Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?
|
|
- Mathias Thoresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 3. november 2010
2 Mikroorganismer i vann Normalflora Forurensningsflora Disposisjon Hvordan kan disse mikrobene påvirke næringsmidler og vår helse? Hovedprinsipper for å oppnå sikker vannkvalitet. Fekale indikatorbakterier Konklusjon
3 ..For å sikre hygienisk betryggende drikkevann, skal eier av godkjenningspliktig vannverk gjennom valg av vannkilde(r), beskyttelse av denne (disse) og etablering av vannbehandling sørge for at det til sammen finnes minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. En av disse skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Fra 14 i Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften), 1. januar 2002
4 MIKROORGANISMER Inndeling etter veksttemperatur Psykrofile Optimum o C Psykrotrofe Mesofile Termofile o C o C o C
5 Mikroorganismer i vann Normalflora Reservoar: Jord- og vann Forurensningsflora Reservoar: Dyr og mennesker
6 Reservoar: Normal mikroflora i vann Heterotrofe mikroorganismer Økologisk funksjon: Næring: Jord og vann Nedbrytere Antall/ml: Veksttemperatur: Organisk stoff 0 35 o C
7 Normalfloraens betydning Begroing i ledningsnett Lukt og smak på vannet Kvalitetsnedsettere for næringsmidler Noen kan også være patogener
8 Emerging pathogens i biofilm De som kan vokse i biofilmen: Legionella Listeria monocytogenes Aeromonas spp. Pseudomonas Sphingomonas paucimobilis Stentotrophomonas Acinetobacter Acromobacter Klebsiella Mycobacterium avium intracellulare Arcobacter butzleri Bacillus spp. (sporer)
9 Sopp finnes også i vann.. Råvann Behandla vann Kaldtvannskran Varmtvannskran dusj Overflatekilde Vanligst: Aspergillus sp., Penicillium sp
10 Sampling location Resultater - muggtall Positive samples Mean CFU/100 ml Min Max CFU/100 ml Raw water 81% Treated water Private home 69% Cold tap 71% Hot tap 21% Shower 69% Hospital Cold tap 91% Hot tap 24% Shower 67%
11 Resultater fra Gunhild Hageskals Dr.grads arbeide: Totalt 106 ulike arter ble identifisert Nivået av individuelle arter varierte over tid Penicillium, Trichoderma og Aspergillus dominerte Flere av artene assosiert med helseproblemer Flere av artene potensielle toksinprodusenter Arter assosiert med sensoriske endringer i vann Flere arter vanlige næringsmiddelkontaminanter
12 Eksempler på problemer med ulike mikrober med vann som mulig smittekilde: 1. Mikrober som kan vokse i jord/vann Listeria monocytogenes. Finnes i vann og har kontaminert røkelaks. Bløtoster og pateer har også vært årsak til flere utbrudd. Aeromonas spp. Finnes i vann og jord og er spesielt assosiert med matforgiftning fra sjømat, men et utbrudd årsaket av rakfisk nedlagt i Aeromonas-holdig bekkevann fra Norge i Vokser ved kjøleromstemp. og uten O 2. Derfor gir ikke vakuumpakking eller kjøling noen beskyttelse. Yersinia enterocolitica Kan vokse i vann og næringsmidler (rått og kokt kjøtt) ved lav temperatur (ned mot 0 o C). Bacillus cereus jord/vannbakterie. Spesielt et problem i meieriindustrien. Danner toksin i maten. Sporene overlever pasteurisering. Psykrofile stammer vokser ned til 4-6 o C. Nest vanligste årsak til bakteriell matbåren sykdom i Norge. Clostridium perfringens Vanligste årsak til bakteriell matbåren sykdom i Norge. Danner toksiner i maten. Ofte assosiert med storkjøkkenvirksomhet. Mycobacterium avium komplekset. Påvist i vann. Overlever pasteurisering, men ikke varmebehandling i 70 o C i 1,5 minutt. Isolert fra upasteurisert melk, ost, iskrem og smør. Muggsopp vanlig forekommende både i råvann og behandlet vann.
13 Normalflora - påvisning Generell parameter Heterotroft kimtall (22 o C) Spesielle parametere Proteolytiske bakterier Fluorescerende pseudomonader Hydrogensulfid-dannere
14 Forurensningsflora i vann Reservoar: Dyr og mennesker Veksttemperatur: o C Dårlige vilkår for vekst i vann Ugunstig temperatur Lite næring Begrenset overlevelse i vann
15 Smittespredning via drikkevann Hyppigst forekommende sykdom : Gastroenteritt Smitte skyldes avføring fra mennesker eller fugler/dyr som inneholder patogener (fekal kontaminering) Fekal kontaminering kan tilføres: Vannkilden, eller renvann (bassenger eller utette vannledninger ved undertrykk)
16 Smittespredning via drikkevann Noen smittestoff smitter direkte ved at folk drikker vannet, andre må først formere seg i mat! Ikke all avføring inneholder smittestoffer Ikke alle dyr/mennesker som utskiller smittestoffer, er syke!! Smittedose lav høy (selv én viruspartikkel kan gi infeksjon)
17 Forurensningsfloraens betydning Kan inneholde patogene mikrober Bakterier:Salmonella spp.,campylobacter spp., Listeria, Yersinia spp. Sporedannende bakterier (Bacillus og Clostridium)(viktige mht kontaminering av næringsmidler) Virus: Norovirus Parasitter: Cryptosporidium - Giardia
18 Virus Norovirus Protozooer Robuste smittestoffer Giardia intestinalis Cryptosporidium parvum Entamoeba Bakterier sporeformende bakterier (Bacillus, Clostridier) Mykobakterier Muggsopp Penicillium, Trichoderma og Aspergillus
19 Eksempler på problemer med ulike mikrober med vann som mulig smittekilde: 2. Humanpatogene mikrober som kan finnes i kontaminert vann: E. coli O157:H7. hamburgerbakterien er også påvist i vann. Salmonella typhimurium. Årsak til smitte fra ikke varmebehandlede produkter (grønnsaker vannet med forurenset vann) Campylobacter jejuni/coli (Normalt ikke vannrelatert smitte, men kan smitte fra vann. Vanligste bakterie assosiert med vannbårne utbrudd i Norge) Shigella ca 150 tilfeller/år i Norge. Nesten alle smittet i utlandet. Eks. S.sonnei utbrudd fra spansk-importert issalat, vannet med forurenset vann. Norovirus årsak til de største vannbårne utbruddene i Norge.
20 Svakheter med klor som hygienisk barriere mot bakteriesporer: Sporeformende bakterier (Bacillus og Clostridium): 1,5-13 mg/l klor og 30 min kontakttid nødvendig for 99 % inaktivering. Altså: i praksis umulig å oppnå hygienisk barriere for sporedannende bakterier ved akseptable klordoser! (Det samme gjelder for parasittene Cryptosporidium og Giardia).
21 Eksempel 1: Problemer for fiskeindustri Salmonellautbrudd i Herøy (I) Herøy kommune sørvest for Ålesund ca 8400 innbyggere en av de største fiskerikommunene i landet Bergsøy vasslag A/L leverte vann til ca 4000 personer + næringsmiddelvirk. reservekilden Vikevatnet koblet inn ingen rensing av vann fra reservekilden ikke kokepåbud
22 Salmonellautbrudd i Herøy (II) Fiskeridirektoratets kontrollverk påla fiskerivirksomheter og fiskefartøy som kunne ha fått tilført vann/is med smittestoffer: stoppe produksjonen rengjøre anleggene ta ut prøver for analyse
23 Salmonellautbrudd i Herøy (III) Resultater av denne forurensningsepisoden: 54 pasienter med påvist Salmonella typhimurium 4 innlagt på sykehus Trolig 10% av innbyggerne smittet (ca 400p). 80 talls fiskebåter måtte desinfiseres. Totalt 11 bedrifter med 300 ansatte ble stoppet for en periode 30 fiskeanlegg langs kysten ble oppsporet og pålagt desinfisering Økokrim med forelegg til vannverket på kr. Stryreformannen fikk kr i bot.(ble redusert noe) Totale krav fra fiskeindustrien: 10 mill Største enkeltkrav 6 mill, fra bedrift som gikk konkurs. Hvis du synes sikkerhet er dyrt, prøv en ulykke!
24 Salmonellautbrudd i Herøy (IV) Oppsummering Ting kan gå galt! Store helsemessige og økonomiske konsekvenser Viktig lærdom for mange vannverk Prinsippet om to hygieniske barrierer gjelder også reservevannkilder (hovedkilder) Ved påvisning av tarmbakterier skal det vurderes om man må gå ut med kokevarsel. Hvis forurensningen bekreftes gjennom ny prøve, skal det snarest settes i verk tiltak for å oppspore og eliminere årsaken Vannverket skal ha et IK-system som sikrer at disse forholdene ivaretas
25 Eksempel 2: Vannforsyning til meierier Bacillus cereus forekommer i melkeprodukter og anses for en av de viktigste utfordringene for mattrygghet og kvalitet i meieribransjen (Erik Wahls Mastergradsavhandling, 2008) B.cereus ble påvist i de fleste vannprøver (gj.sn. 3,6 cfu/100 ml råvann og 1,1-1,3 cfu/100 ml i vann ut fra Trondheim vannverk. Bacillus spp. Påvist i alle vannprøvene, og var på hhv 38 cfu/100 ml for råvann og cfu/100 ml i behandlet vann (klorert). Sporingsundersøkelse kunne ikke fastslå om drikkevannet var kilde til B.cereus påvist i fløte og andre pasteuriserte melkeprodukt, men det kunne heller ikke utelukkes.
26 Mikrobiologiske analyser av vann Hensikt Tradisjonelt Hygienisk: Dokumentere at vannet er fritt for smittestoffer. Bruksmessig: Begroing i ledningsnett (Biofilm) Lukt og smak Bedervelse av matvarer Verktøy Kimtall (Dyrkbare mikroorganismer) Fekale indikatorbakterier (Patogene mikroorganismer)(kun i helt spesielle tilfeller)
27 Siste råd fra EUs ekspertgruppe for mikrobiologi: Det skal ikke analyseres rutinemessig for patogene mikrober i vann; kun i forbindelse med risikokartlegging og ved utbrudd. og du skal ikke ta en mikrobiologisk analyse av vann uten at du på forhånd vet hva du skal bruke resultatet til!
28 Viktige fekale indikatorbakterier Escherichia coli (hovedindikator) Intestinale enterokokker (supplerende indikator, overlever noe lenger i vann) Clostridium perfringens (C parameter); Vil sannsynligvis bli tatt ut av EU direktivet, men ut av Norge? Hvert medlemsland skal selv vurdere om de skal benytte denne indikatoren og avgjøre hva den evt. skal benyttes til NB! Koliforme bakterier er ikke en indikator på fekal forurensning!
29 E. coli som fekal indikator Finnes kun i avføring Begrenset overlevelse i vann (fra noen timer til noen uker (i dype brønner) Påvisning av E. coli i vann dokumenterer en FERSK fekal forurensning! SVAKHET: kortere levetid i vann enn viktige patogene virus og protozoer (Giardia, Crypto)
30 E. coli Både fekal indikator og patogen Indikator Alltid til stede i feces Høyt antall Påvises ved laktoseforgjæring/indol ved 44 C Produserer enzymet ß-D-glukuronidase Patogen (f. eks. E. coli O157:H7) Til stede hos syke individer og friske smittebærere I varierende antall Vokser ikke ved 44 C Produserer ikke enzymet ß-D-glukuronidase
31 Intestinale enterokokker Genus: Enterococcus Reservoar: Feces Miljø Egenskap: Overlever lengre enn E. coli, spesielt i saltvann Ulike kvantitative og kvalitative forhold hos dyr og mennesker,
32 Egenskaper: Clostridium perfringens Sporer overlever lenge i naturen Sporene er resistente mot desinfeksjon Skal undersøkes ved bruk av overflatevann som kilde Kan indikere forekomst av Cryptosporidium eller Giardia???(jfr. Giardiasutbruddet i Bergen 2004) Kan produsere toksiner i næringsmidler NB! Vil sannsynligvis bli fjernet som rapporteringspliktig indikator i EUs drikkevannsdirektiv
33 Mikrobiologiske undersøkelser Grenseverdier - Drikkevann Parameter Enhet Grenseverdi Tiltakstype Kimtall 22 oc Antall/ml - C Koliforme bakterier Antall/100 ml 0 B E. coli Antall/100 ml 0 A Intestinale enterokokker Clostridium perfringens Antall/100 ml 0 A Antall/100 ml 0 C
34 Ikke glem at.. Drikkevann kan transportere vanlige muggkontaminanter til produksjonslokaler for næringsmidler Muggsopp kan være involvert i uønskede sensoriske endringer i drikkevann
35 Viktige konklusjoner: God vannkvalitet er en forutsetning for produksjon av gode næringsmidler! Det er viktigere å ha produksjonskontroll enn sluttproduktkontroll! Internkontroll og beredskap er like viktig som tekniske behandlingsløsninger! Analyser brukes til verifikasjon ikke alarm!
36 God vannkvalitet en forutsetning for trygg mat Det er viktigere å ha kontroll over vannet fra nedbørfelt til kran enn å utføre analyser, som kun er et øyeblikksbilde! (Jfr EUs innføring av Water Safety Plans)
Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann
Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer
DetaljerBetydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis
Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt
DetaljerAKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.
AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL
DetaljerAnalyser av kvalitet på råvann og renset vann
Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn
DetaljerBrit Aase Vann og avløp Bærum kommune
Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske
DetaljerSmittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010
Smittestoffer i drikkevann Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Mikroorganismer Er en levende organisme som er sås liten at normalt ikke kan se med blotte øye Mikroskop brukes
DetaljerFAGDAG DIH PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM
FAGDAG DIH 07.06.18 PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM PRØVETAKINGINGSPLAN Hva ønsker vi å få svar på med prøvene! Ut fra dette velger vi : Type prøvetakingsplan: Rutineprøvetakingsplan
DetaljerStyrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere
Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer
DetaljerHygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann
Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,
DetaljerHva mener vi med Emerging. En introduksjon
Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene
DetaljerEr grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?
Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige
DetaljerVannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh
Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og
DetaljerEr norsk drikkevann trygt/godt nok?
Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Jens Erik Pettersen Høstkonferansen, Ålesund 27.- 28. Oktober 2004 Jeg vil snakke om: Vannforsyning i Norge - status og utvikling Hygienisk risiko - hva må tas hensyn
DetaljerHvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene?
Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Water Safety Plans og HACCP Prøvetakingsprogrammer Jens Erik Pettersen Avdeling for Vannhygiene VA-konferansen 2. - 3. juni 2010, Molde
DetaljerDet gror I drikkevannsledningene, del 2: Legionella og andre patogene bakterier. Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Det gror I drikkevannsledningene, del 2: Legionella og andre patogene bakterier Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Foto: Lars Hem, Aquateam Foto: MITCO AS Eksempler på biofilm på flater Hva er en
DetaljerVil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet
Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige
DetaljerSmittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?
Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,
Detaljergrunnvannsforsyninger?
Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet
DetaljerForklaring på vannprøvene
Forklaring på vannprøvene 20.02.18 Ble det av elever ved Helleland barneskule tatt ut 6 vannprøver av drikkevann hjemme hos seg selv. Industriell Vannbehandling (IVB) har sendt disse til analyse der man
DetaljerInternasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?
Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?
DetaljerNye trender for desinfeksjon av drikkevann
Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning
DetaljerHar risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet
Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet Seminar Norsk Vannforening 30.01.2013 Dette spørsmålet kan besvares
DetaljerBrita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no
God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk
DetaljerMathygiene og smittevern i barnehager og SFO
Miljøenheten, Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Hvorfor blir vi syk av maten? Konsekvensene av matbåren smitte Store samfunnsmessige kostnader Påvirker handelen
DetaljerNy drikkevannsforskrift
Ny drikkevannsforskrift 1.1.2017 VA-konferansen 2018, Ålesund 24. mai 2018 Torild Nesjan Stubø, Mattilsynet region Midt, tonst@mattilsynet.no Tema Endrede krav til vannanalyser og prøvetakingsplaner i
DetaljerHvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene
Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere
DetaljerVannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen
Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet
DetaljerForskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole
Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Hva er mattrygghet? Trygghet for/visshet om at jeg ikke blir syk av den maten jeg spiser eller
DetaljerHygiene og prøvetaking av drikkevann.
Driftsassistanse Vann og avløp i nordre Nordland 28. januar 2015 Hygiene og prøvetaking av drikkevann. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør Med kundens behov i fokus; akkreditert analyselaboratorium
DetaljerHvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat
Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Askild Holck Matvettseminar 11. Mars 17.03.2015 1 Trender som gir ekstra holdbarhetsutfordringer Helse: Lavere nivåer av NaCl, sukker og
DetaljerFagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet
Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av
DetaljerBoil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver
Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver 01.04.2019 Tema for dette innlegget Kunnskapsgrunnlag for sykdom knyttet til trykkløse situasjoner Resultater fra studie
DetaljerVannverkene. Vannforsyning Status 2013
Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner
DetaljerMiljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo
Miljøenheten Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Foto: Carl-Erik Eriksson Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Ansatt i Miljøenheten siden 15.aug. 2013 Bakgrunn fra Mattilsynet Jobbet som kvalitetskoordinator
DetaljerParasitter i drikkevannet
Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund
DetaljerHva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF
Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende
DetaljerStatus for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv
Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,
DetaljerVA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland
VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht
DetaljerSweco Grøner, regionkontor Narvik:
Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner
DetaljerDefinisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?
Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg? Carl Fredrik Nordheim Folkehelseinstituttet Hygieniske barrierer Drikkevannsforskriften
DetaljerNy drikkevannsforskrift Mattilsynets fokusområder 2016/2017 HEVA-samling, Sandnessjøen
Ny drikkevannsforskrift Mattilsynets fokusområder 2016/2017 HEVA-samling, Sandnessjøen 05.10.2016 Liv Anne Sollie, Mattilsynet Avdeling Helgeland (kontorsted Mosjøen) Når kommer den nye drikkevannsforskriften?
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel
DetaljerDrikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer
Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter
DetaljerPrøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.
HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse
DetaljerKlimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer
Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær
DetaljerOverflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune
Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk
DetaljerAnalyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal
Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet
DetaljerKlorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter
Vann nr. 1/2009 komplett 17.04.09 09:27 Side 95 Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter Av Vidar Lund Vidar Lund er ansatt som forsker ved Avdeling for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere
Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere
DetaljerTruls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi
EUs ekspertgruppe for mikrobiologi - Hva er deres vurdering av nytten av analyser av patogener i drikkevann, og hvordan de kan anvendes i en risikobasert tilnærming? Truls Krogh, norsk representant i EUs
DetaljerKrav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.
Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Av Dr. scient Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Fagreff, Vannforeningen, Bergen 22.03.07 Temaer som vil bli belyst: UV desinfeksjon status i Norge
DetaljerTema 1: Ny forskrift - Vannkvalitet. Vidar Lund, Seniorforsker, PhD Avd. for smitte fra mat, vann og dyr, Folkehelseinstitutt
Tema 1: Ny forskrift - Vannkvalitet Vidar Lund, Seniorforsker, PhD Avd. for smitte fra mat, vann og dyr, Folkehelseinstitutt Badeteknisk, Hamar 14.03.2019 Innholdet i presentasjonen: Hvorfor ny forskrift?
DetaljerHelsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo
Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere eller ikke?
Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter
DetaljerVeiviser for vannprøver. For små vannverk. (Mindre enn 500 personer)
Veiviser for vannprøver. For små vannverk (Mindre enn 500 personer) Innledning Tilsyn gjennomført i 2007 og 2008 viste at det var behov for en enkel veileder rundt det med vannprøvetaking, prøvefrekvens,
DetaljerDrikkevann om bord i skip
Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger
DetaljerStikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret -
Stikkord: Det er utallige typer mikroorganismer i vassdrag og VA-systemer. Vi analyserer kun på et lite fåtall av dem. I vannforsyning mye fokus på protozoer (parasitter, f. eks. Giardia) de siste årene.
DetaljerGrunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.
Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for
DetaljerMikrobiologi, hygiene og renhold i pelagisk sektor
Mikrobiologi, hygiene og renhold i pelagisk sektor Kvalitetshåndbok Pelagisk kvalitet - fra hav til fat http://www.nifes.no Hvem/hva er mikroorganismene? Prioner (kugalskap) Virus Bakterier Hygiene Mikroskopiske
DetaljerVannkvalitet i ledningsnettet
Vannkvalitet i ledningsnettet Problemoversikt og status Er dannelse av biofilm og oppvekst av sopp i drikkevannsledninger et problem? Jens Erik Pettersen VA-konferansen, Ålesund 3. -4. juni 2008 Den største
DetaljerOversikt over noen vanlige og skadelige mikroorganismer!
Biofilm - hva er det? NE Biofilmdannelse og vekst Hva er biofilm? Biofilm blir produsert av mikroorganismer og består av en slimete sterk struktur av Polysacarider og andre organiske forurensninger. Slimlaget
DetaljerKurs i Næringsmiddelhygiene, 9.11.2015. Matbåren sykdom. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi
Kurs i Næringsmiddelhygiene, 9.11.2015 Matbåren sykdom v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Bakterier kan deles inn i 3 grupper 1. Vanlige forråtnelsesbakterier - Bidrar til nedbryting
DetaljerDriftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver
Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm
DetaljerEpidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh
Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk
DetaljerVannbårne sykdomsutbrudd
Vannbårne sykdomsutbrudd Årsaker og mørketall Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren smitte hva vet vi? Hva registrerer
DetaljerDRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status
Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS Utarbeidet
DetaljerOxyl-Pro. Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Forebygging av Legionella Mo i Rana Distribueres i Norge av:
Oxyl-Pro Forebygging av Legionella Mo i Rana 03.10.2018 Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Distribueres i Norge av: Alt vann inneholder Legionella. Avhengig av temperatur
DetaljerFra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien
Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste
DetaljerDrikkevannsforskriften etter
Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere
Detaljer24.10.2011. Hvordan fylle en flaske med vann?
AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER VED PRØVETAKING Hvorfor? Hvor? Når? Hvilke parametere? Hvordan ta ut prøven? Hvorfor prøver på nettet? Dokumentere vannkvaliteten til kundene Overvåke spesielle risikopunkter
DetaljerFekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt?
Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt? Innlegg på fagtreff i 28.8.2006 (Artikkelen noe omarbeidet på bakgrunn av tilbakemeldinger etter
DetaljerHygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP
Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet
DetaljerPåvisning av patogene bakterier og antibiotikaresistens (10) i drikkevann med PCR Dr. scient Vidar Lund og professor dr. philos Georg Kapperud
Prosjektdeltakere: stipendiat Astrid S. Waage, avd. ing. Traute Vardund, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa. Prosjektledere: professor dr. philos Georg Kapperud, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa
DetaljerNorsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009
Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum
DetaljerDrikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016
2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl
DetaljerKimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU
Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1 Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks
DetaljerRåd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene
Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Vannforeningen 15. februar 2010 To ord om hva som vil bli vektlagt i EUs reviderte drikkevannsdirektiv med fokus
DetaljerAnalyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær?
Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær? v/karl Olav Gjerstad I Drikkevannsforskriften som ble revidert 2001 ble det innført krav om ny metode for bestemmelse av koliforme
DetaljerKvalitetskrav for vann til jordvanning Uttalelse fra Faggruppen for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet
Kvalitetskrav for vann til jordvanning Uttalelse fra Faggruppen for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dato: 07.05.14 Dok. nr.: ISBN: 978-82-8259-133-1 Kvalitetskrav for vann
DetaljerDrikkevannshygiene i fjørfehus
Drikkevannshygiene i fjørfehus Av Thorbjørn Refsum, 18. april 2018 Drikkevann av god hygienisk kvalitet er en forutsetning for god helse. Ubehandlet drikkevann kan inneholde virus, bakterier og parasitter
DetaljerDrikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)
Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)
DetaljerTilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg
Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet
DetaljerIndustrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009
Industrikjemikalier AS MITCO Legionelladagen 2009 Arr. av Faggruppen for bygg og anlegg - Tekna/ NITO i samarbeid med NBEF og Norsk VVS Oslo 17. mars 2009 ved produktsjef Hilde K. N. Løvstad og mikrobiolog
DetaljerRåd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver
Råd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver 05.03.2019 Tema for dette innlegget Kunnskapsgrunnlag for sykdom knyttet til trykkløse situasjoner Vurderinger og råd vi gir om koking
DetaljerDesinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering
VA-DAGENE INNLANDET 2010 Desinfeksjon med ozon-biofiltrering Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering Britt Kristin Mikaelsen, COWI, avd.
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU
Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk
DetaljerHvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?
Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder
DetaljerFår vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?
Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Ingun Tryland (mikrobiologi/vannhygiene) og Torulv Tjomsland (hydrolog, > 30 års erfaring med hydrodynamisk modellering) Presentasjon på seminar i
DetaljerGVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet
GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.
DetaljerVANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016
ØYGARDEN KOMMUNE VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no FAGRAPPORT OPPDRAGSNR.
DetaljerAKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger
AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger Krav til vannverkseier Drikkevann skal, når det leveres til
DetaljerElementærmikrobiologi
Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer
DetaljerHvordan skal vi tolke data om vannhygiene?
VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose
DetaljerLedningsnett ved norske vannverk
Ledningsnett ved norske vannverk To prosjekt som har gitt økt innsikt om helsemessige forhold og bedre grunnlag for tilsyn Erik Wahl, Mattilsynet, Norge erik.wahl@mattilsynet.no Møte for AG FoU, krisberedskap
DetaljerHva kan vi lære av utbruddet i Askøy kommune? Susanne Hyllestad, seniorrådgiver FHI
Hva kan vi lære av utbruddet i Askøy kommune? Susanne Hyllestad, seniorrådgiver FHI 11.09.19 Utbruddsdeteksjon 6. juni 2019 mottok smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet varsel om et stort utbrudd
DetaljerHvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land?
Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren
DetaljerUndervisning på Dialysen 27/2
Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles
DetaljerKokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013
Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Mattilsynet v/ Kim Stene (Sør-Helgeland) og Liv Anne Sollie (Midt- og Nord-Helgeland) Kokevarsel Kokevarsel som (haste-)tiltak
Detaljer