Tromsø kommune. Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes Utgave: 1 Dato:

2 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 2

3 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å undersøke mulighetene for grunnvannsforsyning ved Vågnes. Cato Lind Eriksen har vært s kontaktperson for oppdraget. Bernt Olav Hilmo har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Rolf Forbord og Mari Vestland har også deltatt i oppdraget. Trondheim Bernt Olav Hilmo Oppdragsleder Mari Vestland Kvalitetssikrer

4 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Formål Resultater i fase Områdebeskrivelse Eksisterende vannforsyning Topografi og arealbruk Geologi og hydrologi Resultatet av grunnvannsundersøkelser Feltbefaring Vurdering av grunnvann fra fjellbrønner Grunnvannsuttak fra løsmasser Anbefalinger Alternativer for utbygging av grunnvann Brønnboring Prøvepumping Klausuleringsplan Sammendrag...14 Vedlegg: Prøvepumpingsplan for fjellbrønner

5 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn På oppdrag for gjennomfører Asplan Viak en kartlegging av grunnvannsressurser i prioriterte forsyningsområder i kommunen. Det er tidligere gjennomført en fase 1 der det er gjort en vurdering av grunnvannspotensialet ut fra eksisterende data, samt beskrevet en metodikk for bestemmelse av soneinndeling rundt grunnvannsanlegg basert på fjellbrønner og oppkommer. I fase 2 skal det i henhold til tilbudsforespørselen fra kommunen gjennomføres en feltbefaring for nærmere vurdering av grunnvannspotensialet. Vågnes er et av de prioriterte områdene for feltbefaring. 1.2 Formål Formålet med denne rapporten er å gi en mest mulig sikker vurdering av grunnvannspotensialet for Vågnes på grunnlag av tilgjengelige data og utførte undersøkelser. Hvis det påvises aktuelle grunnvannsforekomster skal det også gis en beskrivelse av videre undersøkelser (brønnetablering, prøvepumping, prøvetaking etc). Resultatene vil ha stor betydning for hvordan vannforsyningen i området Vågnes skal utvikles videre. 1.3 Resultater i fase 1 På grunnlag av studier av kart, flybilder og andre tilgjengelige data ble det i fase 1 gitt følgende konklusjon: Konklusjon grunnvann i løsmasser: Middels potensial Konklusjon grunnvann i fjell: Middels-stort potensial. 2 OMRÅDEBESKRIVELSE 2.1 Eksisterende vannforsyning Dette forsyningsområdet ligger på sørsiden av Grøttsundet ca. 20 km NØ for Tromsø, og omfatter bebyggelsen langs fjorden mellom Søndre Vågnes og Øvrevoll (se figur 1 og 2). I følge kommunen skal det legges størst vekt på å undersøke potensielle grunnvannsforekomster på strekningen Vågnesbukta Lier (se figur 2). Det finnes ingen kommunale vannverk innenfor forsyningsområdet, men i følge Mattilsynets database er det et privat vannverk, Nord-Vågnes vannanlegg, som forsyner 29 husstander (ca. 100 p.e.) og som har et gjennomsnittelig forbruk på ca. 15 m 3 /døgn. AL Nord-Vågnes vannanlegg har i brev av 28. mai 2010 søkt om kommunal overtakelse av vannverket. Vannkilden til dette vannverket er et inntak i Nordgårdselva. Skittenelv Camping ved Øvrevoll har egen vannforsyning. Ellers finnes det en rekke små private anlegg basert på bekkeinntak og gravde brønner/kilder.

6 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 6 Figur 1 Oversiktskart som viser beliggenheten til Vågnes. I forbindelse med planlegging av en ny samletrø for rein i området ved Nonshaugen (like sør for Vågnes) ble det foretatt en vurdering av om vannforsyningen i området ble berørt av tiltaket. I den forbindelse ble det foreslått to aktuelle tiltak for utbedring av Nord-Vågnes vannanlegg: 1. Forbedring av dagens vannverk i henhold til vannverkets planer, samt installering av et UV-anlegg. Denne løsningen krever dokumentasjon på at vannet har høy nok UV-transmisjon (lavt nok fargetall) til at UV fungerer tilfredsstillende. Dette må dokumenteres ved vannprøver. 2. Beholde dagens inntak som en reservevannkilde og etablere en ny hovedvannkilde basert på borede fjellbrønner. Det siste alternativet med borede fjellbrønner ble ansett for å gi en bedre vannforsyning enn forbedring av dagens inntak. Ellers kan nevnes at Tromsø Kråkebolle A/S har boret løsmassebrønner for uttak av salt grunnvann like vest for Øvrevoll. Maksimalt døgnforbruk for hele området er stipulert til 1,7 l/s.

7 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes Topografi og arealbruk Topografien er preget av svakt hellende terreng ut mot fjorden. Bebyggelsen er hovedsakelig konsentrert på strandflatene ut mot fjorden hvor det også finnes noe dyrket mark. Terrenget ovenfor strandflaten består av utmark dominert av bjørkeskog og myr. Her finnes det hytter. I området vest for Øvrevoll finnes det en havbruksbedrift (Tromsø Kråkebolle). Det er planlagt en oppsamlingstrø for rein i området Nonsåsen som ligger like sør for Nordre Vågnes. Disse planene er ikke realisert eller igangsatt pr. januar Foreslåtte tiltak for utbedring av vannforsyningen vil neppe komme i konflikt med denne utbyggingen. Ved Øvrevoll, like ved utløpet av Tverrelva er det en campingplass. 2.3 Geologi og hydrologi Løsmassene i området ut mot fjorden er dominert av marine strandavsetninger og forvitringsmateriale, mens morene er dominerende innover landet. Langs Tverrelva finnes elve- og breelvavsetninger som kan være egnet for grunnvannsuttak, men dette betinger tilstrekkelig mektighet og hydraulisk ledningsevne i sand- og grusmassene. En nærmere vurdering av dette krever feltundersøkelser med georadar og undersøkelsesboringer. Berggrunnen består hovedsakelig av glimmerskifer, samt mindre områder med marmor, gneis og eklogitt. Nedbørsfeltet til dette forsyningsområdet er mer enn stort nok til å opprettholde en sikker nydannelse av grunnvann, men for å unngå inntrekking av saltholdig grunnvann, bør man unngå brønnetablering for nær sjøen.

8 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 8 Løsmassebrønner Fjellbrønn Fjellbrønn Egnet område for grunnvannsundersøkelser Figur 2: Kart over forsyningsområde Vågnes med inntegning av registrerte borebrønner og mulig område for grunnvannsuttak fra løsmasser. 3 RESULTATET AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER 3.1 Feltbefaring Feltbefaringen ble gjennomført for å kunne gi en nærmere vurdering av grunnvannspotensialet, samt for å planlegge videre undersøkelser. I dette området kan det være aktuelt med grunnvannsuttak fra både løsmasser og fjell. Det ble først vurdert aktuelle steder for boring av fjellbrønner. Deretter ble det foretatt en befaring av den aktuelle løsmasseavsetningen ved Øvrevoll. 3.2 Vurdering av grunnvann fra fjellbrønner Berggrunnen består som tidligere nevnt hovedsakelig av glimmerskifer, og med mindre områder med gneis, marmor og eklogitt. Glimmerskifer regnes som en middels vanngiver, mens gneis og særlig marmor kan være gode vanngivere. I NGUs hydrogeologiske database er det registrert to borebrønner innenfor forsyningsområdet (se figur 2). Brønnen ved Vågnes

9 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 9 er oppgitt med en kapasitet på 2500 l/t etter trykking, mens det for brønnen ved Øvrevoll ikke er oppgitt kapasitet. To brønner ved Åsneset (vest for Vågnes) har kapasiteter på hhv og 900 l/t. Opplysningene fra NGUs database indikerer at fjellbrønner i dette området gir bra med vann og at hydraulisk trykking har hatt gunstig effekt på flere brønner. Det foreligger ikke opplysninger om vannkvaliteten i noen av disse fjellbrønnene. Nord-Vågnes vannanlegg forsynes fra et inntak i Nordgårdselva. Derfra går det vannledning fram til Skittenelv skole. Vannverket har et gjennomsnittelig vannforbruk på 625 l/time, og det bør derfor være realistisk å forsyne dette vannverket med grunnvann fra fjellbrønner. Det foreslås å bore brønner i området rett ovenfor skolen (se figur 3). Dette området består av hovedsakelig utmark, men det er lysløype og skibakke i området. Berggrunnen består av glimmerskifer med mye horisontal oppsprekking. Potensielle forurensningskilder er avløp fra boliger og skole, samt lekkasjer fra kjøretøy i forbindelse med løypepreparering. Det er ikke foretatt en registrering av avløpsanleggene, men ved en eventuell utbygging av grunnvann i området bør det kontrolleres at det ikke infiltreres avløpsvann i grunnen eller skjer lekkasjer fra avløpsledninger. Etablering av et felles avløpsanlegg for Vågnesområdet vil redusere faren for at avløpsvann forurenser grunnvannet. Ved å plassere fjellbrønner der det er minst et par meters overdekning med tette løsmasser (morene), vil også faren for forurensning fra disse kildene reduseres Figur 3: Flybilde over området rundt Skittenelv skole med inntegning av foreslåtte lokaliteter for boring av fjellbrønner, samt registrerte sprekkesoner/svakhetssoner i fjellet. Fjellbrønnene vist i figur 3 er plassert på grunnlag av: - Geologiske forhold. Brønnene er plassert og rettet slik at de skal krysse flest mulig sprekkesoner. Store forkastningssoner er unngått da disse erfaringsmessig er tette.

10 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 10 - Hydrologiske forhold. For at fjellbrønnene skal gi en mest mulig stabil vannmengde må nedbørsfeltet være tilstrekkelig stort til å gi nok nydannelse av grunnvann. - Dagens arealbruk og potensielle forurensingskilder. Brønnene er plassert ovenfor bebyggelse, vei og dyrket mark. - Avstand til eksisterende vannledning og strøm. - Avstand til vei. Drift og ettersyn av brønner krever enkel adkomst. - Framkommelighet med maskinelt utstyr. Borerigger er gjerne beltegående, men hvis brønnene skal trykkes, bør de ikke være mer enn ca. 200 m fra vei. - Kommuneplaner. Brønnlokalitet 1, øst for skole Boredyp (meter) m Boreretning Mot sørøst (150 ) Helning på boringen (grader fra horisontalen) Høyde på borelokalitet 20 moh Minimum hulldiameter 135 mm Avstand fra hovedvannledning Ca. 200 m Lengde fra bilvei Ca 40 m Adkomst og framkommelighet God adkomst fra gårdsvei eller skole Løsmasseoverdekning 1-5 m med myr og morene? Brønnlokalitet 2, sørøst for skole Boredyp m Boreretning Mot sør-sørøst (165 ) Helning på boringen (grader fra horisontalen) Høyde på borelokalitet Ca. 22 moh Avstand fra hovedvannledning Ca. 100 m Minimum hulldiameter 135 mm Avstand fra bilvei Ca. 40 m Adkomst og framkommelighet God adkomst fra skole Løsmasseoverdekning 1-5 m med myr og morene?

11 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 11 Brønnlokalitet 3, sørvest for skole Boredyp m Boreretning Mot sør(180 ) Helning på boringen (grader fra horisontalen) Høyde på borelokalitet Ca. 19 moh Avstand fra hovedvannledning Ca. 50 m Minimum hulldiameter 135 mm Avstand fra bilvei Ca. 20 m Adkomst og framkommelighet God adkomst fra skole Løsmasseoverdekning 1-3 m med myr og morene? Figur 4: Bilde som viser foreslått brønnområdet og med Skittenelv skole i bakgrunnen. Det planlagte reindriftsanlegget på Vågnes omfatter også et boligfelt (se figur 5). Brønnene er plassert m øst for dette området, og i tillegg er den nærmeste brønnen plassert ovenfor boligfeltet. Faren for at eventuell forurensning fra boligfeltet skal påvirke vannkvaliteten i fjellbrønnene anses derfor som svært liten.

12 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 12 Arealer regulert til reindrift Planlagt boligfelt LNF-område med spredt bosetning Friluftsområde LNFområde Figur 5: Utsnitt av reguleringsplan nr () med inntegning av foreslåtte lokaliteter for fjellbrønner. 3.3 Grunnvannsuttak fra løsmasser Mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmasser er knyttet til elve- og breelvavsetninger langs nedre deler av Tverrelva. Feltbefaringen viste at det er mye sand og grus i elveløpet like ovenfor utløpet i fjorden. Et uttak av grunnvann fra disse løsmassene krever en viss mektighet av vannførende sand- og grusmasser. En sikker vurdering av grunnvannspotensialet krever derfor grunnundersøkelser i form av georadarmålinger og undersøkelsesboringer. Det kan også nevnes at det er mulig med grunnvannsuttak fra gravde brønner og oppkommer, men slike uttak vil neppe være store nok til å forsyne hele området.

13 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 13 4 ANBEFALINGER 4.1 Alternativer for utbygging av grunnvann Før videre utredning av grunnvann som ny vannkilde bør det gjennomføres en undersøkelse av behovet for forbedret vannforsyning for å komme fram til et mest mulig sikkert anslag på framtidig vannbehov til et fellesvannverk. Det er flere muligheter for utbygging, men den mest aktuelle metoden er å starte med en utbedring av Nord-Vågnes vannanlegg. Det foreslås utbygging av ny vannkilde basert på fjellbrønner for dette anlegget (se kap. 3.2). Hvis fjellbrønnene ikke gir ønsket resultat, foreslås videre utredning av grunnvann fra løsmasseavsetningene ved Øvrevoll. Her bør det først gjøres en kartlegging av løsmassene med georadar og sonderboringer. Hvis disse undersøkelsene indikerer tilstrekkelig mektighet av vannmettet sand og grus, bør det settes ned undersøkelsesbrønner for sikker vurdering av grunnvannskvalitet og mulige uttaksmengder. Et tredje alternativ er utbedring av eksisterende vannkilde. Dette kan omfatte utbedring av elveinntak og mer omfattende vannbehandling slik at kravet til to hygieniske barrierer oppfylles. 4.2 Brønnboring Boring av nye fjellbrønner utføres av et godkjent brønnboringsfirma på grunnlag av tilbudskonkurranse. Det er en fordel å benytte et firma som har utstyr for hydraulisk trykking eller som har avtale med andre entreprenører om trykking. I brønner hvor kapasiteten ut fra boring anslås til mindre enn 10 m 3 /døgn, bør det utføres hydraulisk trykking. Trykking av brønner har hatt gunstig effekt på flere brønner i lignende type bergart. 4.3 Prøvepumping For sikker dokumentasjon av kapasitet og grunnvannskvalitet må brønnene prøvepumpes. I første omgang kan brønnene testpumpes i ca. 4-6 timer. Kapasiteten måles eller beregnes på grunnlag av vannstandssenkning under uttak. I slutten av pumpingen tas det en vannprøve som analyseres for fysisk-kjemiske parametere. Brønner som virker lovende med hensyn til både kapasitet og vannkvalitet bør så prøvepumpes over lengre tid (3-6 måneder). Hensikten med prøvepumpingen er å: - Finne nøyaktige brønnkapasiteter. - Ta vannprøver for analyser av både bakteriologiske og fysisk-kjemiske parametre for vurdering av vannkvalitet og behov for eventuell vannbehandling. - Vurdere om brønnenes kapasitet og vannkvalitet endres over tid. - Gi grunnlag for å foreslå klausulering rundt brønnene. Asplan Viak kan sammenstille resultatene fra prøvepumpingen og bistå vannverket med plangodkjenning av utbygging. Overvåking og prøvetaking utføres av vannverkseier. I vedlegg 1 er det vist et forslag til prøvepumpingsplan for to fjellbrønner.

14 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 14 Prøvepumpingen vil gi endelig svar på om grunnvann kan benyttes som ny vannkilde til vannverket. Hvis prøvepumpingen viser at kapasiteten er for lav i forhold til vannbehovet, må det bores flere brønner eller utredes andre vannkilder. Her er som nevnt en mulig grunnvannsforekomst i løsmasser ved Øvrevoll mest aktuell. Også her må det settes ned en fullskala brønn og gjennomføres prøvepumping før det kan gis sikre data på kvalitet og kapasitet, og som grunnlag for bestemmelse av vannbehandling og utarbeidelse av klausuleringsplan. 4.4 Klausuleringsplan Ved sikring av området rundt grunnvannsbrønner benyttes en soneinndeling med strengere restriksjoner på arealbruk jo nærmere man kommer brønnene. For små grunnvannsanlegg i løsmasser og for anlegg basert på fjellbrønner, benyttes vanligvis 2-4 soner. I og med at grunnvann i fjell strømmer i sprekker er det som regel vanskelig å vurdere grunnvannets oppholdstid og grunnvannets strømning inn mot brønner. Det er derfor vanskelig å bestemme utbredelsen av de forskjellige klausuleringssonene, kun ut fra hydrogeologiske forhold. En samlet vurdering av topografi, geologi, forventet grunnvannsstrømning, grunnvannskvalitet, brønnloggene, samt områdets arealbruk, vil gi grunnlag for et forslag på inndeling av klausuleringssoner, samt forslag til restriksjoner. Dette arbeidet utføres i henhold til foreslått metodikk rapportert i del 1 i oppdraget. 5 SAMMENDRAG Vannforsyningen i Vågnes-området består av et fellesvannverk (Nord-Vågnes vannanlegg) med inntak i Nordgårdselva og private enkeltanlegg basert på fjellbrønner, gravde brønner, oppkommer og bekkeinntak. En oppgradering av vannforsyningen i området kan baseres på fjellbrønner og/eller grunnvannsuttak fra løsmasser ved Øvrevoll. I første omgang foreslås det å utbedre Nord-Vågnes vannanlegg ved å bore fjellbrønner som erstatning til dagens vannkilde. Det foreslås å bore brønner i området like ovenfor Skittenelv skole. Området ligger nær eksisterende vannledning, nær strøm og med relativt enkel adkomst. Det foreslåtte området benyttes til friluftsaktiviteter (lysløype og skibakke), men denne arealbruken er neppe en særlig trussel mot grunnvannskvaliteten. Likevel er det viktig å plassere boringene der det er et visst løsmassedekke, samt å sikre brønnene mot innrenning av overflatevann. Etablerte fjellbrønner bør så prøvepumpes for sikker dokumentasjon av kapasitet og vannkvalitet, samt som grunnlag for prosjektering av vannbehandling og utarbeidelse av klausuleringsplan. Hvis fjellbrønnene blir mislykket må andre alternative vannkilder vurderes. Mulighetene for grunnvannsuttak fra elve- og breelvavsetninger ved Øvrevoll bør da undersøkes nærmere ved georadarmålinger og undersøkelsesboringer. Et tredje alternativ er økt vannbehandling (fargefjerning + en hygienisk barriere) av eksisterende vannforsyning fra Nordgårdselva.

15 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 15 Vedlegg 1 Prøvepumpingsplan for fjellbrønner Formål Brønner som ut fra resultatet av boring og eventuelt hydraulisk trykking er aktuelle for vannforsyning må prøvepumpes over en periode på 3-6 måneder eller til det er oppåstått stabile forhold mht kapasitet og vannkvalitet. Hensikten med prøvepumpingen er å: - Finne nøyaktige brønnkapasiteter og om kapasitetene endres over tid. - Undersøke vannkvaliteten gjennom prøvetaking og analyser av både bakteriologiske og fysisk-kjemiske parametere. Det bør tas flere vannprøver fra hver brønn for å dokumentere eventuelle endringer over tid. Resultatet av vannanalysene vil gi grunnlag for å vurdere behovet for vannbehandling. - Gi grunnlag for å foreslå klausulering rundt brønnene, samt til søknad om plangodkjenning og oppstartstillatelse av vannverket. Gjennomføring Nedenfor er det gitt en punktvis beskrivelse av gjennomføringen av prøvepumpingen. 1. Pumpedimensjonering og strømbehov. Det kan med fordel benyttes midlertidige pumper til prøvepumpingen, da permanente pumper bør dimensjoneres ut fra prøvepumpingen og utbyggingsplanene. Størrelsen på pumpene til prøvepumping bestemmes ut fra antatte brønnkapasiteter fra brønnboringen. Til prøvepumpingen kan det legges fram provisorisk strøm med byggestrømskap. Brønnpumper til prøvepumping har normalt en effekt på mindre enn 1,5 kw (230 V trefas strøm). 2. Montering av dykkpumper. Pumpene monteres normalt m over bunnen av brønnene. Hvis det er registrert svakhetssoner med fare for innrasing, bør pumpene monteres over disse sonene. Som pumpeslanger benyttes Ø32-40 mm PE-slanger. På denne slangen monteres vannmåler og kran for regulering av vannmengden. 3. Oppstart av prøvepumping. Etter at pumpen er startet måles senkningen av grunnvannsnivået som funksjon av tiden. Hvis brønnen tømmes og pumpa slurper luft, må vannmengden reguleres slik at vannstanden i brønnene stabiliseres på et nivå ca. 10 m over pumpa. Under pumping føres vannet fra brønnene til nærmeste bekk/grøft. 4. Prøvetaking og kapasitetsmåling. I den første uka av pumpeperioden bør kapasiteten måles hver dag for å regulere vannmengden slik at pumpene ikke suger luft. I de neste ukene er det tilstrekkelig å måle kapasiteten en gang pr. uke. Samtidig som avlesningen av vannmålere bør temperaturen på grunnvannet måles (se vedlagt tabell). Vannprøver til bakteriologiske og fysisk-kjemiske analyser tas etter hhv. 2, 4, 8, 12, 16, 20 uker osv. (se tabell). I tillegg bør det tas en vannprøve for fysiskkjemiske analsyer etter 1 dags pumping. 5. Vannanalyser. Vannprøvene analyseres på følgende parametere: Fysisk-kjemiske parametre som omfatter:

16 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 16 ph Fargetall Turbiditet Konduktivitet Jern Mangan Kalsium Natrium Klorid Ammonium Sulfat Nitrat Fluorid Vannprøver for bakteriologiske analyser tas på sterile prøveflasker og analyser for: Kimtall 22 C Koliforme bakterier 37 C E. coli Intestinale enterokokker Clostridium perfringens Det er viktig at denne prøvetakingen utføres i henhold til gitte retningslinjer for prøvetaking av mikrobiologiske parametere. I tillegg til dette analyseprogrammet bør en vannprøve fra hver brønn analyseres på UV-transmisjon, radon, samt alle parametere i henhold til tabell 3.1 i Drikkevannsforskriften. 6. Avslutning av prøvepumping. Hvis kapasitet og vannkvalitet er stabil kan prøvepumpingen avsluttes etter 3-4 måneder. Hvis ikke må den fortsette til stabile forhold er oppnådd. I slutten av pumpeperioden kan eventuelt uttaket fra brønnene økes til maksimalt uttak uten at pumpene suger luft. Utstyr til prøvepumping - To brønnpumper med pumpeslange, reguleringskran og vannmåler. - Vannledning for leding av opp-pumpet grunnvann til nærmeste bekk/grøft. - Målebånd for registrering av grunnvannsnivå. I skråborede brønner må det ofte benyttes et ekkolodd av typen Boomer for måling av grunnvannsnivå. - Termometer for måling av grunnvannstemperatur. - Prøveemballasje i henhold til krav fra laboratoriet.

17 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 17 Tabell for feltmålinger og vannprøvetaking Tidspunkt Uttaksmengde (l/time) Temp. grunnvann, felt Grunnvannsnivå Vannanalyser ( C) (m fra brønntopp) Brønn 1 Brønn 2 Brønn 1 Brønn 2 Brønn 1 Brønn 2 Fysiskkjemisk Bakteriologisk Uke 1, dag 1 x Uke 1, dag 2 Uke 1, dag 3 Uke 1, dag 4 Uke 1, dag 6 Uke 2 X X Uke 3 Uke 4 X X Uke 5 Uke 6 Uke 7 Uke 8 X X Uke 10 Uke 12 X X Uke 14 Uke 16 X X Uke 18 Uke 20 X X Uke 22 Uke 24 X X Uke 26 I brønner som ut fra kapasitet og vannkvalitet er aktuelle for vannforsyning skal det tas en vannprøve som analyseres i hht tabell 3.1 i Drikkevannsforskriften. Til samme tid tas en vannprøve som analyseres for radon og UV-transmisjon.