Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Transkript

1 Notat Christen Ræstad online.no ) Versjon nr Bakgrunn. Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann. Beskyttelsen av Rorevann ble diskutert i tilknytning til prosessen med godkjenning av vannforsyningen for Arendal og Grimstad i Det vises til notat fra Christen Ræstad 3.juni Nå er spørsmålet oppe på ny, både på grunn av mediaoppmerksomhet, samt engasjement fra kommunelegen i Grimstad og Mattilsynet I dette notatet vektlegges nye erfaringer og kunnskaper fra etter 2003 samt status i regelverk og praksis. Momentene fra notatet i 2003 gjentas bare i begrenset grad. Notatet er fortsatt gyldig. Historikk etter 2003 og status 2012 I de vel 8 årene siden den gang har følgende skjedd: mennesker fikk Giardia-smitte i Bergen høsten 2004, og av disse ble 1400 diagnostisert syke. Erstatningene har passert 30 mill kr som er kommunens forsikringsgrense. Kommunen har tapt 2 etterfølgende rettssaker om ansvar og erstatningsplikt knyttet til langtidssyke. Begge sakene er anket fra tingretten. Flere erstatningskrav venter. Disse erstatningene må kommunen selv dekke. 2. I november 2010 ble mennesker i Østersund syke av parasitten Cryptosporidium, og i april 2011 ble vel mennesker syke av den samme parasitten i Skellefteå. I Østersund var vannbehandlingen mangelfull og inntaket lå «midt i byen», på 38 m dyp omkring 350 meter fra bredden av den store vannkilden Storsjøn. Mot parasitter var det ingen hygieniske sikkerhetsbarrierer, hverken i innsjøen/inntaket, nedbørfeltet, vannbehandlingen eller desinfeksjonen. Det vises til detaljbeskrivelser i det etterfølgende. 3. Nye kunnskaper om parasitter viser at smittedosen kan være ekstremt lav, kanskje helt ned til én parasitt cyste/oocyste som setter seg fast på rette sted i tolvfingertarmen. Én person med en parasitt som formerer seg der, kan skille ut mer enn parasitter i avføringen pr døgn. I Østersund var det altså syke «parasitt-fabrikanter» hver for seg slapp 1 milliard parasitter ut i avløpssystemet hvert døgn. Inn til avløpsrenseanlegget ble det målt opptil parasitter pr 10 liter avløpsvann, og opptil parasitter pr 10 liter i det utgående rensede avløpsvannet. Ved andre svenske renseanlegg var tallet null. Konklusjon: Det vi så på som et begrenset problem med parasittsmitte i 2003, er blitt gigantisk mye større på 8 år. 1

2 4. Vi har fått langt sterkere fokus på ROS-analyser av vannforsyningen, kombinert på fokus på ekstreme værforhold. Det at en vannkilde normalt sett har god råvannskvalitet, er ikke et kriterium for å bedømme vannkilden under sterk vind, kraftig nedbør, fullsirkulasjon osv. Dette i kan illustreres godt av de 12 månedlige vannprøvene av råvannet for Grimstad i av 12 prøver er feilfrie, med null innhold av koliforme bakterier og null innhold av av E.coli. Men 7.desember skjedde det tydeligvis noe, for råvannet har da 7 E.coli og 41 koliforme bakterier pr 100 ml i Grimstad. I Arendal noen dager før viser driftsdatasentralen at filtrene gikk tette i Arendals marmorfilteranlegg (Moldeprosessen), hvilket tyder på høyt partikkelinnhold. Vannprøven 30.november viste et vesentlig høyere fargetall enn normalt i råvannet (fargetall 39) samt innhold av 25 koliforme bakterier og en E.coli. Konklusjon: Rorevann har ingen hygienisk sikkerhetsbarriere. Råvannet inneholder av og til tarmbakterier. 5. Både Arendal og Grimstad har utvidet vannbehandlingen med 2 sikkerhetsbarrierer: - Arendal har «Moldeprosessen» med kjemisk felling i et marmorfilter Metoden krever gode rutiner for spyling og «modning» av filtrene etter spyling for å unngå kortvarige «gjennombrudd» i filtrene. - Grimstad har også kjemisk felling, men gjør dette i en kontinuerlig filtreringsprosess i et Dynasand-anlegg - Begge kommunene har montert UV som gir en god sikkerhetsbarriere ved å stanse parasittenes evne til å dele seg. 6. Det er mitt inntrykk at det i praksis er svært små restriksjoner på arealbruken i nedbørfeltet til Rorevann i Grimstad. Det er fortsatt bading på Roresanden, byggetillatelser gis i nedbørfeltet og noen ønsker å etablere et ridesenter. Kommunelegen har innvendinger, men vinner ikke fram. 7. Det er fortsatt de mikrobiologiske utfordringene som er mest i fokus med overflatevannforsyningen i Norge. Vi har gått fra fokus på bakterier til fokus på parasittene. Nå er det nordisk samarbeid om fokus på virus, der noen av disse er resistente i forhold til dagens vannbehandlingstrinn. Kunnskapene på dette området er foreløpig begrensede. Dette notatet drøfter ikke annen påvirkning av vannkvaliteten fra fisk (sørv), miljøgifter eller annet. 8. Mattilsynet følger ikke gjeldende drikkevannsforskrift. I henhold til drikkevannsforskriftens 4 skal Mattilsynet sentralt vedta forskrift for det enkelte vannverk når det er behov for forskrift for beskyttelse av drikkevannskilder. Dette er særlig viktig for å få hjemlet beskyttelsestiltak overfor allmennheten, for eksempel mht bading, riding og friluftsliv. Men en slik forskrift er også viktig for å innføre klausulering overfor private rettighetshavere og ikke minst som innspill i kommunens arealpolitikk i nedbørfeltet. 2

3 Mange store vannverk har laget forslag til regler for beskyttelse av drikkevannskildene sine, men Mattilsynet sentralt vil ikke benytte drikkevannsforskriftens 4. Begrunnelsene fra Mattilsynet er todelte: - En generell motstand av å være masseprodusent av forskrifter. Etter min mening er dette en misforståelse. Det er ikke snakk om et stort antall saker. Dessuten er sakene enkle, fordi grunnlaget for forskriften allerede ligger i vilkårene for godkjenningen av vannforsyningen. - Mattilsynet mener at teksten i drikkevannsforskriften er «direktevirkende» ved at «det er forbudt å forurense drikkevann», og at forskrift for det enkelte vannverk dermed er unødvendig. Mange jurister er uenige i dette, blant annet fordi slike saker må ut på offentlig høring. Oslo (Maridalsvannet), Bergen (5 hovedkilder), Trondheim (Jonsvatnet og Benna) er eksempler på frustrerte kommuner og vannverk som har klare forslag til forskrifter, men der Mattilsynet sentralt nekter å benytte gjeldende drikkevannsforskrift. Slik saken nå står, er det følgende vei til mål: - I disse dager forventes rapporten fra Riksrevisjonens revisjon av Mattilsynet, der drikkevann er et prioritert deltema. Drikkevannsforskriftens 4 er synliggjort som et problem overfor Riksrevisjonen. - Mattilsynet har invitert Norsk Vann og vannforsyningsbransjen til et samarbeid om revidering av drikkevannsforskriften. Undertegnede skal holde foredrag om dette i Norsk Vannforening 23.april i Oslo. Min vurdering: Uansett hvordan den nye drikkevannsforskriften blir: Mattilsynet MÅ følge gjeldende rett og behandle de sakene som ligger klare. 9. Fra å diskutere «hele» sikkerhetsbarrierer i vannforsyningen, ut fra «null» eller «fullverdig» barriere som alternativer, har man nå i større grad gått over til «multiple» barrierer, dvs en samlet vurdering av alle tiltak som bidrar til å sikre vannforsyningen. Et eksempel på dette er gode overvåkingsprogrammer for vannkvaliteten og risiko slik at man kan «skjerpe seg» i driften i risikosituasjoner. Samtidig erkjennes det et behov for å se på flere barrierer enn bare 2 fullverdige. Med de svært alvorlige konsekvensene vi har sett av de «nye» parasittepidemiene etter 2003 synes dette fornuftig. Drøfting av hovedprinsipper. 1. Er barrierene uavhengige? Jeg har selv vært leder av Nedre Romerike Vannverk (NRV) i NRV bruker Glomma som råvannskilde, selvsagt uten noen form for klausulering. Men vannbehandlingen er langt mer omfattende med flokkulering/lamellseparering, sandfilter, aktivt kullfilter og desinfeksjon med klor. UV er under utbygging. De mange etterfølgende behandlingstrinnene gjør NRVs vannbehandling meget robust. 3

4 For vannet fra Rorevann er fargetallet på det meste høyere enn 40, mens drikkevannsforskriftens krav er 20. Dette løses ved den kjemiske fellingen og filtreringen. Men også UV-behandlingen er helt avhengig av et lavt fargetall, dvs at fargefjerning må skje før UV-bestrålingen. Dersom dette ikke skjer, vil det gå alarm og årsaken til avviket må avklares før videre vannbehandling. Dersom den kjemiske fellingen svekkes eller svikter, vil vannet kunne være så misfarget at UV-dosen kan bli for lav. De to vannverkene har med andre ord to hygieniske sikkerhetsbarrierer, men disse er til en viss grad avhengige av hverandre. 2. Mer vannbehandling i forhold til kildesikring. For noen år siden ble det fra politikere i Oslo argumentert for at utvidet vannbehandling ved Oslos hovedvannverk ved Oset kunne medføre frigiving av Maridalen til utbyggingsområde. Tilsvarende argumentasjon har vi også sett andre steder. Disse argumentene har hittil blitt avvist med henvisning til behovet for å opprettholde høy sikkerhet i vannforsyningen. Dette er kjernen i Mattilsynets myndighetsoppfølging og tilsyn med aktiviteten i nedbørfeltet i Grimstad. Litt satt på spissen står 2 grupperinger opp mot hverandre, A mot B: A. Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Mattilsynet, Kommunelegen i Grimstad og Christen Ræstad. - Det er viktig å ha høy sikkerhet på vannforsyningen - Kildene til mikrobiologisk forurensing av Rorevann bør spores opp og minimaliseres - Organisert bading bør forbys. Roresanden bør ha badeforbud. Det er mange andre flotte badesteder i Grimstadområdet. - Hestesenter bør forbys - Nybygging bør forbys eller bare tillates på svært strenge og begrensende vilkår - Hele avløpssystemet må detaljert gjennomgås slik at ethvert nødoverløp og enhver utlekking av kloakk i nedbørfeltet unngås og forebygges. - Ved ekstremvær og i risikosituasjoner bør driftsrutinene skjerpes. B. Allmennheten og utbyggingspolitikere i Grimstad - Vi har bygd ut flere behandlingstrinn i de 2 vannverkene. Dette bør være tilstrekkelig sikkerhet. - Vi kan ikke stoppe utviklingen i Grimstad. - Arealene i nedbørfeltet er altfor viktige og betydningsfulle for utviklingen av kommunen. - Bading på Roresanden kan umulig være skadelig - Dersom sikkerheten er for dårlig, vil vi heller ha et nytt behandlingstrinn framfor fullt byggeforbud 4

5 Veien videre 1. Risikobasert prøvetaking for kontroll av råvannskvaliteten - Mål bakterieinnholdet ved kraftig nedbør, kraftig vind, fullsirkulasjon osv. Følg med på temperaturen i råvannet for varsel om svikt i sprangsjiktet. Hvor sårbar er Rorevannet når forholdene ikke er normale? 2. Start en åpen debatt mellom Mattilsynet, kommunenes arealplanleggere og de to vannverkene, jfr motsetningene mellom A og B på forrige side. Avklaringer er nødvendig. Hva vil Mattilsynet kreve som godkjennings- og tilsynsmyndighet? 3. Avvent avklaring om ny drikkevannsforskrift og bestemmelser i plan- og bygningsloven. 5