Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys

Transkript

1 Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Innlegg på Vannforeningens fagtreff 5. november 2007

2 1850-årene et viktig skille Ny teknologi Ekspansiv byutvikling Kommunalt selvstyre Moderne vannverk med høyt trykk og støpejernsrør Startfasen på vannverksutbyggingen

3 Store epidemier Bølger av koleraepidemier i Norge på 1800-tallet Få forsto spredningsveiene Miasmeteorien sto sterkt (illeluktende luft som steg opp fra jorden)

4 Sundhetsloven av 1860 Omtaler behovet for god vannforsyning (mest for hygiene og renovasjon) Sundhetskommisjonene gir lokale forskrifter varierer mye i kunnskap og evner Enkelte begynner å ane en sammenheng mellom drikkevann og smittespredning

5 Tyfoidfeber i Kristiania 1873 og Sundhetskommisjonen krever utbedring av private vannledninger Ingeniørene begynner å se sammenheng Robert Koch 1883 kolerabakterien endelig bevis Økt innsikt

6 Maridalssyken 1888 Dysenteri fra vasking av forurensede klær Vannverkssjefen og stadsingeniøren:..vilde og ugrunnede rykter om forurensning Men kommunen kjøper opp eiendommer og river bygninger nær inntaket

7 Økt forståelse utover på 1900-tallet Sentrale og lokalee myndigheter bekymret for konsekvensen av økt bebyggelse og industri i nedbørfelt Renseanlegg ble fortsatt ansett som overflødige

8 Næringsmiddelloven 1933 Kongen kan bestemmelser om de krav som skal stilles til drikkevann ( ) samt om tilsyn med anlegg og drift av vannverk Man ønsket bl.a. bedre statlig styring Lovkomiteen hadde arbeidet i 22 år

9 Drikkevannsforskriften Vannkilden skal være sikret så godt som mulig mot bakteriell forurensning (for eksempel fra bebyggelse, dyrket mark, kulturbeiter, utfartssteder, beferdet vei, bevertningssteder m.m.) og mot tilsig av skadelige stoffer

10 Drkkevannsforskriften 1951 Senere justeringer: Vannkilden skal være sikret så godt som mulig mot forurensning..osv Helserådet kan i det enkelte tilfelle forby enhver virksomhet som kan medføre forurensning Det er forbudt å forurense vann ved bading e.l

11 Oppfølging av forskriften Ble behandlet med lempe Helsedirektøren ba om innskjerping i rundskriv 1964 Alle vannverk >1000 personer skulle anmeldes til departementet Vannverksregistrering påbegynt ved NIVA og lagt til SIFF i 1969 Fortsatt ingen kvalitetskrav til vann, men ufravikelig hygienisk tilfredsstillende

12 Oppfølging av forskriften Spesiell vekt på å hindre permanente forurensningskilder i nedbørfeltet, særlig kloakkavløp Måtte vurdere helheten Best å bruke vannkilder som krever liten behandling

13 Informasjonsskriv og veiledninger Beskyttelse av drikkevannskilder (Sos.dep v/siff 1975) Det er et hygienisk risikomoment å bruke vannforekomster som fordrer omfattende vannbehandling Vannkilde og nedbørfelt må beskyttes effektivt mot uheldig sivilisatorisk aktivitet Fordrer store vannkilder med god kapasitet under sprangsjikt, eller grunnvann fra løsmasser

14 Informasjonsskriv og veiledninger Beskyttelse av overflatevannkilder. SIFF Drikkevannsserie 1987 Bedre å hindre forurensninger, enn å fjerne med vannbehandling Tilstrekkelig hygienisk sikring avhengig av minst to uavhengige hygieniske barrierer mot mikroorganismer og andre forurensninger

15 Nye drikkevannsforskrifter Drikkevannsforskrift fra 1.januar Det er forbudt å forurense vannforsyningssystem..osv 15 Vannbehandlingen skal sikre at alt vann ( ) er hygienisk betryggende Alt vann skal være desinfisert eller tilsvarende Merknad: tilstrekkelig beskyttelse av tilsigsområdet kombinert med vannkildens selvrensningsevne kan utgjøre en hygienisk barriere

16 Drikkevannsforskrift fra 1.januar 1995 Spørsmålet om vektlegging av beskyttelse av vannkilden i forhold til vannbehandlingen, er et politisk spørsmål hvor kommunestyret er rette organ for behandlingen av slike saker (Merknad til 9)

17 Drikkevannsforskrift fra 4.desember 2001 Krav om minimum to hygieniske barrierer ( 14) I egen veileder angis konkrete indikatorverdier for behandlingsbarrierer, samt noen forslag til tolking av bakteriefunn i kilden vs. barriere

18 Drikkevannsforskrift fra 4.desember 2001 Veiledningen Drikkevannsforsyningen må så langt som mulig baseres på naturlig gode kilder. Store, dype innsjøer kan være bra barriere mot fysiske og kjemiske stoffer. Vannkilde og nedbørfelt til en overflatevannkilde kan aldri utgjøre mer enn én barriere. Usikker barriere overfor mikroorganismer.

19 Store innsjøer og smittsomme mikrober Selv på de største dypene i de dypeste innsjøene finnes indikatorbakteriene, og det ser ut til å bli hyppigere og hyppigere, jo mer man leter

20 Store, dype innsjøer er de sikre nok? Kunnskap om lokale forhold viktig for risikovurdering Vannkvalitetsendringer og hva som forårsaker dette Strømningsforhold Lagdeling og brudd i denne Innsats på tiltakssiden må vurderes i forhold til risiko Konklusjonene om sannsynlighet for påvirkning kan være de samme, men de vil gi forskjellig utslag avhengig av størrelsen på vannforsyningen.

21 Er dypvannsinntak i store innsjøer en selvstendig hygienisk barriere? Svaralternativer: For store vannverk: Neppe For middels store vannverk: Tja For små vannverk: Antagelig ja