse der man
DetaljerBakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget
Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening
DetaljerKlimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA
Klimaendringer Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Øyvind Kaste, NIVA 2. Mai 2019 Innhold Litt generelt om klimaeffekter på vann Eksempler på observerte hendelser/endringer
DetaljerCyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?
Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Sigrid Haande, Norsk institutt for vannforskning Fagtreff i Vannforeningen, 27. mai 2019 TUNEVANNET 1975 (Foto: Sarpsborg kommunale fotoarkiv)
DetaljerRisikobasert prøvetaking på ledningsnett
VA-dagene Innlandet 9. og 10. November 2010 Risikobasert prøvetaking på ledningsnett Elisabeth Harrang Seniorinspektør Mattilsynet Distriktskontoret for Valders og Gjøvikregionen, kontorsted Gjøvik 61
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA
Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2
DetaljerAKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.
AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL
DetaljerDIHVA Konferanse 21. november 2018
DIHVA Konferanse 21. november 2018 Synspunkt fra myndighetene. Tolkning av krav og praktisering av bestemmelser i drikkevannsforskriften og veiledning til denne. Utvalgte tema Victor Horvath Førsteinspektør
DetaljerVann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling
HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen
DetaljerDrikkevann om bord i skip
Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger
DetaljerOppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 530050-03 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.01.2017 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen SØKNAD MATTILSYNET
DetaljerNOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD
Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 1 Hovedplan vann 2011 2014, Hammerfest kommune Del: Avrenning Hammerfest vannverk Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:
Detaljergrunnvannsforsyninger?
Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet
DetaljerOkvatnet og Vedalsvatnet
Okvatnet og Vedalsvatnet Olexkart og volumberegninger Undersøkelsen av Okvatnet Vedalsvatnet ble utført av Hydra AS sommeren 2007. Deltagere var Mona Gilstad, Jarle Ulriksen og Ole Robert Hestvik. Teknisk
DetaljerNy drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane
Helse- og omsorgsdepartementet Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane Stig Atle Vange Rammevilkår for vannbransjen, Bergen, 22.3.2017 Tema som vil bli omtala Kva betyr funksjonelt formulerte
DetaljerEpidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh
Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk
DetaljerVurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet
Trondheim kommune v/hilde Bellingmo Kommunal teknikk Erling Skakkesgate 14 7004 Trondheim Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK
DetaljerMIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER
MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER Fagtreff i Norsk vannforening Forurensningskilder og fordeling 12. oktober 2015, Adam M.
DetaljerUtkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag
Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann Et utdrag Merknader til vannverkseiers pålegg om kildebeskyttelse ( 14) «Vannverkseieren skal sikre at det planlegges og gjennomføres nødvendig
DetaljerRapport fra Mattilsynet. Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder
Rapport fra Mattilsynet Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder Sandnes, november 2007 1 Innledning Kvalitetskravene til vannverk er gitt i
DetaljerHvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier
Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall
DetaljerTilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg
Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet
DetaljerMATTILSYNET INNVILGER SØKNAD
RISSA KOMMUNE Rissa kommune - Teknisk drift/vedlikehold Rådhusveien 13 7100 RISSA Deres ref: Vår ref: 2017/008257 Dato: 14.08.2017 Org.nr: 985399077 MATTILSYNET INNVILGER SØKNAD Saken gjelder Råkvåg Vannverk
DetaljerKlorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter
Vann nr. 1/2009 komplett 17.04.09 09:27 Side 95 Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter Av Vidar Lund Vidar Lund er ansatt som forsker ved Avdeling for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerForekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann
Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
Gullfjellet vannverk Desember 2009 E.Coli A 0 13 13 Intestinale enterokokker A 0 13 13 Koliforme bakterier B 0 13 13 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 11,7 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
Svartediket vannverk Desember 2009 E.Coli A 0 49 49 Intestinale enterokokker A 0 49 49 Koliforme bakterier B 0 49 49 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 31 2,3 Turbiditet (FNU) B 4 31 0,19 Surhetsgrad
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
Svartediket vannverk September 2009 E.Coli A 0 48 48 Intestinale enterokokker A 0 48 48 Koliforme bakterier B 0 48 48 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 31 2,4 Turbiditet (FNU) B 4 31 0,14 Surhetsgrad
DetaljerBrit Aase Vann og avløp Bærum kommune
Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske
DetaljerProsessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:
1 2 Prosessbeskrivelse Ozonering tilsetting av O 3 for å: felle ut løst jern og mangan (Mn 2+ + 2O - MnO 2 ) spalte humus, redusere vannets farge og øke UV-transmisjon drepe bakterier, virus og de fleste
DetaljerForskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer
Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR- 2016-12-22-1868 - Kommunes plikter Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Jørn Weidemann, Fagrådgiver Drikkevann, Mattilsynet Region
DetaljerNy drikkevannsforskrift
Ny drikkevannsforskrift 1.1.2017 VA-konferansen 2018, Ålesund 24. mai 2018 Torild Nesjan Stubø, Mattilsynet region Midt, tonst@mattilsynet.no Tema Endrede krav til vannanalyser og prøvetakingsplaner i
DetaljerHYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21
HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN MATTILSYNET KRAV Reservevannforsyningen skal være oppe å gå umiddelbart dersom hovedforsyningen er slått ut Reservevannforsyningen skal ha fullgod løsning 365
DetaljerInnspill til høring av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, Vannforeningen mai 2016
Innspill til høring av ny drikkevannsforskrift 1 Kjetil Furuberg, Vannforeningen mai 2016 2 3 73 høringssvar Tabell 2 Årsaksforhold ved vannbårne utbrudd Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 612-6 Tidsskrift
DetaljerKILDESIKRING I PRAKSIS
KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann
DetaljerSårbarhet i vannforsyningen Hvordan bør VA-bransjen møte klimautfordringene?
Norsk Vannforening Værvarsel: Ekstremt og ustabilt Er vi forberedt på konsekvensene? Felix Konferansesenter, Aker Brygge, Oslo, 17. oktober 2007 Sårbarhet i vannforsyningen Hvordan bør VA-bransjen møte
DetaljerRENT DRIKKEVANN. fra springen
RENT DRIKKEVANN fra springen Er drikkevannet ditt trygt? Kvaliteten på vannet ditt er avhengig av vannkilde, rørnett og andre ytre faktorer. Faktorene som påvirker vannet ditt kan gi bakteriell forurensning,
DetaljerBoil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver
Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver 01.04.2019 Tema for dette innlegget Kunnskapsgrunnlag for sykdom knyttet til trykkløse situasjoner Resultater fra studie
DetaljerBeskyttelse av vannkilder?
Beskyttelse av vannkilder? Asle Aasen Samferdsel og infrastruktur Vann, vårt viktigste næringsmiddel Vannet er menneskets speil. Livet oppsto i vann. Vann er et unikt naturelement, som alle mennesker i
DetaljerHvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene
Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere
DetaljerDefinisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?
Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg? Carl Fredrik Nordheim Folkehelseinstituttet Hygieniske barrierer Drikkevannsforskriften
DetaljerEksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010
1 Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 Fagsjef vannforsyning Asle Aasen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Først vil jeg si noe kort
DetaljerDIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten
DIHVA Workshop om vannbehandling 26. 27. april 2017 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Innbyggerne i Norge tar det som en selvfølge at når man skrur på vannkranen, kommer det rent drikkevann. Dessverre
DetaljerNotat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon:
Notat Til: Fra: Dato: 31. oktober 2013 Telefon: Vår ref: Beslutningsnotat om vannbehandling og kildebeskyttelse i revidert drikkevannsforskrift Hvordan vannbehandling og kildebeskyttelse reguleres i dag
DetaljerLabora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord
BODØ Labora AS Visjon: Viktig for folk og næring i nord Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord Verdier: Kompetent, pålitelig hjelpsom og TETT PÅ Farekartlegging
DetaljerMoldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011
Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som
DetaljerKlimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann
Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur
DetaljerKlimaforskprosjektet: Innvirkning av klimaendringer på assosiasjonen mellom ekstremvær, vannkvalitet og vannbåren sykdom
Klimaforskprosjektet: Innvirkning av klimaendringer på assosiasjonen mellom ekstremvær, vannkvalitet og vannbåren sykdom Vidar Lund Seniorforsker, PhD Avd. For Smitte fra Mat, Vann og Dyr. Folkehelseinstituttet
Detaljer