Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Transkript

1 Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF

2 Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig?

3 Råvarene er naturens avløpsvann Nedbør vasker naturen - vaskevannet renner til vassdragene - vassdragene er våre råvannskilder (minimalt av nedbøren faller direkte i vassdragene)

4 Hva bestemmer råvannskvaliteten Regnvannet kommer til vassdragene på to måter: - overflateavrenning - sig gjennom jordsmonnet/berggrunnen Naturlig vannkvalitet bestemmes av: jordsmonn, berggrunn, vegetasjon Forurensningene bestemmes av - menneskelige aktiviteter i nedbørfeltet (lokalt) - langtransporterte tilførsler med luft og nedbør

5 Forurensningstilførsler type/kilder Hygieniske tilførsler (bakterier, virus, parasitter...): - naturlig; med fugler og ville dyr - landbruk: beitedyr, gylling, gjødselkjellere - kloakk Miljøgifter, tungmetaller, kjemiske stoffer : - landbruk - bedrifter - veier - luft

6 Naturlig råvannskvalitet på vestlandet Surt: ph 5-6,5 Kalkfattig: kalsiuminnhold under 1 mg/l Fosforinnhold: 2-5 µg/l Myrpåvirkning: varierer mellom kildene Tarmbakterier (E. coli): < 5/100 ml Lite giftproduserende alger Vaskevannet er stort sett en relativt god råvare!

7 Vannet i vannet Innsjøer er en vanlig råvannskilde - hvorfor er det viktig med dypvannsinntak?

8 Årstidsvariasjoner og forurensningsfare Sommer: - mye aktiviteter i nedbørfelt, økt forurensning i overflatevannet - sjiktning beskytter dypvannet mot mye av forurensningene Høst: - vegetasjon dør, mye nedbør, økt fargetall - råvannsinntaket i omrøringssonen, økt forurensning av råvann Vinter: - mindre aktivitet i nedbørfelt, mindre forurensning - nedbør delvis som snø, lavere fargetall - sjelden sjiktning på Vestlandet, dypvanninntak ikke beskyttet Vår: - omrøringsperiode, dypvannsinntak ikke beskyttet - økende aktivitet i nedbørfelt, økende forurensning

9 Hvordan få best mulig råvann 1. Råvannskilder i ubebygde strøk 2. Klausulere bruk av nedbørfelt og vassdrag Bedre å forebygge ved å forhindre at vannkildene blir forurenset, enn å måtte behandle vannet slik at eventuelle forurensinger fjernes. Naturens selvrensingsevne er sjelden utsatt for teknisk svikt, selv om også de kan bli overbelaster. Sjelden utsatt for streik, dog kan leveransesvikt eller for stor leveranse med kvalitetsbrist kan opptre 3. Råvannsinntak i dypvannet

10 Hva analyserer vi på og hvorfor?

11 Drikkevannsforskriften Bestemmelse om rutinemessig prøvetaking/analyser av: Råvann Rentvann Nettvann Krav til prøvetakingshyppighet og parametre Viktige faktorer: Antall abonnenter som forsynes Aktiviteter i nedbørfelt/kilde Årlig prøvetakings- og analyseplan skal utarbeides og godkjennes av det lokale Mattilsynet.

12 Drikkevannsforskriftens krav til RUTINEmessige analyseparametre Tabell 1. Sensoriske parametere Nr. Parameter 1 Farge 2 Lukt 3 Smak 4 Turbiditet Tabell 2. Mikrobiologiske parametere Nr. Parameter 5 Clostridium perfringens (inkl. sporer) 6 E. coli 7 Intestinale enterokokker 8 Kimtall 22 C 9 Koliforme bakterier Tabell 3. Kjemiske og fysiske parametere Nr. Parameter 17 1,2-dikloroetan 18 Alumin ium 19 Ammo nium 20 Antimo n 21 Arsen 22 Benzen 23 Benzo(a)pyren 24 Bly 25 Bo r 26 Bromat 27 Cy anid 28 Fluorid 29 Glykoler 30 Hydrok arboner, mineraloljer 31 Jern 32 Kad mium 33 Kjem isk oks ygenfo rbruk, COD-Mn (KM no4 ) 34 Klorid 35 Konduktiv itet 36 Kopper 37 Kro m 38 Kvikksølv 39 M ang an 40 Natrium 41 Nikkel 42 Nitrat (NO3 -N) 43 Nitritt (NO 2 -N) 44 ph (Surhetsgrad) 45 Plantevern midler enkelt vis 46 Plantevern midler total 47 Polysyklisk e aro matiske hyd rokarbo ner (PAH) 48 Radon 49 Selen 50 Sulfat 51 Tetrakloreten og trik lo reten 52 Total indikat iv d ose 53 Totalt o rg anisk karbon (TOC) 54 Trihalometaner total 55 Tritium

13 I tillegg analyseres det ved - kontroll etter kritiske driftsoperasjoner (vba) - henvendelser fra abonnenter - ekstraordinære episoder (nedbør, omrøringsperioder ol)

14 Drikkevannsforskriften krever analysefrekvens i forhold til antall abonnenter som forsynes; og ihht. minstekravene vil det for hver 600 million m3 vann produsert, analyseres 1 liter vann. Det tilsvarer: på E6 mellom Oslo og Trondheim vil 1 mm av veien undersøkes årlig (Truls Krogh). Derfor: Analysene er ikke et bevis på at vannet er trygt, MEN på at rutinene våre i forbindelse med produksjon og distribusjon av vannet fungerer.

15 Bruksmessige parametre Hardt vann (Ca, Mg). Fra berggrunnen, CaCO3 = kjelstein, hvitt belegg på oppvarmede overflater, sjelden problem i Norge untatt grunnvann Ikke krav til grenseverdi i Dr.v.forskr. Korrosivt vann, (lav ph) kan tære på ledningsnett og armatur og løse ut metaller. Vanlig i Norsk overflatevann Brunt vann (fargetall, jern) Problemer med klesvask, uapetittelig, naturlig variasjon, sjelden farlig, kan hemme desinfeksjon. Humus, naturlig variasjon Dårlig lukt/smak (gammelt vann, kjemikalier, klor) Partikler i vannet (turbiditet). Naturlig variasjon, fra vannbehandling

16 Hygieniske parametre Umulig å analysere på alle mulige sykdomsfremkallende organismer, spesielt i dag da vi reiser så mye Indikatorbakterier: indikerer avføring i vannet og derved at sykdomsfremkallende levende organismer KAN være til stede. Er mere motstandsdyktige mot vannbehandling enn mange av de sykdomsfremkallende. Relativt hurtige og billige analyser

17 Indikatorbakterier: (kan bety et helseskadelig vann) Sikker forurensning fra avføring (A-avvik): E. coli (fersk forurensning) Intestinale enterokokker (eldre forurensning) Mulig fekal forurensning (B-avvik): Koliforme bakterier (kan også komme fra grøftevann, biofilm mm) Og et par til (C-avvik): Clostridium perfringens Kimtall (driftsparameter)

18 Cryptosporidium oocyster og Giardia - cyste Finnes naturlig i over 40 % av norske vannkilder

19 God prøvetaking er viktig! Din vannprøve - forteller abonnentene om vannet er hygienisk trygt - regulerer mange personer sin arbeidsdag

20 Utgangspunktet ditt er dessverre dårlig! Bakterieprøver fra vår nærmiljø. Mange slags bakterier finnes alle steder, mange er ok. Mange slags bakterier finnes alle steder, mange er ok. Men dersom de er av det riktige slaget vil selv en enkelt kunne gi full mobilisering.

21 Ikke legg prøveflaskene på bakken! En sølepytt kan være full av avføringsbakterier!

22 Bruk kapsellokk på vanntanken under kjøring

23 Ikke sleng ledningsender ned i sølepytter

24 Ikke putt fingrene i prøveflaskene, - selv om du er nyvasket! Fingre før vask Fingre etter vask

25 Funn på kaffemaskinen! Koliform/E.coli

26 Ikke host i prøveflasken! Koliform/E.coli

27 Hvordan unngå forurensning under prøvetaking - Sørg for å ha egen bag til formålet i bilen -Ikke la flasker eller prøvetakingsutstyr slenge rundt - God håndhygiene ved behandling av flasker -bruk hansker og spritservietter - Bryt forseglingen på flasken først idet du skal ta prøven - Hold oppe på korken og nede på flasken - Oppbevar flaskene i egen bag i bilen -både før og etter prøvetaking - La flaskene stå - ikke ligge - Ha med ekstra flaske!

28 Har du misstanke om at prøven ble forurenset under prøvetakingen? Ta NY prøve på NY flaske! Takk for meg