Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Transkript

1 Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt

2 Drikkevannskilder i bruk i Norge Overflatevannkilder: 90% Hovedproblemer: Lav ph, høy farge (humus), mikroorganismer Innsjøer: 80% Elver/bekker: 10% Grunnvannskilder: 10% Hovedproblemer: jern, mangan, kalsium, magnesium, fluorid, radon og innlekking av overflatevann

3 Drikkevannsforskriften (Tilfredsstiller fra 1995 norske forpliktelser etter EU-direktiv 98/83/EF) Første: 28. sept Nåværende: virkning fra 1. januar 2002 Revidert med virkning fra 1. januar Krav til kvalitet: Vannet skal være hygienisk betryggende, klart uten framtredende lukt, smak og farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade ved vanlig bruk.

4 Vannverksregisteret Svarprosent, antall vannverk/eierform År Vannverk registrert i Vreg Kommunale vannverk Interkommunale vannverk Private vannverk Statlig vannverk Vannverk som har levert data til Vreg SVAR % % % % 61% 1% 38% 0,06%

5

6 E. coli - Utilfredsstillende resultater 2003: 98 vannverk (7,6 % av vannverk) og personer (1,9 % av forsynt) 2004: 103 vannverk (8% av vannverk) og personer (1,6 % av forsynt) 2005:116 vannverk (8,7% av vannverk) og personer (1,2% av forsynt)

7 Andel av forsynte innbyggere som mottar tilfredsstillende vann mht til E. coli 2004-data Nettvann - Gjelder bare vann fra kommunale vannverk Datakilde: SSB/Vannverksregisteret Kartgrunnlag: Statens kartverk

8 Andel av forsynte innbyggere som mottar tilfredsstillende vann mht til E. coli 2005-data Nettvann - Gjelder bare vann fra kommunale vannverk Datakilde: SSB/Vannverksregisteret Kartgrunnlag: Statens kartverk

9 Andel av forsynte innbyggere som forsynes av grunnvann eller desinfisert overflatevann 2005-data Gjelder bare vann fra kommunale vannverk Datakilde: SSB/Vannverksregisteret Kartgrunnlag: Statens kartverk

10 En ikke helt vanlig dag i Soho, London fredag 8. september 1854 As a consequence of what I said, the pump handle was removed the following day

11 Utvikling av kolera i Soho, London Fatal attacks Deaths August September

12 John Snow s kart 1854

13 Giardiasis i Hordaland (Bergen) Tidspunkt for registrering i MSIS - prøver tatt ved HUS Antall pasienter Giardiasis - prøve tatt ved HUS - reg. mnd. Giardiasis Hordaland - innsykning Utbruddet oppdaget Utbruddet startet Meldesystemet ga ingen tidlig varsling januar februar mars april mai juni juli august Måned (2004 og 2005) september oktober november desember januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember

14 Bergen, 2004 Fagene viser forsyningssoner fra forskjellige vannkilder Uke 38 Uke 48

15 Overflatevannkilde Nedbørfeltet Rekreasjonsområde Lite bebyggelse Vannbehandling Klorering Hygienisk barriere? Kanskje, i nesten 150 år, men ikke da Giardia plutselig kom

16 Beskyttelse av nedbørfeltet Noen bygninger som man trodde lå utenfor nedbørfeltet, viste seg i praksis å ligge innefor

17 Innsiden av en avløpsledning med lekkasje Foto: Tertnes entrepenør

18 Epidemisk kurve legionellose Sarpsborg/Fredrikstad Antall Number tilfeller of cases 5 Outbreak detected Date of onset, May 2005 P. Aavitsland Utbruddstidspunkt? N=55, inkludert én med ukjent innsykningsdato

19 P.Aavitsland

20 E. coli Giardia intestinalis Cryptosporidium parvum

21 Prøvetakning, mikrobiologiske parametere Rådsdirektiv 98/83/EC om drikkevannets kvalitet Minimum frekvens for prøvetaking og analyse: 1 : 600,000, prøver per år for hver 1000 m 3 /d Forklaring: For hver liter analysert blir 600 million liter levert til abonnentene Sammenliknet med å undersøke hovedveien mellom Oslo og Trondheim: Hvert år undersøkes 1 mm av veiens lengde

22 Aldri har et sykdomsutbrudd blitt oppdaget eller forhindret av vannanalyser Men mikrobiologiske analyser er likevel viktige for å oppklare utbrudd fra drikkevannsforsyning

23 Water Safety Plans WHO 2004 Basert på et konsept fra New Zealand

24 Hva er en Water Safety Plan En helhetlig, systematisk tilnærming for beskyttelse av vannet fra kilde til tappekran Beste tilgjengelige vannkilde Beskyttelse av vannet mot forurensning Adekvat vannbehandling i forhold til vannkildens kvalitet, kildebeskyttelse og mulige forurensningskilder Overvåkning av hvordan hvert trinn fungerer Sikret distribusjonssystem God drift Analyser av bakterier og kjemikalier bare for verifikasjon av hvordan systemet fungerer

25 Trinn i utvikling av WSP Dokumentere og beskrive systemet Risiko- og sårbarhetskartlegging Vurdere systemets i forhold til kartleggingen Bekrefte at tiltakene kan håndtere de kartlagte risikoene Overvåke kontrolltiltakene (hva er akseptabelt resultat)

26 Trinn i utvikling av WSP (kont.) Prosedyrer for å verifisere at WSP en er effektiv Utvikle programmer for opplæring, oppgradering og forbedringer, forskning etc.) Videreutvikle prosedyrer, inkl. tiltak for å rette opp avvik ved normal drift og ved uhell/ulykker Prosedyrer for dokumentasjon og kommunikasjon.. (og så begynne fra start igjen)

27 Fordeler ved WSP Overvåkning av hvor effektive trinnene er, kan skje kontinuerlig Avvik kan oppdages når, eller før, de opptrer Beredskap for å forebygge negativ virkning av farlige hendelser, eller overskridelse av kvalitetsmål, slik som straks å iverksette virksomme mottiltak

28 Norsk WSP i drikkevannsforskriften 1951: Hygienisk sikring vannkildebeskyttelse, nødvendig vannbehandling (også kalt dobbel hygienisk sikring) 1995: Hygienisk sikring definert i merknad som minimum 2 hygieniske barrierers mot alle slags forurensende komponenter. Krav om internkontroll 2001: Forskriften krever minimum 2 hygieniske barrierer mot all alle slags forurensende komponenter (system med multiple barrierer).

29 Norsk WSP i drikkevannsforskriften Vi har i forskriften krevd en forenklet utgave av WSP siden 1951 Den har blitt utviklet og stadig forbedret Fra 2001 likner den ganske mye på det som WHO beskrev som WSP i 2004

30 Hygieniske barrierer i vannforsyningen Hva skal vi ha barrierer mot? Biologiske, kjemiske og fysiske faktorer med helsebetenkelig betydning Noen barrierer dekker flere faktorer, mens andre dekker bare én faktor eller deler av den Vannbehandling som hygienisk barriere Skal gi sikkerhet, fordi vannkildesikkerheten ikke nødvendigvis er god nok alene

31 Hygieniske barrierer Vannkilde Funksjon av fysiske etableringer, aktiviteter, beskyttelsestiltak og klausuleringer Funksjon av vanninntaksplassering og vannmasser Ingen matematiske definert størrelser, baseres på faglig skjønn Vannbehandling Definert for mikrober: 99,9% for vegetative bakterier og virus (3 log) 99% for protozoer og sporer av bakterier (2 log) Ikke definert for kjemiske og fysiske faktorer

32 Prinsippet om minimum to hygieniske barrierer Uavhengighet multiple barrierer hindre at samme feil/hendelse slår ut begge barrierene Sikkerheten ivaretas best dersom en barriere kan etableres i vannkilden/tilsigsområdet dessverre ser det ut til at de store, dype norske innsjøene ikke lenger kan aksepteres som egne hygieniske barrierer for store vannforsyninger, og gårsdagens erfaringer kan man ikke stole på

33 Vannbehandlingsmetoder akseptert som mulig hygienisk barriere Desinfeksjonsmetoder: UV-desinfeksjon Ozonering Klorering (svak virkning pga klorsmak!) Partikkel-/fargefjerningsmetoder Koagulering/separasjon (ikke alene) Membranfiltrering Ozonering/biofiltrering Langsomfiltrering

34 Vannverk Personer Klorering Klorrest etter 30 min. >0,05 mg/l Norsk publikum liker ikke klorsmak Meget lite effektivt ved slike begrensninger (men også lite biprodukter) På vei ut!

35 2004 Vannverk 732 Personer UV-bestråling >40 mws/cm 2 (biodosimetermetode) effektiv overfor bakterier, protozoer, de fleste virus og bakteriesporer

36 Vannverk Personer Ozon >0,2 mg/l etter 10 min. Effektiv mot bakterier og virus. Protozoer og sporer krever høyere doser Kan kombineres med biofiltrering, og gjør da vannet biostabilt

37 Vannverk Personer Koagulering (skal holde tilbake alt ) Fellingsmetall: <0,15 mg/l Kitosan?????? Fargetall: <10 mg/l Pt TOC: < 3,0 mg/l Turbiditet: < 0,2 FNU Partikkelantall: <500/ml (2-400 µm)

38 2004 Vannverk 103 Personer Membranfilter Nominell poreåpning: <10 nm porer er egnet for å holde tilbake virus <100 nm er egnet for å holde tilbake bakterier <1000 nm er egnet for å holde tilbake parasitter Kontroll overvåke lekkasjer pga feil i membraner/pakninger montering Kan være eneste behandlingsbarriere

39 Multippel-barriere-system må ikke ha hull på samme sted Vannbehandling Drift Internkontroll Vannkilde/beskyttelse Mulig skade Trussel Svikt skyldes hull i systemet Etter: Bjørnar Eikebrokk