Vurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet

Transkript

1 Trondheim kommune v/hilde Bellingmo Kommunal teknikk Erling Skakkesgate Trondheim Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: Fax Bankgiro: SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: Deres referanse Deres brev av Vår referanse Dato Hilde Bellingmo av DAG J.nr. 0585/13 S.nr juli 2013 Vurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet Innledning Benna er en liten innsjø på bare 5 km 2 som skal forsyne en stor by som Trondheim, uten fullrenseanlegg. Vurdert ut i fra praksis fra andre drikkevannskilder i Norge, så er det gjerne først når innsjøene overskrider km 2 at man ikke har spesielle aktivitetsbegrensende til tak i selve kilden eller i nedbørfeltet. Dvs. at man anser at kildens størrelse er en sikkerhet i seg selv. I dag vurderer man kilden mye strengere når det er forsyning av store befolkninger enn vannverk som forsyner småsteder. For store byer anses ikke kilden som noen sikker hygienisk barriere lenger, og man krever 2 uavhengige hygieniske barrierer i den tekniske vannbehandlingen. Allikevel krever Drikkevannsforskriften ( 14) at man beskytter viktige drikkevannskilder mot forurensning så godt det lar seg gjøre: «Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse». I Drikkevannsforsyningens ABC og Veiledning til drikkevannsforskriften, begge utarbeidet av Folkehelseinstituttet, kan det leses mer om hvordan dette kan gjøres. Kombinasjonen som man har her, med at en liten innsjø som Benna skal forsyne en stor by som Trondheim, så vil det si at det er nødt til å bli en nokså streng klausulering om man skal følge regelverket og tidligere norsk praksis. Det er derfor ingen tvil om at det trengs beskyttelsestiltak som begrenser menneskeskapte forurensninger i nedbørfeltet til Benna. Måten man benytter for å komme fram til de ulike klausuleringer (begrensninger på den menneskelige aktiviteten), er imidlertid ikke noen slagen landeveg. Det blir ofte en kombinasjon av fare for utvikling av dårlig vannkvalitet, smittefare, begrensninger og uthell i vannbehandlingen, skjønn og tidligere praksis, og selvfølgelig regelverket. Kommentarer til framgangsmåten Klausuleringsforslaget som Asplan-Viak har kommet fram til er, må i store trekk kunne sies å være ganske fornuftig. Det som slår meg når jeg leser rapporten, er heller at Asplan Viak ikke har gitt noen særlige funksjonelle forklaringer på hvordan de ulike forurensningene påvirker kilden eller drikkevannsinntaket. Det er en mangel på faglig forklaring av nødvendigheten av klausuleringene. Sørlandsavdeling en Østlandsavdeling en Vestlandsavdelinge n NIVA Midt-Norge Marin Forskningsstasjon Jon Lilletuns Sandvikaveien 59 Thormøhlens gate Høgskoleringen 9 Solbergstrand vei 3 53 D NO-4879 Grimstad NO-2312 Ottestad NO-5006 Bergen NO-7034 Trondheim NO-1440 Drøbak

2 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 2 Det er gjort registreringer av de menneskelige aktiviteter i nedbørfeltet som finnes der i dag, og hvilke forurensninger dette medfører sånn gjennomsnittlig. Man snakker i all hovedsak om to typer forurensning, eutrofiering (gjødslingseffekter) og hygienisk forurensning, noe som vi er enige er de mest relevante i forhold til den menneskelige aktiviteten i feltet. Man har klassifisert innsjøen og bekker etter generell forurensningstilstand, etter Vannforskriftens klassifiseringsveileder, og etter SFT generelle klassifisering. Her burde man heller, i alle fall også, sett dette i forhold til drikkevannsforskriften, og i forhold til SFT klassifisering av egnethet for drikkevann. Det finnes også forslag til en ny egnethetsklassifisering for drikkevann som ligger på Vannportalen. Det er jo ikke den generelle forurensningsklassifiseringen man skal benytte primært om drikkevann. På bakgrunn av denne aktivitets-opplistingen og klassifiseringen av innsjøens tilstand, hopper man rett til beskyttelsestiltak og klausuleringer uten å gå veien om noen funksjonell sammenheng mellom eventuelle økte tilførsler og påvirkning av drikkevannet. Dette virker litt haltende. NIVA ville ha belyst en del funksjonelle sammenhenger som viser hva som kunne skje om man ikke innførte klausulering, dvs. man ville i større grad forklart hvorfor det er nødvendig. Vi ville ha gjort et overslag over dagens fosforbelastning og beregnet hvor langt unna den er innsjøens resipient kapasitet. Vi ville ha samlet inn bakterieprøver under ekstremsituasjoner i fra bekker og andre forurensningskilder, f.eks. en regnværsperiode om høsten eller våren i nærheten av innsjøen sirkulasjonsperiode, såkalt «first flush episode». Avrenning fra hestesenterets havnehage, beiter, avløpspåvirkede bekker, etc., er steder vi ville tatt slike prøver fra. Vi ville ha modell-beregnet om dette ville kunne havne i drikkevannsinntaket fra ulike steder. Vi ville gjort noen vurderinger av hvordan den menneskelige aktiviteten maksimalt vil kunne utvikle seg i nedbørfeltet dersom man ikke hadde satt i verk spesielle klausuleringer. I dette tilfellet ville det f.eks. vært aktuelt å se på hvor mye husdyrholdet kunne utvikle seg vurdert ut i fra tilgjengelig spredeareal, og utvidelse av spredeareal. Vi kunne også gjøre en vurdering av hva om man gikk over til mer grønnsaksdyrking på noen av arealene, og dermed gjødslet tre ganger så kraftig med fosfor som i korn. Likeledes ville vi sett på potensialet for hyttebygging og bosetning, for å få et begrep om potensiell forurensning fra denne aktiviteten. Det samme med camping og bading. Vi ville da kunne beregne et maks-anslag over hvor eutrof innsjøen ville kunne ha blitt, samt hvilke mikrobiologisk belastning dette ville ha medført, om ikke spesielle aktivitetsbegrensende tiltak ble gjennomført. Med ulik grad av ovennevnte utvikling ville vi også ha gjort noen i verste fall scenarier med kraftig regn etter gjødselspredning og beregnet hvor mye E. coli som kunne komme inn i drikkevannsinntaket ved bruk av strøm og spredningsmodeller. Høyst sannsynlig ville man da kommet fram til at man trengte klausuleringer. Det er gjort lite analyse av smittefare fra patogener, som f. eks. mer sykdomsspesifikke mikrober som f.eks. noro-virus og rota virus og adenovirus og parasittene Giardia lamblia (intestinalis) og Cryptosporidium parvum. Det er jo slike man blir syk av. Det er for eksempel stor forskjell på mikrobiologisk belasting fra avføring fra mennesker og dyr mht. å gi sykdom hos mennesker.

3 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 3 Smittefare fra ulike patogener fra ulike aktiviteter ville vært et stort kapittel i NIVA analyse. I AsplanViak rapporten er smittefare fra ulike microber viet liten oppmerksomhet. All diskusjon dreier seg om E. coli, og om hvorvidt de stammer fra mennesker eller dyr, er ikke viet noen oppmerksomhet. Vi ville ha laget noen tenkte i verste fall scenarier (uten klausuleringene) over om en syk person hadde fått diare anfall under bading, eller utslipp fra et dårlig avløpsanlegg, og beregnet hvordan det kunne påvirke vannkvaliteten i inntaket og smittefaren ved å få det ut på nettet. Vi ville ha foretatt en grovopplodding av Grøtvannet slik at vi kunne gi et anslag over volum og oppholdstid, og beregnet hvor mye næringssalter og bakterier denne innsjøen holder tilbake. Dette ville gitt oss en bedre funksjonalistisk begrunnelse for å være mindre strenge med tiltakene rundt Grøtvannet enn rundt Benna. Kommentarer til de enkelte klausuleringer Dette var kommentarer til fremgangsmåten. Her er å bemerke at vi ikke har hatt noen formening om hvor stor økonomisk ramme man har hatt i dette prosjektet, noe som vil begrense grundigheten av en slik forurensningsanalyse. Så noen kommentarer til selve aktivitetsbegrensningene. Soneinndelingen virker fornuftig, og de fleste beskyttelsestiltakene likeså. Så våre kommentarer vil bli begrenset. Når det gjelder husdyr, så sier de at de som driver med husdyr i dag skal få lov til å fortsette med det, mens ingen av de andre gårdene. Men de sier ikke noe om hvor mange husdyr de ulike gårdene skal få lov til å ha, annet et det nevnt hest hos Grøtan. Vi mener at det bør spesifiseres bedre, og det må settes noen tak. Man må være strengere rundt Benna enn rundt Grøtvannet. Man må ikke få anledning til å selge husdyrretter til hverandre, da dette kan føre til oppkonsentrering, av dyr på enkelte gårder, etc. Hestesenteret på Grøtan har arealer som også drenerer direkte til Benna, se fig. 1. Man må passe på å legge havnehage, gjødsellagre, beiter, slik at de er på de arealene som drenerer mot Grøtvannet. Hestemøkka bør lagres i innendørs lager til den kjøres ut og pløyes ned, og ikke legges i hauger ute på jordet slik de foreslår. Møkk bør ikke kunne ligge åpen ute, eksponert for avrenning i innsjøenes sirkulasjonsperioder. Når det gjelder ridestien/veien rundt Grøtvannet, se figur 2, så går denne svært nær vannet, og flere steder lett tilgjengelig for hest og rytter. Det kan hende at hester gjør fra seg i strandkanten og i vannet, noe som kan medføre forurensning. Det bør settes opp et gjerde langs denne stien/traktorveien, så hestene ikke får anledning til å gå ned i vannet. Likeledes bør bekker/vannsig som krysser vegen, legges i kulverter under vegen. Det er dessuten en god del skogsbilveger/traktorveier som går langs vannet lenger oppe i lia. Disse bør fortrinnsvis benyttes i stedet for den helt nede i vannkanten. Avløp fra den spredte bebyggelsen må minimum tilfredsstille Forurensningsforskriftens 12, utslipp til følsomme områder. Vi forslår at det for alle hus og hytter med innlagt vann, kreves innendørs tett tank for svartvann, og at gråvannet renses i godkjent gråvanns-anlegg. Utslippet

4 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 4 fra disse går til sprede-grøft eller sandfilter som ikke ligger nærmere åpen bekk/innsjø enn 50 m. Dette vil si samme løsning som er valgt rundt Maridalsvannet i Oslo. Man må tegne avtale med godkjent firma for tømming og vedlikehold av anlegg. Infiltrasjonsanlegg, sandfilteranlegg eller jordhauganlegg, eller naturbaserte anlegg som krever tilkjørte masser, bør som hovedregel ikke godkjennes som løsning for totalavløp ved en drikkevannskilde. Fig. 1 Grøtan har arealer som drenerer også mot Benna. Havnehager, stall, beiter må legges slik at de drenerer mot Grøtvannet. Fig 2. Det går flere skogsbilveger langs vannet lenger opp i lia, og disse bør benyttes til ridning i stedet for den som går nede i vannkanten.

5 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 5 Med vennlig hilsen NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING Dag Berge Seniorforsker Direktelinje: e-post: dag.berge@niva.no