Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Transkript

1 Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a februar 2012

2 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA) brønndatabasen

3 Hva påvirker vannkvaliteten? Vannets kretsløp

4 Grunnvannskjemi Naturlige prosesser Grunnvann i løsmasser vannkjemien avhengig av typen løsmasser vannet strømmer i porerommene mellom mineralkornene Figur: Steinar Skjeseth/Alf Næsheim nedbrytning og tilbakeholdelse av forurensning skjer i umettet sone

5 Naturlige prosesser Foto: Bjørn Frengstad, NGU Grunnvann i fjell vannet strømmer hovedsakelig i sprekker kanalstrømning kjemien vil være avhengig av sprekkemineralene liten til ingen rensing

6 FOR Å HOLDE KROPPEN SUNN MÅ MAN DRIKKE MINST 8-10 GLASS MED VANN PR. DAG Hvor sunt er vann?

7 Kjemiske utfordringer Helsemessig Fluor sunt og usunt % borebrønner i fjell Radon radon i inneluft gir lungekreft 16 % borebrønner i fjell (private) Arsen kreftfremkallende 1,5 % borebrønner i fjell Nitrat 1 % i fjell og 4 % i løsmasser (private)

8 Kjemiske utfordringer Helsemessig Uran % i fjell (WHO) Pesticider finnes i drikkevannsbrønner Farmasøytiske stoffer

9 Kjemiske utfordringer Bruksmessig Kalsium hardt vann fjell (56 %) og løsmasser (30 %) Jern og mangan utbredt problem i grunnvann fjell og løsmasser Relativt lite relatert til bergart Reduserende forhold flate områder med langsom grunnvannsstrømning myrområder Biokjemiske forhold viktige Biofilm (jernutfelling) i Hvalertunnelen Foto: David Banks

10 Mikrobiologiske utfordringer Drikkevann skal være hygienisk betryggende Fritt for sykdomsfremkallende mikroorganismer bakterier (Salmonella, E.coli, Campylobacter jejuni) virus (Norovirius) parasitter (Giardia og Cryptosporidium) Lavest mulig kimtall hindre biofilmdannelse

11 Sykdomsfremkallende mikroorganismer Fra mennesker og dyr Forurensningskilder utedoer, septiktanker og avløpsinfiltrasjon avløpsledninger gjødsling og beitedyr

12 Sesongvariasjoner borebrønner i fjell Flest overskridelser i siste halvdel av året juli til september gjødsling/beiting høstnedbør

13 ! Viktig å analysere vannet! Du vet hva du drikker Du vet hva du har i tilfelle noe skjer naboen bygger infiltrasjonsanlegg vegvesenet bygger vei naboen sprenger på tomta Fysikalsk-kjemisk en gang i mellom Mikrobiologisk når det regner om vannet får farge om høsten

14 Brønnkvalitet Hvordan beskytte drikkevannsbrønnen? Hvordan sørge for god utforming?

15 Grunnvann er naturlig godt beskyttet Ivareta den naturlige beskyttelsen Umettet sone/løsmasser over fjell (3 m) Tette finkornige masser leire og finsand er best Sammenhengende dekke Foto: Bernt Olav Hilmo, Asplan Viak

16 Brønnplassering Unngå potensielle forurensningskilder kjemiske og mikrobiologiske (100 m) Artesiske forhold er bra Foto: Bernt Olav Hilmo, Asplan Viak

17 Brønnutforming Brønnrør over bakken Brønnfilter Drenering Hus/kum Foto: S. Gaut, NGU

18 Eksempler på brønnhodebeskyttelse Foto: Jan Cramer, NGU

19 Flom Nye/andre strømningsveier grovere masser kortere oppholdstid

20 Borebrønn i fjell - Innlekkasje av vann Ill: Basert på Gundersen & Gaut 2005 Ill: Frank Sivertsvik, NGU

21 Rapporter relatert til ROS og drikkevann Grunnvann i fjell

22 Brønndokumentasjon og drift Brønndokumentasjon brønnskjema med brønnlog tegning av brønnen som bygd spesifikk kapasitet (vanngiverevne) vannkvalitet Drift av brønnen senkning av vannstanden i brønnen jevnlig inspeksjon testing av kapasitet strømforbruk med mer. Foto: Bjørn Frengstad, NGU

23 Rehabilitering og rensing Kamerainspeksjon hva er problemet? Mikrobiologisk (patogener) desinfisering med for eksempel klor (sirkelpumping) Kjemisk ev. i kombinasjon med bakterier mekanisk børsting mammutpumping (blåse med luft) hydraulisk trykking (borebrønn i berg) desinfeksjon

24 Oppsummering Vannkvalitet Kjemiske utfordringer fluor, radon, uran, arsen, nitrat pesticider farmasøytiske jern, mangan og kalsium Mikrobiologiske utfordringer bakterier, virus og parasitter forurensningskilder Ta vannprøver så du vet hva du drikker

25 Oppsummering Brønnkvalitet Ta vare på den naturlig beskyttelsen Sørg for riktig brønnhodebeskyttelse brønnhodet over bakkenivå brønnhus brønnfilter tetting mellom foringsrør og fjell Dokumentasjon av brønnen

26

27 GRANADA nasjonal grunnvannsdatabase Oppgaveplikt for brønnboring og grunnvannsundersøkelser vassdragsloven, forskrift, 1997 vannressursloven, 2001 Punktdata drøyt brønner grunnvannsrapporter grunnvannspotensial undersøkte områder

28 Brønnskjema Brønneier og NGU skal ha et eksemplar hver Tykkelsen på løsmassene (dyp til fjell) Lengde på foringsrør Vannmengde Vannstand Borelogg dyp til vanninnslag slepper/sprekker Gi tilbakemelding til NGU om uregistrerte brønner!!!

29 Kvalitetssikrede brønner

30 Takk for oppmerksomheten! Takk til Bjørn Frengstad, NGU for lån av lysbilder

31 Grunnvann Grunnvannsrapport Faktaark

32 Plassering og dimensjonering av brønnfilter - løsmassebrønn Grundige forundersøkelser sonderboring kornfordeling vannprøver i flere nivå Foto: Bjørn Frengstad, NGU Foto: Øystein Jæger, NGU

33 Anbefalt brønnutforming og beskyttelse Foringsrør Lengde og tetting Drenering Hus/kum Foto: S. Gaut, NGU Figur: S. Gaut, NGU

34 Hva påvirker vannkvaliteten? Forurensningskilder Naturlige prosesser i grunnen forvitring nedbrytning tilbakeholdelse Foto: Jan Cramer, NGU

35 Kjemiske utfordringer Parameter Datasett VREG brønner Private brønner Grenseverdi Helsmessig viktige: Fjell (n=125) Løsmasser (n=185) Fjell (n=476) Løsmasser (n=72) Fluorid 1,5 mg/l 11 % 0 % 16 % 0 % Arsen 0,01 mg/l 1,5 % 0 % 1,5 % - Radon 500 Bq/l % 0 % Uran 0,015 1) mg/l 14 % 0 % 21 % - Nitrat 10 mg/l-n 0 % 0 % 1 % 4 % Bruksmessig viktige: Mn 0,05 mg/l 28 % 10 % 31 % 14 % Fe 0,2 mg/l 16 % 10 % 16 % 12 % Ca 25 2) mg/l 56 % 12 % 56 % 31 % ph 6,5-9,5 0 % 5 % 2 % 8 % 1) WHO anbefalt maksimum 2) tidligere veiledende verdi i Drikkevannsforskriften