Drikkevannsforskriften

Transkript

1 Drikkevannsforskriften Wenche Fonahn Seminar Vannforeningen 11. mai 2016

2 Hovedtrekk Forskriftsutkastet inneholder bestemmelser som samlet sett kan bidra til en svekkelse av de nødvendige barrierekrav for vannforsyningssystemet. Følger av at: desinfeksjonstrinnet kan utelates barrierebegrepet kun knyttes til vannbehandlingen vannverkene mangler et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for kildebeskyttelse.

3 Uheldig endring av størrelseskategorier Vi vil sterkt anbefale at den nåværende størrelseskategoriseringen av vannforsyningssystemer, antall personer forsynt, opprettholdes. Det er etter vår mening av stor betydning at størrelsen på vannverket angis i en enhet som reelt angir risiko for smittespredning i befolkningen

4 Begrunnelser Det er de private forbrukere som kan bli syke når det spres smitte gjennom vannet. Den enkelte personforbruker i vannverkets forsyningsområde har ingen plikt eller mulighet til å vurdere om drikkevannet som leveres har tilfredsstillende kvalitet til enhver tid. En næringsmiddelvirksomhet har derimot en selvstendig plikt til å etterleve bestemmelser gitt i eller i medhold av Matloven Det er ikke nødvendig eller ønskelig å legge til grunn den totale vannproduksjonen, siden den også vil omfatte annen industri, lekkasjer o.l. hvor kvalitetskravene og prøvetakingsregimet ved vannverket er underordnet.

5 Begrunnelser (forts.) Det vil bryte kontinuiteten i en årelang serie av vannverksregistreringer hvor det har vært mulig å studere kvalitetsutviklingen i vannforsyningen over tid knyttet til antall personer forsynt. Dette er viktig kunnskap for å belyse nødvendige utbyggingstiltak og å sammenlikne vannforsyninger. Viktig nøkkeltall som inngår i beregningen av folkehelseindikator for vannforsyning, og som benyttes i epidemiologiske studer av vannkvalitet og helse.

6 Persontall er pålitelig Vi vet gjennom flere års arbeid med statistikker for vannforsyningen, at persontallene gir et pålitelig sammenlikningsgrunnlag både mellom vannverk og for utvikling over tid

7 Kvalitetsparametere Det er svært beklagelig, og gir feil signaler til brukerne at kvalitets-kravene til flere parametere er svekket i forhold til dagens forskrift. Bromat Cyanid Klorid Kopper Kvikksølv Nitrat Nitritt Sulfat Trihalometaner

8 Krav til desinfeksjon Kravet til desinfeksjon bør skjerpes og gjelde alle vannverk, og ikke svekkes ved at man gir adgang til unntak dersom farekartleggingen tilsier at det «ikke er nødvendig».

9 Bestemmelsene i den nye drikkevannsforskriften er i hovedsak funksjonsbasert, (akseptabelt nivå, nødvendig kompetanse, nødvendig beskyttelse, tilstrekkelig antall barrierer, tilstrekkelig lekkasjetett, tilfredsstillende stand, tilstrekkelig fysisk sikret, o.l.) Gir rom for skjønn, og kan innebære en uensartet praksis for tilsyn og godkjenning ved Mattilsynets forskjellige avdelinger. Det anbefales derfor at det snarest utarbeides en veiledning til forskriften. Veiledning

10 Generelt Etter vår oppfatning bør man ha svært gode grunner for å endre på presise, velformulerte og godt innarbeidete begreper. Flere steder mener vi at de eksisterende formuleringer burde ha vært beholdt.

11 Forbedringer Krav til nødvendig kompetanse og opplæring Krav til ledningsnettet Krav om forebyggende sikring. Viktig at plangodkjenningen opprettholdes.

12 1 Formål Spesielt uheldig er den siste setningen som slutter med: «helsemessig trygt drikkevann som er egnet til bruk». Etter vårt skjønn er «egnet til bruk» en uheldig omskrivning av «bruksmessig tilfredsstillende», og begrepet gir andre assosiasjoner enn «bruksmessig tilfredsstillende».

13 2 Virkeområde Ved å fjerne «dersom disse ikke er særskilt regulert i annet regelverk», ser det ut til at drikkevannsforskriften fullt ut vil komme til anvendelse på alle skip og offshoreinnretninger.

14 5 Trygghetskrav og 6 Ytterligere kvalitetskrav Trygghetskrav er ikke en god betegnelse, siden det kan henspille på mange former for «trygghet». En bedre formulering er «Krav til helsemessig trygt drikkevann», og en slik overskrift vil dessuten harmonere bedre med overskriften i 6 «Ytterligere kvalitetskrav». 5 og 6 til sammen representerer innholdet i nåværende 12 Krav til kvalitet, og det er unødvendig og komplisert at kvalitetskravene er splittet opp på denne måten.

15 13 Plangodkjenning Det er positivt at plangodkjenning opprettholdes. Skal Mattilsynet plangodkjenne vannforsyningssystemene på alle skip og offshoreinnretninger? Vi antar at det nye godkjenningsregimet blir svært ressurskrevende. Er 13, siste ledd å forstå slik at eksisterende skip og innretninger unntas fra krav om godkjenning, og hva menes i disse tilfellene med «alminnelig drift»?

16 14 Beskyttelsestiltak «Råvannskilden skal beskyttes slik at det ikke er fare for at drikkevannet blir forurenset». Det er ikke mulig å beskytte en råvannskilde slik at det ikke er fare for forurensning. Det som må gjøres i hvert enkelt tilfelle, er å beskytte råvannskilden så godt som mulig. Det som menes er formodentlig at beskyttelsen av råvannskilden i kombinasjon med nødvendig vannbehandling, skal forhindre at drikkevannet forurenses.

17 15 Vannbehandling Begrepet hygienisk barriere nå synes avgrenset til å omfatte kun vannbehandling. Dette er i så fall et brudd med den tolkning av begrepet som ble formelt lagt til grunn allerede i I merknaden til 15 het det: «For godkjenningspliktige vannverk innebærer kravet om hygienisk sikring at det totalt i vannforsyningssystemet (tilsigsområde/vannkilde og vannbehandlingsanlegg) til sammen må være minimum to hygieniske barrierer for å forhindre at smittestoffer og/eller helseskadelige forbindelser kan nå fram til forbrukerne.»

18 15 Vannbehandling (forts.) Siste avsnitt bør omskrives slik: «En vannbehandlingsmetode som fjerner, dreper eller inaktiverer smittestoffer skal alltid inngå som en hygienisk barriere.» Det bør ikke gis adgang til unntak fra denne regelen.

19 Hva er et tilstrekkelig antall hygieniske barrierer? Begrepet «minimum to hygieniske barrierer» har en pedagogisk verdi. Det gir informasjon om et hovedprinsipp, nemlig at vannet må «passere» en barriere minst to ganger gjennom vannforsyningssystemet, og at disse barrierene må være innbyrdes uavhengige, slik at svikt i én barriere ikke reduserer kvalitet eller leveringssikkerhet av vannet. Hvordan disse barrierene bør bygges opp, kan beskrives utførlig i veiledningen til forskriften. Etter vår mening er dette prinsippet ikke tydeliggjort i formuleringen: «at råvannet behandles med et tilstrekkelig antall hygieniske barrierer».

20 Et hjertesukk til slutt Er det mulig å redigere tabellen i vedlegg 1 så den blir mer lesbar? For eksempel etter parametergrupper (som i dagens ) Eller dele den i to etter prøvegruppe A og B