Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet

Transkript

1 Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet Seminar Norsk Vannforening

2 Dette spørsmålet kan besvares på en enkel måte: At risikovurderinger har beskyttet befolkningens helse kan ikke «bevises»! men vi har mange eksempler på at «økt faglig forståelse» av vannhygieniske problemstillinger historisk har ført til færre vannbårne utbrudd, likeledes har vi også eksempler fra vannbårne utbrudd hvor vi kan lære noe om hvilke konsekvenser brudd på sikkerhetsbarrierer eller mangelfulle risikovurderinger kan føre til.

3 Følgende temaer vil bli behandlet Historisk utvikling av beskyttelsestiltak i vannforsyningen Eksempler på historiske vannbårne utbrudd og sammenheng med regelverksutvikling på området Hva har vi lært?

4 Store epidemier Bølger av koleraepidemier i Norge på 1800-tallet. (Ca 6000 døde av kolera i Norge i perioden ) Få forsto spredningsveiene Miasmeteorien sto sterkt (illeluktende luft som steg opp fra jorden) Mange enkle vannforsyninger. Enkelte byer hadde enkle trerør med lavt trykk og utettheter.

5 Sundhetsloven av 1860 Omtaler behovet for god vannforsyning (mest for hygiene og renovasjon) Sundhetskommisjonene gir lokale forskrifter varierer mye i kunnskap og evner Enkelte begynner å ane en sammenheng mellom drikkevann og smittespredning

6 Tyfoidfeber i Kristiania 1873 og Sundhetskommisjonen krever utbedring av private vannledninger Ingeniørene begynner å se sammenheng Robert Koch 1883 kolerabakterien endelig bevis Støpejernsrør (m/høyt trykk) + valg av sikrere vannkilder bedret forholdene Økt innsikt

7 På Hamar pågikk også diskusjonen om drikkevannet som spreder av tyfoidfeber: I 1875 uttalte Sunnhetskommisjonens formann på Hamar at han trodde tyfoidfeberen som årvis rammet så mange, skyldtes forurenset vann fra Mjøsa. Han ville derfor bygge vannverk med vann fra andre kilder, men pga akutt vannmangel og dårlig økonomi valgte formannskapet i stedet å legge inntaksledningen ut på dypt vann og koble til håndpumper. I 1877 ble det imidlertid bestemt at man skulle bygge vannverk med inntak i en annen kilde og etter at vannverket sto ferdig i 1881 forsvant også de årvisse tyfoidepidemiene. (Vannbehandling var imidlertid fortsatt ikke innført)

8 Maridalssyken 1888 Dysenteri fra vasking av forurensede klær i Maridalsvannet ( syke). Vannverkssjefen og stadsingeniøren:..vilde og ugrunnede rykter om forurensning Stadsfysikus hevdet at det var opplagt at smitten var spredt gjennom drikkevann og krevde rensing med sandfiltre! Men kommunen kjøpte heller opp eiendommer og rev bygninger nær inntaket

9 Økt forståelse utover på 1900-tallet Sentrale og lokale myndigheter bekymret for konsekvensen av økt bebyggelse og industri i nedbørfelt Renseanlegg ble fortsatt ansett som overflødige

10 Næringsmiddelloven 1933 Kongen kan gi bestemmelser om de krav som skal stilles til drikkevann ( ) samt om tilsyn med anlegg og drift av vannverk Man ønsket bl.a. bedre statlig styring Lovkomiteen hadde arbeidet i 22 år

11 Men gjennom hele 2. verdenskrig var det fortsatt flere epidemier på grunn av forurensede vannkilder/innlekking og mangel på desinfeksjon.. Oslo, 1942: Tyfoidfeber, Brudd på vann og avløpsledning i samme grøft, 12 syke Flere steder : Infektiøs hepatitt, flere større epidemier Kirkenes, : Paratyfus, 300 syke, Elverum, 1945: Dysenteri, 4000 syke, Avløpsvannforurenset kilde (Glomma), ikke desinfeksjon.

12 Drikkevannsforskriften 1951(1953) 2 Vannkilden skal være sikret så godt som mulig mot bakteriell forurensning (for eksempel fra bebyggelse, dyrket mark, kulturbeiter, utfartssteder, beferdet vei, bevertningssteder m.m.) og mot tilsig av skadelige stoffer. Senere justeringer: Det er forbudt å forurense vann ved bading e.l Om nødvendig må vannet være renset på betryggende måte etter helserådets nærmere bestemmelser.

13 Oppfølging av forskriften Spesiell vekt på å hindre permanente forurensningskilder i nedbørfeltet, særlig kloakkavløp Måtte vurdere helheten Best å bruke vannkilder som krever liten behandling

14 Man kan derfor sette et skille mellom før og etter 2. verdenskrig: Med hensyn til synet på beskyttelse av kilde og innføring av desinfeksjon som et nødvendig tiltak på vannverk som ikke har en vannkilde som kan regnes som en hygienisk barriere. For mindre vannverk ble fortsatt overflatevannskilder med god beskyttelse regnet som tilstrekkelig sikring uten etterfølgende desinfeksjon! (Helt frem til 1970 tallet)

15 Hvordan var så drikkevannssituasjonen etter krigen Etter 2. verdenskrig og fremover har årsaken til de større vannbårne utbruddene oftest vært forurensning av kilden samtidig med sviktende desinfeksjon. Eller innsug på ledningsnettet.

16 Informasjonsskriv nr. 1 Vannforsyningsanlegg (v/vilhelm Haffner, SIFF 1971) «Da man selv ved vidtgående klausuleringer av et vannverks nedbørfelt ikke helt kan hindre at våre overflatevannskilder kan utsettes for tilfeldige forurensninger, vil det for de vannverk som trenger Dep. godkjenning i alminnelighet bli forlangt desinfisering av vannet, men svak klorering vil da i de fleste tilfeller være tilstrekkelig» «Kan vannkilden ikke sikres, må man få den dobbelte sikkerhet ved fullrensing og desinfisering»

17 Nye drikkevannsforskrifter Drikkevannsforskrift fra 1.januar Det er forbudt å forurense vannforsyningssystem..osv 15 Vannbehandlingen skal sikre at alt vann er hygienisk betryggende Alt vann skal være desinfisert eller tilsvarende Merknad: tilstrekkelig beskyttelse av tilsigsområdet kombinert med vannkildens selvrensningsevne kan utgjøre en hygienisk barriere

18 Drikkevannsforskrift fra 4.desember 2001 Krav om minimum to hygieniske barrierer ( 14) I egen veileder angis konkrete indikatorverdier for behandlingsbarrierer (restklor, UV-stråledose, rest ozon, nominell poreåpning i membraner, maks verdier for Al, Fe, Farge, TOC, turb. og partikkeltall ved koagulering), samt noen forslag til tolking av bakteriefunn i kilden vs. barriere

19 Å si det er en ting, men å gjøre det er noe helt annet! Stor sendrektighet hos vannverkene med å følge opp forskriftens krav: I 1994 var kun 60% av Norges befolkning tilknyttet tilfredsstillende vannforsyning og 30% hadde utilfredsstillende drikkevann.(stort sett pga høy farge og/eller høyt bakterieinnhold)(jfr Driftsoppfølgingsprosjektet ved FHI) På denne bakgrunn, og som en tilpasning til EFs regelverk, ble «Program for vannforsyning» startet. Dette førte til store forbedringer av Norges vannforsyning.

20 Status per 2008 var: 3,9 mill. personer av totalt 4,1 mill. (som er forsynt fra vv >50 p) har tilfredsstillende dr.vann mhp E.coli og 3,1 mill. har dr.vann som tilfredsstiller fargekravet. Ca 2,5 mill.mottar UV bestrålt vann Ca 2,9 mill. mottar klorert vann (Ref. Rapport fra Vannverksregisteret, status 2008)

21 Utbruddene som har vært i de senere år har sin årsak i brudd på de etablerte hygieniske barrierene/ evt. mangelfull risikobedømmelse: Narvik 1981, Campylobacter, ca 2000 syke. Gol 1992, Norovirus, ca 2000 syke Klæbu 1994, Norovirus, ca 2000 syke Bergsøy vasslag, Herøy 1999, Salmonella Typhimurium,45 syke verifisert av lege. Bergen Giardiautbruddet 2004 Røros 2007

22 Antall registrert syke i vannbårne utbrudd (foreløpige data)

23 Eksempel 1: Campylobacterutbruddet i Narvik i 1981 UV bestrålt vann av god kvalitet distribuert uten desinfeksjonsrest via et åpent høydebasseng som var et yndet sted for måker. Resultat: ca 2000 syke.

24 Eksempel 2: Norovirus-utbruddet på Gol i 1992 Forurenset elvevann lakk inn gjennom utettheter i støpt vegg i råsprengt høydebasseng ca 2000 syke Eksempel 3: Norovirus-utbruddet i Klæbu i Svikt i kloreringen (Overvåkning av at klorpumpen gikk, men pumpet luft og ikke klor)

25 Salmonella-utbrudd i Herøy (I) Herøy kommune sørvest for Ålesund ca 8300 innbyggere en av de største fiskerikommunene i landet Bergsøy vassverk leverer vann til ca 5000 personer + næringsmiddelvirk. reservekilden Vikevatnet koblet inn (ca 2000 personer) ingen rensing ikke kokepåbud

26 Salmonella-utbrudd i Herøy (II) Salmonellose 1. utbrudd (+2) pasienter med påvist Salmonella typhimurium trolig større tall: ikke oppsøkt lege/mildere symptomer 4 innlagt på sykehus oppkast, diare, magesmerter, feber, blod i avføring og leddplager gj.sn. varighet 12 dager barn, ungdom og eldre mest utsatt

27 Salmonella-utbrudd i Herøy (III) Fosnavåg isanlegg levert vann/is til 80 båter i perioden 40 fiskeindustrianlegg på land kunne være smittet prøvetaking, desinfisering, fangst- /produksjonsstopp osv

28 Salmonella-utbrudd i Herøy (IV) Undersøkelser vannanalyser epidemiologisk undersøkelse tilfeldig oppdagelse av måke-kadaver Oppsummering ting kan gå galt store helsemessige og økonomiske konsekvenser viktig lærdom for mange vannverk

29 VANN-ALARM I BERGEN: Syk tre år etter giardia-smitten Bergen Manglende barriere mot parasitter, men hadde planlagt for UV. Ca med diagnostisert sykdom Reelt antall syke: Mange måtte igjennom omfattende behandling 11 mill. utbetalt i erstatning per nov fortsatt mange ubehandlede saker

30 Varmere våtere villere Endret vannkvalitet pga økt utvasking Fargetall Erosjonsprodukter Mikrobiologisk belastning UV desinfeksjon ute av drift i 20 t pga flom

31 Campylobacterutbrudd Røros 2007 Gravearbeider ved etablering av reservebrønn fjernet det beskyttende topplaget, medførte at avføring fra fugl kom ned i grunnvannet!

32 Konklusjoner Historien tyder på at riktige hygieniske vurderinger knyttet til vannhygiene har vært med på å forebygge mange vannbårne utbrudd. Mangelfulle risikovurderinger kan koste dyrt, så: «Vær etterpåklok på forhånd!» for «Det er sannsynlig at det usannsynlige vil skje!» (Aristoteles, f. Kr.)