EID OG KORSVEGEN VASSVERK GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR UTREDNING AV NY VANNKILDE TIL EID OG KORSVEGEN VASSVERK

Transkript

1 EID OG KORSVEGEN VASSVERK GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR UTREDNING AV NY VANNKILDE TIL EID OG KORSVEGEN VASSVERK

2 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til I DOKUMENTINFORMASJON ASPLAN VIAK AS, TRONDHEIM Postboks Trondheim Telefon: Telefaks: NO MVA Oppdragsgiver: Oppdrag: Grunnvann Oppdrag nummer: Rapportnavn: Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Versjon: Nøkkelord: Grunnvann, vannforsyning, georadar, boringer, brønner, grunnvannskvalitet Arkiv (filnavn): Oppdragsansvarlig: Oppdrags-medarbeidere: Egenkontroll: O:\515796\2_Leveranser\515796_r1_Rappgrunnvann.doc Bernt Olav Hilmo Rolf Forbord, Hanne Kvitsand Bernt Olav Hilmo Dato, signatur: Sidemannskontroll: Rolf Forbord Dato, signatur: ASPLAN VIAK AS, TRONDHEIM Postboks Trondheim Telefon: Telefaks: E-post: trondheim@asplanviak.no Foretaksregisteret : No MVA Øvrige kontorer: Kristiansand Tønsberg Molde Sandvika Risør Lyngdal Arendal Stavanger Skien Tromsø

3 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til ii INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn og formål Tidligere undersøkelser og utredninger OMRÅDEBESKRIVELSE Utvelgelse av område for grunnvannsuttak Beskrivelse av områdene GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSER Feltbefaring Georadarmålinger Undersøkelsesboringer RESULTATER Område 1 Sætra Georadarmålinger Boringer Område 2 Gaustadvatnet Nord Georadarmålinger Boringer Analyser Konklusjon Område 3 Bøvra Område 4 Gresjmoen Georadarmålinger Boringer Analyser Konklusjon ANBEFALINGER Tilleggsundersøkelser, Gresjmoen Brønnetablering Prøvepumping Framdrift Kostnader...22 Side Vedlegg Kornfordelingskurver 2 Fysisk-kjemiske analyser av grunnvann

4 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 1 1 Sammendrag Asplan Viak har på oppdrag fra undersøkt mulighetene for å benytte grunnvann som ny vannkilde til vannverket. Vannverket forsynes i dag med vann fra Store Grevsjø som ligger ca. 2 km nord for Korsvegen. Det er tidligere ikke utført undersøkelser av grunnvann i området, men i hydrogeologiske kartlegginger utført av hhv NGU og Asplan Viak er det påpekt muligheter for grunnvannsuttak ved Bøvras utløp i Gaustadvatnet, i sørenden av Gaustadvatnet og i elve- og breelvavsetninger mellom Gaustadvatnet og Ånøya. På grunnlag av tidligere kartlegging og ny feltbefaring ble det gjort oppfølgende undersøkelser i form av georadarmålinger og undersøkelsesboringer i følgende områder: 1. Sætra. Området som består av en breelvavsetning langs elva Sætra, ligger nær hovedvannledningen fra Store Grevsjø. Undersøkelsene viste opptil 9 m mektighet av sand- og grusmasser, men massene har for høyt innhold av finstoff til at det er mulig med større uttak av grunnvann. 2. Gaustadvatnet N. Området ligger i nordenden av Gaustadvatnet og langs øvre del av Eidåa. Georadarmålinger og boringer viste opptil 12 m med sand og grus over finkornige marine sedimenter. Tykkelsen av sand- og grusmassene øker mot Gaustadvatnet. Det ble påvist muligheter til betydelige uttak av grunnvann fra en undersøkelsesbrønn ved utløpet av Eidåa fra Gaustadvatnet, men høyt kalkinnhold, samt høyt innhold av jern og særlig mangan gjør at vi ikke vil anbefale grunnvannsuttak fra denne forekomsten. Et eventuelt grunnvannsuttak kunne i tillegg komme i konflikt med hyttebebyggelse og dyrket mark. 3. Bøvra. Dette området ligger langs elva Bøvra ovenfor Korsvegen sentrum. Undersøkelsene indikerte mindre enn 6 m med sand- og grusmasser over marine finstoffrike sedimenter, og det ble derfor konkludert med små muligheter for grunnvannsuttak. 4. Gresjmoen. Gresjmoen ligger i sørenden av Gaustadvatnet og området består av breelvavsetninger. Boringer lengst øst i området og ved utløpet av Gresja i Gaustadvatnet ga dårlig resultat grunnet for tette og finstoffholdige løsmasser. En boring like sør for parkeringsplassen til travbanen viste gode muligheter for grunnvannsuttak i to forskjellige nivå; ned til ca. 7 m og mellom 11 og 19 meters dyp. Det dypeste grunnvannsmagasinet ligger under et leirlag og dermed godt beskyttet mot eventuelle forurensninger. Grunnvannets fysisk-kjemiske kvalitet tilfredsstiller alle kravene til drikkevann. På grunnlag av de utførte undersøkelser vil vi anbefale brønnetablering for prøvepumping på Gresjmoen. Forut for brønnboringen bør det gjøres 2-3 oppfølgende undersøkelsesboringer for å finne gunstigste brønnplassering. Rapporten gir til slutt en kort beskrivelse av brønnetablering og prøvepumping inklusiv et grovt kostnadsoverslag.

5 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 2 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Asplan Viak har fått i oppdrag fra å utrede mulighetene til å bruke grunnvann som ny vannkilde til vannverket. Vannverket forsynes i dag fra Store Grevsjø som ligger ca. 2 km nord for Korsvegen. Dette vannet blir i dag desinfisert med UV, men vannkilde og vannbehandling oppfyller ikke kravet om to hygieniske barrierer. forsyner ca. 9 abonnenter. Et nytt vannverk vil bli dimensjonert for et maksimalt døgnforbruk på 6 l/s (5 m 3 /døgn). 2.2 Tidligere undersøkelser og utredninger Det er tidligere ikke utført undersøkelser av grunnvann i området, men NGU og Asplan Viak har tidligere utført generell kartlegging og karakterisering av grunnvannsforekomster i området. Følgende kart og rapporter omtaler vurdering av grunnvannsforekomster ved Eid og Korsvegen: 1. Asplan Viak 27: Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune. 2. NGU: Kvartærgeologisk kart i M 1 : 5 Hølonda 3. NGU: Grunnvann i Melhus kommune. Rapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet Grunnvann i Norge. I NGUs landsomfattende kartleggingsprosjekt Grunnvann i Norge ble det påpekt muligheter for grunnvannsuttak i elve- og breelvavsetninger langs nedre del av Bøvra og ved Bøvras utløp i Gaustadvatnet, samt i en breelvavsetning i sørenden av Gaustadvatnet. På grunnlag av karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune utført av Asplan Viak i 27 og NGUs kvartærgeologiske kart over Hølonda er også elve- og breelvavsetninger mellom Gaustadvatnet og Ånøya, samt en breelvavseting mellom Grevsjøen og høydebassenget vurdert som aktuelle for grunnvannsundersøkelser. De aktuelle områdene er vist i figur 1.

6 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 3 3 OMRÅDEBESKRIVELSE 3.1 Utvelgelse av område for grunnvannsuttak De prioriterte områdene for grunnvannsundersøkelser er valgt ut på bakgrunn av følgende kriterier: - Geologiske og hydrogeologiske egenskaper. Dette ble vurdert ut fra tidligere geologisk kartlegging og befaringer. - Minst mulig konflikt med andre brukerinteresser som jordbruk, bebyggelse og infrastruktur - Plassering i forhold til potensielle forurensingskilder - Avstand til eksisterende ledningsnett og høydebasseng. Store Grevsjøen (dagens vannkilde) 1.Sætra 5. Eidåa 3. Bøvra 2.Gaustadvatnet N 4. Gresjmoen Figur 1 Kart i M 1: 5 som viser de fem foreslåtte områdene for grunnvannsundersøkelser, samt dagens vannkilde. Disse områdene ble presentert for vannverket og det ble så foretatt en prioritering. Beskrivelsen på neste side er gitt i prioritert rekkefølge.

7 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Beskrivelse av områdene Område 1: Sætra Lokaliteten ligger nedstrøms Store Grevsjøen, langs elva Sætra. Hovedvannledningen fra Store Grevsjø går gjennom området, og en eventuell utbygging av grunnvann i dette området vil av den grunn bli relativt rimelig. Området, som er avmerket som breelvavsetning på NGUs kvartærgeologiske kart, består av utmark hvor et eventuelt grunnvannsuttak ikke vil komme i særlig konflikt med dagens arealbruk. Det er utført både georadarmålinger og undersøkelsesboringer i området. Område 2: Gaustadvatnet nord I forbindelse med kartlegging av grunnvannsforekomster i Melhus kommune er området nord for Gaustadvatnet vurdert som mulig for grunnvannsuttak. Dette ble begrunnet ut fra at området er kartlagt som breelvavsetning, samt at forholdene for nydannelse av grunnvann er gode med muligheter for infiltrasjon fra både Gaustadvatnet og Eidåa. Avstanden til hovedvannledning er ca 2 m og til høydebasenget ca. 5 m Innenfor området finnes det både dyrket mark, hyttebebyggelse (langs Gaustadvatnet) og et nytt kloakkrenseanlegg. Uttak av grunnvann kan dermed lett komme i konflikt med andre brukerinteresser. Minst konflikt med dagens arealbruk kan forventes i området øst for Eidåa og sør for dyrkamarka. Også i dette området ble det både målt med georadar og foretatt undersøkelsesboringer. Område 3: Bøvra Området ligger ved elva Bøvra, oppstrøms boligbebyggelsen i Korsvegen sentrum. Løsmassene er kartlagt som elve- og breelvavsetninger. Avstanden til høydebassenget er ca 7 m, mens det går eksisterende ledningsnett helt øst i området. Det meste av området består av myr og skog, samt noe dyrkamark, idrettsplass og bilveg. Et eventuelt uttak av grunnvann vest i området vil komme i liten konflikt med dagens arealbruk, mens et uttak nærmere bebyggelsen kan komme i konflikt med både vei, idrettsplass, bebyggelse og dyrket mark. Det ble målt med georadar både i området ved idrettsplassen og lengst vest i området, samt utført en sonderboring. Område 4: Gresjmoen Området består av en breelvavsetning i sørenden av Gaustadvatnet. Et massetak i avsetningen viser betydelige tykkelser av sand og grus. Området har en meget variert arealbruk der følgende aktivitet kan være en trussel for et eventuelt grunnvannsuttak: - Miljøstasjon beliggende i grustaket like øst for elva Gresja. Selv om det kan være lagret noe miljøfarlig avfall skal lagringen skje uten avrenning til grunnen. Det er derfor ikke

8 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 5 ventet at dette er en stor forurensningskilde, men den kan utgjøre en risiko for en forurensning. - Dyrket mark. - Travbane med parkeringsplass. Travbanen benyttes mest som treningsbane og forurensningen herfra er trolig meget begrenset. - Masseuttak, vei og bebyggelse. Området ved utløpet av Gresja i Gaustadvatnet og området sør for fylkesveien og vest for Gresja vil gi minst konflikt med dagens arealbruk. Eksisterende ledningsnett som er lagt på vestsiden av Gaustadvatnet går mindre enn 2 m fra området. Det er både utført georadarmålinger og undersøkelsesboringer i området. Område 5: Eidåa Lokaliteten ligger langs Eidåa nedover mot Ånøya. Området er kartlagt som breelv- og elveavsetninger, og består hovedsakelig av skog og myr. På grunnlag av feltbefaringen som indikerte mye finstoffrike løsmasser, samt relativ lang avstand til hovedvannledningen ble det ikke gjort videre undersøkelser i dette området i denne omgang.

9 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 6 4 GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSER Feltbefaring Det ble først foretatt en feltbefaring for en innledende vurdering av grunnvannsmulighetene og for å bestemme plasseringen av georadarprofilene. Alle fem områder som er avgrenset med blå strek på kartet i figur 1, ble befart Georadarmålinger Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken og som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dybde til grunnvannsspeil. En sikrere tolkning av georadarmålingene krever undersøkelsesboringer for å kunne relatere refleksjonsmønsteret på georadarprofilene til dokumenterte løsmasseprofil. I de 4 undersøkte områdene ble det til sammen målt 17 georadarprofil (4 i område 1, 3 i område 2, 3 i område 3 og 7 profil i område 4) med en samlet lengde på ca 2 km Undersøkelsesboringer I områder hvor georadarmålingene indikerer egnede løsmasser for grunnvannsuttak ble det utført undersøkelsesboringer for å få opplysninger om grunnvannsforekomstenes kapasitet og vannkvalitet. Først ble det sonderboret med en firkantspiss for bestemmelse av type og mektighet av løsmassene, og så ble det slått ned Ø5/4 undersøkelsesbrønner som ble testpumpet i forskjellige nivå for kapasitetsvurdering og prøvetaking av grunnvann og løsmasser. Grunnvannsprøvene er analysert for fysisk-kjemiske parametere på laboratoriet til Norges geologiske undersøkelse (NGU), mens løsmasseprøvene er analysert for korngradering av Miljøgeologi AS. Undersøkelsesboringene er utført med lett håndhold boreutstyr. Det ble til sammen gjort 14 sonderboringer hvorav det i 4 borehull ble satt ned undersøkelsesbrønner.

10 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 7 5 RESULTATER 5.1 Område 1 Sætra Georadarmålinger Det ble målt 4 georadarprofil i området (se figur 2). P P2 3 1 P3 4 2 Tegnforklaring Georadarprofil Undersøkelsesbrønn Sonderboring Figur 2 Kart i M 1 : 5 som viser plasseringen av georadarprofil og boringer i område 1. I områder med antatt størst løsmassetykkelse ble det i alt gjort 7 sonderboringer som ble fulgt opp med nedboring av to undersøkelsesbrønner som ble testpumpet og prøvetatt i forskjellige nivå.

11 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 8 Utsnitt av radarprofil 2 med en enkel tolkning er vist i figur 3, mens resultatene av boringene er vist i tabell 1-4. Figur 3 Utsnitt av georadarprofil 2. Rød stiplet linje viser overgangen mellom løsmasser og fjell. Georadarprofilene indikerer mellom 3 og 9 m løsmassetykkelse. I og med at profilene er målt i eller like over elvenivået er det mindre enn 2 m ned til grunnvannspeilet i alle profilene. Ut fra refleksjonsmønsteret kan det antas at løsmassene varierer mellom finsand og grus og muligens morene ned mot fjell Boringer Borehull 1 (undersøkelsesbrønn 1) viste sand og grusig sand til,5 meters dyp. Testpumping og spyling av undersøkelsesbrønnen viste god vannføring ned til 9 meters dyp. Løsmassene like over fjell har noe høyere finstoffinnhold og har dermed litt dårligere vanngjennomgang.

12 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 9 Tabell 1 Sonderboring 1,2, 3 og 4 Dyp Borehull 1/ub 1 Borehull 2 Borehull 3 Borehull 4 Sted Sætra Sætra Dato: Koord. sone , , , , Grusig sand Torv og grusig sand Grusig sand + stein Jord og finsand 1-2 Finsand og sand Grusig sand/finsand Finsand Sand/finsand 2-3 Grusig sand Finsand Finsand og grus Finsand 3-4 Grusig sand + stein Finsand Grus, fjell på 3,6 m Finsand 4-5 Grusig sand/finsand Sand/finsand Finsand 5-6 Grus, fast Sand/finsand Finsand 6-7 Grus, fast Sand/finsand Finsand + stein 7-8 Grus, fast Finsand Fjell på 7,2 m 8-9 Morene Finsand 9- Fjell på 9,2 m Finsand Tabell 2 Sonderboring 5, 6 og 7 Dyp Borehull 5 Borehull 6 Borehull 7/ub2 Sted Sætra Sætra Sætra Dato: Koord. sone , , , Grusig sand Sand Myr/torv + grus 1-2 Finsand og sand Sand/finsand Sand 2-3 Grus, fjell på 3,5 m Sand/finsand Sand/finsand 3-4 Finsand Grusig sand/finsand 4-5 Sand Grusig sand/finsand 5-6 Grusige masser Grusig sand 6-7 Morene/grus Grusig sand 7-8 Morene/stein Grusig sand 8-9 Sand 9- Fjell på 9,1 m Der ble satt ned undersøkelsesbrønner i borehull 1 og 7 hvor sonderboringene indikerte ca 9 m med løsmasser dominert av sand og grus. Resultatet av testingen av disse undersøkelsesbrønnene er gitt i tabell 3 og 4. I undersøkelsesbrønn 1 fikk vi pumpet opp grunnvann fra nivået 3,-4,5 m. Ut fra feltmålinger av temperatur og elektrisk ledningsevne, samt smak er dette grunnvannet sannsynligvis av god kvalitet. Dypere i profilet mellom 4,5 og 9, m var løsmassene for tette til at vi fikk pumpet opp vann.

13 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Tabell 3 Resultater fra undersøkelsesbrønn 1 Sted: Sætra Borehull nr: 1/ub 1 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: N-S: 756 Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: 1, m under bakken Merknad: 9 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3,-4,5 Grusig sand Gråbrun,6 5,6 18,5 God smak, klart etter 15 min. 4,5-6, Grusig sand Brun,1 Dårlig vanngjennomgang 6,-7,5 Sand Brun,1 Dårlig vanngjennomgang 7,5-9, Grusig sand Brun,1 Dårlig vanngjennomgang Tabell 4 Resultater fra undersøkelsesbrønn 2 Sted: Sætra Borehull nr: 7/ub 2 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: N-S: 7568 Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: 1, m under bakken Merknad: 7,5 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3,-4,5 Grusig sand/ finsand Brun,2 Dårlig vanngjennomgang 4,5-6, Grusig sand Grå <,1 Dårlig vanngjennomgang 6,-7,5 Grusig sand Grå <,1 Dårlig vanngjennomgang Den andre undersøkelsesbrønnen ble satt ned i borehull 7 (se tabell 4). Også her var løsmassene for tette til at vi fikk pumpet opp særlige mengder med grunnvann og det ble registrert dårlig vanngjennomgang i tre nivå mellom 3, og 7,5 m. Selv om det er påvist muligheter for små uttak av grunnvann, kan det konkluderes med at dette området ikke er egnet for grunnvannsuttak til. Dette begrunnes med at de påviste sand- og grusmassene har for høyt innhold av finstoff til at det kan tas ut store nok mengder grunnvann.

14 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Område 2 Gaustadvatnet Nord Georadarmålinger Det ble målt 3 georadarprofil i området (se figur 4). 9 P7 P6 8 P5 Tegnforklaring Georadarprofil Undersøkelsesbrønn Sonderboring Figur 4 Kart i M 1 : 6 som viser plasseringen av georadarprofil og boringer i område 2. Utsnitt av radarprofil 7 med en enkel tolkning er vist i figur 5. Georadarmålingene indikerte størst tykkelse av løsmasser med god reflektivitet i starten av profil 6 og i profil 7 hvor det stedvis kan være -13 meters mektighet av grove løsmasser. I slutten av profil 5 og i profil 6 er tykkelsen av løsmasser med god reflektivitet i størrelsesorden 4-9 m. I profil 7 sees det tydelige skrålag (se fig. 5) som indikerer sorterte løsmasser av sand og grus avsatt i vann. Ellers er profilene dominert av horisontale reflektorer noe som tolkes som løsmasser dominert av sand

15 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 12 og finsand. Profilene er målt like over vannstanden i Gaustadvatnet, og det er derfor mindre enn 2 m ned til grunnvannspeilet i alle profilene. Figur 5 Utsnitt av siste del av georadarprofil 7. Rød stiplet linje viser mulig grense mellom breelvavsatt sand og grus og marine finkornige sedimenter av silt og leire Boringer Før georadarmålingene ble det gjort en sonderboring (borehull 8). Denne boringen viste ca 7 m sand over finsand og silt til min. 9 meters dyp. Borehull 9 (undersøkelsesbrønn 3) viste sand og grusig sand til 11 meters dyp. Under dette nivået ble det påvist finsand og silt. Der ble satt ned en undersøkelsesbrønn i borehull 9, og resultatet av testingen av brønnen er gitt i tabell 6. Det ble påvist egnede masser for grunnvannsutak mellom 3 og 7,5 m og mellom 9 og 11 m. Her ga testpumpingen av undersøkelsesbrønnen mellom 1, og 2,5 l/s i fire forskjelleige nivå. Mellom 7,5 og 9 m og dypere enn 11 m er løsmassene for finkornig til grunnvannsuttak. I borehull som ble plassert i skogsområde like øst for Eidåa ble det påvist kun 2 m sand over marine sedimenter av silt og leire. Dette, sammen med georadarmålinger og observasjoner av finsand/silt i ei 3-4 m dyp byggegrop ved det nye avløpsrenseanlegget, viser at tykkelsen av sand og grusmassene avtar fra Gaustadvatnet og mot nord.

16 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 13 Tabell 5 Sonderboring 8, 9 og Dyp Borehull 8 Borehull 9/ub 3 Borehull Sted Gaustadvatnet N Gaustadvatnet N Gaustadvatnet N Dato: Koord. sone , , , Sand Grusig sand Sand 1-2 Sand + gruskorn Grusig sand Finsand 2-3 Sand Sand + gruslag Leire/silt 3-4 Sand + gruskorn Grusig sand Leire/silt 4-5 Grusig sand Grusig sand Leire/silt 5-6 Sand/finsand Grusig sand 6-7 Sand, løst Grus, stein på 7 m 7-8 Sand/finsand Grus, finsand fra 7,5 8-9 Finsand/silt Grusig sand 9- Sand med gruslag -11 Sand Finsand/sand Finsand/silt Finsand med gruslag Sand/finsand Finsand Tabell 6 Resultater fra undersøkelsesbrønn 3 Sted: Gaustadvatnet N Borehull nr: 9/ub 3 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: N-S: 7463 Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: 1, m under bakken Merknad: 12 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3,-4,5 Grusig sand Brun 1,7 VP 6,8 43,2 God smak, klart etter 2 min. 4,5-6, Grusig sand Brun 2,5 VP/MP 5,9 47,4 God vanngjennomgang 6,-7,5 Grusig sand Gråbrun 1, VP/MP 6,5 43,7 Lukt av H2S 7,5-9, Sand Grå,2 Dårlig vanngjennomgang 9,-,5 Grusig sand Grå 2,5 VP/MP 6, 4,9 Klart etter 5 min,5-12 Grusig sand og leire Grå,3 34,6 Ikke klart vann VP: Vannprøve MP: Masseprøve

17 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Analyser Fra undersøkelsesbrønn 3 ble det til sammen tatt 3 masseprøver for kornfordelingsanalyser og 4 vannprøver for fysisk-kjemiske analyser. Kornfordelingskurvene er vist i vedlegg 1, mens vannanalysene er vist i vedlegg 2. Feltmålingene av grunnvannet viser høy elektrisk ledningsevne noe som indikerer et grunnvann rikt på løste mineraler. Dette stemmer med vannanalysene som i forhold til grenseverdiene i Drikkevannsforskriften kan oppsummeres på følgende måte: - De to dypeste vannprøvene har for høyt innhold av jern (hhv,4 og 1,3 mg/l mot en grenseverdi på,2 mg/l). - Alle vannprøvene har alt for høyt innhold av mangan (mellom,4 og 6,6 mg/l mot en grenseverdi på,5 mg/l). - Vannet har meget høy alkalitet og høyt innhold av kalsium. Dette skyldes oppløsning av kalkrike løsmasser. Det er sannsynlig at også noe av manganinnholdet stammer fra kalkholdige løsmasser. Dette høye kalsiuminnholdet gjør grunnvannet svært hardt noe som vil gi bruksmessige problemer i form av kalkutfellinger. - Høy alkalitet gir en gunstig ph-verdi på mellom 7,5 og 8. - Alle vannprøvene har relativt lavt innhold av nitrat noe som indikerer lav påvirkning fra gjødsling av dyrket mark - Fargetallet er relativt høyt til grunnvann å være. Dette skyldes trolig utfelling av jernhydroksid på prøveflaskene etter prøvetaking noe som gir en svak brunfarge på vannet. Grunnvannet var helt fargefritt ved prøvetaking Konklusjon Det er mulig å etablere brønner ved borehull 9 som vil gi mer enn nok vann til å forsyne vannverket. Grunnvannet har høyt innhold av jern og mangan og har samtidig høy hardhet. For å oppnå godkjent vannkvalitet vil det kreve en svært omfattende vannbehandling med filtrering av jern og mangan og ionebytting for reduksjon av kalsiuminnholdet. Dette vil være såpass kostnadskrevende at vi ikke vil anbefale grunnvannsuttak fra denne lokaliteten. I tillegg ligger lokaliteten nær hyttebebyggelse og dyrket mark, og en eventuell utbygging av grunnvannsanlegg ville lett ført til konflikter med denne arealbruken. 5.3 Område 3 Bøvra Det ble innledningsvis utført en sonderboring (borehull 11). Plasseringen av boringen er vist i figur 6, mens resultatet er vist i tabell 7. Boringen viste mindre enn 2 m sand og grus over hardpakket finsand og silt. For å gjøre en mer helhetlig kartlegging av løsmassene ble det i tillegg utført 3 georadarprofil (se figur 6). Alle tre georadaprofilene indikerte mindre enn 6 m med sand og grus over marine finstoffrike sedimenter av finsand, silt og leire.

18 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 15 P 11 P9 P8 Tegnforklaring Georadarprofil Undersøkelsesbrønn Sonderboring Figur 6 Kart i M 1 : 5 som viser plasseringen av georadarprofil og boringer i område 3. Det ble dermed konkludert med at det er små muligheter for grunnvannsuttak i dette området. Tabell 7 Sonderboring 11, Bøvra, Utført: Koord. Sone 32: 55449, 7459 Dyp (m) Løsmassetype Dyp (m) Løsmassetype -1 Myr 4-5 Silt/finsand 1-2 Sand med gruskorn 5-6 Silt/finsand 2-3 Silt/finsand 6-7 Silt/finsand 3-4 Silt/finsand

19 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Område 4 Gresjmoen Georadarmålinger Det ble målt 7 georadarprofil i området (se figur 7). 13 P12 P13 P11 14 P15 P17 12 P16 P14 Tegnforklaring Georadarprofil Undersøkelsesbrønn Sonderboring Figur 7 Kart i M 1 : 8 som viser plasseringen av georadarprofil og boringer i område 4. Georadarprofilene viste stort sett mindre enn m penetrasjon. Manglende penetrasjon mot dypet skyldes underliggende marine sedimenter av silt og leire. Fjelloverflaten sees kun i starten av profil 12. Georadarmålingene indikerer de beste forholdene for grunnvannsuttak i området ved parkeringsplassen til travbanen og videre mot sørøst. Her kan det stedvis være opptil m med sand og grus over silt/leire. Utsnitt av radarprofil 11 med en enkel tolkning er vist i figur 8.

20 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 17 Figur 8 Utsnitt av georadarprofil 11. Blå stiplet linje viser mulig grunnvannsnivå, mens rød linje indikerer grenser mellom forskjellige løsmassetyper Boringer Før georadarmålingene ble det gjort en sonderboring mellom travbanen og Gaustadvatnet (borehull 13). Denne boringen viste 2 m grusig sand over finsand/silt til ca meters dyp. Fra til 13,5 m ble løsmassene dominert av sand og grus, sannsynligvis med innblanding av silt. Fra 13,5 m til boringen ble avsluttet på 14 meters dyp ble det registrert finsand. På grunnlag av georadarprofil 16 og 17 ble det utført en sonderboring i et gammelt massetak lengst øst i området. Denne boringen viste 2 m med sand og grus over hardpakket finsand og silt til 7 meter. På grunnlag av boringen er det små muligheter for grunnvannsuttak i denne delen av avsetningen. Som et siste forsøk på å finne en egnet grunnvannsforekomst ble det utført en boring like sør for parkeringsplassen til travbanen og like vest for Gresja. Denne boringen viste 5 m grusig sand over ren sand til ca 8 meters dyp. Fra 8 til nesten 11 m ble løsmassene tolket som finsand/silt. I nivå 11 m til boringen stoppet i blokk eller fjell på 19,5 m ble det påvist grusig sand som kan representere en betydelig grunnvannsforekomst.

21 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 18 Tabell 8 Sonderboring 12, 13 og 14 Dyp Borehull 12 Borehull 13 Borehull 14/ub 4 Sted Gresjmoen Gresjmoen Gresjmoen Dato: Koord. sone , , , Myr og Grusig sand Grusig sand Grus og stein 1-2 Sand + gruskorn Grus, hardt Grusig sand, løst 2-3 Finsand/silt Grus, hardt Grusig sand, løst 3-4 Finsand/silt Sand/finsand Grusig sand, løst 4-5 Finsand/silt Finsand/silt Grusig sand, løst 5-6 Finsand/silt Finsand/silt Sand, løst 6-7 Finsand/silt Finsand/silt Sand, løst 7-8 Finsand/silt Finsand/silt Sand 8-9 Finsand/silt Finsand/silt 9- Sand/finsnand Finsand/silt -11 Grusig sand, seigt Silt, grus fra,8 m Grusig sand, litt seigt Grusig sand Grusig sand, litt seigt Grusig sand Finsand fra 13,6 m Grusig sand + stein Grus + stein Grus og stein Grusig sand Grusig sand Grusig sand 19-2 Sand, fjell/blokk på 19,5 m Der ble satt ned en undersøkelsesbrønn i borehull 14. Resultatet av testingen av denne undersøkelsesbrønnen er gitt i tabell 9. Mellom 3 og 6 m har løsmassene god vanngjennomgang. Fra 6 og ned til 8 m blir løsmassene mer dominert av sand med dårligere vanngjennomgang, og mellom 8 og 11 m ble det påvist tette leirholdige løsmasser. Fra m viste spyling og tetspumping sand- og grusmasser med god vanngjenngang. Fra 14 m ble sand- og grusmassene gradvis tettere. Brønnen stoppet i stein på 16,5 meters dyp, mens sonderboringen indikerer at det kan være egnede masser hekt ned til 19,5 m.

22 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 19 Tabell 9 Resultater fra undersøkelsesbrønn 4 Sted: Gaustadvatnet N Borehull nr: 14/ub 4 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: N-S: 7194 Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: 1,5 m under bakken Merknad: 16,5 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3,-4,5 Grusig sand Brun God vanngjennomgang 4,5-6, Grusig sand Brun 1,6 VP/MP 5,5 13,8 God smak, klart etter 2 min. 6,-7,5 Sand Brun MP Middels-dårlig vanngj.gang 7,5-9, Sand/leire Grå Dårlig vanngjennomgang 9,-,5 Silt/leire Grå Ingen vanngjennomgang,5-12 Grusig sand og leire Grå/brun,8 5,7 19, Leirblandet vann, god vanngjennomgang 12-13,5 Grusig sand Brun 2, VP/MP 5,1 19,6 Klart vann på 2 min. 13,5-15 Grusig sand Brun Middels vanngjennomgang 15-16,5 Grusig sand Brungrått,3 23,1 Dårlig vanngjennomgang VP: Vannprøve MP: Masseprøve Analyser Fra undersøkelsesbrønn 4 ble det til sammen tatt 3 masseprøver for kornfordelingsanalyser og 2 vannprøver for fysisk-kjemiske analyser. Kornfordelingskurvene er vist i vedlegg 1.2, mens vannanalysene er vist i vedlegg 2. Feltmålingene av grunnvannet viser elektrisk ledningsevne mellom 14 og 23 ms/m, noe som indikerer et grunnvann med et visst innhold av løste mineraler og middels hardhet. Målt grunnvannstemperatur ligger mellom 5 og 6 C, mens temperaturen i elva var ca. 14 C. Dette viser at grunnvannet har en viss oppholdstid i grunnen. I forhold til grenseverdiene i Drikkevannsforskriften kan den fysisk-kjemiske kvaliteten oppsummeres på følgende måte: - Alle målte parametere tilfredsstiller kravene til drikkevann. Innholdet av jern og mangan er lavt og ligger langt under grenseverdiene.

23 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 2 - Vannet har lavt fargetall og gunstig ph-verdi på mellom 7,5 og 8. - Kalsiuminnholder hhv. 23 og 33 mg/l. Dette gir et middels hardt vann, men ikke så hardt at det forventes bruksmessige problemer. - Alle vannprøvene har relativt lavt innhold av nitrat og fosfat noe som indikerer lav påvirkning fra gjødsling av dyrket mark Konklusjon Det er påvist gode muligheter for grunnvannsuttak ved borehull 14/ub. 4. Det kan etableres brønner i sand- og grusmasser ned til ca. 7 meter og mellom 11 og 19 meters dyp. Selv om grunnvannskvaliteten er god også i det øverste laget vil et slikt uttak være noe sårbart med hensyn til potensielle forurensningskilder. Grunnvannsakviferen mellom 11 og 19 m er bedre egnet for grunnvannsutak i og med at denne ligger under et leirlag og dermed er meget godt beskyttet mot eventuelle forurensninger fra overflaten. En grunnvannsprøve fra 12-13,5 m er av meget god kvalitet i det alle målte fysisk-kjemiske parametere tilfredsstiller kravene i Drikkevannsforskriften. Resultatene gir dermed grunn til å konkludere med at denne lokaliteten er godt egnet for uttak av grunnvann til. Borehull 14 ligger forholdsvis nær parkeringsplass og gjenbruksstasjon. Selv om grunnvannet ligger godt beskyttet bør det undersøkes om området mot sørøst er egnet til plassering av produksjonsbrønner.

24 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 21 6 ANBEFALINGER 6.1 Tilleggsundersøkelser, Gresjmoen For å finne den gunstigste brønnplasseringen i området Gresjmoen, bør det gjøres ytterligere to boringer med nedsetting av undersøkelsesbrønner for testpumping og prøvetaking i området sørøst for borehull 4 og innover mot et nedlagt grustak. En brønnplassering i dette området vil komme oppstrøms gjenbruksstasjonen, og samtidig komme lengre fra parkeringsplass og vei (se figur 9) Gjenbruksstasjon Bh14 Figur 9. Kart over Gresjmoen som viser aktuelt område for etablering av produksjonsbrønner (lyseblått omriss) og borehull Brønnetablering På grunnlag av resultatet av borehull 14 og supplerende undersøkelsesboringer etableres det to brønner innenfor det avgrensede området vist i figur 9. Brønnene bør ha en innvendig diameter på min. 16 mm og filterlengden bør være 3-4 m. Brønnboringen gjøres av brønnboringsfirma etter tilbudskonkurranse.

25 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Prøvepumping Etablerte produksjonsbrønner bør prøvepumpes i min. 3 måneder eller helst 6 mnd - et år. For å redusere risikoen med investeringer i produksjonsbrønner, kan det i første omgang bores en brønn for prøvepumping. Den andre brønnen bores da hvis resultatet fra prøvepumpingen gir grunnlag for utbygging av grunnvannsanlegg. Før prøvepumpingen bør det til sammen etableres 4-6 peilebrønner. I prøvepumpingsperioden må det foretas prøvetaking av grunnvann til både fysisk-kjemiske og bakteriologiske analyser, samt måling av grunnvannsnivået i peilebrønnene. Resultatet av prøvepumpingen vil danne grunnlag for vurdering av følgende: - Maksimalt uttak av grunnvann over tid - Grunnvannskvalitet over tid og behov for vannbehandling - Nødvendig beskyttelse av eventuelle produksjonsbrønner inkludert forslag til soneinndeling og arealrestriksjoner i brønnområdet (klausuleringsplan). I tillegg vil resultatene være nyttig ved en eventuell søknad om konsesjon for uttak av grunnvann i henhold til Vannressursloven, og for å få en godkjenning av grunnvannsanlegget i henhold til Drikkevannsforskriften. 6.4 Framdrift De supplerende boringene kan gjøres i løpet av september 27. Produksjonsbrønnen(e) bør kunne bores i løpet av oktober/november 27, slik at prøvepumpingen kan komme i gang i løpet av november 27. Prøvepumpingen bør pågå inntil det er oppnådd stabile forhold med hensyn til kapasitet, grunnvannsnivå og grunnvannskvalitet, men den må pågå i minst 3 måneder. Dette betyr at vedtak om eventuell utbygging tidligst kan fattes i februar Kostnader Den foreslåtte brønnetableringen og prøvepumpingen vil anslagsvis medføre følgende kostnader. Tabell 2 Kostnadsoverslag for brønnetablering og prøvepumping (eks. mva) Type kostnad Supplerende undersøkelsesboringer og etablering av peilebrønner SUM 5,- Brønnetablering*,- Prøvepumping** 14,- SUM 29,- * Omfatter nedsetting av 1 stk. Ø 168 mm rørbrønn (A). Kostnaden omfatter ikke brønninstallasjoner som pumper, brønnhatter, brønnkummer etc. da dette ikke er nødvendig for gjennomføring av prøvepumping, men vil inngå i kostnadene til utbygging av brønnene.

26 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 23 ** Omfatter Asplan Viaks kostnader til gjennomføring av prøvepumping inkl. rapportering og forslag til klausulering. Andre kostnader forbundet med prøvepumping (framlegging av strøm, montering og leie av prøvepumpe, kostnader til vannanalyser etc) er ikke tatt med. Etablering av en brønn nr. 2 etter at prøvepumpingen er avsluttet vil beløpe seg til ca. kr.,-. Hvis begge brønnene tableres samtidig vil man kunne spare kr 2-3,- i brønnboringskostnader, men man tar ta en liten risiko da det er en liten sjanse for at prøvepumpingen gir negativt resultat. Det poengteres at det bør innhentes priser fra flere brønnborerfirma for arbeidet med etablering av brønner. Asplan Viak har medarbeidere med bred kompetanse og lang erfaring innen den videre prosessen med utbygging av en ny vannkilde til. Vi kan derfor bistå kommunen med innhenting og evaluering av boretilbud, oppfølging under brønnboring, prøvepumping, klausulering, utarbeidelse av søknader om grunnvannsuttak og godkjenning av vannkilden, samt prosjektering av eventuell vannbehandling og nytt ledningsnett.

27 VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 1 Vedlegg 1.1 Kornfordelingskurver for undersøkelsesbrønn 3 Gaustadvatnet N. Miljøgeologi as LOKALITET : Korsvegen 11 PRØVEPUNKT: 4,5-6m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : Korsvegen 11 PRØVEPUNKT: 6-7,5 m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN

28 VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 2 Vedlegg 1.2 Kornfordelingskurver for undersøkelsesbrønn 4, Gresjmoen. LOKALITET : Korsvegen14 PRØVEPUNKT: 4,5-6m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : Korsvegen14 PRØVEPUNKT: 6-7,5m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : Korsvegen14 PRØVEPUNKT: 7,5-9m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN

29 VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 3 Vedlegg 1.3 Kornfordelingskurver for undersøkelsesbrønn 4, Gresjmoen Miljøgeologi as LOKALITET : Korsvegen14 PRØVEPUNKT: m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : Korsvegen14 PRØVEPUNKT: m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : Korsvegen14 PRØVEPUNKT: m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN

30 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til 4 Vedlegg 2 Vannanalyser FYLKE: Sør-Trøndelag KART (M711): KOMMUNE: Melhus PRØVESTED: Korsvegen OPPDRAGSNUMMER: ANALYSERT VED: Norges geologiske undersøkelse Brønn-nr/sted Bh 11 Bh 11 Bh 11 Bh 11 Bh 14 Bh 14 Dato Brønntype u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn Prøvedyp m 3,-4,5 4,5-6, 6,-7,5 9,-,5 4,5-6, 12-13,5 Brønndimensjon mm X-koordinat Sone: 32 Y-koordinat Sone: 32 Fysisk/kjemisk Største tillatte konsentrasjon Surhetsgrad, felt/lab ph 7,54 7,66 7,6 7,7 7,7 7,64 6,5-9,5 Ledningsevne ms/m 43,2 42,2 47,4 46,2 43,7 42,9 4,9 4, 13,8 13,7 19,6 19,4 25 Temperatur C 6,8 5,9 6,5 6, 5,1 5,5 Alkalitet mmol/l 4,43 4,79 4,33 3,87 1,3 1,72 Fargetall mg Pt/l 9,8 12,1 15,7 19,7 2,9 < 2 2 Turbiditet F.T.U,62,15 4,63 13,2 3,38 1,27 4 Anioner Fluorid mg F/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 1,5 Klorid mg Cl/l 7,89 7,73 8,22 7,86 5,56 5,31 2 Nitritt mg NO2/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,16 Bromid mg Br/l <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 Nitrat mg NO3/l <,5 <,5 <,5 <,5 2,21 1,65 44 Fosfat mg PO4/l <,2 <,2 <,2 <,2 <,2 <,2 Sulfat mg SO4/l 4,84 6,5 12,5 8,3 5,24 3,99 Sum anioner+alkalitet meq/l 4,76 5,14 4,83 4,27 1,33 1,98 Kationer Silisium mg Si/l 4,18 4,79 5,11 3,61 2,16 2,52 Aluminium mg Al/l <,2 <,2 <,2 <,2 <,2 <,2,2 Jern mg Fe/l,25,18 1,3,437,36,23,2 Magnesium mg Mg/l 2,51 2,69 3,8 2,38 1,24 1,21 Kalsium mg Ca/l 92, 9, 96,9 76,5 23,4 33,3 Natrium mg Na/l 6,72 6,23 6,15 4,7 3,62 3,33 2 Kalium mg K/l 3,56,96 <,5 <,5 <,5 <,5 Mangan mg Mn/l 6,56 2,1 1,34,419,41,13,5 Kobber mg Cu/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,1 Sink mg Zn/l,175,167,12,84,55,55,3 Bly mg Pb/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,1 Nikkel mg Ni/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,2 Kadmium mg Cd/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,5 Krom mg Cr/l <,2 <,2 <,2 <,2 <,2 <,2,5 Fosfor mg P/l,178,195,19,169,72, Sum kationer meq/l 5,18 5,96 5,37 4,23 1,44 1,92 Ionebalanseavvik %