Tromsø kommune. Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Tromsø kommune Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord Utgave: 1 Dato:

2 Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord 2

3 Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Tromsø kommune for å undersøke mulighetene for grunnvannsforsyning til Kattfjord vannverk. Cato Lind Eriksen har vært Tromsø kommunes kontaktperson for oppdraget. Bernt Olav Hilmo har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Rolf Forbord, Mari Vestland og Randi Kalskin Ramstad har også deltatt i oppdraget. Trondheim Bernt Olav Hilmo Oppdragsleder Mari Vestland Kvalitetssikrer

4 Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Formål Resultater i fase Områdebeskrivelse Eksisterende vannforsyning Arealbruk og forurensningskilder Geologi og hydrologi Beskrivelse av grunnvannsundersøkelser Feltbefaring Georadarmålinger Undersøkelsesboringer Resultatet av grunnvannsundersøkelser Feltbefaring Georadarmålinger Undersøkelsesboringer Grunnvann i fjell Anbefalinger Gravd brønn Fjellbrønner Klausuleringsplan Sammendrag...18

5 Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord 5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn På oppdrag for Tromsø kommune gjennomfører Asplan Viak en kartlegging av grunnvannsressurser i prioriterte forsyningsområder i kommunen. Det er tidligere gjennomført en fase 1 der det er gjort en vurdering av grunnvannspotensialet ut fra eksisterende data, samt beskrevet en metodikk for bestemmelse av soneinndeling rundt grunnvannsanlegg basert på fjellbrønner og oppkommer. I fase 2 skal det i henhold til tilbudsforespørselen fra kommunen gjennomføres en feltbefaring for nærmere vurdering av grunnvannspotensialet. I tilbudet fra Asplan Viak ble det tatt med georadarmålinger for kartlegging av aktuelle grunnvannsforekomster i løsmasser. Etter nærmere diskusjon med kommunen ble det avklart at det skal utføres georadarmålinger i 4-5 prioriterte forsyningsområder. I tillegg ble det bestemt at det skal gjennomføres undersøkelsesboringer i løsmasser i noen av de prioriterte områdene. Kattfjord er et av områdene hvor kommunen ønsket videre undersøkelser i form av georadarmålinger og undersøkelsesboringer. 1.2 Formål Formålet med denne rapporten er å gi en mest mulig sikker vurdering av grunnvannspotensialet for Kattfjord på grunnlag av utførte undersøkelser. Hvis det påvises aktuelle grunnvannsforekomster skal det også gis en beskrivelse av videre undersøkelser (brønnetablering, prøvepumping, prøvetaking etc). Resultatene vil ha stor betydning for hvordan Kattfjord vannverk skal utbedres. 1.3 Resultater i fase 1 På grunnlag av studier av kart, flybilder og andre tilgjengelige data ble det i fase 1 gitt følgende konklusjon: Konklusjon grunnvann i løsmasser: Stort potensial. Konklusjon grunnvann i fjell: Stort potensial. 2 OMRÅDEBESKRIVELSE 2.1 Eksisterende vannforsyning Forsyningsområdet Kattfjord ligger på Kvaløya på begge sider av Sørfjorden som er en arm av Kattfjorden (Figur 1). Kattfjord skolevannverk som tar vann fra et bekkeinntak forsyner 41 personer og en skole. Vannforbruket er av kommunen oppgitt til 730 m 3 /år, mens det i følge Mattilsynets oversikt er 1000 m 3 /år. Resten av området forsynes fra små private vannverk og enkeltanlegg basert på overflatevann, oppkommer og gravde brønner.

6 Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord 6 Ut fra totalt antall innbyggere og type abonnenter er det stipulert et totalt vannbehov på ca. 0,8 l/s. Figur 1: Oversiktskart som viser beliggenheten til Kattfjord. 2.2 Arealbruk og forurensningskilder Det er noe dyrket mark på begge sider av Sørfjorden. Veier og bosetning med separate avløpsløsninger kan representere andre forurensningstrusler. Det må likevel poengteres at dagens arealbruk totalt sett representerer en beskjeden forurensningstrussel. 2.3 Geologi og hydrologi Løsmassene i området består hovedsakelig av morene, men ved utløpet av Sørfjorddalen er det kartlagt en elveavsetning (se Figur 2). Berggrunnen består av prekambrisk granitt og granodioritt. På grunn av moreneoverdekning er det vanskelig å se berggrunnens oppsprekking på flybilde. Nedbørsfeltet er ikke en begrensende faktor for uttak av grunnvann, men for å unngå saltholdig grunnvann bør man unngå å plassere brønner nær fjorden.

7 Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord 7 Dagens vanninntak Figur 2: Kart over forsyningsområde Kattfjord med inntegning av eksisterende vannkilde. 3 BESKRIVELSE AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER 3.1 Feltbefaring Feltbefaringen ble gjennomført for å kunne gi en nærmere vurdering av grunnvannspotensialet, samt for å planlegge videre undersøkelser. Det ble lagt vekt på geologisk kartlegging av aktuelle løsmasseavsetninger, vurdering av arealbruk og potensielle forurensningskilder, og praktiske hensyn som avstand til eksisterende ledningsnett/vannbehandlingsanlegg og strøm, samt framkommelighet med utstyr/borerigg. 3.2 Georadarmålinger Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Refleksjonene viser lagdeling og strukturer i

8 Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord 8 grunnen, og metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. En sikrere tolkning av georadarmålingene krever boringer for å kunne relatere refleksjonsmønsteret på georadarprofilene til dokumenterte løsmasseprofil. Målingenes dybderekkevidde/penetrasjon er avhengig av flere faktorer: - Løsmassetype: Finkornige løsmasser gir dårligere penetrasjon enn grove sedimenter. - Elektrisk ledningsevne i grunnvannet: Høy elektrisk ledningsevne som kan skyldes hardt grunnvann, høyt innhold av ioner/salter, marint påvirket grunnvann (saltvann) eller forurenset grunnvann gir dårligere penetrasjon. - Overflateforhold: Hardt pakkede løsmasser (vei), aurhellelag/jernutfelling, gjødsling av dyrket mark og veisalting er eksempler på overflateforhold som gir redusert penetrasjon. Georadarmålingene gir ikke sikker påvisning av grunnvann eller løsmassenes vanngivende egenskaper, men de gir et godt grunnlag for å velge ut områder for mer detaljerte undersøkelser i form av boringer og undersøkelsesbrønner. Metoden er spesielt egnet med hensyn til å finne de største mektigheter av permeable sedimenter (sand/grus) innenfor et område, noe som ofte kan medføre vesentlig mindre behov for prøveboringer. Det er benyttet 100 MHz signal, for å oppnå maksimalt penetrasjonsdyp. Alle målingene er filtrert for å forsterke signal - støy forholdet. Dybden som georadarmålingene viser, er et resultat av bølgehastigheten som benyttes. I det aktuelle området er det benyttet 90 m/µs (bølgehastighet i vannmettet sand). Denne hastigheten ga omtrent korrekt dyp til grunnvannsspeil og øvrige grenseflater påvist ved boring. Det er ikke foretatt høydekorreksjon av profilene. 3.3 Undersøkelsesboringer Sonderboringene ble plassert på grunnlag av georadarmålingene, og i områder hvor det kunne være aktuelt med brønnetablering. Boringene er utført med bærbart utstyr (motorhammer og 25 mm borstål med 40 mm 4-kantspiss). Tolkning av boringene baserer seg på synkehastighet, dreiemotstand, lyd ved dreiing og motstand/lyd under oppjekking. I punkt hvor sonderboringene indikerte gode forhold, er det drevet ned en 5/4 undersøkelsesbrønn påmontert 1,5 meter lang sandspiss. Undersøkelsesbrønnen er benyttet til å teste løsmassenes vanngiverevne i ulike nivå, samt til uttak av grunnvannsprøver. Det ble også foretatt feltmålinger av temperatur og ledningsevne av utpumpet grunnvann, samt tatt en grunnvannsprøve for analyse av fysisk-kjemiske parametere. På grunn av kort pumpetid har det ingen hensikt å analysere på bakteriologiske parametere. Det ble også tatt sedimentprøver av oppspylte masser fra undersøkelsesbrønnen.

9 Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord 9 4 RESULTATET AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER 4.1 Feltbefaring Feltbefaringen bekreftet inntrykket fra forstudiene i fase 1. Mulighetene for grunnvannsutak til å dekke Kattfjord vannverks vannbehov (0,8 l/s) er først og fremst knyttet til løsmasser, men grunnvann i fjell kan vurderes hvis det ikke påvises egnede grunnvannsressurser i løsmasser. 4.2 Georadarmålinger På grunnlag av løsmassekartet og flybildestudier ble det valgt ut to områder på hver sin side av elva hvor det har blitt utført grunnvannsundersøkelser i løsmasser (se Figur 3). Det ble til sammen målt 5 georadarprofil med en samlet lengde på 400 meter(figur 3 og 4). P2 P1 P5 P3 P4 Sonderboring Sonderboring med undersøkelsesbrønn Georadarprofil Figur 3: Kart som viser georadarprofil og boringer i Sørfjorddalen. Profil 1 og 2 (Figur 4 og 5) viser en tydelige reflektor på 3-6 meters dyp. Dette er trolig en fjelloverflaten, men det kan også være overgang til en fast bunnmorene. Løsmassene over tolkes som sand og grus. Profil 3 (figur 6) tolkes som 4-6 m grus og sand over finsand med med horisontale reflektorer. Fra 7-8 meters dyp blir reflektorene svakere noe som indikerer marine sedimenter (silt/leire). I Profil 4 og starten av profil 5 sees tydelige skrålag ned til ca. 8 meters dyp. Dette tolkes som en deltaavsetning av sand. Under dette laget er det mer horisontale lag noe som indikerer marine finkornige sedimenter.

10 Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord 10 De beste forholdene for grunnvannsuttak synes å være skrålagene i profil 4 og 5. Her kan det være opptil 8 meter med egnede løsmasser for grunnvannsuttak. 1A-B Steinig grus/sand Fjell? Finsand Figur 4: Utsnitt av georadarprofil 1 og inntegning av sonderboring 1A og 1B. Boringene som er henholdsvis 10 og 15 meter ut i profilet viser 5 meter steinig grus/sand (sonderboring 1A), og 4,2 meter sand og steinig grus/sand (sonderboring 1B). Fjell? Figur 5: Utsnitt av georadarprofil 2. Trolig fjell på 3-6 meters dyp. Grusig sand Finsand Silt/leire Figur 6: Utsnitt av georadarprofil 3.

11 Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord 11 Sb3 Sand Silt/leire Figur 7: Utsnitt av georadarprofil 4 og inntegning av sonderboring 3/undersøkelsesbrønn 1. Sand Sb2 Grusig sand Silt/leir Figur 8: Utsnitt av georadarprofil 5 med inntegning av sonderboring Undersøkelsesboringer På grunnlag av georadarmålingene ble det utført sonderboringer i starten av profil 1, ca 55 m ut i profil 5 og i slutten av profil 4. Resultatene av disse er vist i tabell 1. I starten av profil 1 ble det gjort to sonderboringer som stoppet i fjell/blokk på hhv. 4,5 og 4,2 m. Løsmassene består av en veksling mellom sand, grusig sand og grus. Det ble registrert et 1-1,5 m tykt lag av grusig sand i nivå 3-4,5 m som kan være vannførende, men på grunn av liten løsmassemektighet ble det ikke satt ned undersøkelsesbrønn. Den andre sonderboringen som ble foretatt 55 m ut i profil 5 viste 3 m med grus og grusig sand over sand og finsand til 10 m. Under 10 m ble det påvist silt/leire. Sonderboring nr. 3 i enden av profil 4 viste 5 m med grus og grusig sand over sand/finsand til ca. 11 meters dyp.

12 Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord 12 Tabell 1 Resultatet av sonderboringer i Kattfjord Sonderboring Sb 1a Sb 1b Sb 2 Sb 3 Koordinater (33 V) / / / / Dyp (m) 0-1 Stein og grus Stein og grus Stein og grus Stein og grus 1-2 Stein og gus Sand Grusig sand, 14 s* Grus, 17 s 2-3 Sand + stein Sand Grusig sand, 9 s Grus, 15 s 3-4 Grusig sand Grusig sand + stein Sand, 13 s Grusig sand, 15 s 4-5 Grusig sand, Grusig sand, Middels sand, 12 s Grusig sand, 17 s blokk/fjell på 4,5 m blokk/fjell på 4,2 m 5-6 Middels sand, 12 s Sand, 15 s 6-7 Finsand, 11 s Sand, 14 s 7-8 Finsand/silt, 11 s Finsand, 13 s 8-9 Finsand, 10 s Finsand +gruskorn, 13 s 9-10 Finsand, 8 s Finsand +gruskorn, 13 s Silt/sand, 16 s Finsand/sand, 10 s Silt/leire Silt *Boretid pr. meter. I sonderboring 3 ble det satt ned en Ø32 mm undersøkelsesbrønn for testing av løsmassenes vanngjennomgang og for prøvetaking av grunnvann. Resultatene er vist i tabell 2. Fra 3-4,5 m var vanngjennomgangen god og testpumpingen ga 1,1 l/s. Opp-pumpet grunnvann var tilslammet av utfelt jernhydroksid, men vannet ble klart etter ca. 1 times pumping. Fra 4,5-6 m ble det registrert dårligere vanngjennomgang og testpumpingen ga kun 0,3 l/s. På større dyp ble det notert dårlig vanngjennomgang og massene ga nesten ikke vann ved testpumping. Det ble tatt en vannprøve fra 3-4,5 meters dyp. Analyseresultatene er vist i vedlegg 1. Grunnvannet er svakt surt og fattig på løste mineraler. Med unntak av ph og turbiditet tilfredsstiller alle målte parametre kravene i drikkevannsforskriften. Turbiditeten som skyldes høyt partikkelinnhold, vil reduseres ved lengre tids pumping. Før prøvetaking ble grunnvannstemperaturen målt til 5,7 C, mens temperaturen i elva var 0,8 C. Dette indikerer at grunnvannet har en viss oppholdstid i grunnen.

13 Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord 13 Tabell 2 Resultatet av testpumping av undersøkelsesbrønn 1 i sonderboring 3 Sted: Kattfjord Sonderboring nr: 3 Dato: Koordinater: Sone: 33 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: Ca. 1 m Merknad: 7,5 meter rør står igjen Dyp Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (m) (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3,0-4,5 Grus og sand Brun 1,1 VP 5,7 6,4 Mye jernutfelling i vannet, klart etter 1 time 4,5-6,0 Sand/finsand Brungrå 0,3 5,7 17,3 Tar lang tid før vannet blir klart 6,0-7,5 Finsand + gruskorn Grå/svart 0,1 Dårlig vanngjennomgang 7,5-9,0 Finsand Grå/svart 0 Ingen vanngjennomgang Grunnvannsundersøkelsene viser at det er opptil 5 m med sand og grus som er egnet for grunnvannsuttak. Dette er noe knapt til etablering av rørbrønn, men grunnvannsuttak fra en gravd brønn en mulighet. De mest aktuelle områdene for gravd brønn er ved borehull 1 og 3 hvor løsmassene består av 4-5 m grus og grusig sand. Sammenlignet med dagens elveinntak vil vannkvaliteten være mer stabil, og med et lavere fargetall og bedre mikrobiologisk kvalitet. 4.4 Grunnvann i fjell Berggrunnen består av prekambrisk granitt og granodioritt. Disse bergartene regnes som middels gode vanngivere. I NGUs hydrogeologiske database er det ikke registrert borebrønner innenfor forsyningsområdet, men andre brønner boret i samme type bergart andre steder på Kvaløya gir l/time. Vannkvaliteten i disse brønnene er ikke er kjent. Vannbehovet er såpass lite at grunnvann fra fjellbrønner bør vurderes som en alternativ vannkilde. 1-2 brønner vil normalt kunne dekke hele vannbehovet til Kattfjord skolevannverk og øvrige bebyggelse innerst i Sørfjorden. På grunn av moreneoverdekning er det vanskelig å se berggrunnens oppsprekking på flybilde, og det er derfor vanskelig å ansette fjellbrønner ut fra geologiske kriterier. På flybildet i figur 9 er det tatt ut tre lokaliteter for brønnboring. Lokalitet 3 har trolig noe vanskelig adkomst, men fordelen med denne lokaliteten er at den ligger svært nær eksisterende vannlending og skolen.

14 Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord 14 Ved plassering av fjellbrønnene er det lagt vekt på: - Hydrologiske forhold. For at fjellbrønnene skal gi en mest mulig stabil vannmengde må nedbørsfeltet være tilstrekkelig stort til å gi nok nydannelse av grunnvann. - Dagens arealbruk og potensielle forurensingskilder. Brønnene er plassert ovenfor bebyggelse og vei. Det er dyrket mark (eng) sør for lokalitet 2, men dette utgjør neppe særlig trussel for vannkvaliteten. - Løsmasseoverdekning. Ved begge borelokalitetene er det morene over fjell. Morenen gir en god beskyttelse for eventuell forurensning fra overflata. - Avstand til eksisterende vannledning, høydebasseng og strøm. - Avstand til vei. Drift og ettersyn av brønner krever enkel adkomst. - Framkommelighet med maskinelt utstyr. Borerigger er gjerne beltegående, men hvis brønnene skal trykkes, bør de ikke være mer enn ca. 200 m fra vei. Lokaliteter for graving av prøvegroper 2 Lokaliteter for fjellbrønner 1 Bekkeinntak Vannledning til skole 3 Lokaliteter for fjellbrønn Figur 9: Flyfoto som viser plasseringen av eksisterende vannkilde, forslag til plassering av prøvegroper for vurdering av gravd brønn og forslag til plassering av fjellbrønner.

15 Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord 15 En nærmere beskrivelse av fjellbrønnene er vist under. Brønnlokalitet 1, sør for skole Boredyp 80 m Boreretning Mot nordvest (315 ) Helning på boringen (grader fra horisontalen) Høyde på borelokalitet 15 moh Minimum hulldiameter 135 mm Avstand fra hovedvannledning Ca. 160 m Lengde fra bilvei Ca. 10 m Adkomst og framkommelighet God Løsmasseoverdekning 2-8 m med morene Brønnlokalitet 2, ved Skjelelva Boredyp 80 m Boreretning Mot vest-sørvest (240 ) Helning på boringen (grader fra horisontalen) 65 Høyde på borelokalitet Ca. 12 moh Avstand fra hovedvannledning Ca. 220 m Minimum hulldiameter 135 mm Avstand fra bilvei Ca. 10 m Adkomst og framkommelighet God Løsmasseoverdekning 2-8 m morene Brønnlokalitet 3, rett ovenfor skole Boredyp 80 m Boreretning Mot vest-sørvest (240 ) Helning på boringen (grader fra horisontalen) 65 Høyde på borelokalitet Ca. 34 moh Avstand fra hovedvannledning Ca. 70 m Minimum hulldiameter 135 mm Avstand fra bilvei Ca. 60 m Adkomst og framkommelighet Bratt traktorvei, noe vanskelig adkomst Løsmasseoverdekning 2-5 m morene

16 Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord 16 Det kan være aktuelt å bore egne brønner for bebyggelsen lenger utover fjorden, men dette må vurderes ut fra standarden på eksisterende vannforsyning og hvilken struktur som velges for hele vannforsyningen i området. 5 ANBEFALINGER 5.1 Gravd brønn Det bør først undersøkes om det er interesse for å etablere et felles vannverk som skal forsyne hele området. Dette vil i så fall gi et vannverk med et vannforbruk i størrelsesorden 0,8 l/s, og med maksimalt døgnforbruk på ca. 1,5 l/s. Hvis dette er aktuelt anbefales det først å undersøke mulighetene for å etablere en gravd brønn nede ved Storelva. Dette begrunnes med at en gravd brønn i grusmasser normalt gir mye mer vann enn en fjellbrønn. Undersøkelsene gjøres ved å grave prøvegroper på 3 steder (se figur 9). Hver grop graves til 4-5 meters dyp eller til man treffer finkornige masser. Fra hver grop hvor det registreres et visst tilsig av grunnvann foretas det en pumpetest med en sugepumpe, for kapasitetstesting og vannprøvetaking. Denne testen bør gjøres minst ett døgn etter graving slik at vannet i gropene har klarnet. I hvilken av gropene det skal etableres gravd brønn bestemmes ut fra målt kapasitet, vannkvalitet og beliggenhet. I vedlegg 2 er det vist en skisse av en gravd brønn, samt en kort beskrivelse av hvordan brønnen graves og hvilke materialer som trengs. Det må bemerkes at dybden til brønnen må avpasses grunnforholdene. Brønnen bør graves så dypt som mulig slik at den samler opp mest mulig av grunnvannsstrømmen, men det har ingen hensikt å grave brønnen ned i finkornige masser. I og med at grunnvannet trolig har lav alkalinitet og lav ph, kan det med fordel benyttes knust marmor i stedet for filtersand. Vi kan komme tilbake med mer detaljert opplegg for testing og prøvetaking av brønnen. 5.2 Fjellbrønner Hvis det er mest aktuelt med en spredt utbygging eller undersøkelsene viser at forholdene for gravd brønn er dårlige, bør det vurderes å bore fjellbrønner. Normalt vil en fjellbrønn dekke vannbehovet til Kattfjord skolevannverk, men det bør bores minst to brønner for å ha tilstrekkelig leveringssikkerhet. Vi foreslår at brønn 3 (se figur 9) bores først. Hvis brønnen gir mye vann kan det bores en brønn til ca. 20 m nord for denne brønnen. Hvis brønn 3 blir mislykket anbefales boring på lokalitet 1, alternativt lokalitet 2. Bebyggelsen lenger ut langs fjorden forsynes i dag fra små private vannverk og enkeltanlegg basert på gravde brønner/oppkommer og bekkeinntak. Hvis man vil opprettholde en spredt utbygging med private løsninger, kan det være aktuelt å bore fjelbrønner også i dette området. Dette må vurderes nærmere på grunnlag av behovet for bedre vannforsyning og hvordan utbyggingen bør gjennomføres.

17 Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord Brønnboring Boring av nye fjellbrønner utføres av et godkjent brønnboringsfirma på grunnlag av tilbudskonkurranse. Det er en fordel å benytte et firma som har utstyr for hydraulisk trykking eller som har avtale med andre entreprenører om trykking. I brønner hvor kapasiteten ut fra boring anslås til mindre enn 10 m 3 /døgn eller mindre enn vannbehovet, bør det utføres hydraulisk trykking. Trykking av brønner har hatt gunstig effekt på flere brønner i lignende type bergart Prøvepumping For sikker dokumentasjon av kapasitet og grunnvannskvalitet må brønnene prøvepumpes. I første omgang kan brønnene testpumpes i ca. 4-6 timer. Kapasiteten måles eller beregnes på grunnlag av vannstandssenkning under uttak. I slutten av pumpingen tas det en vannprøve som analyseres for fysisk-kjemiske parametere. Brønner som virker lovende med hensyn til både kapasitet og vannkvalitet bør så prøvepumpes over lengre tid (3-6 måneder). Hensikten med prøvepumpingen er å: - Finne nøyaktige brønnkapasiteter. - Ta vannprøver for analyser av både bakteriologiske og fysisk-kjemiske parametre for vurdering av vannkvalitet og behov for eventuell vannbehandling. - Vurdere om brønnenes kapasitet og vannkvalitet endres over tid. - Gi grunnlag for å foreslå klausulering rundt brønnene. Asplan Viak kan utarbeide en plan for prøvepumpingen, sammenstille resultatene fra prøvepumpingen og bistå vannverket med plangodkjenning av utbygging. Overvåking og prøvetaking utføres av vannverkseier. Prøvepumpingen vil gi endelig svar på om grunnvann kan benyttes som ny vannkilde til vannverket. Hvis prøvepumpingen viser at kapasiteten er for lav i forhold til vannbehovet, må det bores flere brønner eller utredes andre vannkilder. 5.3 Klausuleringsplan Ved sikring av området rundt grunnvannsbrønner benyttes en soneinndeling med strengere restriksjoner på arealbruk inn mot brønnene. For små grunnvannsanlegg basert på fjellbrønner/gravde brønner benyttes vanligvis 2-3 soner. I og med at grunnvann i fjell strømmer i sprekker er det som regel vanskelig å vurdere grunnvannets oppholdstid og grunnvannets strømning inn mot brønner. Det blir derfor også vanskelig å bestemme utbredelsen av de forskjellige klausuleringssonene, kun ut fra hydrogeologiske forhold. For gravde brønner i grusmasser på elvesletter er det enklere å bestemme influensområdet. Ut fra en samlet vurdering av topografi, geologi, forventet grunnvannsstrømning, grunnvannskvalitet, brønnloggene, samt områdets arealbruk, vil det bli gitt et forslag på inndeling av klausuleringssoner, samt forslag til restriksjoner. Dette arbeidet utføres i henhold til foreslått metodikk rapportert i del 1 i oppdraget.

18 Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord 18 6 SAMMENDRAG Før arbeidet med å etablere grunnvannsbrønner starter, bør det lages en plan for vannforsyningen i området. I denne planen bør det framgå hvor det er behov for bedre vannforsyning og hvem som ønsker bedre vannforsyning, og ut fra dette bør det lages en skisse til utbygging. Dette vil igjen gi føringer for hvor det bør etableres brønner og hvilken type brønner som bør bygges. Grunnvannsundersøkelsene viser følgende muligheter for grunnvannsuttak: - Fra gravd brønn på elvesletta langs Storelva. Lokalisering og dimensjonering bestemmes ut fra supplerende undersøkelser basert på graving av prøvegroper og undersøkelser av vanngiverevne og grunnvannskvalitet. I rapporten er det vist en prinsippskisse av en gravd brønn, samt en kort beskrivelse. Det forventes at en gravd brønn vil dekke vannbehovet til hele forsyningsområdet. Aktuell vannbehandling vil være desinfeksjon med UV og muligens phjustering/alkalisering. - Fra borede fjellbrønner. På grunn av mye løsmasseoverdekning og mangel på andre borebrønner i området er det vanskelig å vurdere berggrunnens egnethet for fjellbrønner. Vannbehovet til Kattfjord skolevannverk er såpass lite at det er sannsynlig at 1-2 fjellbrønner vil dekke vannbehovet. Hvis hele forsyningsområdet skal dekkes fra fjellbrønner må man regne med å måtte bore 3-6 brønner. Rapporten gir forslag til plassering og dimensjonering av tre borebrønner ved Kattfjord skolevannverk. Etter boring må disse prøvepumpes for sikker dokumentasjon av kapasitet og vannkvalitet. Dette gir grunnlag for å bestemme hvilke brønner som kan benyttes til vannforsyning, behov for vannbehandling og utarbeidelse av klausuleringsplan. Klausuleringsplan med soneinndeling og arealrestriksjoner innenfor hver sone skal utarbeides for alle godkjenningspliktige grunnvannsanlegg uavhengig av brønnløsning.

19 Grunnvannsundersøkelser i Kattfjord 19 Vedlegg 1 Brønnr./sted: Enhet Kattfjord Ub-1 3,0-4,5m Dato Brønntype Undersøkelsesbrønn Analysenr. (NGU) Brønndimensjon (mm) 32 Koordinater: Sone 33V X-koordinat Y-koordinat Fysisk/kjemisk Felt Lab Grenseverdi Surhetsgrad ph 6,16 6,5-9,5 Ledningsevne ms/m 6,4 6,8 250 Temperatur C 5,7 Alkalitet mmol/l 0,25 Fargetall mg Pt /l <2 20 Turbiditet FNU 8,45 4 Anioner Fluorid mg F/l < 0,05 1,5 Klorid mg Cl/l 8, Nitritt mg NO2/l < 0,05 0,16 Bromid mg Br/l < 0,1 Nitrat mg NO3/l < 0,05 44 Fosfat mg PO4/l < 0,2 Sulfat mg SO4/l 3, Sum ALK og anioner mekv/l 0,56 Kationer Silisium mg Si /l 3,00 Aluminium mg Al/l <0,02 0,2 Jern mg Fe/l 0,0165 0,2 Magnesium mg Mg/l 1,60 Kalsium mg Ca/l 2,9 Natrium mg Na/l 6, Kalium mg K/l 0,92 Mangan mg Mn/l 0,0065 0,05 Kobber mg Cu/l <0,005 0,1 Sink mg Zn/l 0,0082 0,3 Bly mg Pb/l <0,005 0,01 Nikkel mg Ni/l <0,005 0,02 Kadmium mg Cd/l <0,0005 0,005 Krom mg Cr/l <0,002 0,05 Fosfor mg P/l <0,05 1,1 Sum kationer mekv/l 0,59 Ionebalanseavvik % 2,6

20 Vedlegg 2 Skisse av gravd brønn Eksisterende masser (myrjord) Påfylt jord Tilbakefylte tette masser (morene) 10 cm isolasjon Fiberduk 0 m Grunnvanns -nivå 1 m Vannledning til eks. ledning 2 m Filtersand Ø 1-8 mm Betongkum Ø 1,6 m Eksisterende masser (grus og sand) Pumpe 3 m 4 m Påfylt singel Ø 8-20 mm Finsand

21 Beskrivelse: 1. Det graves først ei grop ned til finsand/silt (4-5 meters dyp)) med min. 2,5 m diameter i bunnen. 2. Det fylles så et 0,2 m tykt lag med singel/fin pukk. 3. Så plasseres en Ø 1600 mm kumring (høyde 1 m) med åpen bunn og det fylles videre med singel/pukk med en total tykkelse på 0,6 m utenfor kumringen. Det vil være nødvendig å pumpe ut vann av brønngropa med en lensepumpe. 4. En ny kumring plasseres. Skjøten mellom de tre nederste ringene behøver ikke være tett. 5. Det fylles så filtersand opp til toppen av den andre ringen. 6. Ring nr. 3 og 4 plasseres, og det fylles videre med filtersand. De to øverste skjøtene må være tette. 7. Over filtersanden legges fiberduk. 8. I ring nr. 4 må det være boret hull for vannrøret ut fra brønnen. 9. Den øverste kumringen plasseres.. Det bør vurderes å isolere kummen over grunnvannsnivået. 10. Det fylles tette masser rundt kummen og i en kjegle rundt toppen av kummen. Toppen av kummen skal være minst 0,5 m over opprinnelig terreng. 11. Det legges et lag jord over disse massene. Masseberegninger: Ø 8-20 mm singel/pukk: Ca. 5 m 3 Ø 1-8 mm filtersand: Ca. 25 m 3 5 kumringer Ø 1,6 m med isolert og låsbart lokk. Ca. 20 m 2 fiberduk Tette fyllmasser (morene) og jord kan trolig finnes lokalt Kornstørrelsen på singel/pukk og filtersand kan gjerne avvike noe fra beskrivelsen. Det viktigste er at filtersanden har lavt finstoffinnhold og dermed god vanngjennomgang.